Her publiserer jeg egne artikler på norsk som har vært på trykk tidligere + noen av intervjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.

tirsdag 1. mai 1990

"NEW AGE - et problem eller en utfordring?"

Begrepet "New Age" svirrer rundt i de fleste kristne leire: "Hva er dette for noe? Er det et endetidstegn? Skal kristendommen utkonkurreres? Eller er det en mulighet for oss kristne til å nå fram med vårt budskap?"
Noen av disse spørsmålene vil jeg drøfte i dennes artikkelen, men la meg først si at New Age neppe kommer som en overraskelse på alle dem som er opptatt i kristen virksomhet:

NEW AGE - INGEN OVERRASKELSE?
De tradisjonelt så jordnære naturvitenskaper har for lengst anerkjent en åndelig dimensjon i tilværelsen. Alt kan ikke forklares på den gamle måten. Det er faktisk lenge siden fysikerne fant ut at den klassiske fysikk kun gir en tilnærmet riktig beskrivelse av naturen. Tilnærmelsen er kun brukbar så lenge man beskriver et system av mange partikler (et såkalt makrofysisk system) og dette beveger seg med en hastighet som er liten i forhold til lyshastigheten. Ved mindre systemer og med store hastigheter må man bruke kvantefysiske forklaringsmodeller og relativitetsteorien.

Dette er mange fine ord, men faktum er at New Age-profeter svært gjerne vil ha fysikere til å uttale seg slik at det kan tas til inntekt for et deres syn. Professor Gjøtterud ved universitetet i Oslo kan fortelle at han har hatt flere slike henvendelser.

For å gi ytterligere næring til påstanden om at N.A. ikke kommer som en overraskelse på alle kommer følgende sitat fra 1974:
"Men hva nå når kvantefysikken og komplementaritetsteorier og relativitetsteorier avløser den mekaniske fysikk og kausalitetsteoriene, og sprenger rammen for våre vitenskaper og åpner muligheten for en pluralistisk (og mer åndelig) forklaring av tilværelsen? Skal nå hegemoniet gå over fra det hvitkitlede presteskap til det sortkjolede igjen, eller i det minste, skal det sortkjolede igjen bli tatt notis av og hørt? Er det en drøm kanskje?"(Anker Nilsen 1974 s. 22)
Med det "hvitkitlede presteskap" mener forfatteren her de yrkesgrupper som utelukkende har støttet seg til de tradisjonelle naturvitenskapene i sin forklaring av tilværelsen. Hans håp er at kristne skal kunne bruke det som skjer innenfor vitenskapen til sin fordel. Ikke for å vinne makt, men for å kunne hjelpe sine medmennesker.

Erik Dammann ("Framtiden i våre hender"s far) har lenge snakket om et paradigmeskifte (= skifte av modell/tenkemåte), og på grunn av det er også han feilaktig blitt tatt til inntekt for New Age. Han sier blant annet:
"Vi står foran en ny vitenskapelig modell for verden som sier ja til mye av det vi hittil har kalt oversanselig, paranormalt eller uforklarlig"
(Aftenposten 31.12.88)
Har vi kristne så fortsatt muligheten, eller er toget kjørt?
Jeg tror på muligheten. Jeg tror det går an å snakke med mennesker som er blitt begeistret for den nye bevegelsen, for de er åpne og mottakelige for et budskap. Jeg tror det går an å gå inn gjennom de dører som New Age tross alt åpner for oss kristne. Det er derimot ikke mulig å inngå kompromiss med det New Age står for. Riktignok har de tatt i bruk mange "kristne" begreper og vi må være forsiktige med å fornekte dem når vi fornekter selve bevegelsen. Disse begreper og symboler bør vi derimot gjøre et forsøk på vinne tilbake.

Joachim Grün (prest ved Peterstiftelsen og redaktør av "Over Alt") bruker uttrykket "døpe dem tilbake", og mener at mye av vårt svar på bevegelsen må ligge på det sakrale plan. Han får følge av andre - f. eks. Jan Inge Sørbø som i boken: "Svar til ein sjaman" hevder at en katolisering av religionen er middelet for å få folk til å velge kirken og ikke New Age. Begge deler er muligens lite aktuelt for oss i FA, selv om vi også har våre ritualer som vi kanskje burde gi mere innhold, men hovedsaken er at vi ikke inngår kompromiss.

