— Herlig å tå del i et sånt fellesskap

To ukers bibelkurs på Jeløy folkehøgskole og kurssenter 
Tekst: Jostein Nielsen

Frelsesarmeens bibelskole er et tilbud til dem som ikke har anledning til å avsette et år til å gå på skole. Likevel har intensjonen vært å gi deltakerne en så bred innføring som mulig i bibelfagene, men da er jo to uker i minste laget.
Derfor har man forsøkt å lage et opplegg over fem år. En deltaker vil få fullt utbytte av et enkelt kurs, men for dem som ønsker mer, er det mulig å bygge på med ytterligere fire kurs før det begynner å bli repetisjon av stoffet. En fordel er at man kan starte på et hvilket som helst kurs i syklusen.

Innhold 
I løpet av en fem-års periode vil man gå gjennom de store trekkene i Det gamle testamentet (historie, poesi og profeti). Hvert av evangeliene blir gjennomgått, pluss en rekke av de andre bøkene i Det nye testamentet. Av andre «bibelskolefag» kan det nevnes: konfesjonskunnskap, kirkehistorie, kirkevekst, homiletikk (tale-lære), ny-religiøsitet, sjelesorg og bibelsyn/fortolkning.

Et av kursene er i sin helhet avsatt til troslære. Neste års kurs er fra 18. til 29. oktober. Prisen er det ingenting å si på, i overkant av kr. 2000, ettersom kurssenteret holder hotellstandard både på mat og rom. Senteret er godt tilrettelagt for funksjonshemmede.

Deltakere
Hvem drar på et slikt kurs?
Mennesker av alle kategorier og bakgrunn. Alle aldersgrupper. Og alle kunnskapsnivåer når det gjelder Bibelen —fra dem som knapt har åpnet Bibelen, til dem som har lest den mange ganger.
Foreleserne er i all hovedsak hentet blant soldater og offiserer i Frelsesarmeen.

Tønsberg 
Mellom de to ukene bibelskolen varer, kommer det en helg som benyttes til å besøke et korps. Dette året reiste vi til Tønsberg. I løpet av helga var vi samlet til bibeltimer rundt temaet: «Kan jeg medvirke til at en profeti går i oppfyllelse?» Et tema som har aktualisert seg som et resultat av en voksende tro på Frelsesarmeens rolle i en innhøstningstid. I tillegg til bibeltimene var det møter ved korpset, og det var mange som fant veien til Frelsesarmeen. Guds Ånd var mektig nær, og mange opplevde en personlig fornyelse gjennom det som skjedde.

Hva deltakerne sier 
 — Det er første gangen jeg deltar på Frelsesarmeens bibelskole, men forhåpentligvis ikke den siste! Det har vært utrolig utbytterikt. Både i undervisningen og gjennom bibeltimene har jeg merket hvordan Herren arbeider i meg og rundt meg. Noen timer har vært som vekkelsesmøter!
Det er herlig å få del i et sånt fellesskap. Og det er fantastisk å få kjennskap til Bibelen. Alt er så fint tilrettelagt. Det sosiale her har vært veldig fint, og jeg har blitt kjent med mange interessante mennesker. Kanskje møtes vi igjen neste år?
Kristin Syverud, Moss 

— Vi møttes til bibelkurset med store forventninger. Noen av oss hadde vært der gjentatte ganger tidligere. Nå møtte vi flere som nylig var blitt personlig kjent med Jesus. Deres omsorg og frelsesglede ble en stor vekker for oss som har vært kristne i en årrekke. Kurskveldene var fylt av bønn og lovsang. Bønneemnene var mange, bønnene inderlige. Vi vet at Jesus alltid gjør noe med dem, selv om svarene ikke blir slik vi ønsker. Siste bibeltime omhandlet Jesu lidelse og oppstandelse. Det er en god følelse å kunne reise hjem med vissheten om at Jesus lever.
Liv Netteland, Tistedal
-------------------------------
Publisert i Krigsropet #50 1992
Reportasjen som PDF

"Dette er en hverdagslig sak!" sa Karlson på taket

For noen år siden hadde jeg en lengre samtale med en person som står i en annen menighet. Han delte med seg problemer, og han kalte dem "åndelige" problemer. Mitt problem var at jeg ikke kunne se hva som var "åndelig" med problemet hans, og mens han tenkte i retning av eksorsering og kamp i åndens verden, var det helt tydelig at problemene var av psykologisk og mellom-menneskelig art. Min venn hadde problemer med å se at det var en enkel psykologisk forklaring på vanskelighetene, og nettopp derfor vokste problemet.

Han beskyldte sine kolleger for å være lite åndelige, mens det som trengtes, var at man satte seg ned og tok en gjensidig prat. Under samtalen kom jeg til å tenke på noe som skjedde under offisersskoletiden. La oss gjøre det ufarlig - det var ITC. En av offiserene presenterte for oss et økonomisk problem i skolens barnehage. "Det ville hjelpe slik på situasjonen", sa han, "hvis kadettene kunne ta av sin undervisningstid og gi en håndsrekning i barnehagen". 

