I mange år var ropene "halleluja", "amen" og "takk og lov" vårt varemerke.
Hvor er det blitt av disse ropene i dag?
Jesus har ikke forandret seg, men har vi gjort det?
Da jeg var assistent i Bergen 1. korps hørte jeg om en soldat som fikk folk til å komme til Strømgaten, fordi de ville høre denne rope "halleluja". Denne soldaten er forlengst forfremmet til herligheten.
Show?
Nei, ropet inneholdt et vitnesbyrd om et levende kristenliv. Slike rop får djevelen til å skjelve. Nå mener jeg ikke at disse ordene skal tvinges fram på en anstrengt måte. Det har ingen hensikt.
Men når du er enig i det som blir sagt, eller føler behov for å takke Jesus, skal du ikke legge bånd på deg. Det kan nemlig også bli anstrengt. La oss be Gud om at frelsesfryden må vende tilbake, for når denne bønnen blir oppfylt er varemerket som før.
J.N.
(sakset fra "Arken", korpsbladet for Nannestad korps).
-------------------------------------
Som det framgår av 'Logoen' ble dette publisert i "FA-kontakten" #2 1981 og det står også at dette var hentet fra korpsbladet "Arken".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar