- Her skal folk kjenne fred

 - Når mennesker får oppleve Jesus, sånt får en energi av, altså! 

sier oberst Jostein Nielsen, leder for Frelsesarmeen i Kragerø.

Tekst: Emmaline Sophie Hekneby

Foto: Haakon Sand

- Hei, hei! Velkommen inn, smiler Berny Bjelland (69). soldat og frivillig i Frelsesarmeen i Kragerø. Lokalet dufter av kaffe. Daglig leder, oberst Jostein Nielsen, sitter og deler noen ord med en blanding av ansatte, frivillige og gjester. som har satt seg i ring rundt et sofabord. Frelsesarmeen tok over lokalet til en tidligere Opel-forhandler i desember 2021. De har delt av det store, åpne rommet med en skillevegg. Slik at de har ett område til møter, og ett til kaféhygge. Bak veggen til kafeen er bilvaskehallen.

 - Noe av visjonen var «frelse, suppe og såpe» da lokalet ble delt inn i tre deler møtelokale, kafé og bilvask. Jeg stod på en av de flisene der borte da Gud talte til meg! sier Jostein.

Han strekker ut armen og peker ut i lokalet bak seg.

- Vi synes det er veldig koselig her!

Å møte folk på markedsplassen

Den hjemmekoselige stilen i kafeen bærer preg av bruktbutikken som også drives av Frelsesarmeen.
- Enten så må vi være på markedsplassen, eller så må vi skape en markedsplass der vi kan møte folk. sier Jostein.

Reoler, bokhyller og bord i teak fra 6o-tallet. Dype, myke sofaer og stoler i forskjellige farger og teksturer. Flere tar en tur innom butikken før de stiller seg i kø i kafeen, hvor det i dag serveres biff stroganoff.

Atmosfæren er varm, og terskelen lav. Møtevirksomheten i dette bygget har pågått i drøye to år. Det er nå 26 medlemmer i menigheten, og mange frivillige som bidrar gjennom uken.

- Det er noe som skjer her hver dag! Her på korpset er det noe for alle: Apen kafé, gate-fotball, hobbykveld, fest annenhver fredag, moter annenhver søndag. ungdomsarbeidet Armeen Ung. Matutdeling, gaming-rom, bruktbutikk og «Sammen».

Første døgnet i leieavtalen var i. desember 2021. og Jostein kjente de skulle begynte med 24 timer med bønn.

- Jeg var der 24 timer sammenhengende, så kom folk innom for å bli med i bønn. Det var så sterkt! Flere av oss som ba opplevde Gud si: «På dette sted skal min fred bo», forteller Jostein.

- Her kommer det inn kristne, selverklærte hedninger, og folk som banner og sverger, også når de sitter her, men ingen besvergelser klarer å ta bort den freden. Her er det bare fred, det merker man fra første stund når man kommer inn.

«Jeg går hvor som helst»

Jostein er en ordentlig ildsjel. og har tidligere snakket med Krigsropet om hvordan han hele livet har latt seg lede av Herren. Da han som 14-åring ga sitt liv til Jesus. sa han: «Jeg går hvor som helst. Herre», og det har han gjort. Sammen med kona Magna, har de flyttet rundt både i Norge og i utlandet. Ekteparet bodde i Moldova og ledet Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa, da de kjente at Gud kalte dem hjem til Norge igjen i 2020. Obersten er lydig når han kjenner Gud tale til ham. Han forteller at «å være lydig» fører med seg mye velsignelse, men at man ofte må ta steget før man ser dem.

- Jeg hadde ikke noe hjerte for Kragerø, jeg! Men når Gud talte så sterkt, hadde jeg ikke noe annet valg enn å være lydig. Jeg gråt da jeg kom hjem til Magna etter jeg hørte Gud talte til meg: «Jeg som har vært villig til å gå hvor som helst, bare ikke Kragerø!».

Jostein ler:
- Gud har humor! Og for en velsignelse dette har vært! Jostein innrømmer at han er sliten, og tiden for å pensjonere seg, nærmer seg for 68-åringen.
- Jeg kommer nok ikke til å trekke meg helt ut her, selv når jeg er pensjonert. Men jeg er opptatt av å gi ting videre og bygge opp ledere. Vi vokser, og trenger folk! Jeg har ingen planer om å bli den syvende far i huset. Jeg håper jeg kan gi meg før jeg blir så senil at jeg ikke klarer å gjøre det, humrer han.

Når han får spørsmål om hva som gir ham energi, er han rask til å svare:
- De gode samtalene med folk. og menneskemøtene! Det profetiske kan fungere uten at man selv vet om det, sier Jostein, og kommer med et eksempel: 

En som heter Harald, som Jostein kjenner godt hadde tatt med seg en kamerat til Frelsesarmeen en dag. Harald er kristen, kameraten hadde ikke Jostein hilst på for. Karene kom inn og kjøpte seg kaffe og en vaffel i kafeen etter å ha sittet utenfor og tatt seg en røyk. Det var fint vær ute, og Jostein visste at Harald kjører motorsykkel, men det hadde han ikke gjort den dagen. Så han gikk bort til bordet der de satt, med åpningsreplikken klar.

- For jeg fikk kommentert det, sa Harald: «Vi skulle jo kjørt motorsykkelen i dag!». Jeg sa at det var åpningsreplikken min og snudde meg til kameraten og spurte om han delte flere av Haralds interesser. «Du tenker på troen hans?» svarte kameraten raskt. «For eksempel», sier jeg…

«Jeg vil ikke ha noe med den Guden deres å gjøre», sa han til meg. Jeg kjente at han hadde blitt fordømt som barn, og spurte han om det stemte. «Ja», svarte han. «Jeg var aldri god nok for han Guden deres. jeg».

Da svarte jeg: «Han Guden du snakker om. han kjenner ikke jeg. Men kan jeg få lov til å fortelle deg om den Guden som jeg kjenner?» Det endte med at mannen ble så berørt av det som ble fortalt, at øynene fyltes av tårer.

- Når mennesker får oppleve Jesus, sånt fåren energi av. altså! Om jeg kunne Bibelen forlengs og baklengs så hadde ikke det betydd noen ting. Det er nåden som gir frelse. Det Jesus gjorde på korset, det er nåde!

Gikk på en «smell»

Miljøarbeider Kjetil Barlin Nikolaisen, kommer bort for å hilse på. Han forteller at han er litt urolig, fordi han skal ta teoriprøven for bil dagen etter. Han mistet lappen for fire år siden under et 14 dagers tilbakefall etter 14 år som rusfri, og skal ta lappen på nytt.

