Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk

mandag 18. januar 2021

Drømmen som ble virkelig

Flere bilder i artikkelen i PDF
Frelsesarmeens nyoppstartede arbeid i Bulgaria startet som en drøm, bokstavelig talt. 


Tekst: Stine Frimann                        ENGLISH

I 2015 hadde oberst Jostein Nielsen en uvanlig drøm. I drømmen så han så levende at det var feiring og med hornmusikk og det hele, fordi Frelsesarmeen hadde etablert seg i Bulgaria. Kunne det være at det var meningen at Frelsesarmeen skulle gjøre nettopp det?

 – Jeg har opplevd mange ganger at Gud har talt til og gjennom meg, men aldri i noen drøm, sier Jostein Nielsen.

Det vil si, aldri før denne aprilnatten i 2015. Samme dag hadde det blitt annonsert at han og kona, oberst Magna Våje Nielsen, hadde fått ny ordre. De skulle snart reise til Moldova som ledere for Øst-Europa-territoriet, som består av Moldova, Georgia, Ukraina, Romania og utbryterregionen Transnistria. Den natten hadde han den samme drømmen om Bulgaria flere ganger. Var dette faktisk noe annet enn en vanlig drøm? Han fortalte Magna om drømmen, og begge tolket det slik. Men kort tid etter befant de seg i Moldova, hvor de bodde de første månedene blant kasser i en liten leilighet, og en krevende jobb tok det meste av oppmerksomheten.

– Det gikk lang tid før vi begynte å tenke på Bulgaria igjen, forteller Magna.

Men så begynte den ene tingen etter den andre å skje, som brakte teamet Bulgaria tilbake på banen. For eksempel gjorde tilfeldighetene at de fikk kontakt med en mann som hadde tatt seg en svipptur til Moldova fordi det var så billige billetter dit, og som det viste seg at hadde eiendommer og kontakter i Bulgaria og gjerne ville hjelpe. Han endte med å introdusere Jostein og Magna for sin advokat i landet, som ble den som hjalp til med å få ordnet registreringen de trengte for at Frelsesarmeen skulle kunne etablere seg der.

De fikk også mange bekreftelser på at Frelsesarmeen var velkommen og ønsket i landet.

– Vi skulle til Aten for å delta på et møte for ledere i Europa, og bestemte oss for å kjøre dit. På veien stoppet vi i Sofia i Bulgaria, forteller Magna.

– Vi hadde på forhånd fått kontakt med noen ledere fra den evangeliske allianse i Bulgaria, og avtalte et møte med dem. Da vi traff dem, ble de veldig begeistret og sa “Nå har vi ventet i 20 år på at Frelsesarmeen skulle komme til Bulgaria!”. De var så glade for at vi nå endelig hadde begynt å tenke på det, smiler hun. 

Bitene faller på plass

Møtet fant sted i den første evangeliske kirken som ble etablert i Bulgaria. Kirkelederne de møtte der spurte om det var noe de kunne hjelpe til med, og Jostein fortalte at de nok ville trenge en juridisk adresse for å bli registrert i Bulgaria, for det var ikke aktuelt å komme før registreringen var i orden.

  – Da fikk vi lov å bruke adressen til denne kirken, sier Jostein.

    Neste gang Jostein var i Bulgaria, tok han inn på et hotell han hadde fått anbefalt. Han hadde avtalt å møte noen der, og satt i lobbyen og ventet i full uniform.

  – Det var en godt voksen mann som var pikkolo der. Han kom bort og kommenterte at “din uniform er jo finere enn min!” og lurte på hva slags uniform det var.

  Jostein forklarte litt om Frelsesarmeen på engelsk, og spurte om mannen hadde hørt om Frelsesarmeen før. Det hadde han ikke.

  – Jeg prøvde å forklare litt mer. Jeg spurte om han kanskje kunne russisk, det viste seg at han snakket det flytende. Jeg kan også russisk, så da fikk jeg forklart mer om Frelsesarmeen og hva vi holdt på med. Mannen sa at “når dere kommer til Bulgaria, så stiller jeg opp som deres første frivillige!”.

  Jostein dro av gårde til møtet han skulle på, og da han kom tilbake, var pikkoloen der fortsatt.

  – Han kom bort til meg, ga meg en lapp og sa “Jeg mente det jeg sa i stad. For å vise at jeg mener det har jeg skrevet ned adressen og telefonnummeret mitt her.” Dette er bare noen eksempler på opplevelser vi hadde som gjorde at vi visste at ting kom til å legge seg til rette. Man ser ikke alltid hvordan det vil ordne seg, og lurer på hvordan det skal skje. Men det skjer. Det er det som er så spennende oppi dette!

Lokalt eierskap

  Arbeidet med å etablere Frelsesarmeen i Bulgaria er nå i gang. I første omgang etableres det kontor i hovedstaden Sofia. Når arbeidet er i gang der og folk engasjerer seg, kan det ekspandere videre til andre byer. Håpet er å ha tre livskraftige korps (nærmiljøkirker) og tre utposter innen fem år. Men hvor disse korpsene og utpostene skal være, hvilken profil de skal ha og hvordan arbeidet skal drives, vil Jostein og Magna ikke ha noen som helst mening om.

  – Det er veldig lite fruktbart om man kommer utenfra og plasserer noe i et land, som kanskje ikke passer. Vi må se hva som er behovet og hva folk er interessert i å delta på, alt må være lokalt forankret, forklarer Magna.

  De fleste Frelsesarme-korps driver ulike typer hjelpearbeid og sosialt arbeid, og Bulgaria blir neppe noe unntak. Men Jostein og Magna ønsker at korpsene skal etableres først, ikke hjelpearbeidet.

  – Man blir gjerne til det prosjektet man først kommer med. Kommer vi inn med rent hjelpearbeid, så blir vi oppfattet som et slags Røde kors, folk vil forbinde Frelsesarmeen bare med det. Derfor tenker vi at vi etablerer korps først. Og så kommer sosialt arbeid mer som et resultat av hvem vi er, utfra behovene vi ser etter hvert, forklarer Jostein. 

Samtaler over kaffekoppen

Oppskriften på å starte et arbeid i et nytt land hvor mange kanskje aldri har hørt om Frelsesarmeen før er ganske enkel: Man prater med folk.

– De som skal lede arbeidet i Bulgaria kommer til å starte med å snakke med folk de får kontakt med i ulike sammenhenger. Invitere på en kaffe og en prat om Bibelen rundt bordet, sier Magna.

Og heldigvis skal arbeidet ledes av et par som er gode til akkurat det: Eduard og Inna Lebedev.

–Særlig Eduard har en utrolig evne til å få kontakt med folk og fortelle dem om tro, smiler Jostein.

Han og Magna hadde kjent Inna i et par år, men møtte Eduard første gang i 2007. Da var det ingenting som tydet på at Eduard skulle bli offiser og lede en ny satsning i Frelsesarmeen.

– Vi var på besøk hos et korps i Dubăsari i Transnistria. Korpslederen der spurte om vi kunne be for sønnen hans, som hadde kommet ut av fengsel samme dag. Det var Eduard. Den gangen var han ikke kristen, selv om han er sønn av en som var korpsleder. Han hadde levd et tøft liv, det er en kultur i Øst-Europa der det å havne i fengsel sees på som noe tøft. Eduard havnet i ungdomsfengsel allerede som 14 åring, og sonet en dom på 4,5 år.

Det var denne dommen Eduard var ferdig med å sone akkurat den dagen Jostein og Magna var innom. De ba for ham, og for noen andre som var der, deriblant Inna, som senere ble gift med Eduard. De to ble soldater, og deretter offiser. Og nå er ringen sluttet, ved at akkurat de skal lede Josteins «drømmeprosjekt» i Bulgaria. Det er en jobb de skal gjøre sammen med et svensk offiserpar, Erik og Kathleen Johansson, som skal være med i pioner-teamet på fire. Også det la seg ganske utrolig til rette, kan Jostein fortelle. Han og Magna deltok på Frelsesarmeens kongress i 2019. Mens de var der, kom beskjeden om at registreringen i Bulgaria endelig hadde gått i orden, og de kunne for alvor begynne å planlegge oppstarten. Dagen etter deltok de på et møte der, og Jostein gikk bort for å hilse på et par han aldri hadde sett før. Han og Erik fant raskt ut at de begge delte et spesielt forhold til Øst-Europa.

– Erik hadde vært mye i flere land i Øst-Europa. Vi ba sammen under et møte og under bønnen sa jeg plutselig “Er det dere som skal være med og åpne arbeidet i Bulgaria? Det er selvsagt ikke jeg som bestemmer dette, men er det dere?”. Svaret kom kontant: “Ja, det er nok oss”, forteller han.

Det tok et år før de var godkjent for tjenestegjøring i landet, men i fjor høst var de på plass i Bulgaria for å starte arbeidet. Foreløpig alene, for Eduard og Inna kunne ikke reise dit til planlagt tid på grunn av koronarestriksjoner. ¨

Ønsker partnere

  Nå som Josteins drøm har blitt virkelighet, håper han og Magna at mange har lyst til å være med og støtte den videre, som det de kaller “Pionerpartner for Bulgaria”.

  – Vi tenker at dette er folk som ønsker å støtte arbeidet i Bulgaria spesielt, ved å forplikte seg til å be for arbeidet og gi et fast månedlig beløp. I første omgang tenker vi dette for fem år framover. Men det betyr ikke at man må forplikte seg til å støtte arbeidet økonomisk i fem år, kanskje kan man forplikte seg for ett år av gangen. De som blir med, bestemmer selv hvor mye de vil bidra med i måneden, sier Jostein.

  – De som blir med på dette er nok folk som har litt interesse av hva som skjer i Bulgaria, følger litt med og følger med i bønn. Da blir det noe litt mer enn bare en tilfeldig pengegave, man får litt mer eierskap i det, legger Magna til.

  Og nettopp det personlige eierskapet er hovedgrunnen til at de to ønsker å få enkeltpersoner med som støttespillere for arbeidet i Bulgaria.

  – Det ville ikke være vanskelig å få et territorium i Frelsesarmeen til å påta seg ansvaret for å drifte Bulgaria i fem år. Men når de fem årene da er ute så er det ikke noe personlig forhold til noen. Men hvis det er noen trofaste sjeler som tenker at dette er viktig å støtte, så kommer de til å be resten av livet sitt for Bulgaria, mener Jostein.

  Frelsesarmeen har allerede sørget for at det er midler til det grunnleggende man må ha på plass, som husleie og lønn til dem som skal lede arbeidet.

  – Men jo mer vi får inn fra private givere, desto mer vil vi få gjort. Vi kommer veldig langt med hver eneste person som melder seg som pionerpartner, avslutter Jostein og Magna.

Har du lyst til å være med som pionerpartner? 
Ta kontakt/registrer deg på bulgaria-partner@frelsesarmeen.no 
__________________________
Publisert i Krigsropet # 3 2021 

lørdag 9. januar 2021

Vrient, vanskelig, velsignet

Sterke inntrykk, utfordringer i kø og mange møter med mennesker som har fått livet sitt forandret gjennom Frelsesarmeen. Jostein og Magna Nielsen opplevde mye i løpet av sine fem år som ledere for Frelsesarmeen i Øst-Europa. 

Tekst: Stine Frimann

- Jeg trives når det koker skikkelig! Og jeg vet ikke helt hva som skulle kunne toppe opplevelsene vi hadde i Øst-Europa når det gjelder spenning og utfordringer, sier oberst Jostein Nielsen.
Han og kona, oberst Magna Våje Nielsen er tilbake i Norge etter fem år som ledere for Frelsesarmeen i Ukraina, Georgia, Romania, Moldova og utbryterregionen Transnistria. Det har ikke manglet på utfordringer. Som det å forholde seg til et titalls ulike valutaer og flere språk gjennom en vanlig arbeidsdag, og kompliserte regelverk som er ulike fra land til land. Det er også krevende å drive arbeid i områder med stor fattigdom og omfattende utflytting, og dessuten flere områder med okkupasjon og krig, i tillegg til utbredt korrupsjon. Ting skjer ofte fort i disse landene og de to offiserene og andre ansatte i Frelsesarmeen måtte stadig ta nye og uventede utfordringer på strak arm.

- Man må ha gode nerver for å stå i dette noen ganger, smiler Jostein.

Men ingen av dem er i tvil om at det var verdt det. De opplevde det som et kall å gjøre en innsats for Frelsesarmeen nettopp i dette området, og de trivdes godt med jobben og menneskene der. Og ikke minst, de har så mange sterke historier i bagasjen at det er vanskelig å velge ut noen å trekke fram.

- En av dem som gjorde inntrykk på oss, var en mann som var med i et korps i Georgia. Han hadde ikke fast bopel og tok det han kunne få av småjobber for å klare seg, forteller Magna.

Frelsesarmeen har en årlig, internasjonal innsamling i fastetiden, og selv om han hadde lite, bestemte mannen seg for å sette av litt penger og bidra.

- Det utrolige var at hver gang han hadde satt av en liten sum han ville gi, skjedde det noe som gjorde at han fikk den samme summen tilbake. Han kunne for eksempel få tilbud om en jobb dagen etter, som gjorde at han tjente inn igjen de pengene. Han var så stolt! Han sa “Jeg trodde jeg ville være en som bare måtte ta imot hjelp, tenk at jeg kan få være med og hjelpe fattige i andre land!” 

Fengselsarbeid

Frelsesarmeen i Øst-Europa driver et omfattende arbeid i fengsler, hvor det gjerne er svært tøffe forhold. Det er ofte heller ikke så enkelt for dem som kommer ut etter å ha sonet en dom. Men noen får hele livet endret mens de sitter inne.

