Gøy å være med på noe i vekst

Fredrik Johan (20) innsatt som ungdomsarbeider i Frelsesarmeen: 

- Gøy å være med på noe i vekst



24.09.23 21:30
Markus Sundbø

Søndag kveld hadde Frelsesarmeen åpent møte. I dette møtet ble Fredrik Johan Aanstad Olsen innsatt som Frelsesarmeens første ungdomsarbeider.

Fredrik Johan Aanstad Olsen har etter en tid i militæret blitt ansatt som ungdomsarbeider hos Frelsesarmeen. Han forteller om at dette er første gangen dette blir gjort og at han gleder seg til å ta fatt på arbeidsoppgavene. Han trer inn i en 50% stilling, og vil jobbe hovedsakelig med de unge som er innom og involvert i Frelsesarmeen

- Jeg har lyst til å spre et budskap til unge mennesker om en Gud som elsker alle uansett. Jeg har følt meg veldig hjemme her, og kjenner at jeg kan komme som jeg er her.

Aanstad Olsen opplyser om at han har lyst til å få frem dette budskapet både ved hjelp av ord og handling.

Under innsettelsen tok Jostein Nielsen fra Frelsesarmeen ordet, og snakket litt om hvor mye de gledet seg til å få med Aanstad Olsen på laget. Deretter skulle Aanstad Olsen selv fortelle litt om seg selv og hvem han er.

Han starter med å si hvor takknemlig han er for sin kristne og fine oppvekst. Han hadde hørt andre snakke mer negativt om det at de var vokst opp i et kristen hjem, men for han var det flott å kunne vokse opp på den måten og han ville ikke hatt det på noen annen måte.

Videre hadde han gått på videregående i Grimstad. Der dukket det opp et stort ønske om å kunne tjene Jesus, og vise andre hvem han var. Avslutningsvis i talen forteller han om hvor takknemlig han er for å ha kommet til Frelsesarmeen, som han beskriver som et flott sted hvor de er veldig gode til å ta vare på folk.





Før han avsluttet helt, så hadde han to sanger som han fremførte. En av de var en sang han hadde oversatt, mens den andre var en han hadde skrevet selv og ble nylig ferdig med.

Måtte be forsamlingen om unnskyldning da han ble slått i bakken av Den hellige ånd

Oberst Jostein Nielsen i Frelsesarméen opplevde å bli gjenopprettet under Toronto-velsignelsen på 90-tallet.

– Når manifestasjonene får så mye oppmerksomhet, tar de fokuset bort fra Jesus, sier Jostein Nielsen. Han er seniorrådgiver ved Frelsesarméens hovedkvarter og korpsleder i Kragerø.

Nielsen sier den største faren i kristenheten i dag er «målforskyvning».

– Det er Gud som er målet for alt vi gjør, ikke manifestasjoner, slår han fast.

Kaos

Obersten vet hva han snakker om.

Han husker godt første gang han kom inn på et møte der menigheten var preget av Toronto-velsignelsen. Han hadde vært på øvelse med korpset en mandag kveld og kom inn i Kristent Fellesskap i Bergen ved 21.30-tiden på kvelden. 

Synet som møtte ham beskriver han som «kaos».

– Møtet var i gang, og det lå mennesker og gråt på gulvet. Jeg tenkte: «Gud, er du her?»

Samtidig kjente han på fred og et gudsnærvær.

– Jeg lot meg falle

En venn fra ungdommen, som var aktiv i menigheten, ville be for ham, men han kjente behov for å falle til ro først.

Nielsen hadde ved et par anledninger opplevd å be for folk som falt. Da han nå ble bedt for på møtet, sa sa han til seg selv: «Jostein, du faller, men dette kan du stanse».

– Jeg lot meg falle.

En mann kom bort og profeterte over ham. Profetien lignet på noe Nielsen hadde hørt et par år tidligere i England. Den varslet om en fornyelse og utfordret ham og kona Magna til å ta i mot om de ville ha del i det som Gud skulle gjøre. Nielsen opplevde budskapet som en bekreftelse.