 - Bare ta det med ro, Kjetil. Herren har deg. Vi skal be om at du skal kjenne fred, sier Jostein. Kjetil nikker, og prøver å ta imot de varme ordene. - Det blir deilig når det er over!

Han går for å fylle på kaffekoppen for han setter seg ned:

 - Jeg er fullstendig avhengig, dette må jeg ha: kaffe og Jesus, humrer han. Kjetil kom inn i Frelsesarmeen omtrent på samme tid som Frelsesarme-korpset ble åpnet i nye lokaler. Han kom via Delekto, et kommunalt selskap som hjelper med å plassere folk i arbeidstrening. Han begynte med en 50 prosent stilling, der han drev med bilvask. Kalenderen var konstant fullbooket en måned eller to i forveien. - Det gikk veldig bra, men etter en del utredninger, ble det bestemt at det var best at jeg ble ufør. Da gikk jeg ned til en 30 prosent stilling, og jobber nå som miljøarbeider. Det trives jeg veldig godt med!

Kjetil var rusavhengig i 19 år for han bestemte seg for å endre livet. Han levde 14 år som «ren», hvor han jobbet som bussjåfør for store transportkjeder i Norge, før han for fire år siden gikk på en 14-dagers «smell».

 - Det resulterte i at jeg blant annet mistet lappen. Jeg trodde jeg hadde knekket «rusfri-koden». trodde jeg kunne leve «normalt». Men det jeg gjorde, var å gå 14 år med en maske på. Jeg var noe jeg ikke er, og viste meg som det jeg følte forventes av en som har vært gjennom det jeg har. Det var en maske for meg, jeg var ikke ærlig med meg selv. Er du ikke ærlig med deg selv, så kan du ikke være ærlig med omgivelsene rundt deg heller, sier han. Om han skulle på en fest hvor folk drakk øl, tenkte han at det måtte han også kunne gjøre.

 - Jeg begynte først med alkoholfritt øl, så ble det lettøl, så drakk jeg til slutt vanlig øl. Da mistet jeg alle sperrer. Plutselig satt jeg der med røyken i munnen og hvitt pulver under nesa. Det tok den sprekken for meg å skjønne at jeg ikke «bare» kan ta en øl.

Kjetil forteller at han etter de 14 dagene tok et stand-punkt: Han var ferdig med alkohol. Etter den smellen bestemte han seg for å endre på livet for alvor. - Den neste måneden rei jeg av meg abstinenser og slikt, og hadde god kontakt med kommunen og leger. Jeg begynte på prøver da jeg var på Mjølløst i Sandeord, et omsorgs-bo som eies og drives av Troens Ord. Det var der jeg fant tilbake til frelsen.

Møtt av Gud

Kjetil vokste opp med en far som var frelst, og hadde selv en slags barnetro.

  - Jeg levde aldri som kristen, det kom i de senere årene, sier han. Dagen han kom inn på Mjølløst, fikk han beskjed at de skulle ha gudstjeneste, og at han var velkommen til å bli med på det om han ønsket. Kjetil hadde sovet dårlig den natten, men bestemte seg allikevel for å komme.

Han satte seg ned på helt bakerste rad.

  - Lovsangen Way Maker ble sunget. Det var en helt ny sang for meg, men jeg ble grepet så til de grader av den. Jeg kjente en sånn glede, en sorg og dyp anger. Jeg ropte inni meg: «Tilgi meg!» og: «Takk for at jeg får komme tilbake!». 

Kjetil blir blank i øynene:

 - Det var en helt sinnssyk følelse. Jeg klarte ikke stoppe, jeg begynte å hulke. ordentlig. Han som ledet lovsangen. fikk med seg reaksjonen til Kjetil og fortsatte å synge på sangen.

 - Jeg ble møtt så kraftig, at jeg kjente jeg måtte ut i gangen. Da datt jeg sammen, jeg falt bokstavelig talt på mine knær. Jeg kjente Gud sa til meg «Se hva jeg gir! Hvor mange ganger advarte jeg deg ikke da du holdt på. Hvor var du uten meg?». Det var så sterkt at jeg rett og slett falt fremfor Hans føtter, forteller Kjetil.

  - Gud viste meg at han aldri hadde forlatt meg, selv i det verste mørket. Han var der hele tiden. Jeg fikk en overveldende følelse av Guds kjærlighet til meg. Jeg var elsket, og begeret rant bokstavelig talt over. Det var en utrolig «meg og Jesus»-opplevelse. Det var helt fantastisk!

En trygg plass å være

Etter det sterke møtet med Jesus, hadde Kjetil fortsatt en vei å gå i sin rehabilitering. Han var avhengig av legemidler og trappet forsiktig ned på det mens han bodde på Mjølløst. Da han kom hjem etter en måned der, ble kan kontaktet av kommunen som var klare for å hjelpe ham videre. Kjetil gikk til samtale hos AMT (aktiviserings- og mestringsteamet) i Kragerø, deretter i en ettervern-gruppe i Bymisjonen. Etter en tid der, begynte han selv å jobbe som gruppeleder. Da han kom i kontakt med Delekto, hadde Kjetil et ønske om å jobbe med mennesker.

 – Da jeg kom i kontakt med Delekto og fikk spørsmål om hva jeg ville gjøre. sa jeg at jeg ønsket å jobbe med mennesker, og at jeg hadde hørt om at Frelsesarmeen skulle starte noe i Kragerø.

 - Jeg møtte Jostein, og kjente at dette var helt riktig Jeg trives fantastisk godt her, det gjør jeg virkelig, smiler han.

Kjetil forteller at han nå starter hver dag med å si til seg selv: I dag er en ny rusfri dag. Da har han plantet den ideen i hodet, og tar en dag av gangen.

Nå fyller han livet med positive aktiviteter, som blant annet jobben hos Frelsesarmeen - og golf. - Jeg er en skikkelig golf-entusiast! Jeg spiller golf med «Ett slag av gangen», som Frelsesarmeen også samarbeider med, som er et tilbud for personer med tidligere rusproblemer, forteller Kjetil.

 - Det er sosialiserende. aktiviserende og nettverks-byggende! I starten tenkte jeg at det ikke var noe for meg, «her passer ikke sånne som oss inn, her blir vi sett ned på». Det var det stikk motsatte som vi ble møtt med. Golferne som vi møter er ordentlig fine folk.

 Han smiler bredt: - Så, ja! Jeg er golfer, og gleder meg veldig til sesongen, nå.

Ved siden av å spille selv, er han også trener for tenåringsgutter på golf-simulator hver onsdag.