- I et kvinnefengsel i Moldova har Frelsesarmeen noe som minner om en egen menighet. En av de innsatte som ble med der, har nå kommet ut. Hun har blitt soldat i et korps og bidrar aktivt i arbeidet, smiler Magna. Nå er hun en av lederne i barnearbeidet og i ‘See me!’, som er et prosjekt der barn kommer etter skoletid og får et måltid mat og hjelp med skolearbeidet, smiler Magna.

Et annet fengsel der Frelsesarmeen har et arbeid, er et livstidsfengsel for menn i Moldova. De innsatte der vet at de trolig aldri mer får komme ut. Men selv om de lever i veldig tøffe forhold og med lite håp om noensinne å få et annet liv, valgte Vlad, en av de innsatte, å bli tilhørig i Frelsesarmeen.

- Egentlig avla han soldatløftet, men det er ikke så enkelt å få bruke uniform i fengsel, så vi kalte det offisielt tilhørig. Han var veldig stolt, forteller Jostein.

Da Jostein kom for å være med på gudstjenesten der Vlad skulle tas opp som tilhørig, kom Vlad ham i møte. Han fortalte at han likte en artikkel Jostein hadde skrevet i det russiske Krigsropet veldig godt. Josteins første tanke var at han prøvde å imponere litt ved å få fortalt at han hadde lest artikkelen og at han fulgte med i det russiske Krigsropet.

- Artikkelen han nevnte handlet om en norsk julesang: Jeg gikk meg over sjø og land. Det er vel kanskje den platteste julesangen av dem alle. Men den stiller likevel et viktig spørsmål: “Hvor hører du vel hjemme?” Poenget mitt i artikkelen var at det spiller ingen rolle hvor du er, hvis du er hjemme i Gud. Det er Magnas og mitt vitnesbyrd også, vi er alltid hjemme, uansett hvor i verden vi bor. Vlad sa at han likte så godt det jeg skrev, og fortsatte “Jeg håper de endrer lovene så jeg kan komme ut herfra en dag. Men uansett vet jeg hvor jeg bor, jeg er hjemme i Gud og jeg er Guds representant her i fengselet.” Det var så rørende, og jeg kjente meg virkelig liten, jeg som hadde trodd han bare snakket om artikkelen for å imponere meg!

Denne mannen var langt fra alene om å bli kristen i møte med Frelsesarmeen. Det er mange sterke vitnesbyrd rundt i Øst-Europa, kan de to fortelle. Ikke minst blant dem som velger å bli soldat eller offiser, som regel som den første i sin familie.

- Her i Norge kommer mange offiserer og soldater fra kristne familier, mange er også fra familier som har vært med i Frelsesarmeen i flere generasjoner. Sånn er det ikke i Øst-Europa, her er Frelsesarmeen en ung bevegelse. Den ortodokse kirke står sterkt, og mange har kjennskap til kristendommen, men de har ikke nødvendigvis noen personlig tro av den grunn. Noen har kanskje en bestemor som var ortodoks kristen, men selv har de ikke hatt noen kristen oppvekst. Da er det veldig sterkt for mange å oppleve bønnesvar og få et personlig forhold til Jesus, forteller Jostein. 

Trøbbel i Transnistria

Noen ganger sto de i situasjoner som så ganske håpløse ut, det var vanskelig å se hvordan det skulle kunne løses. Men de opplevde gang på gang at ting løste seg eller la seg til rette på ganske utrolig vis, noe de begge opplevde som tydelige bønnesvar. Som da Frelsesarmeen holdt på å bli kastet ut fra Transnistria, en utbryterregion av Moldova, som nå har egen regjering og valuta. Her har Frelsesarmeen vært til stede i 25 år, men plutselig viste det seg at regelverket var endret og at Frelsesarmeen ikke var registrert på riktig måte. På kort tid måtte de oppfylle mange krav for å ikke bli kastet ut av området.

- Frelsesarmeen hadde blant annet fram til da vært registrert på en privat adresse i Transnistria. Det var ikke lenger tillatt, så det hastet veldig med å få kjøpt et godkjent bygg for å oppfylle vilkårene.

Jostein og Magna kastet seg rundt, startet en kronerulling hjemme i Norge, og på bare noen uker fikk de inn 700.000 kroner til å kjøpe et hus i Transnistria. Men så var det å få kjøpt et bygg. De så på flere, men hver gang de fant noe interessant, trakk selgeren seg. Etter hvert ville heller ikke megleren de brukte ha noe med Frelsesarmeen å gjøre. Det viste seg at de alle hadde mottatt trusler og ikke turte å selge til Frelsesarmeen.

- Det var veldig hektisk aktivitet og mye bønn i den perioden. Og plutselig dukket det opp en mann som eide en bygning han kunne selge til oss. Han skulle flytte fra Transnistria uansett, så han var ikke redd for trusler. Og ikke nok med det, det viste seg at han hadde en slektning som er advokat, og som hadde hjulpet baptistene med å få sine statutter i orden i landet, og som kunne hjelpe oss med det samme.

Men denne gangen var det Frelsesarmeens internasjonale regelverk som kom i veien. De kunne ikke kjøpe huset de ble tilbudt med registreringen de fikk i Transnistria, fordi dette er en utbryterrepublikk som ikke er godkjent av FN.

- Til slutt undersøkte vi om Transnistria kunne godkjenne at vi kunne kjøpe huset med registreringen til Frelsesarmeens hovedkontor for Øst-Europa, istedenfor å kjøpe det med registreringen vi fikk i Transnistria. Det var ingenting som tydet på at de ville godta det, hovedkontoret ligger i Moldova, som Transnistria fortsatt bare har våpenhvile med. Men det ble godkjent! Det opplevde vi virkelig som et bønnesvar. En av offiserene våre sa at hvis han noen gang skulle komme til å tvile på Gud kunne han bare tenke på det som skjedde i Transnistria, det var ganske utrolig. Nå er alt i orden der, og vi har et hus på hjørnet av Leningata og Karl Marx-gata, ler Jostein. 

Landene tømmes for folk

En av de største utfordringene Frelsesarmeen sliter med i alle landene i Øst-Europa, er den store fraflyttingen. De fleste som har muligheten, prøver å komme seg til andre land for å søke en bedre framtid. Mange etterlater også barna sine hjemme mens de selv reiser for å jobbe i andre land. Det skaper store utfordringer. Barna har gjerne en slektning eller nabo som ser etter dem, men mange får ikke fullgod omsorg og kan gå litt for lut og kaldt vann. Frelsesarmeen jobber derfor mye med å hjelpe barn og unge med mat, skolegang og aktiviteter. Dette arbeidet har gitt gode resultater, og mange av barna får en utdanning. Når disse barna blir voksne, kunne de vært viktige ressurser for Frelsesarmeen og landet sitt. Men også de benytter første anledning til å emigrere og søke en bedre framtid andre steder i Europa, USA eller Canada. Det skaper store utfordringer for landene de reiser fra, noe også Frelsesarmeen merker.

