Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk

tirsdag 21. desember 1993

Julehjelp

Av ARNOLD R. LÆRUM
—Nøden blant folk er større ved årets førjulstid enn i fjor. Selv om de fleste har så de klarer seg fra dag til dag, så har mange enslige og eldre ikke noe ekstra til å kjøpe julegaver eller julemat for. Det er slike vi i Frelsesarmeen ønsker å hjelpe gjennom våre bøsseinnsamlinger før jul, og givergleden hos folk er enorm. 

Det sier frelseskaptein Jostein Nielsen (37) til Dagen. Vi møter ham med «bøssen» på Torgallmenningen i Bergen. Nielsen har nylig overtatt som korpsleder ved Bergen første korps i Strømgaten, hvor han ble offiser i 1976. Nielsen har siden vært ved en rekke korps, både i Norge og på Island. Ved Jeløy folkehøgskole hadde han ansvaret for etterutdannelsen av offiserer i Frelsesarmeen.
 - Nå er du her ved bøssene og det ser ut som folk gir godt? 

Stor giverglede
  - Jeg synes det er helt enormt å se folks giverglede, sier en strålende fornøyd frelseskaptein. Nå har ikke jeg noe eksakt beløp for øyeblikket. Men det er nok oppgang fra i fjor. Det er gledelig, for nøden er faktisk større. Selv om folk klarer seg fra dag til dag med det aller nødvendigste, så fins ikke muligheten til å skape litt ekstra til jul. Det er ikke økonomiske slingringsmonn til det. Derfor er det greit at vi kan trå til på denne måten.

 - Er det større nød i år enn i fjor ved disse tider?
 - Jeg har et eksempel hvor en enslig mor ringte til meg og fortalte at hun hadde så og så mye per måned. Det går akkurat, sa hun, men la til at det verken var rom til å kjøpe en gave eller å handle inn litt ekstra julemat til jul. Man kan overleve, men man overlever på absolutt minimal margin.

 - Min assistent gikk på et hjemmebesøk her om dagen da de ringte og sa at det var så kaldt. Han fortalte meg at han trodde ikke slikt fantes i Norge. Da var det en dårlig isolert leilighet og dårlige fyringsmuligheter. Han bestilte ved, der og. da. En del eldre har dårlige leiligheter, de har ikke råd til å fyre den opp så de kan få god varme. De er kanskje redde for å satse på nye leiligheter.

 - For en stor del er det eldre og enslige mødre som har det tyngst i denne perioden. Det aller meste av de midlene som nå blir samlet inn, går til hjelp akkurat i denne tiden. Det overskytende går til å hjelpe folk ellers i året.

Kaptein Nielsen forteller at folk får hjelp ved at de skriver en søknad. De som er istand til å hente selv, kommer og henter sine pakker og ved, og ellers det de skulle trenge. De som får hjelp, får relative store matpakker. En god del har allerede fått sine jule-pakker. Man handler i tro på at midlene skal komme inn i juleinnsamlingen.

En barnehage med et varmt hjerte
Kapteinen forteller om en barnehage som kom med en del presanger, leker til barn. Det legges ellers mye under det store juletreet på Torgallmenningen. Fretex kommer og henter det. Alt av tøy er det Fretex som tar seg av. Mennesker som trenger klær får en rekvisisjon, så går de og henter klær gratis på Fretex. Det finnes fremdeles tøy-utdeling i Frelsesarmeen, føyer kaptein Jostein Nielsen til. Han ønsker å takke folk for en enorm giverglede, og ønsker dem Guds velsignelse.
---------------------------------
Publisert i Dagen 21. desember 1993

lørdag 20. november 1993

STRØTANKER

Da William Booth en gang ble forhindret fra å komme til en samling, sendte han et budskap i stedet - det lød: «Others» = «Andre». Med det mente han nok at noe av det viktigste vi kristne kan investere i, er andre mennesker. Vi investerer i andre for at de skal bli frelst, for at de skal få et bedre liv.

Men hva har Andreas med  dette å gjøre?
Han var en relativt anonym disippel, men han hadde forstått noe svært viktig, og begynte en virksomhet vi godt kan kalle «Andre AS».

