Her publiserer jeg egne artikler på norsk som har vært på trykk tidligere + noen av intervjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.

mandag 1. november 1993

Skilsmisse og gjengifte og menighetens tjenester

Det er ikke tvil om hva Bibelen sier om skilsmisse/gjengifte. Det kan virke som at skilsmisse til nød kan godtas, men at gjengifte ikke er akseptabelt (jfr. 1. Kor. 7; Matt. 19:1-12; Mark. 10:1-12 osv.). At en menighetsleder, nærmere bestemt en tilsynsmann (gr.: επισκoπoς/episkopos) må være "én
kvinnes mann" og "kunne lede sitt eget hus" skulle tilsi at man da utelukkes fra de ledende stillingene, men det samme gjelder også diakonene (gr. διακovoς/diakonos) (1. Tim. 3:1-16). Nå kunne man argumentere med at også diakonene innehadde ledende stillinger, og at de også fungerte som menighetsledere, men det kan virke som om det ble stilt krav til en hver funksjon i menigheten. Det kan m.a.o. være vanskelig å argumentere med at det er bare toppstillingene den gjengifte må holde seg unna - enten kan han/hun brukes som leder i Guds rike, eller så kan han/hun ikke det.

Jeg vil være den første til å innrømme at det hadde vært lettest å slippe å ta stilling til et slik problem, men tiden vi lever i krever av meg som "hyrde" at jeg toner flagg. Det har alltid vært viktig for meg å være "bibeltro", når jeg da ender opp med at gjengifte bør kunne få ledende stillinger i Guds rike, blir det nødvendig for meg å forsvare min bibeltroskap.

Det har vært "teologer" før meg som har måttet forsvare seg på samme måte, men p.g.a. andre spørsmål. De som for 200 år siden var for opphevelsen av slaveriet ble sett på som "ubibelske". I dag blir kvinneprest-tilhengerne beskyldt for å være de som "utvanner" Guds ord slik at det i Norge ikke er en enhetlig fundamentalistisk demning mot f. eks. partnerskapsloven. Noe som har forårsaket leserinnlegg i aviser fra flere prester som forsvarer hvorfor man kan være for kvinneprester og mot homofilt samliv.

I de fleste mer evangeliske kretser har kvinnene fått oppgaver i menigheten på lik linje med mannen. Dette utfra skapelsesberetningen som stadfester at mann og kvinne er skapt som likeverdige i Guds bilde (se også Gal. 3:28). I tillegg har vi de mange tekstene om nådegavene hvor det ikke gjøres forskjell på mann eller kvinne. Det at man i evangeliske kretser har sett at Gud på en spesiell måte
også utruster kvinner, har derfor vært med på å farge kvinnesynet. John Wesley sa: "Vi skal prøve Guds ord på våre opplevelser" - det er sterkt, for vi er vant til å tenke motsatt. Likevel må vi innrømme at Guds utrustning av kvinnen har vært med å farge vårt syn på henne som et redskap i Guds rike, ikke minst i Frelsesarmeen. Men hva har dette med gjengifte å gjøre?

Mange kristne har i dag et ødelagt ekteskap bak seg, og de har funnet at de ville gifte seg igjen. Dette gjelder både offiserer og soldater. Hvis Gud da utruster disse menneskene til tjeneste, hvis han gir dem sine nådegaver, er ikke dette da et tegn på en positiv sanksjon i fra Guds side?

Eller gjelder ikke "For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse" lenger (Rom. 11:29). Jeg har sett Gud utruste gjengifte på denne måten, derfor tror jeg at det er en plass for dem i det kristne lederskap - men hva da med versene som taler imot?

Da Gud ga sin lov, gjorde han det uten innrømmelser. Loven hadde ikke "liten skrift" til slutt som sa: "Dette håper jeg dere klarer å holde, men om dere nå likevel ikke skulle klare det, skal vi nok klare å finne en løsning". Menneskene klarte ikke å holde loven. Loven ble til for å vise oss vår synd, sier
Paulus. "Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville vi ikke visst av synden." (Rom. 7:7). Lovens hensikt var å sette en standard.

Å leve opp til denne standarden ville være det beste for menneskene. Men menneskene vet ikke hva som er sitt eget beste, derfor bryter det loven. Hadde det ikke vært slik, hadde det vært unødvendig for Gud å bli menneske. Vi hadde ikke trengt Guds nåde gjennom frelsesverket i Jesus Kristus. Vi hadde hatt vår egen rettferdighet.

Når da Gud skal si noe om ekteskap, skilsmisse og gjengifte, kan han ikke la være å si noe annet enn det som er det beste for menneskene. Det er klart at det beste for menneskene å leve lykkelige i sitt første ekteskap. Det er også klart at det vil være lettere for en menighetsleder om han/hun ikke har et ødelagt ekteskap bak seg. Hvordan kan Gud annet enn å sette den beste standard?

Men når du ikke lever opp til standarden, er det noe som heter "NÅDE" - det er noe som heter å dø med Kristus og å oppstå med ham. Da er uskyldstilstanden gjenopprettet, og du kan i Kristus utføre det han ber deg om å gjøre. Det er ikke lenger du som lever, du som ble skilt og giftet deg igjen, men Kristus som lever i deg.

Publisert i Magne Bergs "Gjengifte i lys av nåden", og Frelsesoffiseren nov. 1993