- Det kommer mange nye folk inn i korpsene, men fordi fraflyttingen er så omfattende er det hele tiden like mange som slutter fordi de reiser fra landene. Vi klarer så vidt å holde tritt med fraflyttingen. Moldova hadde for eksempel et folketall på rundt 5 millioner i 2004, nå er det offisielle tallet 3,8 millioner. De som drar, har ikke nødvendigvis forlatt landet permanent. Mange av dem investerer i eiendom i hjemlandet og planlegger å komme tilbake, men først når de blir pensjonister. Det kommer til å bli en veldig forgubbing av befolkningen. Det ser vi allerede, det er de unge, sterke og friske som reiser. Barn og gamle blir igjen.

Det å finansiere arbeidet er også krevende, i det som er noen av de fattigste landene i Europa. Mange soldater i disse landene gir tidende til korpset sitt. Men svært mange av dem er minstepensjonister, arbeidsledige eller lavtlønnede, og dermed utgjør det lite i kroner og øre, og arbeidet forblir avhengig av finansiering utenfra. Romania er det best stilte landet økonomisk, det er det 10. fattigste landet i Europa. De har større tilgang på naturressurser enn de andre landene og en større middelklasse. Men også her er fattigdommen stor.

- Det er egentlig to verdener, de som lever i den offisielle økonomien og de som lever utenfor. I Moldova for eksempel, er arbeidsledigheten offisielt på 70 prosent. Men det tallet er langt fra riktig, fordi bønder ikke registrerer seg. De betaler ikke skatt, det er mye korrupsjon i landet så det er få som ønsker å betale skatt. Dermed har de heller ikke tilgang til sosialtjenester eller helsevesenet. De dyrker jorda si og klarer seg. Men siden de ikke betaler skatt, har kommuner med mange bønder få inntekter. Da er det ikke akkurat drømmejobben å være lærer der, kommunene betaler lønn men har lite å rutte med, forklarer Magna. 

Takknemlige

Selv om Moldova er Europas fattigste land, var det tydelige tegn på utvikling i landet. En del mennesker fikk bedre råd, og det ble stadig startet opp nye butikker og bedrifter. Men så kom korona.

- I starten av epidemien ble alt stengt ned, som skoler og alle butikker utenom matbutikker og apotek. Etter en måned uten inntekter klarte mange butikkeiere ikke å betale husleia, og veldig mange gikk konkurs. Det hadde dramatiske effekter på økonomien, for det finnes ikke offentlige krisepakker for å hjelpe bedriftseiere og andre som blir rammet av korona i Moldova, sier Magna.

Etter en stund måtte regjeringen åpne opp igjen, ellers ville folk trolig gjort oppgjør og regjeringen ville blitt avsatt, konsekvensene var for store for folk flest.

Frelsesarmeen har fortsatt sitt arbeid i alle landene i territoriet under epidemien, selv om ting måtte gjøres annerledes på grunn av smittevern.

- Mange korps har blant annet holdt gudstjenester på Facebook, siden folk ikke kunne samles fysisk. Det har fungert bra, forteller Jostein.

Dette var offiserparets andre periode i Øst-Europa, sist måtte de reise hjem på grunn av helseutfordringer. Da de i 2015 ble spurt om å reise tilbake, føltes det helt riktig. Og de viste ganske nøyaktig hvor lenge det var meningen at de skulle bli.

- Da vi skulle reise ut var vi ett av seks ektepar som søkte oppholdstillatelse for å jobbe for Frelsesarmeen i Øst-Europa. De andre parene fikk alle oppholdstillatelse for ett år. Vi fikk for fem. Så da visste vi hvor lenge vi ville komme til å være der, og akkurat som det føltes riktig for oss å dra, vet vi at det er riktig at vi nå er tilbake i Norge. Vi er veldig takknemlige til Gud og Frelsesarmeen for muligheten vi fikk til fem nye år i Øst-Europa, sier Magna.
_________________________________
NB - det er rikelig med bilder i papirutgaven av artikkelen

Publisert i Krigsropet # 1-2 2021

tirsdag 27. oktober 2020

Er jeg logget på?

Trenger du hjelp til å logge på det livet som har med Gud å gjøre?

Da jeg begynte som lærer på Jeløy folkehøgskole i 1988, hadde jeg med meg min tre år gamle Remtor 5000 elektroniske skrivemaskin med 16 tasters ‘minne’. Siden Jeløy allerede i mange år hadde vært en skole som satset på datateknologi, kom den nye læreren med noe som for elever og lærere fortonte seg som en antikvitet. For å ikke ende opp som en antikvitet selv, skjønte jeg at jeg måtte lære å bruke det nye og fremmede redskapet. Jeg måtte logge på! 

Lærerne og elevene på data-linjene delte ivrig av sin kunnskap, og noen konkluderte: «Jostein kommer til å bli en datafreak!»

Men skjedde det? Egentlig ikke. Jeg lærte meg å bruke en PC og jeg lærte meg så pass mye ‘dataspråk’ at jeg i mange år konstruerte min egen hjemmeside. Etter hvert kom det så mange gode program som gjorde den jobben både lettere og ikke minst penere, at jeg gikk over til slike løsninger i stedet. Men alt nytt, må læres, og selv om jeg generelt elsker å lære, har jeg ikke alltid vært like glad for å lære nye program. Det gamle funket jo - så freak – nei!

Hele tiden har det vært viktig å lagre data på en slik måte at jeg ikke mistet verdifulle dokumenter. Jeg har brukt floppy-disker, brent CDer, minnepinner og eksterne harddisker osv, og selv om jeg ikke helt forstår hvordan filer og dokumenter ‘fysisk’ blir lagret på disse stedene, har det vært trygt å ha dem på noe fysisk som jeg kan forholde meg til i hverdagen. Men nå er også det ‘antikvarisk’. For eksempel blir hver eneste bokstav jeg skriver nå automatisk og øyeblikkelig ‘lagret i skyen’. 