Den første han investerte i og fikk vitne for, var broren Simon Peter (Johannes 1,40-41). Han kjente ikke til moderne statistikker som viser at 70-90 prosent av alle som blir vunnet for Kristus, blir vunnet gjennom familie eller venner. Men det han hadde sett, var så verdifullt at han ville dele det med seg: «Vi har funnet Messias».
Familie og venner er viktige investeringsobjekter. 

Da Jesus så en stor folke-mengde som trengte mat, var det Andreas som kom til Jesus og sa: «Det er en liten gutt her...» (Johannes 6,9). At han kanskje ikke hadde den helt store troen på at Jesus kunne bruke guttens fem brød og to fisker, er nok tilfellet. Men han ante et håp, og førte et barn til Jesus.
Barn er viktige investeringsobjekter. 

Ved en annen anledning er det noen grekere som ønsker å møte Jesus. De kommer først til Filip, men før Filip gjør noe mer, vil han snakke med Andreas om det. Vi kan forestille oss Filips spørsmål: Er ikke Jesus Messias? Er ikke Messias kommet kun til jødene? Kan vi bry Jesus med noen grekere? Det er som vi aner denne spenningen, men målsettingen i firma «Andre AS» får seire: «La oss fortelle Jesus om dem.» (Johannes 12,22). 
Mennesker av andre kulturer er viktige investeringsobjekt.

Vil du være med i «Andre-AS»

Jostein Nielsen
------------------------------
Publisert i Krigsropet nr. 48 - 1993 - s 7

mandag 1. november 1993

Skilsmisse og gjengifte og menighetens tjenester

Det er ikke tvil om hva Bibelen sier om skilsmisse/gjengifte. Det kan virke som at skilsmisse til nød kan godtas, men at gjengifte ikke er akseptabelt (jfr. 1. Kor. 7; Matt. 19:1-12; Mark. 10:1-12 osv.). At en menighetsleder, nærmere bestemt en tilsynsmann (gr.: επισκoπoς/episkopos) må være "én
kvinnes mann" og "kunne lede sitt eget hus" skulle tilsi at man da utelukkes fra de ledende stillingene, men det samme gjelder også diakonene (gr. διακovoς/diakonos) (1. Tim. 3:1-16). Nå kunne man argumentere med at også diakonene innehadde ledende stillinger, og at de også fungerte som menighetsledere, men det kan virke som om det ble stilt krav til en hver funksjon i menigheten. Det kan m.a.o. være vanskelig å argumentere med at det er bare toppstillingene den gjengifte må holde seg unna - enten kan han/hun brukes som leder i Guds rike, eller så kan han/hun ikke det.

Jeg vil være den første til å innrømme at det hadde vært lettest å slippe å ta stilling til et slik problem, men tiden vi lever i krever av meg som "hyrde" at jeg toner flagg. Det har alltid vært viktig for meg å være "bibeltro", når jeg da ender opp med at gjengifte bør kunne få ledende stillinger i Guds rike, blir det nødvendig for meg å forsvare min bibeltroskap.

Det har vært "teologer" før meg som har måttet forsvare seg på samme måte, men p.g.a. andre spørsmål. De som for 200 år siden var for opphevelsen av slaveriet ble sett på som "ubibelske". I dag blir kvinneprest-tilhengerne beskyldt for å være de som "utvanner" Guds ord slik at det i Norge ikke er en enhetlig fundamentalistisk demning mot f. eks. partnerskapsloven. Noe som har forårsaket leserinnlegg i aviser fra flere prester som forsvarer hvorfor man kan være for kvinneprester og mot homofilt samliv.

I de fleste mer evangeliske kretser har kvinnene fått oppgaver i menigheten på lik linje med mannen. Dette utfra skapelsesberetningen som stadfester at mann og kvinne er skapt som likeverdige i Guds bilde (se også Gal. 3:28). I tillegg har vi de mange tekstene om nådegavene hvor det ikke gjøres forskjell på mann eller kvinne. Det at man i evangeliske kretser har sett at Gud på en spesiell måte
også utruster kvinner, har derfor vært med på å farge kvinnesynet. John Wesley sa: "Vi skal prøve Guds ord på våre opplevelser" - det er sterkt, for vi er vant til å tenke motsatt. Likevel må vi innrømme at Guds utrustning av kvinnen har vært med å farge vårt syn på henne som et redskap i Guds rike, ikke minst i Frelsesarmeen. Men hva har dette med gjengifte å gjøre?

