Her publiserer jeg egne artikler på norsk som har vært på trykk tidligere + noen av intervjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.

søndag 1. mars 1992

"Dette er en hverdagslig sak!" sa Karlson på taket

For noen år siden hadde jeg en lengre samtale med en person som står i en annen menighet. Han delte med seg problemer, og han kalte dem "åndelige" problemer. Mitt problem var at jeg ikke kunne se hva som var "åndelig" med problemet hans, og mens han tenkte i retning av eksorsering og kamp i åndens verden, var det helt tydelig at problemene var av psykologisk og mellom-menneskelig art. Min venn hadde problemer med å se at det var en enkel psykologisk forklaring på vanskelighetene, og nettopp derfor vokste problemet.

Han beskyldte sine kolleger for å være lite åndelige, mens det som trengtes, var at man satte seg ned og tok en gjensidig prat. Under samtalen kom jeg til å tenke på noe som skjedde under offisersskoletiden. La oss gjøre det ufarlig - det var ITC. En av offiserene presenterte for oss et økonomisk problem i skolens barnehage. "Det ville hjelpe slik på situasjonen", sa han, "hvis kadettene kunne ta av sin undervisningstid og gi en håndsrekning i barnehagen"
Kadettene mente at det ville være for galt å gå glipp av undervisningen, og det ble en del murring. Da ble problemet "åndelig-gjort", og murringen avfeid med: "La oss be over saken!" 
En salvelsesfull bønne-reprimande fulgte - en slik bønn man husker for resten av livet. 

I det forrige århundre var det en del teologisk debatt i Norge, og i følge Einar Molland ble debatten avgjort på en litt underlig måte. Hvis man kunne bevise at en teologisk motstander var "u-luthersk", hadde man uskadeliggjort ham for alltid. Til dels preger det fortsatt norsk teologi. For tiden har vi debatt om en del forskjellige emner i Frelsesarmeen. Det virker til tider som om det er vanskelig å diskutere som voksne mennesker, og jeg har hørt forsøk på å stemple meningsmotstandere som "u-åndelige", og får man det stemplet, er man uskadeliggjort, for vi i Frelsesarmeen skal jo være både åndelige og helliggjorte. 

Men problemene våre er ikke alltid åndelige. De kan være "hverdagslige saker", skrivebordsaker som det kan være mer enn en mening om, og den ene meningen kan være like åndelig som den andre. Det betyr ikke at vi ikke skal be over dem, men det går an å be over dem og fremdeles være uenig. Jeg skriver dette ved mitt skrivebord i all min åndelighet, og skulle du mene noe annet, trekker jeg ikke din hellighet i tvil. Vi trenger hverandre.

Publisert i Frelsesoffiseren #3 1992