Jeg skjønner ikke et fnugg av dette, men så lenge det fungerer er det egentlig greit for meg. Jeg stoler på at det skjer, og fordi det ligger i ‘skyen’ kan jeg få tak i det hvor som helst i hele verden så lenge jeg husker hvordan jeg skal logge meg på. Jeg har prøvd det, og kan bekrefte at det funker og er veldig praktisk. En kan bli en religiøs freak av mindre, men det trenger jeg ikke, for jeg har allerede en tro som fungerer, og det er en tro som har fungert for mange andre før meg. Det fine er at disse ‘andre’ er lagret i ‘skyen’. Etter å ha skrevet om flere av dem som trodde uten å se, fortsatte forfatteren av hebreerbrevet med denne utfordringen: «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Hebr. 12:1-2a)

Fordi jeg deler den troen, er jeg allerede lagret i skyen sammen med dem vi minnes på en Allehelgensdag; og så lenge jeg er fysisk til stede her på jorden, ville jeg fortsette å fortelle og skrive om det. Det jeg skriver lagres i en form for sky, og når jeg lever det jeg skriver, lagres det livet i en annen form for sky. Jeg forstår ikke det heller. Det er og blir et mysterium, men jeg opplever at det fungerer og det er egentlig greit nok for meg. Det flotte er at jeg har erfaring med å logge meg på over bokstavelig talt hele verden: I glede og sorg, i helse og sykdom, under gode samtaler og samtaler om trusler om vold eller fengsling, i fredfull natur og kaotisk selvmordsangrep. Gud er der for alle som logger seg på!

Dersom du trenger hjelp til å logge deg på livet som har med Gud å gjøre, kan du kontakte noen i Frelsesarmeen eller i andre menigheter som har blikket festet på Jesus. 
Det er det Allehelgensdagen minner oss om.

Publisert i Krigsropet #45 2020

lørdag 13. juni 2020

Ferie for oss er å være her


Her finner de roen 
For Magna Våje Nielsen (62) og Jostein Nielsen (63) er det Brødsjø i Telemark som er fristed og sommerparadis. Til daglig jobber de for Frelsesarmeen i Moldova. 

TEKST: TORHILD RIBE  FOTO: JUNE WITZØE

Året var 1998. Magna Våje Nielsen og Jostein Nielsen hadde lenge vært på jakt etter et sted de kunne ha som anker og base i Norge. Ekteparet arbeider som offiserer i Frelsesarmeen og har gjennom årene skiftet bosted hyppigere enn de fleste. De ønsket seg et sted å dra til i ferier og høytider, et sted hvor de på sikt kunne slå seg til ro som pensjonister.

Trukket mot stedet 

MINNER: Også familiebildene 
har fått plass på  veggene i huset på 
Brødsjø. I tillegg har ekteparet tatt 
vare på en rekke arvede gjenstander. 
De fant det de lette etter i en gammel skolebygning i Brødsjø i Drangedal i Telemark. Hverken Magna eller Jostein har tilknytning til området, men da de så salgsannonsen var det noe som trakk dem begge mot stedet.

Jostein var på reise med jobben, og derfor var det Magna som dro på visningen. Den gode følelsen kom umiddelbart. Magna kjente på hele kroppen at her hadde hun lyst til å bo.

 - Det var veldig mye som måtte gjøres med huset, men jeg så potensialet med en gang. Vi kjøpte huset, uten at Jostein hadde sett det, oppsummerer 62-åringen med et fornøyd smil. Det 320 kvadratmeter store huset i sveitserstil ble bygget i 1905 og fungerte som skole inntil få år før Magna og Jostein kjøpte det. Mye måtte gjøres med huset, og ekteparet gikk umiddelbart i gang med nødvendige oppgraderinger. 

Praktisk anlagte 
FINNER ROEN: Magna og Jostein er offiserer
i Frelsesarmeen og utstasjonert i Moldova.
Sommerferien tilbringes i Brødsjø og her
finner ekteparet ro
Taket ble rettet opp og gulvene isolert. Første etasje besto av to store klasserom og et lærerværelse. Panelet på veggene ble revet ned slik at de originale tømmerveggene kom frem. Lærerværelset ble omgjort til kjøkkenet. Med unntak av elektriker- og rørleggerarbeidet har ekteparet gjort all oppussingen selv. Begge er de nemlig praktisk anlagt. Magna har stått for det meste av malingen og flisleggingen i huset og har i tillegg oppgradert hagen. Jostein har svingt med hammer og motorsag, snekret og bygd.

 - De første årene telte vi arbeidstimer, men vi stoppet tellingen da vi var oppe i 5000 timer. Vi har gjort veldig mye, men vi har kost oss med arbeidet, forsikrer Jostein. 
Magna nikker. - Vi liker veldig godt å forme og lage noe selv. Å tenke ut hvordan vi vil ha det og få det til å bli fint - det gir oss mye. 

I det åndelige arbeidet vi gjør til daglig så ser du ikke alltid resultatene med en gang, men her så ser vi endringen umiddelbart. Vi ser at det blir fint. Å jobbe med noe praktisk, det får tankene over på noe helt annet og det gir en veldig fin avkobling, mener Magna. 

INNEHYGGE: Det gamle trøorgelet fikk Jostein av sine foreldre som hadde et småbruk på Flisa. Orgelet kan fortsatt spilles på.
Fra Norge
For fem år siden ble Jostein og Magna sendt ut til Moldova for å lede Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa. For Jostein har det å flytte base nærmest blitt en livsstil, Moldova er hans 39. bosted gjennom livet. Han vokste opp i en familie på seks, der både foreldrene og besteforeldrene var offiserer i Frelsesarmeen. Når andre nordmenn spør han hvor han kommer fra, pleier Jostein humoristisk å svare at han kommer fra Norge.

- Jeg ble født i Stavanger, men da jeg var barn flyttet vi gjerne årlig eller annethvert år. Heldigvis er jeg en sånn person som kan trives overalt. Det er en velsignelse, mener 63-åringen. Magna er født og oppvokst i Arendal og ble med i Frelsesarmeen da hun var 16 år. Hun møtte Jostein da hun flyttet til Bergen for å studere som 19-åring. Bare et halvt år etter deres første møte, fridde Jostein. Ekteparet har tre barn og fire barnebarn som alle bor i Oslo. Arbeidet for Frelsesarmeen har gjennom årene ført familien til blant annet Island, Nannestad, Bergen, Oslo, Jeløy og Jørpeland.

De to døtrene, Silje og Janne, har også gått Frelsesarmeens offisersskole, mens sønnen Gaute har funnet sin plass i skoleverket.
 
VEGGDEKOR: Jostein er svært glad i musikk og på et av soverommene er veggene dekorert med musikkinstrumenter han har samlet gjennom årene.
Familien samles 
Om sommeren er idylliske Brødsjø et naturlig samlingspunkt for familien.

- Vi har fire ukers sommerferie hvert år og da kommer vi hit. Vi har reist mye i livet og har ikke behov for det når vi kommer til Norge. Da vil vi bare være her. Vil folk se oss i sommer, så må de komme hit, men vi har jo plass til å ta imot mange gjester, forsikrer Jostein. Sommerdagene i Brødsjø er gjerne late og rommer få store planer.

SPISEKROKEN: Det som i gamle dager var skolens lærer-
værelse, ble omgjort til kjøkken av Magna og Jostein.
Det meste av oppussingen har ekteparet selv stått for.