Mange kristne har i dag et ødelagt ekteskap bak seg, og de har funnet at de ville gifte seg igjen. Dette gjelder både offiserer og soldater. Hvis Gud da utruster disse menneskene til tjeneste, hvis han gir dem sine nådegaver, er ikke dette da et tegn på en positiv sanksjon i fra Guds side?

Eller gjelder ikke "For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse" lenger (Rom. 11:29). Jeg har sett Gud utruste gjengifte på denne måten, derfor tror jeg at det er en plass for dem i det kristne lederskap - men hva da med versene som taler imot?

Da Gud ga sin lov, gjorde han det uten innrømmelser. Loven hadde ikke "liten skrift" til slutt som sa: "Dette håper jeg dere klarer å holde, men om dere nå likevel ikke skulle klare det, skal vi nok klare å finne en løsning". Menneskene klarte ikke å holde loven. Loven ble til for å vise oss vår synd, sier
Paulus. "Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville vi ikke visst av synden." (Rom. 7:7). Lovens hensikt var å sette en standard.

Å leve opp til denne standarden ville være det beste for menneskene. Men menneskene vet ikke hva som er sitt eget beste, derfor bryter det loven. Hadde det ikke vært slik, hadde det vært unødvendig for Gud å bli menneske. Vi hadde ikke trengt Guds nåde gjennom frelsesverket i Jesus Kristus. Vi hadde hatt vår egen rettferdighet.

Når da Gud skal si noe om ekteskap, skilsmisse og gjengifte, kan han ikke la være å si noe annet enn det som er det beste for menneskene. Det er klart at det beste for menneskene å leve lykkelige i sitt første ekteskap. Det er også klart at det vil være lettere for en menighetsleder om han/hun ikke har et ødelagt ekteskap bak seg. Hvordan kan Gud annet enn å sette den beste standard?

Men når du ikke lever opp til standarden, er det noe som heter "NÅDE" - det er noe som heter å dø med Kristus og å oppstå med ham. Da er uskyldstilstanden gjenopprettet, og du kan i Kristus utføre det han ber deg om å gjøre. Det er ikke lenger du som lever, du som ble skilt og giftet deg igjen, men Kristus som lever i deg.

Publisert i Magne Bergs "Gjengifte i lys av nåden", og Frelsesoffiseren nov. 1993

lørdag 16. oktober 1993

Ikke skuffet

Skuffet? Nei, innerst inne er jeg heller litt glad for at det gikk som det gikk. Her i landet gir en nominasjon kanskje mer goodwill for Frelsesarmeen enn selve fredsprisen. Men for Frelsesarmeen er det uansett en ære å være blant favorittene. Nå kan vi både glede oss over fredsprosessen i Sør-Afrika, og forhåpentlig bli nominert neste år også.

Dette er reaksjonen fra kaptein Jostein Nielsen i Frelsesarmeens 1. Korps i Bergen etter at Nobels fredspris glapp for den kristne organisasjonen denne gangen også.

Nielsen og hans assistent Thormod Langeland innrømmet villig at de var virkelig spente i sekundene før avklaringen kom.
 — Hittil har vi registrert en økt giverglede takket være nominasjonen. Hadde Frelsesarmeen virkelig fått prisen, er jeg redd mange ville sagt at «når dere har fått så mye penger, trenger vel ikke Frelsesarmeen mitt bidrag lenger». Nå kan vi heller håpe på å bli nominert neste år også.
___________________________
TEKST: RUNE VALDERHAUG *
FOTO: MARITA AAREKOL
-----------------------------------------
* NB journalist og fotograf var på kontoret i Strømgaten da annonseringen fra Nobelkomiteen gikk på direkten på NRK. 
Publisert i Bergens Tidende 16. oktober 1993
Innlegget som PDF

 