Kadettene mente at det ville være for galt å gå glipp av undervisningen, og det ble en del murring. Da ble problemet "åndelig-gjort", og murringen avfeid med: "La oss be over saken!" 

En salvelsesfull bønne-reprimande fulgte - en slik bønn man husker for resten av livet. 

I det forrige århundre var det en del teologisk debatt i Norge, og i følge Einar Molland ble debatten avgjort på en litt underlig måte. Hvis man kunne bevise at en teologisk motstander var "u-luthersk", hadde man uskadeliggjort ham for alltid. Til dels preger det fortsatt norsk teologi. For tiden har vi debatt om en del forskjellige emner i Frelsesarmeen. Det virker til tider som om det er vanskelig å diskutere som voksne mennesker, og jeg har hørt forsøk på å stemple meningsmotstandere som "u-åndelige", og får man det stemplet, er man uskadeliggjort, for vi i Frelsesarmeen skal jo være både åndelige og helliggjorte. 

Men problemene våre er ikke alltid åndelige. De kan være "hverdagslige saker", skrivebordsaker som det kan være mer enn en mening om, og den ene meningen kan være like åndelig som den andre. Det betyr ikke at vi ikke skal be over dem, men det går an å be over dem og fremdeles være uenig. Jeg skriver dette ved mitt skrivebord i all min åndelighet, og skulle du mene noe annet, trekker jeg ikke din hellighet i tvil. Vi trenger hverandre.

Publisert i Frelsesoffiseren #3 1992

Vil ut av lærerrommet

■ ■ Jostein Nielsen er gift familiefar, lærer på Jeløy folkehøgskole, frelsesoffiser, hovedfagsstudent i kristendom, forfatter og musikalmaker. Gjennom det han gjør håper han å formidle de kristne verdiene.
 - Men et år er så fortvilende kort tid. Tida går så fort og det er mye som skulle vært gjort, sukker han. En av hjertesakene hans er å gjøre troen mobil, at folk må komme ut av sine «lærerrom».
 - Spørsmål om tro og evighet blir privatisert. Det er ikke rart at misforståelser og motforestillinger ødelegger for manges ønske om å tro, hevder han. 
Gjennom formidling må spørsmålet krympes ned til: Vil du motta Jesu kjærlighet?
 - Når hjernen ikke lenger forkuserer på «kirken», på dogmer eller «uniformering», er det lettere å si ja til Jesus. 
--------------------------------------
Publisert i Vårt Land 9. jan. 1992
 - klippet fra: Frelse - det naturligste av alt i Krigsropet # 49 1991.

Kirkevekst og barselfeber

"Kirkevekst i Frelsesarmeen" av kaptein David Taylor var en tankevekkende og god artikkel, og han berører noen svært sentrale spørsmål. Kirkevekst (les korpsvekst) har opptatt meg svært mye de siste årene. Prinsippene er spennende, og det aller meste er kjent fra før. Det nye er at det nå er satt i system det er blitt en vitenskap. Spørsmålet er om vi har vilje til å gjøre noe med den - eller om vi vil dø av "barselfeber"?

For en tid siden leste jeg beretningen om Ignaz Semmelweiz. Han var assistentlege ved fødestiftelsen i Wien i det forrige århundre. Han hadde ansvaret for to fødeavdelinger, og forundret seg over at på den ene av dem forårsaket barselfeber en høy dødsprosent. 

Den forundringen førte til at han begynte å "forske" på årsakssammenhenger. La oss gjøre en lang historie kort: Semmelweiz oppdaget at avdelingen med den høye dødsprosenten lå i samme bygning som obduksjons-avdelingen. Han oppdaget at det luktet vondt av fingrene hans etter han hadde foretatt en obduksjon, og tenkte: Kanskje det hjelper hvis jeg vasker hendene før jeg går tilbake til de fødende kvinnene? 

Selvfølgelig hadde dette dramatiske konsekvenser. Dødeligheten gikk sterkt tilbake. 1 dag synes vi dette er en selvfølge, men det var ikke alle som var rede til å ta imot Semmelweiz sine forskningsresultater. Faktisk var det flere som skrev mot ham, og en hel generasjon fødselsleger i europeiske land måtte pensjoneres eller dø før han fikk gjennomslag for det han hevdet. (Jfr. vitenskapsfilosofien) 

Som offiserer er vi fødselsleger som skal hjelpe nye barn inn i Guds åndelige verden. De legene som skrev mot Semmelweiz sine resultater, gjorde det sikkert i beste mening. Og de offiserene som er imot forandringer, nytenkning, og ny struktur for at vi skal vokse i Frelsesarmeen, gjør det nok også i beste mening, men den nye vitenskapen har rett. Må vi også vente på neste generasjon? Det har vi ikke tid til.

Publisert i Frelsesoffiseren #1 1992