 - Jeg har jobbet mye mennesker og trives så godt med det. Miljøarbeider-tittelen passer meg bra. Jeg visste med en gang at Frelsesarmeen var riktig plass for meg. Gud la til rette. Jeg er min egen verste fiende. og sliter med stress - slik som nå med teoriprøven. Jostein hjelper meg veldig med det. Jeg kjenner fred og synes det er så fint å være her. Dette er en trygg plass å være!

Publisert i Krigsropet # 15 2024 - Link til bladet

Jeg har alltid gått på Guds impuls

- Når mennesker kommer inn på FA i Kragerø
skal ingenting fremmedgjøre dem. De skal  
føle seg velkommen, sier Jostein Nielsen.
Foto: Kristianne Marøy

Obersten lever et radikalt liv med Jesus. Han lar seg lede når han kjenner Gud taler, om det er å stå på en plattform og preke - eller å stå på en plattform og skyte med luftgevær.

Jostein Nielsen ble født inn i Frelsesarmeen. Han taler lidenskapelig om Herren, han ber for de som ønsker det, og mange mennesker blir berørt av Gud gjennom Josteins lydighet til Ham.

- Tiden i Frelsesarmeen har vært flott. Jeg har sterke synspunkter, og Frelsesarmeen har vist stor romslighet for det, smiler han. Gjennom årene har han bodd mange steder i både Norge og i utlandet i forbindelse med diverse oppdrag. Fra 2020 er han og kona Magna nå tilbake til Telemark. Magna jobber som personalsjef i Frelsesarmeen, og Jostein har engasjert seg på korps-nivå igjen. Med ivrige soldater, tilhørige og frivillige i Kragerø, har Frelsesarmeen etablert seg i lokaliteter med et bredt spekter av aktiviteter.

- Når mennesker kommer inn her skal ingenting fremmedgjøre dem. De skal føle seg velkommen, det er viktig. De skal komme inn her og bli kjent med Jesus Kristus, vår frelser og forsoner.

Total overgivelse
Jostein ble født i Stavanger i 1956 og vokste opp i et hjem med foreldre som var svært engasjerte i Frelsesarmeen. Han var bare to uker gammel da han var på sin første speiderleir, og Jostein ble fra ung alder vant med å flytte mye rundt. Før han fylte 18 år hadde han bodd i både Rena, Kongs-berg, Sandvika, og flere år i Oppstad, Mandal og Tromsø.

Han er eldst av fire søsken, Torunn, Kjartan og Brynjar. Selv om han vokste opp i et kristent hjem, holdt Jostein allikevel Gud litt på avstand. Da han var elleve år gammel ble yngste bror, Brynjar, født. Han var prematur og veldig syk. 

- Det var en usikkerhet om han kom til å overleve. Jeg husker jeg gikk ut av huset og sa til Gud: «Om Brynjar får leve, da går jeg hvor som helst i verden med deg!». Det skulle gå fem uker før lillebror var ute av krisen, men han overlevde.

- Jeg ble jeg så glad, men jeg angret på løftet jeg hadde gitt til Gud, og holdt ham på avstand en stund til. Jeg ville ha billetten min inn til himmelen, men ikke noe mer. Jostein var 14 år gammel da han bestemte seg for å følge Jesus, og ble soldat i Frelsesarmeen.

- Da jeg tok min endelige bestemmelse, var det en total overgivelse. Jeg gråt - ikke av glede, men av lettelse. Fra den dagen bestemte jeg meg for at jeg skulle ha med meg alt som jeg er inn i tjenesten. En sult etter mer vokste i ham, og han begynte å lese alt han kunne av kristne bøker. 

Da Jostein var 18 år dro han til «The Salvation Army's International Training College», Frelsesarmeens offisersskole, i London. Etter det, hadde han praksis i Porsgrunn, og ble så assistent i Bergen 1. korps. 

Etter hvert fikk han en ordre som leder for korpset i Vik i Sogn. Han synes det var vakkert i Sogn, men så at det kunne bli ensomt der alene. Da sa han til foreldrene sine: «Her kan jeg ikke være alene, jeg gifter meg til jul!». Da foreldrene lurte på hvem han hadde tenkt å gifte seg med, da han ikke hadde noen kjæreste, svarte han: «Det får Herren ordne!». 

Så kom Magna. Jostein bommet med et par måneder, og de giftet seg i februar 1978. «Bommen» forteller han hadde praktiske forklaringer.

Vekkelse på Island

Sammen bodde de flere steder i Norge, før de fikk ordre om å reise til Island med sine da to barn, Silje og Gaute, hvor de bodde noen måneder i Reykjavik før de reiste videre og bodde to år i byen Akureyri på Nord-Island. Jostein har vært til stede der mange vekkelser har skjedd. Akureyri har rundt 12 000 innbyggere, og den lille byen hadde aldri hatt vekkelse før. 

Før Jostein skulle ha et møte, ba han til Gud: «Er det du, Gud? Kan du stadfeste at det er du som vil ha oss her, ved at mennesker blir frelst?» Så ble ett menneske frelst. Noen uker senere skulle de ha et møte til, hvor han igjen ba om bekreftelse, ved at ett menneske skulle bli frelst, og det skjedde. Jostein så at Gud beveget seg, så han ba en kamerat til byen, og sammen laget de en ungdomsaksjon.

I løpet av en uke ba de til frelse med 50 ungdommer.

— Da er det vekkelse! Når så mange fanger opp det Gud kommer med. Det er noe som skjer når folk oppfatter at det handler om liv og ikke religion, sier Jostein. Han forteller at selv om vekkelse er fantastisk, så koster den også dyrt. Det er viktig å være klar over det som skjer i etterkant. Når så mange blir berørt av Gud, så er det mye vondt som ofte kommer opp. Sjelesorg og veiledning i etterkant er viktig.

- Tar du med deg mennesker inn i Guds nærhet, så må man være klar for å ta imot det vonde som kommer ut. Det er en renselse, en forløsning som skjer. Du har ikke noe valg, det er Den hellige ånd som jobber inni deg på denne måten. Så kommer gleden av å få lov til å legge denne byrden fra seg. Det er en enorm frigjøring, sier han.

- Vekkelser skjer når folk legger fra seg formene, og lar Gud bevege seg fritt.

Det skjer noe når folk oppfatter at det handler om liv og ikke religion,
sier Jostein (ill. foto: Unsplash)

 - Hvordan vet du at det er ekte, at det er Gud?

Jostein siterer Billy Graham: 

- «Det er Guds ansvar å dømme, det er Den hellige ånds ansvar å overbevise om synd, rettferdighet og dom - mitt ansvar er å elske».