Fredsprisen betyr lite for oss

Soldatene fra Frelsesarmeens to korps i Bergen er nærmest likegyldige til at Frelsesarmeen er favoritt til å få Nobels Fredspris i dag. - Fredsprisen betyr lite for oss. Vårt virke er avhengig av de mange små bidrag lokalt. Fredsprispengene ville ikke føre til at vi får mer. For oss er det bedre å være en god nummer to, sier Jostein Nielsen.
__________________________________________ 
BJØRNAR SOLHEIM OG NTB
__________________________________________


Uttalelsen bunner ikke i at den vanlige frelsesarmesoldat mener at det ville være en ufortjent fredspris. Standpunktet kan forklares med at 5,8 millioner fredspris-kroner ville gå til den internasjonale organisasjonen. Selv om ingen av pengene ville komme til soldatene i Bergen, kunne prisen gjøre det vanskeligere å få de mange lokale, små bidrag.

GOD NUMMER TO
Personlig håper jeg at vi ikke får prisen. Vi er blitt nominert utallige ganger uten å få den. Det har gitt oss en viktig anerkjennelse for det vi gjør. Får vi fredsprisen, vil vi aldri mer bli nominert. Jeg tror folk flest vet hvilket viktig arbeid vi gjør. Det er det som teller, sier Jostein Nielsen.
Nielsen blir advart av sine soldat-kolleger om å si slikt til pressen, men de aller fleste forstår hva han mener og er langt på vei enige. Like fullt er Frelsesarmeen som så mange ganger før et hett tips når det spekuleres i hvem som klokken 1100 blir offentliggjort som vinner av årets fredspris.

INGEN FAVORITTER 
I et år hvor Nobelkomiteen har hatt få soleklare favoritter å velge mellom, er det kristne hjelpekorpset en god kompromisskandidat. Selv om Frelsesarmeen har vært nominert en rekke ganger siden fredsprisen første gang ble utdelt i 1901, har den verdensomspennende armeen av kvinner og menn i blå uniform aldri vunnet. Men ingenting er sikkert før i dag klokken 11, når Den norske Nobelkomiteens formann, professor Francis Sejersted, offentliggjør årets vinner. Både Nobelkomiteen og Nobelinstituttet holder helt tett. Ikke engang prisvinneren blir kontaktet før offentliggjørelsen i Oslo.

MANDELA OG DE KLERK
Blant de 95 enkeltpersonene som er nominert til årets fredspris, regnes Sør-Afrikas president Frederik de Klerk og ANCs president Nelson Mandela som de klareste favorittene. Til tross for kraftig motstand fra både svarte og hvite fundamentalister, og en politisk vold som bare de siste månedene har krevd hundrevis av menneskeliv, har de to kommet langt i arbeidet med å avskaffe apartheid i Sør-Afrika.

120 KANDITATER
Men Frelsesarmeen og parhestene de Klerk og Mandela er bare noen av i alt 120 kandidater som Nobelkomiteen hadde å velge mellom da forslags-fristen gikk ut 1. februar i år. Andre kandidater er etter det NTB erfarer den tyske forbundskansler Helmuth Kohl og den franske president Francois Mitterrand, fredsmeglerne Cyrus Vance og Lord Owen, tidligere president George Bush og president Vaclav Havel i Den tsjekkiske republikk. En svært aktuell kvinnekandidat er israelske Shulamit Katznelson, som har viet sitt liv til forsoning mellom jøder og arabere.
Katznelson var også en av fjorårets heteste kandidater. Andre aktuelle organisasjoner er Speiderbevegelsen, Den internasjonale avholdsbevegelsen, Leger uten grenser og Det internasjonale fredsbyrået IPB.
________________________________
Publisert i 'BA' 16. oktober 1993

lørdag 2. oktober 1993

Torgsamlinger er viktige

— Store torgmøter fører ikke i seg selv til at mange blir frelst. Betydningen av disse ligger derimot i at en når mange mennesker, og noen av disse tar kontakt med oss etterpå. Dette sier Jostein Nielsen. Han står i spissen for en av de største av Frelsesarmeens menigheter i Bergen.
MANGE MENNESKER: For Frelsesarmeen er det viktig å få kontakt med mange mennesker gjennom torgstevner.
Dette fordi et flere av de som møter Frelsesarmeen gjennom slike stevner i ettertid tar kontakt.
FOTO: ALLAN HVITSTEN
BOK: Jostein Nielsen har skrevet
bok om menighetsvekst.
Nylig gjennomførte Frelsesarmeen et stort friluftsarrangement på Torgallmenningen i Bergen. Det ble servert både kaffe og vafler, og programmet varierte fra musikkinnslag til oppvisning av klær som Frelsesarmeens bruktbutikk selger.