 - Vi går turer, bader, leser bøker og hører på musikk. Vi elsker å være ute begge to, så vi steller gjerne litt i hagen eller med huset om noe må gjøres. Ferie for oss er å være her og nye stillheten og roen. Vi bor på et sted hvor det er lyd hele tiden, her er det veldig stille og det kjennes godt, beskriver Magna. En lyd de likevel setter pris på, er fuglekvitter.
 - Det er et veldig rikt fugleliv her, og vi elsker fugler. Å oppdage nye fugler er moro, legger Jostein til. Han opplever også at luktesansene åpnes når han kommer til Telemark. 

- I Moldova er det mye forurensning og mye som ligger og råtner på gatene, noe som gjør at lukten kan være ubehagelig det meste av året. Da lukker vi luktesansene, mens her åpnes de igjen, sier han med et smil. Begge opplever de Brødsjø som et sted der skuldrene senker seg.


 - Stedet har den effekten på folk, sier Magna.
 - Det er deilig. Her behøver man ikke stresse, her kan vi bare slappe av. Her kan vi bare være.

Historie i veggene 
Den gamle skolebygningen var ribbet for det meste av inventar da de overtok den, men noe sto igjen, og det har ekteparet tatt vare på.

- Det gamle skiltet til skolen som sto over inngangsdøren har vi hengt opp i gangen. I tillegg fant vi en gammel vedkasse, et par skolepulter og en høvelbenk som ble brukt i sløydtimene, forteller Jostein. Da panelet ble revnet ned og tømmerstokkene ble synlige, kom noe av historien som sitter i veggene frem.

 - Vi kunne se at noen hadde skrevet med blyant eller risset ord inn i veggen. Det synes vi var veldig artig å se. I tillegg fant vi noen gamle aviser som må ha tilhørt en av de gamle lærerne. De var fra 1917, og de har vi selvsagt spart på, forsikrer Magna.

Velkommen i bygda 
Ellers er huset innredet med både nye og gamle møbler som er samlet opp gjennom årene. Noe har de arvet eller fått, andre ting er kjøpt på bruktmarkeder, pusset opp og gitt nytt liv.

- Det er litt hummer og kanari her, det synes vi er fint og det kler huset. Vi er opptatt av interiøret skal være funksjonelt for vi skal bo og leve her, sier Magna. De to opplever at de umiddelbart ble tatt varmt imot av lokalbefolkningen.

- Dette huset har betydd mye for mange av dem som bor her, i alle fall den eldre generasjonen som har gått på skole her. Mange tidligere skoleelever har kommet innom for å se på huset og delt gode barne- og ungdomsminner. Det setter vi pris på, forteller Jostein. Ekteparet har en følelse av at alle i bygda vet hvem de er, og når de møter folk på butikken sier de gjerne: Så koselig at dere er hjemme, hvor lenge blir dere?

- Den følelsen av å ha et hjem, en base, er verdifull for oss som har flyttet til så mange ulike steder, som reiser så mye og som har bodd i utlandet i mange år, sier Magna. Foreløpig arbeider ekteparet i Moldova på ubestemt tid, men når de en dag vender tilbake til Norge for godt er det her i Brødsjø de vil bo.

- Her ser vi for oss å bli gamle, hvis vi holder oss friske. Vi drømmer om å få lov til å ha en pensjonisttilværelse her, avslutter Jostein. 




Publisert i Familien # 11 2020 

Link til artikkelen i PDF

onsdag 10. juni 2020

Hvorfor akkurat Øst-Europa, Herre?

- Var det fordi jeg leste romanen: «En dag i Ivan Denisovitjs liv»(1) da jeg var 14?

- Var det fordi jeg to år senere alltid havnet i diskusjoner med radikale mennesker da jeg evangeliserte i Tromsøs gater, og derfor måtte lære mer om Marx (2) og Lenin for å kunne møte deres argumenter? Var det fordi jeg var så fascinert da jeg leste boka om «Guds smugler» (3) som på 70-tallet smuglet så mange bibler ‘under’ jernteppet?
- Var det fordi ‘smugleren’ - kjent som ‘broder Andreas’, var hovedtaler i det siste møtet jeg deltok på før jeg forlot Tromsø for å dra på Frelsesarmeens offiserskole i en alder av 18?

- Var det fordi en av hans medarbeidere, ‘broder John’, en frelsessoldat fra Storbritannia, kom for å snakke om viktigheten av å spre Bibelen i Øst-Europa? 
Eller var det vitnesbyrdet hans som gjorde så sterkt inntrykk? «Jeg er forberedt på å måtte gå i fengsel, og hvis det skjer, vil de ta bibelen min», fortalte John. «Men for å være forberedt på det, pugger jeg hele tiden viktige avsnitt fra Bibelen» - Så fortsatte han med å lese de to første kapitlene i Efeserbrevet utenat.

- Var det på grunn av Gorbatsjov og glasnost som virkelig gjorde meg håpefull for at det skulle komme en ny åpning for evangeliet og Frelsesarmeen?

Fra det øyeblikket, Herre, vet du at jeg begynte å involvere meg, fordi jeg vet at du var med oss ​​da jeg i 1989 tok en gruppe ungdommer til Leningrad. Vi hadde 300 barnebibler på russisk med oss, og vi delte dem ut utenfor en av katedralene. Etter en tid ga vi resten av biblene til diakonen i kirken som var en av de få som var åpne den gangen (4).

To år senere kjørte jeg en minibuss fra Norge med en annen gruppe studenter. Vi tok med minimalt med bagasje for å kunne transportere så mye mat som mulig til den nyåpnede Frelsesarmeen i Russland. Vi kjørte inn i Leningrad og et par dager senere ut av St. Petersburg. Det var en inspirerende helg. Du vet, Herre, at jeg hadde elsket å være en del av pioner-teamet, men du vet også hvorfor vi ikke kunne det den gangen (5).

Da den første telefonsamtalen kom fra Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter i mars 2004, var vi imidlertid klare (6). Du hadde forberedt oss, og vi hadde tre hektiske og begivenhetsrike år med mange utfordringer - først i MUR-divisjonen, og da Ukraina ble egen divisjon, i MR-divisjon, og da Romania ble egen region, ble hele oppmerksomheten det siste året viet til Moldova divisjon. Vi takker deg, Herre, for utfordringene og gir deg ære for mange mennesker som ble frelst og døpt i Den hellige ånd.

Du vet også, Herre, at jeg alltid hadde ønsket å ta Magna til stedet der vi distribuerte biblene i 1989, men jeg kunne ikke huske hvor det var, og heller ikke navnet på katedralen. Da Øst-Europa territoriet i 2006 feiret 15 års-kongress i St. Petersburg, hadde Frelsesarmeen skrevet kontrakt med et konferansesenter for arrangementet. Etter hvert som tiden for kongressens nærmet seg, ønsket ledelsen for konferansesenteret mer informasjon. Da de forsto at det var et religiøst arrangement, kansellerte de kontrakten. Frelsesarmeen prøvde å få leie ytterligere to sentre uten å lykkes. Bare en drøy uke før arrangementet, lyktes de endelig med å få leie et fint senter til formålet. Da Magna og jeg ankom kongressalen, sto jeg i ærefrykt og kjente at øynene ble fylt med tårer. Lokalene lå rett over gaten for katedralen der vi hadde delt ut bibler. Jeg ble påminnet om verset:
Kast ditt brød på vannet,
for med tiden vil du finne det igjen.