Det er det det handler om! At mennesker kommer i syndenød i møte med Guds hellighet er et av de sterkeste tegnene på at det er Gud som virker. Det handler ikke om å dyrke opplevelsen for oss selv, men at man får en nød for andre mennesker.

Våpen på plattformen

Jostein er en endeløs brønn av historier om hvordan Gud har brukt ham gjennom livet, i både smått og stort. Han forteller blant annet en historie fra da han ledet en liten nærmiljøkirke, Frelsesarmeen i Maura i Nannestad, i 1979. De drev en ungdomsklubb på fredager, og ikke langt unna korpset var det et samvirkelag hvor en gjeng kriminelle ungdommer pleide å henge. En dag kjente Jostein at han skulle gå bort og prate med dem. Ungdommene var kun mellom ti og fjorten år gamle, men var allerede kjenninger av politiet. De var spesielt glade i å stjele biler.

- Jeg ønsket å få inn nye ungdommer i ungdomsklubben, så jeg gikk opp til dem og spurte hva som skulle til for at de skulle komme til oss, fordi vi så gjerne ville bli bedre kjent med dem. - «Vi vil lære å skyte», sa flokken i kor. - «Javel, kom på fredag klokka seks, så skal jeg lære dere å skyte», svarte frelsesoffiseren. Jostein fikk tak i et par luftgevær og kulefangere, og monterte dem opp på hver side av inngangsdøra i hovedsalen på Frelsesarmeen. Guttene sammen med et par jenter kom, og de la seg ned og skjøt på blink fra plattformen, ved talerstolen.

- Våre ungdommer synes også det var veldig kjekt, og at det var fint å få nye inn i klubben. Jostein pratet med dem, og de spilte og sang.

- Dette var det året «Hallelujah»-låten vant Melodi Grand Prix. Ungdommene spurte om jeg ikke kunne skrive norsk tekst til den, fordi den var så fin. Jeg skrev hele evangeliet til den melodien, og alle sang av full hals, minnes Jostein og smiler.

Under tiden de var der ble en av guttene på 14 år satt i fengsel for å ha stjålet sin sekstende bil. For å gjøre en lang historie veldig kort; ikke lenge etterpå fikk Jostein og Magna nye ordre, og det kom ingen for å ta over arbeidet etter dem. 

- Jeg besøkte stedet et par år senere. Jeg gikk inn i salen og så merkene fra kulene som ikke hadde truffet kulefangeren. Da tenkte jeg: «Er dette alt som er igjen, Gud?».

30 år senere talte Jostein på en stor konferanse i Halmstad i Sverige. Det kom opp en mann til ham som jobbet med rusarbeid i Frelsesarmeen i et korps i nærheten. Mannen fortalte at han kjente til en annen menighet i området som gjorde det samme. Med hensikt om å koordinere arbeidet, så de best mulig

kunne hjelpe miljøet, besøkte mannen menigheten for en prat. Jostein blir blank i øynene.

- Han kom i prat med pastoren der, som synes det var så trivelig at mannen kom fra Frelsesarmeen, fordi: 
«Hadde det ikke vært for en gal, norsk frelsesoffiser, som lot meg få lov til å skyte i lokalet hans, så hadde ikke jeg vært der jeg er i dag».

Jostein forteller at han og pastoren ble venner på Facebook, og han delte at livet hadde vært tøft. Men den Jesus som Jostein hadde lært ham å kjenne, han var der hele tiden.

- Det var Guds impuls at jeg skulle snakke med gjengen utenfor Samvirkelaget den dagen. At vi skulle skyte inni salen, det var ikke nødvendigvis det jeg ønsket, men det var det de ville! Når du handler på Guds impuls, der og da, det er da ting skjer!

Tekst: Emmaline Sophie Hekneby - Krigsropet # 8 2024

______________________________

Link til Krigsropets nettversjon

Link til PDF av artikkelen

Når Jesus får frie tøyler

Frelsesarmeen er kjent som en «vekkelsesbevegelse», og oberst Jostein Nielsen har selv vært med på flere vekkelser. Men hva er egentlig en vekkelse?

Tekst: Emmaline Sophie Hekneby

- Jeg har fått være til stede hvor veldig mange har blitt frelst på en gang, og jeg var ganske ung første gang det skjedde. Det er umulig for meg å tro på tilfeldigheter, og jeg er veldig opptatt av bønn, sier Jostein Nielsen. Obersten, som i dag leder Frelsesarmeens arbeid i Kragerø, har 50 års fartstid i Frelsesarmeen, og har vært til stede der flere vekkelser har skjedd, både i Norge og internasjonalt. 

Han snakker om et spennende og innholdsrikt liv med en levende Gud og en Hellig Ånd i brann:

 - Det handler om liv, ikke religion. Ofte når jeg blir bedt om å tale forskjellige steder, er det flere som tror jeg reiser med vekkelse i kofferten, sier han spøkefullt.

 - Men når det skjer noe, så er det på Guds impuls, det handler ikke om meg. Jeg tror ofte vi mennesker ikke griper anledningene når de kommer. Vekkelse skjer når mange på en gang griper Guds øyeblikk, sier han.

Gud er ikke bundet av form 

Jostein tok imot Jesus som 14-åring, og har levd livet tett med Ham siden.

Han snakker om en relasjon der han frigir seg helt fra kontroll, og at det er da han ser Gud virke. «Det er den siste vekkelsens barn som vil være den nye vekkelsens fiender», siterer han.

 - Mange tror at det er den formen som ble brukt da de ble frelst, som skal virke. Ånden kan jo virke i gamle former, men det er ikke formene som virker. Om formene mister sitt innhold, er det åndelig dødt. 

Jeg tror det kommer vekkelse, der vi ikke kjenner igjen noen form. Det er mange som blir opphengt i kontroll, men det er det ingen annen enn Gud som skal ha. Vi må gi tøylene til Jesus. 

Det Herren kommer til å gjøre, kommer vi til å kjenne igjen på Ånden, men formen tror jeg vil være helt ny, og det er ikke sikkert det kommer i noen som helst form i det hele tatt! smiler han. Jostein snakker om hvordan en kjent form ikke automatisk er Ånd, at det er mange kristne som sliter med å skille mellom sjel og Ånd. 

 - Folk kan kjenne seg velsignet av formen, fordi den er komfortabel og de kanskje kjenner den fra før, men det er ikke formen som betyr noe. Det er fint å komme sammen og ha det hyggelig, men det er ikke sikkert at det bygger noe som helst åndelig. Jeg har det for travelt til å bruke de siste årene av mitt liv med «kristen underholdning». Jeg vet hva som begeistrer, men det er ikke viktig, jeg vil ha flest mulig med meg til himmelen!