Menighetsvekst
En av hovedaktørene under arrangementet var Jostein Nielsen. I tillegg til at han står i spissen for en av de største menighetene til Frelsesarmeen i Bergen, har han også skrevet boken «Bevare meg vel». Dette er en bok som forteller hvordan man kan oppnå menighetsvekst.

—Hva skal til for å oppnå menighetsvekst?
—Det sosiale nettverket er veldig viktig. Det er av stor betydning at de som er med i menigheten bruker sitt sosiale nettverk for å nå mennesker som kan bli med. Jeg tenker her på venner, kjente, arbeidskamerater og folk i nabolaget.
—Videre er det av stor betydning at helheten i forbindelse med møtene er slik at de som er med kan ta med seg ikke-kristne venner. Alle må føle seg hjemme.

Kontakt med ikke-kristne
OPPTRINN: Med forskjellige opptrinn, moteframvisning og annet
presenterte Frelsesarmeen seg i Bergen sentrum

—Er kristne for lite bevisste på mulighetene de har gjennom sin kontakt med ikke-kristne?
—Ja, det tror jeg. Det er veldig viktig at kristne har kontakt også med ikke-kristne mennesker. Dette betyr ikke at de skal verdsliggjøres, men at de skjønner hvorfor de er kristne.

—Hvilken betydning har et slikt arrangement som dette?

—Slike store arrangementet midt inne i en by i den travleste tiden en lørdag, fører ikke til at en mengde mennesker blir frelst her og nå. Derimot vil vi på denne måten bli lagt merke til av svært mange mennesker, og dette får som ringvirkning at en del av de som ser oss tar kontakt etterpå.
Derfor betyr slike møter mye, sier Jostein Nielsen.
_____________________________________________________

 —Jesus befridde
KRAFT: Etter jeg tok imot Jesus fikk
 jeg hjelp av den sterke kraften som
han gir, sier Roald Lønøy
— For tre år siden tok jeg imot Jesus. Dette snudde opp ned på livet mitt. Jeg kjenner at jeg har fått styrke av Jesus, sier Roald Lenøy i Frelsesarmeen. 

Vi møter en eldre mann i Frelsesarmeuniform på Torgallmenningen i Bergen. Han deltar i en stor markering som Frelsesarmeen gjennomfører i folkemyldret en lørdag formiddag. For tre år siden ble livet hans totalt forandret. Fra alkohol og elendighet ble hele livet hans snudd til et liv med mening og innhold.

Alkohol og annet
—Hvordan var livet ditt før du fikk et personlig forhold til Jesus?

—Det var helt forferdelig. Jeg lå under for alkohol og greier. Bostedet mitt var hybelhjemmet i Bjørnsons gate.

—Hvordan ble du en kristen?
—Dette er en lang historie. For å gjøre den kort kan jeg nevne at en ung kvinnelig soldat i Frelsesarmeen tok kontakt med meg. Etter en tid begynte jeg vel på en eller annen måte å tenke på den muligheten som Jesus gir. Jeg gråt og bad til Gud over lang tid. Dette var en veldig hard kamp.
—Så, en kveld gikk jeg ned. Jeg husker det godt. Klokken var elleve på kvelden. Jeg tok telefonrøret og ringte til denne kvinnelige soldaten og spurte om hun kunne be for meg. Hun sa ja. Dermed tok Jesus plass inne i mitt hjerte. Trangen til alkohol og alt annet galt forsvant. Trangen til tobakk tok han også bort.

Åndsmakt fjernet
—Følte du at det var en åndsmakt inne i deg som ble kastet ut og erstattet av Jesus?
—Ja, så absolutt. Jesus tok plass, og dette forandret totalt hele meg. Jesus hjalp meg.