– Jeg forstod at fornyelsen som kom ved Toronto-velsignelsen var viktig for alt Guds folk, sier han om profetien.

– Ingenting kunne stoppe meg

Da Nielsen var i Tabernaklet i Bergen noe senere, hadde han en lignende opplevelse. Denne gangen var det pinsevenn og TV-pastor, Egil Svartdahl, som talte, og han kalte frem pastorene til forbønn.

– Alle pastorene falt side om side, og jeg tenkte: «Nå ser soldatene mine at jeg går ned».

Den tredje gangen Nielsen falt i bakken, skjedde to uker deretter, i Åsane kirke i Bergen.

– Ingenting kunne stoppe meg denne gangen. Jeg ble slått til jorden.

– Hvorfor lot du deg falle de gangene du visste at du kunne la det være?

– I og med at det var mange som stod rundt meg da jeg merket at jeg var i ferd med å falle den første gangen, hadde det vært mulig å ta tak i en av dem og holde meg på bena, svarer Nielsen.

– En kraft som ikke kom fra dem

Han sier at det var på samme måte også den andre gangen.

– Men det var en kraft som ikke kom fra dem som stod rundt meg.

Den tredje gangen var det bare én som ba for ham.

– Jeg ble revet over ende med en kraft som kom så sterkt, at om det hadde stått noen der som jeg kunne ha grepet fast i, så hadde jeg verken rukket det eller hatt krefter til å holde meg selv oppe.

Han legger til:

– For meg var Toronto-velsignelsen en veldig sterk opplevelse. Jeg ble så veldig gjenopprettet.

Sterkt åndsnærvær

Etter det opplevde han at et sterkt åndsnærvær på møter kunne føre til at han gikk rundt «krokrygget».

– Det kan skje fremdeles, men for at det ikke skal være for sjenerende, prøver jeg å ta meg sammen.

Nielsen ler.

Måtte be om unnskyldning

Han forteller om en gang han måtte be forsamlingen i Templet Oslo om unnskyldning. Han var korpsleder der tidlig på 2000-tallet.

– Den hellige ånd slo meg ned bak talerstolen mens jeg forkynte.

Nielsen forklarer at det var en tid med sterk fornyelse der mange unge kom til et «inderlig liv med Jesus».

– Etter et første møte med Den hellige ånd kom veldig mange av dem i syndenød og kom til meg for å bekjenne. Det jaget bort min siste tvil om at dette var Åndens verk, for det er han som overbeviser om synd, rettferdighet og dom.

Reiste til Toronto

Jostein Nielsen fikk også anledning til å besøke Toronto Airport Vineyard Church, der den såkalte Toronto-velsignelsen startet i 1994. Den førte til at folk kom fra hele verden for å oppleve Den hellige ånd i aksjon.

En forretningsmann spanderte i 2002 opphold for rundt 30 personer, og Nielsen var en av dem. Han var egentlig fullbooket, men et oppdrag han hadde ble avlyst, så han dro. Da de kom frem, ba møtelederen den norske delegasjonen om å reise seg.

– Midt i flokken fra Norge satt to mennesker fra et bønnenettverk som ba spesielt for landet vårt.

Det engelske ekteparet hadde bestilt en reise på Hurtigruten, og planen deres var å oppsøke bønnefolk i Norge samtidig. De opplevde at Gud hadde bedt dem avlyse turen og heller reise til Toronto.

– De var lydige overfor det de opplevde var Guds stemme. Du kan forestille deg hvordan det var for dem å havne midt i vår gruppe.

En hank som lå i Norge

Nielsen, som satt rett ved engelskmennene, holdt kontakt med dem videre. Da han og kona ble utfordret til å reise til Øst-Europa, ringte han til det engelske paret for å rådføre seg med dem.

De var forbløffet og fortalte om en konferanse de hadde deltatt i et par uker tidligere der det ble bedt for Norge. En sør-afrikaner profeterte og sa at han så en fruktkurv i den sør-østlige del av Europa med en hank som lå i Norge.