Intervjuet er en del av en lengre artikkel om vekkelse i Krigsropet # 6 - 2024

«Sara» spiser mindre for å spare mat til barna

Av:  Jeanette Brubakken - KV

Prisstigningen i samfunnet er et faktum, men i takt med det har ikke ytelsene for de svakeste i samfunnet økt. Alenemoren «Sara» er en av dem som nå kjenner de trange økonomiske tidene på kroppen. – Er helt avhengig av hjelp!

Annenhver uke deler Frelsesarmeen ut matposer fra lokalene på Dalane. Korpsleder Jostein Nielsen forteller at det deles ut mat til 40–50 husstander hver 14 dag.

En av dem som får hjelp fra Frelsesarmeen er alenemoren «Sara». KV kjenner hennes identitet, men vi har respektert hennes ønske om å være anonym i denne saken.

– Det handler egentlig ikke så mye om meg, men det er mest av hensyn til barna, sier hun.

Under fattigdomsgrensa

«Sara» har to barn. Det ene barnet går i barnehagen, mens det andre barnet er elev på mellomtrinnet på barneskolen.

«Sara» er også kronisk syk. Det har ført til at hun ikke kan være i jobb, og hun er dermed avhengig av ytelser fra det offentlige. Det siste året har prisstigningen i samfunnet ført til at utgiftene har økt betraktelig. Det gjelder ikke bare for «Sara», men for oss alle.

Men for de svakeste i samfunnet er konsekvensene store. «Sara» lever i dag under fattigdomsgrensa.

Hver eneste måned setter hun seg ned og lager et budsjett. Hun har kontroll på hver eneste krone, men pengene som tikker inn på konto strekker ikke til.

– Om man legger livsoppholdssatsene til grunn, så går jeg 8000 kroner i minus hver måned, forklarer hun.

Sparer på varmen

Derfor tar alenemoren flere grep for å spare penger. Matinnkjøp planlegges godt, og «Sara» forteller at hun ofte spiser mindre selv for å spare til barna. Hun forteller også at hun tar grep for å spare på oppvarmingen.

– Strøm er dyrt, og ved er også dyrt. Det er 15 grader hjemme hos meg nå. Så når barna er på skolen og i barnehagen, så dropper jeg å fyre for å spare på veden til de kommer hjem, sier hun.

For «Sara» har hjelpen fra Frelsesarmeen vært helt avgjørende, men det var ikke lett for henne å be om hjelp.

– Jeg vil jo klare meg selv, men det går ikke. Det satt fryktelig langt inne å be om hjelp, spesielt ille var det de første gangene, forteller hun og fortsetter:

– Men jeg hadde ikke klart meg uten. Det har vært veldig viktig for oss.

Fritidsaktiviteter

Frelsesarmeen har flere tiltak for barnefamilier. Blant annet arrangerer de turer med forskjellige fritidsaktiviteter, for dem som sliter med å få endene til å møtes. Før jul arrangeres det en tur til badeparken, og tidligere har det vært arrangert tur til for eksempel trampolineparken.

– Jeg har ikke sjans til å ta med ungene på sånne ting selv, så på den måten får de også opplevelser som mange andre barn får, sier hun og fortsetter:

– Jeg har hørt fra mitt eldste barn at «du har ikke råd til noe jeg har lyst til». Det gjør ordentlig vondt å høre.

«Sara» forklarer at barnet som går på barneskolen deltar i fritidsaktiviteter, men at det da er gratistilbud. Aktiviteter som koster mye penger må vike til fordel for mest nødvendige utgiftene. Også bursdager begynner å merkes for familien. Er det bursdagsfeiring i klassen, har ikke «Saras» barn mulighet til å komme med de største gavene.

– Andre arrangerer kanskje bursdager på kinoen eller andre steder, men det har ikke jeg råd til, sier hun.

Går sammen i jula

I forkant av jula, har «Sara» søkt om støtte fra Omvendt Julenisse, til både gaver og mat. Selve julekvelden planlegger hun og barna å tilbringe sammen med annen familie, og derfor tror hun det blir en fin julekveld når de er flere til å dele på utgiftene.

– Jeg har egentlig prøvd å ikke tenke så mye på jula enda, sier «Sara».

For «Sara» er det tungt å kjenne på de økonomiske problemene, samtidig som hun sliter med en kronisk sykdom. Framtida er hun også usikker på, det er ikke spådd at levekostnadene skal ned med det første.

– Jeg må ta en måned av gangen. Det er vanskelig å se framover når alt bare går nedover. Jeg har ikke sjans til å spare penger, sier hun og fortsetter:

– Man blir liksom tråkka litt ekstra på når det er så dyrt å leve som nå, når man i utgangspunktet har det vanskelig.

 
Hos Frelsesarmeen tror korpsleder Jostein Nielsen at behovet for hjelp er større enn noen gang. Han tror det er mange som sliter, og som fortsatt ikke har tatt motet til seg og spurt om hjelp.

KORPSLEDER: Jostein Nielsen er korpsleder for Frelsesarmeen 

i Kragerø. Han forteller at det er mange som ber om hjelp 

i trangere økonomiske tider.

Mindre å gi

Samtidig fører de økte levekostnadene at de aller fleste har mindre å rutte med, og dermed også mindre å gi.

– Det er selvfølgelig utfordrende, men det er viktigere å gi enn noen gang, sier Nielsen.

Korpslederen forteller imidlertid om flere eksempler hvor folk strekker seg langt for å hjelpe.

– Jeg så her om dagen en som hadde gitt det samme som i fjor, 2000 kroner. Og det er til tross for at vedkommende er minstepensjonist. Det er rørende, sier han.

Frelsesarmeen er nå i gang med innsamling gjennom julegryta. Alle pengene som samles inn i Kragerø, øremerkes til sosial virksomhet lokalt i Kragerø. Nielsen forteller at mye av de innsamlete pengene tradisjonelt har blitt brukt til aktiviteter i juletida.

I fjor samlet Frelsesarmeen i Kragerø inn om lag 450.000 kroner.

125.000 ble samlet inn i forbindelse med fire konserter i Kroken, mens rundt 25.000 kroner ble samlet inn i forbindelse med Quebabeluba-konserten som ble avholdt i Kragerø kirke. I år blir det ikke noe av konsertene i Kroken, men førstkommende helg blir det Quebabeluba-konsert i kirken, hvor overskuddet går til Frelsesarmeen. Der vil også julegryta være.