—Kan han også hjelpe andre som i dag er i den situasjonen som du var i før du møtte Jesus?
—Ja. Når vi ser hvor totalt han forandret livet mitt, er dette noe som viser at han også kan forandre andres liv.

—Hvilken virkning har ditt møte med Jesus på din hverdag?
—Jeg kjenner at jeg har fått en slik styrke og kraft fra Jesus. Nå leser jeg i Bibelen hver kveld. Jeg har andakt hver kveld. På søndagskveldene og onsdagskveldene er jeg på møter i Frelsesarmeen. Dessuten har jeg fått meg mange nye venner. Før trodde jeg at jeg hadde venner, men jeg hadde ikke det. «Vennene sviktet og pengene manglet» står det i sangen som jeg har liggende hjemme.

Av Svein Villy Sandnes
-------------------------------------------
Publisert i Dagen 2. oktober 1993
Reportasjen som PDF

mandag 23. august 1993

Vil fordoble Frelsesarmeens hær

Frelsesarmeen skal konkurrere hardere på Bergens sjelemarked
 — og fordoble sin hær av soldater i Guds ærend. Presteparet Jostein Nielsen og Magna Våje Nielsen har klare mål når de nå tar fatt på sin nye oppgave —å stå i spissen for forkynnelsen og arbeidet i Frelsesarmeens førstekorps i Bergen. Studenter er en av målgruppene de to håper å nå ved å tilby leserom i Frelsesarmeens lokaler.

Sammen med barna Janne (8), Gaute (13) og Silje (14) har ekteparet lagt bak seg sin første uke i Bergen. Mens barna går i gang med en ny skolehverdag i spent forventning til nye venner, er foreldrene i startgropen for å verve nye sjeler for Gud.
 — Vi ser mange spennende vekstmuligheter for Bergen førstekorps. Blant de 220.000 innbyggerne i Bergen er det mange som kan bli med i korpset. Vi vil fordoble antall medlemmer i løpet av en tiårs periode, erklærer de to til Bergens Tidende. I dag teller førstekorpset rundt 300 medlemmer.

Misforstått kristendom
De to forkynnerne med kapteins grad representerer et ganske annet syn enn den Frelsesarmeen som inntok Norge i sterk motvind for 100 år siden.
 — Jeg er glad for utviklingen som har skjedd i en del kristne miljøer de siste 15-20 årene. Før måtte man jo forlate for eksempel idrettsmiljøer når man ble frelst. Dermed ble de kristne isolert. Vi vil ha en lavere terskel for hva en kristen kan være med på, og ser gjerne at man deltar i verdslige aktiviteter. På den måten kan man få et større nettverk, og dermed komme i kontakt med flere som kan vinnes for Gud, sier Jostein Nielsen, og presiserer:
 — Det gjør vi ikke for å gjøre kristendommen mer spiselig, men for å vinne flere mennesker til den. Hvis man er en kristen og går på kristne aktiviteter hele uken er det misforstått kristendom.

Lesesal for studenter 
Først og fremst ser de to nye forkynnerne et potensial i folk som allerede har en eller annen form for kontakt med menigheten - «vippere» som de kaller dem:
 — Vi ser en veldig innhøstingsmulighet blant folk i periferien. Kanskje soldatene i enda større grad enn i dag kommer til å bruke sitt nettverk av venner og bekjente. Presteparet fastslår at de ikke har tenkt å slutte med den tradisjonelle frelsesarme-virksomhet med friluftsmøter.
 — Men vi når ikke fram til de som skal vinnes på det personlige plan ved bare å rope til dem på gaten, mener de. En ide de to har er å få kontakt med studenter ved å tilby dem leseplass i Frelsesarmeens lokaler i Strømgaten 16,
 — Det er foreløpig bare en tanke, men lokalene er gode. Vi ser en mulighet for at studenter kan komme hit for, å lese, slappe av, kanskje kjøpe seg et enkelt måltid mat. Det blir et spørsmål om arbeidskapasitet, men kanskje vi kan få midler gjennom arbeid for trygd.

