Her publiserer jeg egne artikler på norsk som har vært på trykk tidligere + noen av intervjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.

søndag 25. mars 2001

Jeg tror på Den hellige ånd!

Tekst: Sissel Svendsen

- Jeg oppfatter Den Hellige Ånd som en person jeg har daglig kontakt med og som er en viktig del av mitt liv, sier kaptein Jostein Nielsen. 

- Mange var framme til forbønn, og min oppgave var å være oppmerksom på om noen der ville ha samtale. Da fikk jeg i stedet en innskytelse om å gå ned til en bestemt person «på bakerste benk», som jeg visste hvem var, men likevel ikke en jeg kjente veldig godt. «Så rart at du kommer til meg akkurat nå. Jeg har vært framme til forbønn, men syntes ikke jeg fikk den hjelpen jeg trengte. Så ba jeg til Gud om at han måtte sende meg Jostein», var ordene hun møtte meg med.

Jostein Nielsen forteller hva han opplevde på Frelsesarmeens kongress sist sommer, og han merker ofte at Den Hellige Ånd leder han gjennom liknende innskytelser. Åndens virkning på han kan også gi rent fysiske utslag, og noen ganger virker den i bilder eller som en intuisjon.

- Jeg stod på talerstolen og midtveis i talen så jeg for meg et bilde av tredje ryggvirvel. Da måtte jeg si at «hvis du er her og har vondt i ryggen og lurer på om det er Herren som taler til deg, vil han du skal vite at det er han som rører ved din tredje ryggvirvel». Etterpå ringte det en dame til meg og lurte på hvordan jeg kunne vite dette om hennes tredje ryggvirvel
.
- Jeg bare lo

Det er omtrent 30 år siden Jostein første gang hørte at noen talte i tunger.
- Han var bare et par år eldre enn meg og strålte av glede, og for meg ble det et vitnesbyrd om at kristenlivet er noe mer enn å ta en bestemmelse om å følge Jesus!

Et par år senere fikk han del i mer. Gjennom fornyelsesmøter i Tromsø fikk han sitt første sterke personlige møte med Den hellige ånd.
- Mange ble døpt i Den hellige ånd og begynte å tale i tunger, men hos meg ga den utslag på en annen måte. Jeg bare lo. I tre timer lo jeg uten at jeg klarte å stoppe. Jeg visste ikke hva det var, bare at noe hadde skjedd. Den hellige ånd var ikke lenger fremmed, men en person det gikk an å bli kjent med, forteller han.

- Er Den hellige ånd en person? 
- Den beskrives med personlighetstrekk i Bibelen. Det står blant annet at vi ikke skal gjøre Den hellige ånd sorg. Når Jesus forteller disiplene at de skal få Den Hellige Ånd etter at han er gått bort, omtaler også han Den hellige ånd som en person. «Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet», står det i Johannes 16.
Mens han ennå var tenåring, sa Jostein til Gud at hvis Han ville at Jostein skulle fortelle om møtene med Den hellige ånd i Frelsesarmeen, så måtte Gud gi han en anledning til å vitne om det på kongressen.
- Anledningen kom, jeg vitnet og etterpå kom flere erfarne offiserer fram til forbønn. Den gode responsen på det jeg hadde sagt overrasket meg. Nå ser jeg at dette lett kunne gått til hodet på meg, men heldigvis førte det i stedet til at det vokste frem en sterkere lengsel i meg etter å se Guds rike fungere og at jeg selv skulle fungere i de oppgavene som Gud vil ha meg i, forteller han.

Og oppgavene har vært flere og ulike. Nå har frelsesoffiseren oppgaven som leder for Templet korps i Oslo, og før det var han rektor på Sagavoll folkehøyskole i Telemark. Som eksempel på innskytelse fra Den hellige ånd forteller han om en telefonsamtale han hadde som rektor.
- Det ringte en kar og spurte om mulighetene for å avtjene siviltjenesten sin ved skolen. Da jeg hadde snakket med han en liten stund, spurte jeg om han hadde bedt om dette før han ringte. Spørsmålet bare datt ut av meg, det var absolutt ikke noe rutinespørsmål for slike samtaler. Mannen i andre enden ble ganske paff, men ga et bekreftende svar på spørsmålet mitt, og jeg svarte med at «ja, da skal du nok hit». Han kom til skolen som sivilarbeider og mener selv at det ble et veldig viktig ledd i hans liv.

Jostein forteller om en gang han talte på et møte på Østlandet der han av en eller annen grunn la spesielt merke til en dame som kom tidlig til møtet.
- Jeg så at hun hadde et spesielt lys over seg. Etterpå spurte jeg en bekjent om hvem den damen var og jeg fikk vite at hun var alvorlig syk. «Jeg tror hun kommer til å bli frisk», sa jeg. En tid etterpå ringte kjenning-en min og fortalte at damen var 100 prosent frisk.

- Du må bli smittet 

Noen av de sterkeste erfaringene av Guds Ånd hadde Jostein i forbindelse med den såkalte Toronto-vekkelsen på midten av 90-tallet.
- Etter et vanskelig år, tok vi ferie. En sykdomskrise i menigheten gjorde at vi måtte avbryte ferien og reise hjem til Bergen hvor vi bodde da. Det som skulle skje, kom totalt overraskende på meg. Hvis noe kan sies å være uforskyldt av bare nåde, så må det være det jeg opplevde da. Vel hjemme begynte jeg å ringe rundt for å samle venner til å be for meg. Der og da opplevde jeg å få en helt irrasjonell kjærlighet til alle jeg ringte til. Så sterk at jeg kunne nesten ikke puste. Jeg husker jeg så Rolv Wesenlund på TV, og jeg ble overstrømmet av en kjærlighet til han som gjorde at jeg bare måtte be for han. Jeg følte jeg kunne favne hele verden, ler Jostein.
- I løpet av noen få dager skjedde det veldig mye merkelig for meg og kona mi, Magna, og vi fikk høre at Torontovekkelsen hadde kommet til Bergen mens vi hadde vært borte. Vi oppsøkte noen av møtene fordi vi var opptatt av hvordan vi kunne føre dette inn i Frelsesarmeen. «Du må bli smittet», ble vi fortalt.

Jostein ble smittet, og han ble grepet av Den hellige ånd på en måte som han kjente helt fysisk. I den daglige tjenesten han har nå viser Den hellige ånd seg for eksempel ved at Jostein kjenner smerter i sin egen kropp når han er i nærheten av syke.

- Du forteller om fantastiske opplevelser, men Gud gir deg vel ikke opplevelsene for opplevelsenes skyld?
- Gud viser meg en utrolig raushet, og jeg tror Han gjør det for å oppdra meg til den tjenesten jeg skal ha. Guds veier er uransakelige. Gud har utallige hjelpemidler. Han har alltid en hensikt, også med det Den Hellige Ånd gjør med meg.

- Hva er hensikten til Den hellige ånd?
- Den hellige ånds oppgave er å forherlige Jesus.

- Jeg har en drøm

For Jostein vil det igjen si at han skal utrustes til å peke på Jesus. Ånden skal være Josteins talsmann, veileder og trøster.
- I det øyeblikk en blir fylt av Den hellige ånd, får en noe av Jesu hjerte, som det står om Romerbrevet kapittel 8. Jeg tror at Den hellige ånd er viktig ikke bare i våre egne liv, men i enhver menighet. Sammen med troen er det den viktigste drivkraften i Guds rike, mener han.

- Det står også at Den hellige ånd skal overbevise om synd. 
- Jeg har sett mange mennesker som i det samme øyeblikket som de blir fylt av Den hellige ånd, gråter over sin synd og blir oppløst i tårer over sin egen skittenhet. Å få del i Jesu hjerte, har for meg medført at jeg kjenner nød for andre mennesker. Det sjelelige og åndelige behovet for legedom kommer i et stort perspektiv. Jeg føler behov for å gjøre bot på fellesskapets vegne. Nå om dagen tenker jeg konkret på den voldsbølgen som preger Oslo. Det er en ulykke som rammer hele byen. 40.000 mennesker går i tog mot rasisme, og det er flott, men hva så?

- Ja, hva så? Hjelper det at noen sitter og gråter for det? 
- Ja, jeg tror at når vi klager vår nød og gråter for Herren og vi ber for byen, så rører det ved Guds hjerte. Det er Den hellige ånd som peker på synden for at vi skal vende om til Gud som enkeltpersoner og fellesskap.

Jostein har en drøm:
- Jeg drømmer om et frigjort folk. Et folk som er seg bevisst at de er nye skapninger i Kristus, og at de derfor ikke er under fordømmelse. Dersom dette går opp for Guds folk med full tyngde, vil de frigjøres i tilbedelse og lovsang. Når dette skjer vil de bli utrustet til å gå inn i tjenesten med sine talenter og de nådegaver som Herren stiller til disposisjon. Det kan ligge noe i en utfordring jeg hørte; «Nød kommer før åpenbaring». Derfor drømmer jeg om at Gud gjennom Den Hellige Ånd må gi oss nød som driver oss til bønn slik at vi kan få åpenbaring om Hans vilje.

Publisert i Krigsropet #13 2001 s. 12-14