Forkynneren 11:1
Siden vi kom tilbake til Øst-Europa sommeren 2015, har vi sett dette verset oppfylt igjen og igjen. Derfor, Herre, vet vi at du alltid er tro mot ordet ditt. Utfordringene har selvfølgelig vært mange: Ustabile politiske situasjoner, til og med en uløst krig i Ukraina og krigslignende situasjoner i Georgia; reiser som innebærer risiko, slik som selvmords-bombingen vi opplevde i Istanbul i 2016; prosjekter som ikke fungerte i samsvar med de ønskede planene, og i år korona-situasjonen som har påvirket hele verden. Men det er så mange gode ting som skjer også, så vi vet, Herre, at du er med folket ditt!

Mennesker blir fremdeles frelst, fornyet og fylt av Ånden og følger kallet til å fullføre det oppdraget du, Herre, har gitt til Frelsesarmeen. Vi ser nye initiativ, åpning av utposter og korps, og nå etter fem år med bønn og planlegging åpner du, Herre, veien for Frelsesarmeen i Bulgaria. Ingenting kan stoppe ditt liv i oss, Herre, fordi det er et liv som aldri dør!
Jeg vet at så lenge ditt folk i Øst-Europa og Russland vil fortsette å søke deg, Herre, og ikke baserer troen sin på den menneskelige strukturen vi konstruerer for å støtte oppdraget, vil du fortsette å jobbe i og gjennom ditt folk. 
Så vil vi se at det usynlige går i oppfyllelse og at ditt rike kommer med helbredelse for nasjonene og landene våre. Du kommer til å høre flere bønner for Øst-Europa og Russland fra Magna og meg, Herre, fordi menneskene du har ført oss sammen med, vil alltid være nær hjertet vårt.

Publisert i Vestnik Spasenya (det russiske Krigsropet) #3 2020

Link til hele utgaven av Vestnik Spasenya #3 2020
---------------------------------------------------
(1) 
Den dagen jeg skrev denne artikkelen ble jeg oppfordret til å poste 7 forsider uten forklaring på min Facebook-side. Min første tanke var hvilke bøker som kunne ha bidratt til den dragningen jeg har hatt mot Øst-Europa.
Denne boka gjorde et enormt inntrykk på meg, og først da jeg begynte på gymnaset (videregående) et par år senere at jeg skjønte at det var uvanlig at 14 åringer leste sånne bøker. 
Men den ga meg innsikt om mennesker og undertrykkelse, jeg måtte bidra med det jeg mente var løsningen.




(2)
Nysgjerrigheten på marxismen har i grunnen aldri avtatt, og jeg tror at det også har vært med på å forberede meg for de oppgavene og utfordringene jeg har hatt. 

Boka til Tron Øgrim kom jeg over første gang på midten av 80-tallet. Spørsmålet om Marxismen er vitenskap eller åpenbaringsreligion, hadde jeg stilt meg selv mange ganger. 

At boka var skrevet av barnebarnet til en kjent kommandør i Frelsesarmeen, gjorde den jo enda mer interessant for meg å lese.






(3)
I lys av det jeg har skrevet i artikkelen er ord overflødige. 

Boka er solgt i over ti millioner eksemplarer og er fortsatt tilgjengelig. 








(4)
Den eneste grunnen til at jeg valgte denne av alle bøkene som John le Carre har skrevet (jeg har tilnærmet komplett samling) - er den direkte henvisningen til Russland. 


Det ble en stor overraskelse å komme til Øst-Europa og oppleve at det politiske spillet og den etterretningsaktiviteten som le Carre beskriver i sine bøker, ikke er fiksjon, men veldig virkelig. Dermed var min fasenasjon for hans bøker absolutt noe som har bidratt til lettere å forstå de mekanismene som har påvirket mennesker også i denne delen av verden.  

(5) 
For meg har etterfølgelsen av Jesus og gå dit han leder vei, vært det viktigste av alt. Nåden er gratis, men den innbyr til etterfølgelse. 

For meg kostet det mye å overgi meg, for jeg visste at det kunne lede hvor som helst. Men etterfølgelsen har vært verd prisen. Det har gitt mer enn det tar. 

Dersom du ikke ha lest Dietrich Bonhoeffer, anbefales han herved. Han levde som han lærte.



(6)
Essensen av denne boka ble veldig viktig i den fasen som ledet opp til vår første periode i Øst-Europa, se: 







(7)
Denne boka har jeg ikke linket til i artikkelen, men den leste jeg da jeg var gutt. Jeg hadde en enorm apetitt på å lese bøker og elsket biografier. 

Biografien om Albert Schweitzer styrket ønske om å bli misjonær, og menneskers likeverd festet seg som en verdi. At jeg forberedte meg for misjonstjeneste kommer klart fram i dette intervjuet i 




tirsdag 29. oktober 2019

Eg ser at du e trøtt…

Innledende kommentar:
Dette innlegget ble skrevet da jeg fikk vite at temaet for denne utgaven av det russiske Krigsropet skulle være «vanskelige sosiale og moralske spørsmål, depresjon og sosial rettferdighet». Jeg kjente meg sliten bare ved tanken på temaet, og da dukket selvfølgelig Bjørn Eidsvågs tekst opp i hodet – og her er resultatet:

«Eg ser at du e trøtt…» 
er den første linjen i en sang jeg elsker å spille og høre på *. Jeg ser for meg en samtale mellom Jesus og en person som ikke har det bra, og den neste linjen er ikke direkte trøstende: «men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå de sjøl». Hvis sangen hadde stoppet der, hadde det vært veldig trist, men den fortsetter: «men eg vil gå de med deg»!

De neste versene av sangen handler om smerte og om Jesus som gråter med dem som har det vondt. Når vi vil gi opp, sier Jesus at han ikke kan leve livet for oss, men leve med oss og til og med gjøre død til liv for oss.

Sangen bekrefter bildet av hvordan jeg ser Gud i Jesus - en Gud som er med oss ​​i våre lidelser. Selv Jesaja så dette, og mange år før Gud åpenbarte seg i Jesus, skrev han:

«I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.» Jesaja 57:15
Jeg har sett Gud gjøre mirakler. Jeg har sett mennesker bli helbredet, og jeg har også sett mennesker som ikke har opplevd helbredelse selv om de selv, og menneskene rundt dem, har bedt om helbredelse i mange år. Da er det viktig å huske på at også blant dem som lever med smerte og lidelse, er det mange mennesker som kan vitne om at Gud er til stede og lider sammen med dem.