– Men vi har behov for vakter, så dersom noen kan bidra, så kan de melde ifra på Facebook-siden vår, sier Nielsen.

Takk Jeløy!

Fra musikalen 'Othilie' 2017

Antallet folkehøgskoler blir stadig færre. 

I år måtte også Frelsesarmeens folkehøyskole avvikle driften et år før skolens 50-årsjubileum. På disse årene har skolen betydd mye for mange elevers valg, virke og tro.

Tekst Randi Bjelland (foto: arkiv)

Både i og utenfor Frelsesarmeen har Jeløy folkehøyskole satt dype avtrykk. To som mener at de ikke hadde jobbet i Frelsesarmeen i dag om det ikke hadde vært for Jeløy folkehøyskole, er mangeårig frelsesoffiser Lilja Ånadal og kollegaen Monica Tangen Dysjaland. Begge er ansatt i Home Start-arbeidet som Frelsesarmeen drifter i Stavanger for Home-Start Familiekontakten. De møttes som elever på Jeløy folkehøyskole.

- Jeg er helt sikker på at det går mennesker rundt om i verden med en ekstra styrke i seg fordi det var en lærer på Jeløy folkehøyskole som møtte den enkelte eleven på en spesiell måte, sier Lilja som får støtte fra kollegaen.

 - Mine barn må gå på minst ett år på internatskole. De får ikke lov til å velge det bort, og det er fordi jeg tror det blir et veldig viktig år. For det var det for meg, sier Monica. Lilja gikk to år på Jeløy, først i 1989-1990 på sosiallinja, og året etter på bibellinja, fordi hun som fersk frelsessoldat ønsket mer bibelkunnskap. Dette året ble hun kjent med Monica - som gikk den daværende banebrytende EDB-linja.

Hva fikk dem til å gå på folkehøyskole i utgangspunktet, og hvorfor valgte de akkurat Jeløy?

For Lilja handlet valget om at skolen hadde en spennende sosialfaglinje, kombinert med at elevene hvert år satte opp en musikal.

- Jeg hadde veldig lyst til å drive med musikk, men jeg var for beskjeden til å velge musikklinja. Jeløy hadde en totalpakke som fristet. I tillegg til å bli kjent med Frelsesarmeens sosiale arbeid, fikk elevene praksis på andre institusjoner i området, som skolen samarbeidet med. Lilja hadde utplassering på en institusjon for psykisk utviklingshemmede

- Skolen hadde til og med samarbeid med politiet i Oslo, der sosialfag-elevene kunne få være med på en stor og verdensomspennende organisasjon. Det kom jo elever fra 15 land, og i løpet av den måneden jeg var i USA, besøkte vi både menigheter og sosiale institusjoner. Jeg var veldig bevisst på hva jeg sa ja til da jeg ble soldat. For Lilja var valget om å bli soldat en radikal beslutning, for var det noe hun var fast bestemt på å ikke bli da hun startet på Jeløy, så var det frelsessoldat.

 - Nei, jeg ville da slett ikke springe rundt i uniform! For meg var det fjernt og rart. Men hun trivdes med møtene, morgenandaktene og gudstjenestene som de ble invitert til. Begge jentene ble med i ei lokal ungdomsgruppe i Frelsesarmeen i Moss og var ledere på juniorklubben.

 - Jeg fikk en opplevelse av å høre til, bli utfordret og være god nok. Etter hvert kjente jeg at alt ga mening, og så lurte bibellærer Jostein Nielsen meg med på soldatkurs, humrer Lilja. «Kan du ikke bare bli med for å lære, da», spurte han.

- Og da var det gjort, vet du. Rett før innvielsen følte hun at hun måtte si det til foreldrene. Hun grudde seg. Faren hennes tok nyheten godt imot, mens moren ble helt stille. Lilja trodde ikke hun likte avgjørelsen. Etter en halvtime kalte moren henne inn på kjøkkenet. Der lå det noe som var pakket inn i gråpapir. Lilja pakket opp og fant en frelsessoldatuniform. Det viste seg at moren hadde blitt frelsessoldat i sin ungdom, men hadde ikke vært aktiv på over 30 år.

 - Samme året som jeg ble soldat, ble mamma gjenopptatt som soldat. I dag er hun 86 år, og hun var aktiv soldat så lenge hun kunne. Selv om hun måtte sitte på en stol, skulle hun være julegrytevakt.

Vennskap som varer

Etter folkehøyskoleåret jobbet både Monica og Lilja i Frelsesarmeen som sosialassistenter, henholdsvis på Solfeng barnehjem og Oslo slumstasjon. Dette året bodde de på Borgen - noe som senere ble Gatehospitalet. Men etter hvert skiltes deres veier. Monica valgte å utdanne seg til barnehagelærer og jobbet mange år som styrer for en barnehage. Hun og familien ble aktiv i en pinsemenighet. Lilja ble frelsesoffiser. I mange år hadde vennene kun julekortkontakt, men da Lilja for rundt ti år siden fikk ny ordre til Sandnes, møttes de igjen. Lilja jobbet i Home-Start arbeidet Frelsesarmeen drifter, og da arbeidet i fjor ble utvidet, tipset hun mange om den nye stillingen, blant annet Monica.

 - Jeg var ikke på jobbjakt, men jeg har alltid sagt at jeg ikke er ferdig med Frelsesarmeen, så da denne muligheten dukket opp, søkte jeg og fikk jobben. Det er veldig fint - det er som å ta opp igjen kontakten med en god, gammel venn. Det er over 3o år siden de gikk på Jeløy - hva er det de husker best? For Lilja var det største og viktigste at hun fikk en egen tro.

- Jeg hadde jo vokst opp med kristendommen, men det andre året på Jeløy jobbet jeg mer med bibeltekster et positivt bilde av organisasjonen i løpet av året, sier Monica som får samtykkende nikk fra Lilja.

- Det var inkludering på alle nivå. Noen elever hadde assistenter med seg fordi de ikke kunne klare hverdagen på egenhånd, og de var like inkludert som flokken fra Stavanger eller Oslo, sier Lilja. Hun forteller at skolen også hadde et samarbeid med Frelsesarmeens institusjon Soldammen, hvor det bodde ungdommer som hadde hatt det vanskelig.

 - Ungdom fra Soldammen gikk på Jeløya på lik linje med oss, noe som var en fin øyeåpner for mange. Det er så viktig at ungdom læres opp til å se mer enn seg selv og egne behov. Jeg er redd for at vi blir for selvsentrerte når det blir så stort fokus på «hvordan jeg ser ut» og «hvordan jeg har det». Da kan vi glemme at den enkelte er en del av et fellesskap. Jeg tror Jeløy har vært det gode felleskapet for mange.