– Det var spesielt, sier Nielsen.

– Noen imiterer

– Har du også erfaringer med manifestasjoner som du mener ikke er fra Gud?

– Ja, det er klart at noen imiterer, svarer Nielsen.

Han tror menneskets sjel også kan være på ferde der hvor Guds nærvær er, og nevner latter som et eksempel.

– Når folk blir grepet av latter, så ler andre med. Selv en lattermaskin kan få mennesker til å le.

Han tror at det samme gjelder fall.

– Det trenger ikke nødvendigvis å være Den hellige ånd som står bak.

– Sjelens begeistring

– Er du opptatt av å skille tydelig og sette grenser for manifestasjoner?

– Jeg overlater det til Gud, men det er klart at en må prøve enhver ånd.

Han refererer til en kollega som fortalte at det er forunderlig hvor mye mer salvelse det er på møtene etter at Bodø Glimt har vunnet fotballkampen tidligere på dagen.

– Møtedeltagerne er opprømte og klarer ikke å skille mellom ånd og sjel.

Sjelens begeistring

Nielsen mener musikk virker på en lignende måte.

– En responderer med en «sjelens begeistring» for det som skjer. Det er helt OK, men det bygger ikke nødvendigvis åndslivet dersom man er avhengig av en favorittsang – eller manifestasjoner – for å komme i stemning.

For egen del er han ikke i tvil:

– Det jeg opplevde førte meg enda nærmere Gud og ga meg et sterkere fokus på Jesus.

Birgit Opheimbirgit@dagen.no

Publisert: 23.01.2023 19:00

Hjelper med nærmere 200 matposer i jula: – Det er en dobling fra i fjor

 
Frelsesarmeen deler i år ut matposer til nærmere 200 familier og enslige i Kragerø og Drangedal.

I tillegg til matposene som deles ut med midler fra julegryta, har Frelsesarmeen fått støtte fra Gjensidigestiftelsen, som skal brukes til å gi spesielle opplevelser til barnefamilier.

– Det er til et prosjekt som heter «sammen», og går ut på at vi ikke bare skal gi bort gaver, men gjøre noe sammen med familiene. Så til lørdag skal vi til Langesund sammen med 160 små og store på et såkalt familiejulebord, hvor det blir bading i badeparken først, før det er julemiddag på hotellet, forteller Stian Engebretsen.

Han er leder for prosjektet hos Frelsesarmeen, og legger til at de er rundt 160 personer som drar til Langesund førstkommende helg.

Dobbelt fra i fjor

En del av finansieringen til Frelsesarmeens prosjekter og bidrag er den årlige julegryta, som står på Alti Sannidal og på Torvet. Onsdag formiddag fikk ordfører Grunde Knudsen æren av å stå noen timer, på Alti-senteret.

– Jula er en tid hvor behovene gjerne blir litt ekstra, for de som trenger det. Barnefamilier er noe jeg er veldig opptatt av, og jeg er veldig glad for at Frelsesarmeen tar kontakt med politikerne i forhold til dette, forteller han til KV ved gryta i Sannidal.

Jostein Nielsen, oberst i Frelsesarmeen, forteller at de har doblet antall enheter fra i fjor, når det gjelder matposer.

– Ja i år er det rundt 200, som er en dobling fra i for. Vi er veldig glad for alle som vil stå vakt ved grytene for det er jo alltid en del logistikk rundt dette, smiler han.

Utvider

Nielsen forteller at julegryta de senere årene ikke bare har finansiert juleprosjektene, men også sosiale aktiviteter hele året i regi av Frelsesarmeen.

– Nå har vi også fått midler til å ha aktiviteter i andre ferier, som vinterferie og høstferie, hvor vi ser for oss en del forskjellige muligheter. For eksempel en tur til dyreparken, sier Engebretsen som er ansvarlig for prosjektet.

Runar Ingebretsen, som har vært en primusmotor for juleprosjektene og matposene i flere år, forteller om viktigheten av at folk går på de lokale grytene.