For 27 år siden kom en mann til et bedehus akkurat i det vi skulle til å starte møtet. Jeg la merke til at han beveget seg langsomt og med smerte. Han hadde med seg en myk camping-stol som han satt seg i. Etter møtet snakket jeg med ham. Han fortalte at han led av multippel sklerose og hadde sittet i rullestol, men at han var overbevist om at Gud ville helbrede ham. «Han har startet prosessen», sa han «og da jeg spurte ham hvor englene hans var i kvelden, så jeg en bak dere!» - «Det vil skje, skal du se!». Favoritt-verset hans var:

For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.

Salme 91:11 
Jeg møtte denne mannen bare en gang.
I et intervju med ham flere år senere, leste jeg historien hans. Han levde da et normalt liv og drev familiegården. Han fortalte om livet sitt. Som ung ønsket han å gjøre karriere, og var ikke klar over at han også beveget seg bort fra Gud ved å gjøre det. Da sykdommen slo ham, førte den ham tilbake til grunnvollen i livet. Livet i Kristus. Jesus var med ham i lidelsen. Da han følte at han ikke kunne gå ut på jordene for å gjøre det som skulle gjøres, og ikke hadde styrke til å løfte den store steinen, sa Jesus at han ville gå med ham, og ‘stein for stein sammen med Jesus’ gjenvant han også helsen.

Veldig ofte er det i vanskelighetene, og ikke i undrene, at vi innser verdien av at Gud er med oss. Jeg har opplevd bemerkelsesverdige helbredelser i livet mitt, i familien og i mennesker jeg både kjenner og ikke kjenner. Jeg har også opplevd en lang depresjon, men jeg klarte ikke å innse det før jeg kom ut av den to år senere. Det var ikke fornektelse som hindret meg i å se depresjonen, men erfaringen av at Guds nærvær var like sterkt som på de gode dagene. Jeg er takknemlig for denne ‘tøffe’ opplevelsen på samme måte som jeg er takknemlig for å ha opplevd Guds nærvær da jeg ble skadet i en selvmordsbombing i Istanbul i 2016.

Jeg vet at Gud ser deg når du er trøtt, når du gråter, når du vil gi opp - jeg ber om at du kan ‘se’ ham også, fordi han er nær deg!


Publisert i Vestnik Spasenia #4 2019 s 8
Her kan du bla i en full versjon av bladet
-------------------------------------------
Sissel Kyrkjebøs fantastiske tolkning

lørdag 15. juni 2019

«Sammen»

- det viktigste ordet i alle aspekter av økologi 



Tittelen på John Donnes meditasjon «Intet menneske er en øy» (1) forteller hva dette handler om. Vi er i dette sammen. Handlingene til hver enkelt person vil på en eller annen måte påvirke alle. Mine valg og preferanser vil få konsekvenser for andre, konsekvenser som enten kan være positive eller negative.

Typen transport jeg velger på reisene mine, vil påvirke klimaet. Den samme effekten har valg av energi til oppvarming av leiligheten min. Og hvis jeg ikke har mulighet til et valg, kan jeg påvirke det politiske systemet som tar beslutninger om hvilken type energi nasjonen min skal fokusere på i framtiden. Hva jeg gjør med søppel og avfall er viktig for bærekraften i verden. I dag er nesten alt mulig å resirkulere, men også valg resirkuleringsmetode har konsekvenser.

Hvis jeg ikke er forsiktig med kostholdet mitt, og hvis jeg ikke trener for å holde meg i form, er det stor sannsynlighet for at jeg vil bli en byrde for helsevesenet. Det er et paradoks at helsevesenet rundt om i verden må bruke så mye ressurser på å behandle effekter av usunn livsstil. Overvekt, alkoholisme, rusmisbruk, røyking m.m. forårsaker mye sykdom og lidelse. Hva om ressursene som brukes til å kurere disse sykdommene kunne ha blitt brukt til å finne botemidler for andre typer livstruende sykdommer i stedet?

Da Gud skapte verden, ga han sin ypperste skapning i skaperverket ansvaret for å være forvaltere av skaperverk sitt. Dette kallet har alltid vært, og vil alltid være, gyldig. Derfor bør troende ta ansvaret mer alvorlig enn de som ikke tror. Vi må bli mer bevisste på omsorgen for naturen (Guds tempel), kroppen vår (Guds tempel) og vårt åndelige liv (Guds tempel).

Ikke på noen av disse områdene handler vi i 'entall'. Vi er i 'flertall'. Vi er sammen i dette.

Sammen med hverandre. Sammen med Jesus. 

Jesus valgte å tilbringe tid sammen med disiplene sine. 

Mange ganger oppfordret han dem til å lære en lekse av naturen, årstidene, dyrene, fuglene, avlingene og innhøstingen. Lærdom som også kan overføres til det åndelige livet. 
Det kan være betimelig å spørre om de 'økologiske' utfordringene vi står overfor i verden i dag, skyldes 'økologisk ubalanse' i troslivet til Jesu etterfølgere.

Ja, det er riktig og godt å ha et individuelt og personlig forhold til Jesus, det er faktisk veldig viktig. Men hvis dette betyr at troen bare har konsekvenser for mitt eget liv, har jeg bommet på målet. Jeg siterer ofte John Wesleys ord: «Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» (2) I den samme tankebane, har jeg ofte sagt at William Booths viktigste budskap er fanget i ett eneste ord: "ANDRE!". 

I Apostelgjerningene 4 forteller Lukas at jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde visste at disiplene hadde vært sammen med Jesus. Når vi er sammen med Jesus, vil 'andre' vite at vi har vært sammen med ham. Derfor vil de også legge merke til hvordan vi lever våre liv - og det vil mer og mer bli målt i forhold til hvor alvorlig vi tar vårt kall til å være gode forvaltere, inkludert hvordan vi bryr oss om den verden som vi alle er en del av.

Står vi sammen om dette? 

Artikkelen er publisert i det russiske Вестник спасения (Frelsens Herold = Krigsropet) #3 2019
Her kan du bla i en full versjon av bladet
-------------------------------------
(1)  John Donne - gjendiktet av Åsmund Bjørnstad
«Eit menneske er inga øy, sitt eige heile; kvar ein er bit av eit kontinent, del av fastlandet. Vert ein leirklump vaska i havet, gjer det Europa mindre, like mykje som gjaldt det eit forberg eller eit jordegods i ein vens eller ditt eige; kvart menneskes død minkar meg, for eg høyrer menneska til, så send aldri bod etter kven klokka ringer for; ho ringer for deg.»  
(2) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
* Illustrasjon fra den russiske artikkelen. Bildet inneholder overskriften «Sammen» - det viktigste ordet i alle aspekter av økologi. Tekstboksen: Da Gud skapte verden, ga han sin ypperste skapning i skaperverket ansvaret for å være forvaltere av skaperverk sitt.