Bygger mennesker

Oberst i Frelsesarmeen Jostein Nielsen har fem år bak seg som bibellærer ved skolen.

 - Det er ikke tvil om at Jeløy folkehøyskole har vært viktig, både for enkeltpersoner og for Frelsesarmeen som organisasjon, sier han. Både i og utenfor Frelsesarmeen møter han folk som sier at året på Jeløy har vært avgjørende for veien de tok videre. Nylig var han på et møte der en tidligere elev presenterte et forestillingsprosjekt. Da mannen fikk øye på Jostein i salen, holdt han et spontant, varmt innlegg om hva Jeløy folkehøyskole hadde betydd for ham. Han fortalte at han hadde vært «Henry», en karakter beslektet med Bakermester Harepus, i musikalen «Cafe Remember». Forestillingen hadde utfordret ham på så mange plan.

- Den årlige musikalen var sjelsettende for mange, sier Jostein. Han tror skolen mistet sitt varemerke da de sluttet med musikaler. Da var det andre folkehøyskoler som tok over på det feltet.

 - Musikalen var et genialt konsept, for man fikk med alle. Man trengte ikke stå på scenen, man kunne være med på å lage rekvisitter, kjøre lyd, danse, være med i orkesteret, eller bidra i andre oppgaver. Det gjorde også inntrykk på ham at mange elever som ikke hadde en tro før de begynte på skolen, fikk det i løpet av året. Det er ikke bare Jeløy folkehøyskole som har vært nødt til å stenge dørene.

Antallet lignende skoler minker fra år til år. Han ser at utdanningssamfunnet har endret seg veldig de siste årene, og at skoler som frister med «folkehøyskoleelementer» som utenlandsturer, samtidig som de gir større uttelling i studie-poeng, tiltrekker de seg elever som egentlig har lyst til å gå på en folkehøyskole først.

 - Men jeg mener at det ikke er noe annet som kan erstatte folkehøyskolen, for den har en totalpakke. Man ser hele mennesket. Jeg liker det tyske ordet «bildung», for det man gjør på folkehøyskolene, er nettopp å bygge mennesker ved å gi dem forbilder, sier Jostein som også vil trekke fram dannelsesbegrepet.

 - Det handler egentlig om å bli et avbilde av det du er en del av. For de aller fleste er folkehøyskolen en god opplevelse i et godt miljø der du speiler deg i andre. Jostein mener at selv om folkehøyskolene alltid har vært flinke til å tilpasse seg endringer i samfunnet, har de alltid vært sårbare når det gjelder bevilgninger fra det offentlige.

- Støtten kuttes stadig. Hvis folkehøyskolene skal klare seg, må rammebetingelsene bli bedre.

 - Med nedleggelse av Jeløy mister Frelsesarmeen en arena som ga unge mennesker kunnskap om organisasjonen. Hvordan skal man kompensere for det?

 - Nå er man avhengig av at det er Frelsesarméfolk som fyller sosialfaglige roller på andre folkehøyskoler. Og det er fullt mulig, sier Jostein som jobbet fire år på Sagavoll folkehøyskole. Først som sosiallærer, men mesteparten av tiden som rektor.

 - Jeg tok med meg sosialfagsklassen til Frelsesarmeens institusjoner. Blant annet var vi på Reperbahn i Hamburg, hvor Frelsesarmeen har hjelpearbeid blant de prostituerte. Det gjorde sterkt inntrykk på elevene. Mange ble helt hekta på Frelsesarmeen. De fikk mye kunnskap om organisasjonen og minner for livet.

For Jostein personlig har Jeløy folkehøyskole betydd mye, han vil til og med si at skolen har styrt ham i riktig retning i livet. Sammen med kona Magna var han fra 2015 en del av ledelsen av Frelsesarmeens østeuropeiske territorium, som består av Romania, Moldova, Ukraina og Georgia. De overtok hovedansvaret som territorialledere fra 2018- 2020. Men det var som lærer på Jeløy han hadde sin aller første tur til Øst-Europa.

 - I desember 1989 tok jeg med meg bibel- og leder-linja til St. Petersburg, som da het Leningrad. Jeg hadde alltid vært interessert i Øst-Europa, og i løpet av den turen fikk jeg bekreftet kallet mitt til Øst-Europa.

Viktig ballast

Monica og Lilja kunne snakket i timevis om alle de gode minnene fra Jeløy. Om musikalturneen de var på. Om konkurransen om å ha de reneste internatet - der premien var en pizza, noe det var veldig stas å vinne, helt til de skjønte at den bestod av restemat fra hele uka. Om alt som skjedde på kveldstid, der det var mye «kjæresteri, drama og hormoner».

De fikk vennskap for livet, bekjente over hele verden, og ikke minst vissheten om at alt ikke kan måles i studiepoeng.

- Det at man ikke har et karakterkrav hengende over seg, gjør at folk følger drømmene sine. Det gjør vi i for liten grad i dag, der det er et voldsomt press på prestasjoner der målet er å få seg en utdannings-grad. Folkehøyskolebobla var befriende, for du kunne jobbe med det som interesserte deg, uansett hva det var - på en skole som viste kristen tro i praksis via fantastiske lærere. Ikke alle var personlig kristne, men de stod inne for alt skolen representerte, sier Lilja. Hun tror at det er mange av de tidligere lærerne som ikke helt vet hvor mye de har betydd for enkeltelever. Også i jobben Monica og Lilja har nå, der de støtter barnefamilier, føler de at de har nytte av det de lærte på Jeløy folkehøyskole.

 - Når folk fra 15 land bor sammen i et år, lærer man litt om andre kulturer og tenkemåten. Det har vi med oss som en bagasje når vi i dag møter familier fra hele verden. Så Jeløy folkehøyskole er på en måte med oss fortsatt, smiler Lilja. ■

Publisert i Krigsropet # 46 2023

Link til Krigsropet #46 2023

Gøy å være med på noe i vekst

Fredrik Johan (20) innsatt som ungdomsarbeider i Frelsesarmeen: 

- Gøy å være med på noe i vekst



24.09.23 21:30
Markus Sundbø

Søndag kveld hadde Frelsesarmeen åpent møte. I dette møtet ble Fredrik Johan Aanstad Olsen innsatt som Frelsesarmeens første ungdomsarbeider.

Fredrik Johan Aanstad Olsen har etter en tid i militæret blitt ansatt som ungdomsarbeider hos Frelsesarmeen. Han forteller om at dette er første gangen dette blir gjort og at han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene. Han trer inn i en 50% stilling, og vil jobbe hovedsakelig med de unge som er innom og involvert i Frelsesarmeen

- Jeg har lyst til å spre et budskap til unge mennesker om en Gud som elsker alle uansett. Jeg har følt meg veldig hjemme her, og kjenner at jeg kan komme som jeg er her.

Aanstad Olsen opplyser om at han har lyst til å få frem dette budskapet både ved hjelp av ord og handling.

Under innsettelsen tok Jostein Nielsen fra Frelsesarmeen ordet, og snakket litt om hvor mye de gledet seg til å få med Aanstad Olsen på laget. Deretter skulle Aanstad Olsen selv fortelle litt om seg selv og hvem han er.

Han starter med å si hvor takknemlig han er for sin kristne og fine oppvekst. Han hadde hørt andre snakke mer negativt om det at de var vokst opp i et kristen hjem, men for han var det flott å kunne vokse opp på den måten og han ville ikke hatt det på noen annen måte.

Videre hadde han gått på videregående i Grimstad. Der dukket det opp et stort ønske om å kunne tjene Jesus, og vise andre hvem han var. Avslutningsvis i talen forteller han om hvor takknemlig han er for å ha kommet til Frelsesarmeen, som han beskriver som et flott sted hvor de er veldig gode til å ta vare på folk.





Før han avsluttet helt, så hadde han to sanger som han fremførte. En av de var en sang han hadde oversatt, mens den andre var en han hadde skrevet selv og ble nylig ferdig med.

Gaming er gøy!

– Når kan vi komme tilbake? spør barna og ungdommene. Ikke så rart. Frelsesarmeen i Kragerø har nettopp åpnet et digert gamingrom. 

Med plass til minst ti konsoller har spillinteresserte nå fått et unikt tilbud. Og det er gratis.

– Jeg har ikke spilt så mye før, men nå får jeg muligheten, sier en 11-åring.

Han og broren har løpt opp trappa til Frelsesarmeens nyåpnede tilbud og satt seg ned ved hver sin spillkonsoll, mens moren står i kø ved matutdelingen.

Han og broren har løpt opp trappa til Frelsesarmeens nyåpnede tilbud og satt seg ned ved hver sin spillkonsoll, mens moren står i kø ved matutdelingen.

– Det er flott at også barn fra lavinntektsfamilier får muligheten til å spille. Mange har ikke maskiner hjemme. Noen har kanskje bare spilt hos venner, andre har aldri spilt før, forteller miljøarbeider Stian Engebretsen.

– Nå får folk som ikke har råd til det, en anledning til å drive med gaming, sier korpsleder Jostein Nielsen (til høyre). Nylig var det offisiell åpning av Frelsesarmeens nye lokaler i Kragerø, med både sosialsenter og gamingrom.

Oppe i andreetasjen på Frelsesarmeens nye storstue kan gamere i alle aldersgrupper nå gi seg i kast med Legends of Zelda, Super Smash Bros, eller andre spill. Den første uka var minst 20 unge innom «The promised LAN» for å teste ut Playstation, Switch’n og storskjermen. Også voksne synes dette er gøy, flere står på venteliste for å få en runde ved konsollene.

Nye lokaler

Frelsesarmeen satser i Kragerø. I halvannet år har snekkere, frivillige og ansatte bygget om en tidligere bilforretning og gjort bygget klart til møtesal, kjøkken, kontorer, sosialsenter – og altså gamingrom. I slutten av april var det offisiell åpning med besøk av ordføreren som klippet snoren.

Jostein Nielsen, daglig leder av Frelsesarmeen i Kragerø, tror gamingrommet kan åpne flere dører.

– Tanken er å skape trygge arenaer der vi også kan formidle tro og dele livet. Da må vi være til stede. Vi trengte et sånt rom fordi vi stort sett tiltrekker oss eldre mennesker, men de har allerede så mange tilbud. Gamingen vil være aktuell for brukerne våre av sosiale tjenester, men det er også for å nå lenger ut. Jeg tror ikke lenger på «normal forkynnelse». Folk i dag er fremmede for den kristne terminologien og aner ikke hva vi snakker om. Jeg tror heller vi kan forkynne gjennom samtaler, der man er ærlige om tro og tvil. Selv om man tror, forstår man ikke alt, mener offiseren.

I flere måneder har de drevet kafé på huset, og hit kommer folk med og uten tro for å få en kaffe og en god prat. En mor som var innom med ungene sine, slapp dem inn i gamingrommet, mens hun tok en kaffe og ble kjent med ansatte og frivillige. Det førte til at hun selv meldte seg som frivillig til Frelsesarmeens arbeid.

Jostein Nielsen vil være tilgjengelig på huset, for å være der for store og små. Oppe i gamingrommet skal ungene være trygge. Frivillige som hjelper til, må ha politiattesten i orden.

Gjøre noe sammen

Hvorfor starte et gamingrom?

 

Stian Engebretsen

– Å fremme det sosiale er veldig gøy. Å få oppleve å spille sammen betyr også mye. Ungene som har vært her, er raske til å få i gang lagspill, sier Stian Engebretsen.

For seniorspillere har de også en kuriositet: En antikk Nintendo Nes som er koblet til en gammel tjukkas-tv.

– Det er så originalt som det vEt gamingrom er ingen billig affære, men Sparebankstiftelsen Skagerrak tente på ideen og sponset tiltaket med 70.000. Også Amedia og Sparebanken Sør har støttet prosjektet, og utstyr for drøye 100.000 er kjøpt inn.

Jungeltelegrafen har gått:

– Jeg får telefoner døgnet rundt av folk som har lyst til å være med. Vi blir også nedringt av foreldre som spør når spillerommet er åpent.

De må smøre seg med litt tålmodighet. Foreløpig kjører de en ettermiddag i uka, de må få på plass åpningstider og lage en turnus.

Lederen selv er 38 år og har holdt på med gaming siden han fikk sin første Nintendo på 90-tallet.

Går du aldri lei?

– Sønnen min på sju år går ikke lei, da har heller ikke jeg tid til å bli det, sier Stian Engebretsen.

Til høsten blir det LAN, local area network, altså at to eller flere spillere møtes for å spille sammen på et lokalt nettverk. Ideene er mange: Hva med å samle folk til fotballkamp eller FIFA-turnering ved 75-tommers skjermen? Miljøarbeideren og medarbeiderne har nok å gjøre.

– Vi håper også vi kan gjøre andre ting; som å starte en ungdomsklubb, spille basket og brettspill, eller lage pizza!

Tekst: Marit Dehli 

Les artikkelen i Krigsropet # 25 2023