– Det er viktig at de går på lokale gryter, slik at pengene går til lokale her i området. Om de gir på for eksempel Brotorvet så har ikke noen betydning her. Vi vil stå på Torvet og på Alti, i tillegg til Kiwi den siste dagen.

Flere inntektskilder

Selv om årets juleprosjekter nærmer ferdigstilling for Frelsesarmeen, forteller Nielsen at de ikke er noen grunn til å la være å støtte. Det er enda mye som må samles inn før de når målet for årets innsamling.

– Vi oppfordrer alltid alle som ønsker til å støtte på en eller annen måte.

Han forteller også at de flere ulike inntektskilder.

– Vi må jo takke Høytalerfabrikken og Sanitetskvinnene som støtter oss hvert år. Og også julekonserten i Kroken kirke hvor alt overskuddet har gått til oss i 25 år. I tillegg fikk vi år overskuddet fra Quebabelubas flotte julekonsert i Kragerø kirke.

Tekst: Ola Fosso Jørgensen

Link til Artikkelen på KVs side

Runar (60) har vært frivillig siden han var 16

Da jeg tok på meg ansvaret for å lede Frelsesarmeens arbeid i Kragerø, var en av forutsetningene at Runar Engebretsen også skulle være med i satsingen. Etter å ha kjent ham og Randi i snart 30 år, var jeg ikke i tvil om at han fortjente nominasjon til frivillighetsprisen. Derfor er jeg veldig glad for at han fikk denne invitasjonen - og legger det inn her som et kjært minne - saken er av Jeanette Brubakken og sakset fra KV*:

Onsdag kveld ble 62 frivillige fra hele landet invitert til gjestebud på Skaugum. En av dem som var invitert var Runar Engebretsen, som er frivillig for Frelsesarmeen i Kragerø.

Onsdag denne uka inviterte kronprinsparet på gjestebud på Skaugum, hvor 62 frivillige fra hele Norge sto på gjestelista. Bakgrunnen for gjestebudet er at Kronprins Haakon er beskytter for Frivillighetens år 2022, og gjennom hele året har kongefamilien viet frivilligheten ekstra oppmerksomhet.

– Vi har gledet oss i flere måneder til å være sammen med dere, som har kommet reisende fra hele landet hit til Skaugum i dag for å feire frivilligheten. Feire hva den betyr for oss som mennesker, og som samfunn. Kronprinsen og jeg ønsker med dette gjestebudet å feire dere, sa Kronprinsesse Mette-Marit, da gjestene ble ønsket velkommen til Skaugum.

– For mange av dere er ikke helt klar over hvor viktig arbeidet deres er. Hvor viktige dere er. Dere er en del av identiteten, av livspusten, til Norge, sa Kronprins Haakon.

– Tusen takk for alt det viktige dere er og gjør, fortsatte han.

Møtte andre frivillige

Runar Engebretsen, som er frivillig for Frelsesarmeen i Kragerø, var én av kronprinsparets gjester denne kvelden. Engebretsen er invitert som følge av at han ble nominert til frivillighetsprisen i år.

– Det var veldig hyggelig. Det var god mat, og jeg fikk snakket med mange av de andre hyggelige frivillige som var til stede, forteller han til KV.

Han legger ikke skjul på at oppmerksomhet rundt egen person ikke er det han liker aller best, men likevel synes han at det er hyggelig at arbeidet hans blir satt pris på.

– Fikk du snakket med kronprinsparet selv?

– Nei, jeg fikk ikke snakket mye med dem. Vi var veldig mange der, men jeg traff veldig mange andre hyggelige mennesker, sier han.

Lang erfaring

Engebretsen er opprinnelig fra Skien, og det var der han startet som frivillig allerede som 16-åring. Den gangen reiste han rundt til mennesker med alkohol- og rusproblemer.

De siste 10 årene har han vært frivillig for Frelsesarmeen i Kragerø, hvor han jobber med blant andre rusmisbrukere og barnefamilier. Engebretsen er i dag bosatt på Neslandsvatn.