HVORFOR IKKE KOMPROMISS?
Det er umulig med kompromiss av forskjellige grunner, og jeg skal ta for meg en del av disse. For det første betrakter ikke New Age seg som et tillegg til kristendommen, men som en avløser.
Profetene hevder at jorden siden Jesus ble født har stått i fiskenes stjernetegn. I våre dager er dette i ferd med å endres til vannmannens tegn. Fisken var jo de første kristnes symbol, og det er i følge "profetene" ingen tilfeldighet. Når så jorden kommer inn i et annet tegn, vil det bety slutten for den dominans kristendommen har hatt. En ny tid (New Age) vil bryte frem og i denne tid skal det beste fra alle religioner forenes.

Men selv om New Age hadde vært mer imøtekommende overfor kristendommen er det lite trolig at dette ville vært gjensidig. Jesu ord i Joh. 14:6 virker ekskluderende på andre trosretninger. At ingen kommer til Faderen uten gjennom Jesus gjør kristendommen kompromissløs.

New Age har et økologisk verdensbilde, men grensene mellom individ og samfunn, mellom natur og kultur er flytende. (Jfr. Jone Salomonsen i "Kirke og kultur" 3/89 s. 240). Mennesket skal bli ett med det store hele. Fordi gud er i det hele og i mennesket selv (se under). Vi tror at Gud skapte mennesket til å herske over naturen, og at Gud ser til hvert enkelt individ.

En annen tanke innenfor New Age som dårlig går sammen med tradisjonell kristen tankegang er påstanden om at det nye mennesket ikke styres av ytre autoriteter, men av indre (den indre guru).
Riktignok hevdet Jesus at Guds rike er iblant oss (Luk. 17:21 i 1930 oversettelsen:"innen i eder"), men det er likevel noe annet enn å hevde at det er de personlige iboende indre krefter som skal styre oss. Det Jesus mente var at mennesket realiserer seg selv ved å bli ett med sitt opphav - at menneskets ånd og Guds Ånd på en måte går opp i hverandre. Det betyr at Gud bor i meg og er min autoritet, og ikke at jeg gjør mine indre sjelskrefter til en guddommelig autoritet for meg selv. Men hva da med New Age og helliggjørelseslæren?

NEW AGE & HELLIGGJØRELSEN
Vi i Frelsesarmeen streber etter "Å bli lik Jesus", og det er en del av vår doktrine at mennesket kan oppleve helliggjørelse. Det er klart at vi her er inne på områder hvor vi lett kan misforstås, og det er interessant at noen gjør det. På et offiserskurs i fjor gikk den tidligere nevnte professor Gjøtterud til angrep på hellighetsforkynnelsen (og synet på ånd, sjel og legeme) og hevdet at denne kunne føre til New Age-beslektede tanker. I et angrep på hellighetslæren står han på gammel luthersk tradisjon, hvor det å ville hellighet er en umulighet ettersom viljen i utgangspunktet er bedervet. De samme angrep retter vi mot den såkalte "herlighetsteologien", men selv om en der kan finne feil, vil et slikt angrep kunne slå begge veier. Selv om vi i FA tror at et menneske kan bli forvandlet i Jesu nærhet,
så har jeg aldri hørt salvasjonister vitne om at de er blitt guddommelige, eller at deres egne krefter representerer noe guddommelig.

NEW AGE & ENDETIDEN
Dette er et spennende tema og har en egen tiltrekningskraft på enkelte. Jeg vil ikke her trekke New Age inn og plassere den i en spesiell epoke (husholdning) i den eskjatologiske utvikling. Det ville i så fall bare bli private fabuleringer. Men at New Age er nok et tegn på at "fikentreet modnes" bør være hevet over tvil:
"Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til lærdommer som stammer fra onde makter. De blir bedratt av løgnaktige hyklere som er brennmerket i sin samvittighet. Disse nekter folk å gifte seg og krever at en skal holde seg borte fra visse slag mat....."
1 Tim 4:1-3a
Som en liten bemerkning til dette siste kan det nevnes at mange innenfor bevegelsen blir avkrevd sølibat-løfte (også de som er gift).

NEW AGE - EN MULIGHET
I tillegg til profetiene om vranglære har vi heldigvis profetiene om at Gud i den siste tid på en spesiell vil utøse sin Ånd (Joel 3). Da blir den våknende åndelige interesse en mulighet for oss. Vi er sterkest! Gud er for oss! Da kan vi i Guds kraft gå ut og ta til motangrep mot de okkulte kreftene som velter inn over landet vårt. Må Gud hjelpe oss til å se muligheten.

Publisert i Frelsesoffiseren #3 1990

HER finner du artikkelen i pdf-format