Jeg er barn - ikke slave . . .

Jeg kvir meg litt for å skrive dagens refleksjon, for jeg er generelt begeistret for de fleste endringene Bibelselskapet har foretatt i de senere oversettelsene sine.  Jeg er takknemlig for nå å kunne be «la oss ikke komme i fristelse» i Herrens bønn – i stedet for: «Led oss ikke inn i fristelse». Hvorfor vil en god Far lede barna sine inn i fristelse? Jeg liker at ‘hedningene’ (ikke jødene) er blitt ‘folkeslagene’ og at 'mysteriet' har erstattet ‘hemmelighet’.

Jeg er først og fremst Guds barn, og det er også helt greit å være tjener, både for ham, dem som allerede er hans folk og for dem som enda ikke har oppdaget hvilken grenseløs kjærlig Far han er også for dem.

Jeg reagerer negativt på å kalles ‘slave’ fordi en slave tjener sin Herre av ‘frykt’ for straff. Tjeneren tjener for ‘lønn’. I konteksten av Guds rike, betyr ikke det et månedlig salær, men det er mer enn ‘lønn’ stor nok i det å få se et menneske bli født på ny når jeg har vært en lydig tjener. For som hans barn, tjener jeg ham av kjærlighet.

Kjærligheten er kristentroens grunnspråk. Det var dette kjærlighet-språket de 120 på den øvre sal ble døpt med på den første pinsedagen. De som hadde stengt seg inne bak lukkede dører, ble drevet av den fullkomne kjærligheten som ifølge Guds ord ‘driver frykten ut’ – og da måtte de bare fortelle om det de hadde opplevd og sett – som barn og tjenere. Slavene hadde foretrukket at dørene forble stengte.

Jeg har et minne fra et Frelsesarme-korps som jeg var leder for i ung alder – et trygt og godt sted for den trofaste, lille skare av mennesker som for lengst var over middagshøyden i livet. På en festkveld dukket det opp en gruppe tenåringer i pausen. De satte seg ved et bord, og da det ble tid for bevertning, gikk jeg bort for å prate med dem mens de forsynte seg godt av maten. 

Jeg håpet at ungdommene ville komme igjen. Det gjorde de ikke. Men det som skjedde da de hadde lukket døra bak seg, var at en av de ivrige soldatene umiddelbart kom med kost og feiebrett for å rydde etter dem før arrangementet var slutt. Det var nesten som en profeti.

I dag er jeg med i et lite korps, hvor de eldre har plass for de unge nykommere, og de nyfrelste ungdommene synes det er stas med oss gamle. Vi ser vekst i Guds rike, fordi vi er frie og får lov til å tjene vår Far som barn som elsker ham.

Postet på FACEBOOK

Både Booth og Marx så den sosiale nøden

Jeg har akkurat bikket 70 og fordi jeg ble født i Norge, ble jeg ønsket velkommen som en kjærkommen borger på en offisiell flaggdag. Det samme året fikk jesuittene adgang til ‘det norske riket’ for første gang.

For 40 år siden kom filmen ‘The Mission’ og den åpnet øynene mine for hvorfor de var så ‘farlige’. De var ikke farlige for mennesker generelt, men for de rike som mistet verdifull arbeidskraft. På mange måter representerte de en form for ‘marxisme’ – som inkluderte Gud som skapte og eier jorden.

William Booth flyttet til London i 1849 – det samme året som Karl Marx kom til London. Begge så de den sosiale nøden og at noe måtte gjøres for å bedre forholdene. I 2001 skrev Ann M. Woodall en doktoravhandling med tittelen: De fattiges armé: William Booth, Karl Marx og innflytelsen møtet med Londons ‘bunnfall’ (Residuum) fikk på deres tanker. I avhandlingen sammenligner hun deres konklusjoner i møtet med fattigdommen i Øst-London i et sosiologisk perspektiv. Marx med sin filosofiske og økonomiske bakgrunn, og Booth med sitt kall som han oppsummerte i sin siste tale 9. mai 1912:

 

«Så lenge kvinner gråter som de gjør nå, vil jeg kjempe, Så lenge små barn går sultne som

de gjør nå, vil jeg kjempe. Så lenge mennesker går inn og ut av fengsel, som de gjør nå, vil

jeg kjempe, så lenge noen sliter med avhengighet, så lenge det finnes en misbrukt kvinne, så

lenge det finnes en sjel som lever uten Guds lys, vil jeg kjempe. Jeg vil kjempe til siste slutt.»

 
Det kristne menneskesynet er at alle mennesker har samme verdi fordi de er skapt i Guds bilde.
Det marxistiske fordi den grunnleggende humanistiske tanken er at alle mennesker er like.
Utfordringen der er at de forskjellige ‘ismene’ har det med å ende opp i at noen er «likere enn andre» jfr. George Orwells «Kamerat Napoleon». Vi ser det tydelig i ‘Trumpismen’ og ‘Putinismen’ – der begge lederne lener seg på den religiøse støtten de kan få, så lenge de får beholde makten.

Det er ingen overraskelse at Mímir og Sofie finner mye støtte for sosialistisk politikk i Bibelen – den er sterkt nærværende også i måten de første kristne delte alt med hverandre og med mennesker som trengte hjelp. Da blir det motivet bak som teller, og det er den gudommelig kjærligheten.

På trykk i Dagen 11. juli 2026. 

Postet på Facebook

I FOKUS - Troens evige "NÅ"

Illustrasjonen til høyre hører til diktet nederst på siden

I urolige tider kan det være godt å minne seg selv om hva den kristne troen bygger på. Den står støtt. Jeg lever livet mitt i Ham som er ‘den evige NÅ’. Da jødene utfordret Jesus med spørsmålet:

«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?», svarte Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, ER jeg.» (Johannes 8:58f) – en som er fra evighet og til evighet kan ikke omtales i fortid.

Dersom det er sant at jeg som tror ‘ER’ i Kristus, er jeg allerede i evigheten. «Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til», skrev Paulus (Romerne 14:8).

Betyr dette at jeg aldri kjenner på ‘uro’? Selvfølgelig kan jeg bli urolig når jeg ser på all den ondskapen som utfolder seg i verden i dag. Viktige verdier som for få år siden ble betraktet som et forutsigbart fundament for internasjonal samhandling, blir tilsidesatt av tyranner så ofte at det eneste forutsigbare ved dem er deres egen uforutsigbarhet. Det verste er at de vet hva de gjør, for det handler om makt og penger – dermed fanges de neppe opp av Jesu bønn for bødlene sine på korset.

Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon? Jeg tar fram «hustavlen» til Paulus:

«Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, det som er god livsførsel og som fortjener ros, legg vinn på det!» 

Filipperne 4:8

John Gowans (1934-2012) var General i Frelsesarmeen ved millenniumskiftet. Han var en kunstner med ord og etterlot en skatt av tekster – både dikt og sanger. Jeg gjendiktet alle de ca 200 diktene hans for noen få år siden. Det første diktet handler om å gripe mulighetene som hver eneste dag gir oss:

DAGEN

Den ble borte
Det er sant
Og jeg ber om nåde.
Dagen i går
Kom og forsvant
Uten at jeg så det.
Den var ikke gitt
For å kastes bort
Jeg brukte den galt
Og gjort er gjort.
Så minn meg om
At dager er noe
Jeg låner.
Og hjelp meg slik
At dager ikke
Blir mån’er.
Men i dag er den ny,
Frisk, ren og fin.

Herre, hjelp meg

Å bruke den klokt:

Den er din!

Her finner du diktet og den engelske teksten

Postet på FACEBOOK

I Fokus - "Troens språk"

Jeg siterer ofte Karsten Isachsens utsagn: 

«Troen er ikke en prestasjon, men en reaksjon.» 

Jeg har lært meg en del språk, både fordi det er interessant og fordi jeg oppdaget at det var viktig å kunne snakke med mennesker i de landene vi har tjenestegjort i på et språk de forsto. 

 Det har hendt at jeg får spørsmålet når jeg snakker et annet språk enn morsmålet. «Hvilket språk tenker du på?»

 – Jeg måtte da svare: «Jeg tenker ikke på språk, språket er en reaksjon på omgivelsene.» Slik har det vært helt siden guttedagene. Da handlet det om dialekter. Så jeg mamma, snakket jeg Stavanger-dialekt, uten å tenke. Så jeg lekekameratene, snakket jeg den dialekten de brukte. «Je har kutte i guttua» på Rena, og «flada ut» i Mandal. Hvis språket ikke er en prestasjon av en «oversetter», men en reaksjon (jf. Isachsen), må troen også være et språk. Det språket er den guddommelige kjærligheten. 

For meg har den oppdagelsen gjort mye for min personlige tro, og det har også påvirket hvordan jeg formidler troen, både i samtaler og forkynnelse, og jeg har nå et ferdig manus til min neste bok. Jeg står i gjeld til mange troende forfattere som har vært inne på beslektet emner til det jeg tar opp, og jeg har sitert mange av dem også representanter fra fortiden som for eksempel Anselm av Canterbury som beskrev Gud på en måte som jeg føler meg hjemme i. For Anselm var Gud «den om hvem intet større kan tenkes». 

 Egentlig betyr det at hver tanke tenkt om Gud, begrenser hans storhet. Det kan få meg til å tenke at jeg bør slutte å skrive og forkynne i frykt for å begrense ham. Samtidig har oppdagelsen både av hva troens språk er, og grammatikken som er en naturlig del av tros-språket så vel som alle eksisterende språk, ført til at det bilde jeg har av Gud ikke har begrenset seg, men utvidet seg. 

I boka deler jeg også personlige erfaringer knyttet til de forskjellige sidene av tros-språket. Jeg leser gjerne teologiske akademiske lærebøker. Men det er godt å lese erfaringsbasert teologi. Frelsesarmeen er en lekmannsbevegelse – og vi ønsker å være det selv om mange offiserer i dag har god teologisk kompetanse. Det har også vært en del teologer ned gjennom historien, men William Booth, var opp tatt av Bibelens budskap måtte tolkes i hvordan vi lever våre liv. Da han kommenterte en ny bibeloversettelse i sin samtid, skrev han: 

 «Jeg ønsker å se en ny bibeloversettelse i menn og kvinners hjerter og liv.» 

Det sier jeg 'ja' og 'amen' til!

Publisert i Dagen 12. mars 2026

Postet på FACEBOOK

I fokus: "Hva får verden til å lytte?"

Var spørsmålet på bloggen min den 12.01.16

Et kort resyme:

«Det er egentlig mye jeg kunne hatt lyst til å si til verden, men ikke for enhver pris. Jeg blir imponert over ledere som klarer å samle massene. Men det at jeg blir imponert betyr ikke at jeg blir tilhenger av deres ideologi eller politiske budskap. Jeg imponeres over deres retoriske dyktighet. Derfor lytter også folk og derfor tror jeg på ordets makt.

Da Johannes skrev om «antikristene», fortalte han også hvorfor folk lytter til dem: 

 

«De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.»

1 Johannes 4:5

Dersom det ikke finnes noe annet enn å bli av verden for at den skal å lytte, er det ikke en

løsning for meg. Jeg vil være i verden ikke av.

Jeg tror den eneste talen som får verden til å lytte er det ‘Ordet’, den ser. Derfor må Ordet bli

menneske der jeg er.»

Lite ante jeg da jeg la det ut at Gud skulle ta meg på ordet den dagen for ti år siden, kanskje
det var en profeti? Kona mi, Magna, og jeg var værfaste i Istanbul. Flyselskapet hadde
oppfordret oss til å ta en sight-seeing i byen fordi tåken i Chisinau hvor vi bodde, ikke ville
lette før utpå kvelden. Vi storkoste oss i den flotte byen. Sammen med guiden og gruppa
hadde vi besøkt Hagia Sofia og gikk mot den blå moskeen. Da vi nærmet oss Theodosius-
obelisken (= Guds gave) ble det noen meter mellom Magna og meg pga fotografering.

Plutselig kom en smell og et flammehav utløst av en selvmordsbomber. Han tok med seg 11
turister i døden.17 ble skadet - jeg var én av dem. Jeg prøvde å komme i dekning – men et
prosjektil hadde knust kneskålen min. Magna var ikke fysisk skadet, men påkjenningen av å
bli dekket med menneskerester og se meg ligge nede, var tøft nok. Jeg kjente umiddelbart
Guds fred og hans kjærlighet fylle hjertet mitt. Jeg tror jeg hadde kjent det samme også om
han hentet meg hjem.

«Hva kan du bruke dette til?» spurte jeg. «Du må fortelle verden at det er bare min
kjærlighet, åpenbart i Jesus Kristus som kan stoppe terroren!» var svaret hans. «Dersom du
åpner for den muligheten, vil jeg bruke den!» var svaret mitt! Det ble et hav av muligheter til å
vitne om Guds kjærlighet i ‘alle’ kanaler. Verden lytter når vi deler vår personlige erfaringer
ikke minst i møte med det vonde. Sykehusene ble også en arena hvor det ble mulighet for
samtaler med mennesker. ‘For som Kristus er, slik er vi i denne verden’ (1. Joh. 4:17) –
anledningene er Guds gaver også i 2026 - la oss bruke dem!

Postet på FACEBOOK

Dagen illustrerte innlegget med bilder...

Bærekraft

I et TV innslag sa Per Fugelli at nordmenn er rammet av kollektiv ADHD. Han hevdet at oppmerksomhets-trening kan være en god løsning. Det går ut på å konsentrere seg om en ting om gangen. Jeg må innrømme at jeg svært ofte har alt for mange ting i hodet samtidig, så det var lett å kjenne seg igjen. Men så nevnte Fugelli at noen fant ro gjennom samtale med Gud i bønn - det er også sant:

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»
Matteus 11, 25-30

På norsk står det ta mitt åk på dere. Da tenker jeg «bøtteåket» altså et åk som bæres av en person. På engelsk står det share my yoke = del mitt åk. Da ser jeg et to-spann med okser som deler åket for at byrden skal bli lettere. Gjennom bønn går jeg i to-spann med Jesus. Han er ferdig med å bære sin, så derfor hjelper han meg med å bære min. 

Da tenker jeg på forholdet mellom Emil i Lönneberget som så ofte sa til drengen Alfred: 

«Du och Alfred» og Alfred svarte: «Du och jag, Emil! Du och jag!»

I to-spann med Jesus sier jeg: «Du og jeg Jesus!» og han svarer: «Du og jeg, Jostein! Du og jeg!»

Det er bærekraftig.

Joy Webb uttrykker denne bærekraften slik:

Når jeg er trøtt og allting går i stå for meg
Når ting jeg regnet med
Kun hurtig for forbi
Når i min tanke
Tvilens skyer truer meg

Da trenger Jesus bare si:

«Del mitt åk og kjenn at jeg er ett med deg
Den vei du går, jeg ser, og du vil finne meg!
Del mitt åk og kom den veien som jeg går!
For i vårt fellesskap min fred består
Og de som ser oss, ser at freden rår!»

Når jeg går vill, og ingen lenger kan forstå
Når mine trygge tanker
svant i havari
Når jeg har mistet
ting som alltid var der før
Da vil jeg høre Jesus si:

«Del mitt åk…»

I ensomhet
når ingenting når fram til meg
og isoleringen er kommet for å bli,
Når nære venner
synes være langt fra meg
Da må jeg høre Jesus si:

«Del mitt åk…»

Gjendiktning: Jostein Nielsen

Noter med besifring og tekst

- men noe falt i god jord

Så ditt såkorn om morgenen,
og la ikke hånden hvile mot kveld.
Du vet jo ikke hva som vil lykkes,
det ene eller det annet,
eller om begge deler er like gode.
Forkynneren 11:6

Om noen øyeblikk er jeg ute i hagen for å plukke et saftig eple, men først vil jeg nyte synet av duggdråper som perler seg på en skinnende rød overflate. Det er så vakkert at det kunne vært modellen for Odd Nerdrums Mozell-maleri. Tennene løper allerede i vann. Pavlovs testing av hunder bekrefter at dette er en naturlig reaksjon, så kanskje det søte eplet får plass på en Pavlova?

Dette er et av livets gode øyeblikk. Som i en drøm løfter jeg hånden og griper etter eplet, men eplet er ikke der.

Er det fordi våren var for kald, og blomstringen kom for sent? Er det fordi bestøvningen ikke gikk som den skulle – gjødslet jeg ikke godt nok, er det skadedyr, tok fuglene karten eller har ungene i nabolaget vært på epleslang?

Ny forskrekkelse: Treet er også borte. Var det snøen som knekte det? Har den løpske hesten fra nabogården trampet det ned?

Jeg husker hvordan jeg planla å grave hullet akkurat her hvor jeg står nå. I kompostbingen var det masse næringsrik matjord. Familierådet hadde pløyd gjennom brosjyrer fra Plantasjen og Norsk hagesenter og bestemt seg for et tre bestemor hadde i sin hage. Vi visste at det bar god frukt. Greinsaks og utstyr ble anskaffet.

Så kom lørdagen jeg skulle kjøpe og plante treet. Entusiasmen rant vekk som om den var i konkurranse med vanndråpene som rant på vinduet. Prosjektet ble utsatt en uke. Jeg hadde glemt at neste lørdag var onkel Einars 70-årsdag. Uka etter var det dugnad. Så skulle ungene på fotball-cup og videre til i fire ukers Danmarksferie – «sånn går no’ dagan’»

Forberedelsene var OK, kunnskapen god nok, forutsetningene for vekst var til stede og en titt over i naboens hage kunne bekrefte at våren, sommeren og høsten hadde hatt en kombinasjon av sol, regn og varme som ga svært gode vekstforhold for å kunne høste masse frukt. Det var bare det at jeg aldri hadde plantet eller sådd noe jeg kunne høste.

«Det et menneske sår, skal det også høste.
… La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode.
Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.»
Galaterne 6:7-10

Bidrag til programheftet: NÅR TROEN LEVER 

(s. 56 - 57 i Frelsesarmeens kvinner 2024-25 se illustrasjon)

________________________________________________

Da jeg fikk tildelt verset fra Forkynneren 11:6 fra Britt Knedal, falt tanken på en søndagsrefleksjon jeg hadde på trykk i Krigsropet #44 2002 - jeg bruker mange av de samme tankene i dette innlegget.