– Jeg trives veldig godt med dette, og håper at jeg kan fortsette i mange år til, avslutter han.

Agendaen for kvelden på Skaugum var først et faglig program, hvor generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotteøy Johnsen, holdt en innledning før det ble filmvisning fra frivillighetens digitale museum.

Deretter ble gjestene invitert til bords i spisestuen på Skaugum hvor de ble servert buffé. Vokalisten Beate Slettevoll Lech sang to sanger ved flygelet i kronprinsesse Märthas salong. ________________________________________________________

* Saken i KV

Suksess for «loppis»

Leder for Frelsesarmeen i Kragerø, Jostein Nielsen, er svært fornøyd med loppemarkedet som startet torsdag og ble avsluttet lørdag. Akkurat hvor mye penger loppemarkedet har innbrakt, vet Nielsen foreløpig ikke. Det kunne nemlig betales med kort og kontanter, slik at man måtte vente med det endelige resultat om det som er betalt på kort foreligger. Nielsen forteller videre at armeens nye lokaliteter på Dalaneveien er «gull» verdt. Se flere bilder på kv.no

Nå er Kjetil i full gang med bilvasken: - Sinnssyk respons

Forfatter: Jeanette Brubakken

Denne uka ble bilvask-tilbudet hos Frelsesarmeen omsider satt i drift, og dermed ligger alt til rette for at Kjetil Nikolaisen vil få nok å gjøre framover. Men selv om han gjerne bruker flere timer på å vaske egen bil, skjønner han at det ikke er rom for det nå.

- Da jeg hadde egen bil pleide jeg å vaske den en gang i uka, og da brukte jeg gjerne seks timer innvendig og utvendig. Men jeg kan jo ikke bruke så lang tid her, sier Kjetil Nicolaisen og ler da KV kommer innom vaskehallen.

Nikolaisen er ansatt i 50 prosent stilling hos Frelsesarmeen som miljøarbeider, og han har erfaring fra å lede samtalegrupper med fokus på dem som ønsker eller som har kommet seg ut av rusen. Tre dager i uka framover er det imidlertid bilvask som står på programmet for hans del.

Glad i bil

Da KV kommer på besøk er Nikolaisen straks i mål med en av bilene som har blitt skinnende ren i vaskehallen denne dagen. Tilbudet ble lansert tirsdag kveld på Nikolaisens egen Facebook-side. Og deretter lot ikke responsen vente på seg.

- Det har vært en sinnssyk respons, og vi har fått flere henvendelser og mange positive tilbakemeldinger, sier Nikolaisen.

Sjefen for Frelsesarmeens bilvask legger ikke skjul på at han er glad i bil, og han innrømmer at han muligens er noe pirkete. Men å bruke en hel dag på en bil blir ikke aktuelt hos Frelsesarmeen med det første.

- Jobben skal selvfølgelig gjøres ordentlig, men på vanlig vask, så bruker vi ikke kjemikalier for eksempel. Det tar lengre tid. På en vanlig vask er det avfetting, skumlegging, bilsjampo og spyling, sier han.

Han utelukker ikke at det kan bli aktuelt med polering etter hvert, men forteller at det må tida vise.

Kan bli flere arbeidsplasser

I dag innebærer tilbudet innvendig og utvendig vask, hvor det skilles på stor og liten bil. I tillegg kan man bestille dypvask både innvendig og utvendig for et tillegg i prisen, og man kan også bestille sprayvoks.

- Sparyvoks er en lett voks, som er for en lett beskyttelse. Alle produktene vi bruker er kvalitetsprodukter, sier Nikolaisen.

Men selv om de i dag bare er i oppstarten, legger ikke Frelsesarmeen i Kragerø skjul på at et slikt tilbud kan medføre flere arbeidsplasser med tida. Korpsleder Jostein Nielsen forteller at de har planer om å tilby arbeidstrening i bilvasken, og at det kan bli aktuelt å øke bemanningen etter hvert. Og kanskje blir det også en hundre prosent stilling til Kjetil?

