Her publiserer jeg egne artikler på norsk som har vært på trykk tidligere + noen av intervjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.

tirsdag 1. oktober 1991

Kvinnens stilling og bibelen

Dette er ikke en uttømmende artikkel når det gjelder teologiske innfallsvinkler på problemstillingen - hadde jeg forsøkt det, ville det blitt en svært tykk bok, og det ville være unødvendig ettersom det allerede finnes en del gode bøker/artikler om emnet (se litteratur til slutt i artikkelen). Snarere er dette noen tanker som har bygd seg opp gjennom flere år.

Ingen ny problemstilling i Frelsesarmeen
Spørsmålet om kvinners rett til de samme posisjoner som menn kan ha, har vært reist mange ganger tidligere, og på sett og vis har FA behandlet spørsmålet diplomatisk og inngått kompromiss. Det er vel et generelt ønske i FA (om ikke uttalt) at vi skal unngå konflikt og bevare konsensus. Det var ikke akkurat Jesu holdning, men det blir fort holdningen i etablerte menigheter.

La meg ta et eksempel fra vår historie. Vi hører ofte at grunnen til at vi ikke har nattverd har med alle de frelste alkoholikerne å gjøre. Faktum er at kvinnene spilte en like avgjørende rolle for avgjørelsen, ja til og med større.

General Bramwell Booth skriver:

"En større, og mer akutt vanskelighet var at mange av evangelistene var kvinner slik tilfellet hadde vært helt fra misjonens første dager. Idéen om at kvinner skulle administrere sakramentene var på den tiden nesten utenkelig for mange gode mennesker, og det på tross av at vårt standpunkt helt fra begynnelsen hadde vært at det er perfekt likestilling mellom kvinner og menn i Kristi rike." *
(Booth B. s. 193, 1926)

I folks bevissthet, var utdeling av nådemidlene en "prestelig" oppgave. Til nød kunne man (i hvert fall i visse sosiale lag) akseptere kvinnelige forkynnere, men ikke prester. Siden kvinnene allerede spilte en så viktig rolle i organisasjonen og man ikke ønsket konflikt, valgte man å kutte ut nattverden og beholde kvinnene. Konsensus ble bevart på bekostning av nattverden. At FA i dag, med tilgang på
alkoholfri vin, ikke har nattverd kan derfor (satt på spissen) tas som et tegn på at vi er imot kvinnelige prester.

Kvinnen i bibelen
(NB: 1978 = Bibelselskapets oversettelse
1988 = Norsk bibel A/S)

At kvinnene har trange kår i bibelen, kommer tydelig fram. Det er nemlig ikke tvil om at kvinner var med i etableringen av den første menighet (Ap.gj. 1:13-15), og om vi forsetter å lese apostlenes gjerninger ser vi det samme ved hver menighetsetablering, men menighetene blir oftest adressert: "Brødre". Det kan ikke ha noe med at kvinnene ikke innehadde viktige stillinger i menigheten, for
flere vers stadfester det.

Ta f. eks. Rom. 16:1 som forteller om Føbe og at "hun gjør tjeneste i menigheten i Kenkreæ" (1978) (1988 = "menighetstjenerinne"). Det som ikke kommer fram i oversettelsene er at grunnteksten bruker den maskuline termen "diakonon", og fra Ap.gj. 6 vet vi hvilken sentral rolle diakonene spilte.

Også i brevet til Titus (Tit. 2:3) henvises det til at kvinnene skal være "lærere i det gode" (1978/1988). Lærer har på grunnteksten den maskuline ærestittelen "kalodidaskalos".

At kvinnene også utførte profettjeneste og må regnes som likeverdige mottakere av undervisningen i de viktige kapitlene i 1. Kor. 12-14 viser 1. Kor. 11:5, som riktignok kommenterer hodeplagget, men stadfester profettjenesten.

Hvorfor de likevel holdes anonyme kan ha mange forklaringer. En kan være at tekstene skulle tilpasses i mannsdominerte samfunn, en annen at budskapet var viktigere enn sosiale reformer - det viser f. eks. manglende angrep på slaveriet (se under). En tredje årsak kan være at det kun var mannlige forfattere.**

At oversettere og tradenter for nærmere 2000 år siden var preget av sitt kvinnesyn kan man lett forstå, men også idag preges oversetterne av det samme. Det beste eksempelet er verset som forteller om husmenigheten til Nymfa (Kol. 4:15):

1978: "Hils brødrene i Laodikea, likeså Nymfa og menigheten som samles hjemme hos HENNE."

1988: "Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas og menigheten i HANS hus."

Flertallet av oversettere verden over enes om den første oversettelsen, men den
passer dårlig sammen med en hårdnakket motstand mot f. eks. kvinnelige
prester. Det er egentlig skremmende at heller ikke et oversettelsesarbeid er
fritatt fra subjektive holdninger.

Bibeltroskap, kvinnesyn og slaveri
"Jeg takker deg Gud, at jeg er skapt til fri og ikke til trell, til jøde og ikke til hedning, til mann og ikke til kvinne..."

Sitatet er hentet fra en jødisk morgenbønn på Paulus' tid. Er man mindre bibeltro om man ikke står for de samme holdningene?
Jeg mener NEI.

Kan man være fundamentalist og samtidig godta likestilling mellom kjønnene også når det gjelder åndelig lederskap?
Jeg mener JA uten med det å ville ha plassert meg selv i en slik teologisk bås.

For litt over hundre år siden forsvarte kristne i USA slaveriet med bibelen i hånden - og de kunne finne solid støtte der. Faktisk er det flere enkeltvers som støtter slaveriet enn antall vers som støtter kvinneprest-motstand. I tillegg støttet man seg på tradisjon og underordning.

I dag finner du knapt en kristen som ville støtte slaveriet med bibelske påstander, og jeg tror verken du eller jeg vil gjøre det - likevel kan vi regne oss som bibeltro. Det har m.a.o. skjedd en endring. Hadde endringen vært på kollisjonskurs med bibelens ånd, ville det vært på sin plass å rope et varsko. Men slavers frihet og likeverd er nettopp i tråd med bibelens ånd, derfor godtar vi det uten å føle at vi forråder Guds ord. Vi må huske at: "Han gjorde oss til tjenere for en ny pakt, som ikke bygger på bokstav, men på Ånd. For bokstaven slår ihjel, men Ånden gjør levende." (2. Kor. 3:6).

Det samme kan vi si i kvinnespørsmålet. Kvinners frihet og likeverd er ikke på kollisjonskurs med bibelens ånd, derfor kan vi godta kvinnelige prester og at gifte kvinnelige offiserer innehar de samme stillinger som menn og enslige kvinner. Selv om Paulus fremholder styrken ved å være enslig, er det ingenting i bibelen som antyder at ekteskap diskvalifiserer verken mannen eller kvinnen. Peter var tross alt gift.

Så kjære søstre i Herren og hæren, dere har kommet et stykke på veg, må Gud styrke dere videre i kampen for likeverdet og lik rett til posisjoner i Guds rike.
--------------------------------------
* "A further and more acute difficulty was that many of the Evangelists were women, as had been the case from the early years og the Mission, and the idea of women administering sacraments was at that time almost unthinkable to many good people, in spite of our stand, from the beginning, on the perfect equality of men and women in the Kingdom of Christ."

** NB det er verd å bemerke at enkelte idag gjør forsøk på å tilskrive Priskilla Hebreerbrevet. At det har et maskulint preg, forklares med at også kvinnene var sosialisert inn i et androsentrert (= mannsdominert) tanke- og kulturmønster (Fiorenza 1983 s. 61) - NB jeg deler ikke dette syn på Hebreerbrevets opprinnelse!

Litteratur:
Booth, Bramwell: "Echoes and memories" Salvationist publishing and supplies Ltd. 1926
Fiorenza, Elisabeth Schüssler: "IN MEMORY OF HER - A feminist Theological Reconstruction of Christian Origins" SCM Press Ltd 1983
Hareide, Dag: "Fra slaver til kvinner" Vårt Land 29. september 1989
Hareide, Dag: "Bibeltroskap eller bibelmesterskap" VL 30. sept. 1989
Ibsen, Jytte: "KVINDEN I 1. MOS. 2-3 - Et forsøk på nytolkning" Fås ved teol. fak. Univ. Oslo

Publisert i Frelsesoffiseren - oktober 1991, 92. årg  s 6

HER finner du artikkelen i pdf-format