Amor traff blink i Bergen
Før familien Nielsen ble beordret til Bergen, var den i fem år tilknyttet Jeløy folkehøgskole i Moss. Han som ansvarlig for bibelkurs og ledertrening, og hun som skolesekretær.
De to traff hverandre i Bergen i 1977. Magna gikk da på Betanien sykepleierskole, men lot sykepleie være sykepleie og tok i stedet hjelpepleiereksamen for raskest mulig å kunne gifte seg med Jostein  som ble beordret til Vik i Sogn. De er begge utdannet offiserer i Frelsesarmeen, og har hatt flere års offiserstjeneste sammen.

TEKST: MONICA HAUGSTAD
FOTO: MARITA AAREKOL 
--------------------------------------
Publisert i Bergens Tidende 23. august 1993
Innlegget som PDF

fredag 23. april 1993

STOREBRANN - FORSIKRINGSTILBUD OM EVIG LIV!

Sjefen i Storebrann maner sine medarbeidere til ny innsats. Nå skal de ut å selge forsikringstilbud om evig liv. 
«Soup, Soap, Salvation» reggae dundrer utiden mørke salen. — Ett, to, tre smil, syng og bruk armene, kommanderer Tone Ødegaard, og elevene fra Jeløy Folkehøgskole lar «sjela» styre stemmebåndene. Nå er det klart for musikalen Storebrann, som handler om «evig liv og kombinert ulykkesforsikring».

HELGE WARBERG-KNOLL (tekst) JON-IVAR FJELD (foto)
Det har etterhvert blitt en tradisjon at Jeløy Folkehøgskole setter opp en musikal, og årets utgave er den nittende i rekken. I disse dager lever elevene bokstavelig talt et liv på skyggesiden. De bruker nemlig all tid til å øve i den mørklagte aulaen hvor kun scenen er opplyst.

Her dundrer musikken ut, mens kommando-ordene gjaller mellom veggene. Elevene danser, synger, prater, bærer kulisser og skifter kostymer. Alt som kan krype og gå ved skolen, totalt 80 elever er på en eller annen måte involvert i forestillingen. Lett omskrevet er budskapet i musikalen Storebrann evig liv eller kombinert ulykkes-forsikring. Det handler altså om verdier.

 
Den sleipe forsikringsagenten (Fredrik
Martinsen) diskuterer med manusforfatter
Jostein Nielsen som også spiller i stykket.
— Men kan du utdype hva musikalen Storebrann egentlig handler om, manusforfatter Jostein Nielsen?


— Ja, den tar utgangspunkt i en stor brann som ble tent for snart 2000 år siden, og som siden har spredd seg over hele kloden. Det betyr at den også handler om investeringer, verdier og forsikringer. For noen vil dette være litt fjernt, mens det for andre er helt konkret.

 — Vi blir kjent med selskapet på en generalforsamling hvor man diskuterer tilbakegangen. Her maner sjefen til ny dåd for Storebrann, og agentene drar ut for spre selskapets tilbud.

 — Ute i felten møter de prototypen på den sleipe forsikringsagenten som lurer folk og de opplever en verdikollisjon. Agentene i Storebrann har ikke særlig suksess blant de vellykkede i samfunnet, derfor vender de seg til de ikke har hatt det så lett.

Men nå vil jeg ikke røpe mer, folk får komme å se forestillingen, sier Jostein Nielsen.


 
Musikalsk leder Tone Ødegaard trekker i de fleste trådene
under forestillingen.
— Du har skrevet musikken til Storebrann, musikklærer Tone Ødegaard. Fortell om dette arbeidet.  


 — Vel, jeg skriver musikken etter de elevene vi har, og tilsammen er det 14 sanger med i denne musikalen. For mange av elevene er det første gangen de står på en scene. Likevel synes de dette er kjempegøy. Nå i innspurten bruker vi fire, fem uker bare på musikalen, slik at det ligger mye jobb bak en slik forestilling.

 — Men så skal vi jo også ut på turne med denne musikalen. Etter at vi har hatt fem forestillinger ved skolen, så skal vi kjøre forestillinger i Oslo, Ålesund, Molde og på Rørås. Dette er jo en måte å profilere Jeløy Folkehøgskole på, avslutter Tone Ødegaard.
------------------------------------------
Publisert i Moss Avis 23. april 1993