- Ja, det er ikke umulig. Men nå har vi gjort store investeringer, så vi må se hvordan det går, sier Nielsen.

Han forteller at de har investert om lag 100.000 kroner i bilpleieavdelingen hittil.

Kafé og butikk

Men bilpleieavdelingen er ikke den eneste investeringen Frelsesarmeen har gjort i forbindelse med innflyttingen i de nye lokalene. Nå er også et storkjøkken snart på plass, og dermed kan det snart bli klart for kafé i lokalene.

Gjengen hos Frelsesarmeen har imidlertid nylig gått gjennom korona, og dermed har ikke framgangen vært slik de håpet. Nøyaktig tidspunkt for åpning er dermed heller ikke klart.

Snart skal også en ny bruktbutikk åpnes i lokalene i Dalane. Nielsen forteller at han håper at butikken kan åpnes rundt mai, men heller ikke det er helt sikkert.

Det som imidlertid er sikkert, er at det blir mye aktivitet i lokalene i bunn av «Sjåenbakken». Liknende aktivitet har det nærmest aldri vært i Frelsesarmeen i Kragerø før.

Publisert i KVs nettavis 26. mars 2022

Frelsesarmeen hjelper Ukraina

 

Dette er en 'lokal' tilpasning av en generell pressemelding fra kommunikasjonsavdelingen i KVs papirutgave 25. mars 2022.

I dag setter Frelsesarmeen ut gryta på Torvet. Dette er første gang Frelsesarmeen i Kragerø setter ut gryter utenom julesesongen. Pengene vil uavkortet gå til Frelsesarmeens hjelpearbeid for Ukraina. 

- Frelsesarmeens arbeid blant flyktninger og internt fordrev-ne tok til umiddelbart da krigen brøt ut og pågår for fullt fortsatt der det er mulig. Assistanse gis i form av vann, mat, klær, overnatting, omsorg, støtte, oversettelse, rådgivning og transport, står det i en pressemelding fra Frelsesarmeen i Kragerø. 

Frelsesarmeen har vært på plass i Ukraina og nabolandene Romania, Moldova, Polen, Slovakia og Tsjekkia lenge før krigen brøt ut og hadde derfor folk på bakken fra dag en.

 - Da vi kom tilbake til Øst-Europa i 2015, ble kona mi, Magna, og jeg personlig involvert da vi besøkte hjelpearbeidet vårt i Ukraina etter den første bølgen på i million interne flyktninger fra Donbas-regionen etter krigsutbruddet i 2014, forteller Jostein Nielsen som i dag er leder for Frelses-armeen i Kragerø. - Det var ille den gang, i dag er situasjonen mange ganger verre. 

Frelsesarmeen arbeider i 132 land, og den globale innsatsen som nå gjøres, koordineres av Frelsesarmeens internasjonale nødhjelpsteam. Midlene som samles inn, vil bli kanalisert gjennom dem og brukt der det til enhver tid er størst behov og mulighet for å hjelpe. Hvis du vil, kan du lese mer om vårt arbeid på frelsesarme-en.no/ukraina

 - Helt siden 1901 har Frelsesarmeen satt ut sine gryter i desember for å samle inn til nødlidende i Norge. At man setter ut i grytene i mars og med et annet formål er høyst uvanlig. Nå er imidlertid behovet for hjelp - og ønsket om å hjelpe - så stort, at Frelsesarmeens lederråd har bestemt at de som har mulighet kan sette ut grytene for å bidra til innsamlingen som allerede er godt i gang, forteller Jostein.

 - De som ønsker å støtte dette arbeidet, men ikke passerer gryten vår, kan gi med Vipps eller gi til konto, informerer han. Informasjon om dette finnes på Frelsesarmeens Facebook-side.

 - Dette er et unntak. Midlene som samles innved julegrytene som settes ut i desember, har alltid gått til Frelsesarmeens arbeid lokalt i Norge og blitt til mat, klær, omsorg og fellesskap gjennom hele året. Og det skal de fortsette med, forsikrer Nielsen.