I Fokus - "Troens språk"

Jeg siterer ofte Karsten Isachsens utsagn: 

«Troen er ikke en prestasjon, men en reaksjon.» 

Jeg har lært meg en del språk, både fordi det er interessant og fordi jeg oppdaget at det var viktig å kunne snakke med mennesker i de landene vi har tjenestegjort i på et språk de forsto. 

 Det har hendt at jeg får spørsmålet når jeg snakker et annet språk enn morsmålet. «Hvilket språk tenker du på?»

 – Jeg måtte da svare: «Jeg tenker ikke på språk, språket er en reaksjon på omgivelsene.» Slik har det vært helt siden guttedagene. Da handlet det om dialekter. Så jeg mamma, snakket jeg Stavanger-dialekt, uten å tenke. Så jeg lekekameratene, snakket jeg den dialekten de brukte. «Je har kutte i guttua» på Rena, og «flada ut» i Mandal. Hvis språket ikke er en prestasjon av en «oversetter», men en reaksjon (jf. Isachsen), må troen også være et språk. Det språket er den guddommelige kjærligheten. 

For meg har den oppdagelsen gjort mye for min personlige tro, og det har også påvirket hvordan jeg formidler troen, både i samtaler og forkynnelse, og jeg har nå et ferdig manus til min neste bok. Jeg står i gjeld til mange troende forfattere som har vært inne på beslektet emner til det jeg tar opp, og jeg har sitert mange av dem også representanter fra fortiden som for eksempel Anselm av Canterbury som beskrev Gud på en måte som jeg føler meg hjemme i. For Anselm var Gud «den om hvem intet større kan tenkes». 

 Egentlig betyr det at hver tanke tenkt om Gud, begrenser hans storhet. Det kan få meg til å tenke at jeg bør slutte å skrive og forkynne i frykt for å begrense ham. Samtidig har oppdagelsen både av hva troens språk er, og grammatikken som er en naturlig del av tros-språket så vel som alle eksisterende språk, ført til at det bilde jeg har av Gud ikke har begrenset seg, men utvidet seg. 

I boka deler jeg også personlige erfaringer knyttet til de forskjellige sidene av tros-språket. Jeg leser gjerne teologiske akademiske lærebøker. Men det er godt å lese erfaringsbasert teologi. Frelsesarmeen er en lekmannsbevegelse – og vi ønsker å være det selv om mange offiserer i dag har god teologisk kompetanse. Det har også vært en del teologer ned gjennom historien, men William Booth, var opp tatt av Bibelens budskap måtte tolkes i hvordan vi lever våre liv. Da han kommenterte en ny bibeloversettelse i sin samtid, skrev han: 

 «Jeg ønsker å se en ny bibeloversettelse i menn og kvinners hjerter og liv.» 

Det sier jeg 'ja' og 'amen' til!

Publisert i Dagen 12. mars 2026

I fokus: "Hva får verden til å lytte?"

Var spørsmålet på bloggen min den 12.01.16

Et kort resyme:

«Det er egentlig mye jeg kunne hatt lyst til å si til verden, men ikke for enhver pris. Jeg blir imponert over ledere som klarer å samle massene. Men det at jeg blir imponert betyr ikke at jeg blir tilhenger av deres ideologi eller politiske budskap. Jeg imponeres over deres retoriske dyktighet. Derfor lytter også folk og derfor tror jeg på ordets makt.

Da Johannes skrev om «antikristene», fortalte han også hvorfor folk lytter til dem: 

 

«De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.»

1 Johannes 4:5

Dersom det ikke finnes noe annet enn å bli av verden for at den skal å lytte, er det ikke en

løsning for meg. Jeg vil være i verden ikke av.

Jeg tror den eneste talen som får verden til å lytte er det ‘Ordet’, den ser. Derfor må Ordet bli

menneske der jeg er.»

Lite ante jeg da jeg la det ut at Gud skulle ta meg på ordet den dagen for ti år siden, kanskje
det var en profeti? Kona mi, Magna, og jeg var værfaste i Istanbul. Flyselskapet hadde
oppfordret oss til å ta en sight-seeing i byen fordi tåken i Chisinau hvor vi bodde, ikke ville
lette før utpå kvelden. Vi storkoste oss i den flotte byen. Sammen med guiden og gruppa
hadde vi besøkt Hagia Sofia og gikk mot den blå moskeen. Da vi nærmet oss Theodosius-
obelisken (= Guds gave) ble det noen meter mellom Magna og meg pga fotografering.

Plutselig kom en smell og et flammehav utløst av en selvmordsbomber. Han tok med seg 11
turister i døden.17 ble skadet - jeg var én av dem. Jeg prøvde å komme i dekning – men et
prosjektil hadde knust kneskålen min. Magna var ikke fysisk skadet, men påkjenningen av å
bli dekket med menneskerester og se meg ligge nede, var tøft nok. Jeg kjente umiddelbart
Guds fred og hans kjærlighet fylle hjertet mitt. Jeg tror jeg hadde kjent det samme også om
han hentet meg hjem.

«Hva kan du bruke dette til?» spurte jeg. «Du må fortelle verden at det er bare min
kjærlighet, åpenbart i Jesus Kristus som kan stoppe terroren!» var svaret hans. «Dersom du
åpner for den muligheten, vil jeg bruke den!» var svaret mitt! Det ble et hav av muligheter til å
vitne om Guds kjærlighet i ‘alle’ kanaler. Verden lytter når vi deler vår personlige erfaringer
ikke minst i møte med det vonde. Sykehusene ble også en arena hvor det ble mulighet for
samtaler med mennesker. ‘For som Kristus er, slik er vi i denne verden’ (1. Joh. 4:17) –
anledningene er Guds gaver også i 2026 - la oss bruke dem!

Dagen illustrerte innlegget med bilder...

Bærekraft

I et TV innslag sa Per Fugelli at nordmenn er rammet av kollektiv ADHD. Han hevdet at oppmerksomhets-trening kan være en god løsning. Det går ut på å konsentrere seg om en ting om gangen. Jeg må innrømme at jeg svært ofte har alt for mange ting i hodet samtidig, så det var lett å kjenne seg igjen. Men så nevnte Fugelli at noen fant ro gjennom samtale med Gud i bønn - det er også sant:

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.»
Matteus 11, 25-30

På norsk står det ta mitt åk på dere. Da tenker jeg «bøtteåket» altså et åk som bæres av en person. På engelsk står det share my yoke = del mitt åk. Da ser jeg et to-spann med okser som deler åket for at byrden skal bli lettere. Gjennom bønn går jeg i to-spann med Jesus. Han er ferdig med å bære sin, så derfor hjelper han meg med å bære min. 

Da tenker jeg på forholdet mellom Emil i Lönneberget som så ofte sa til drengen Alfred: 

«Du och Alfred» og Alfred svarte: «Du och jag, Emil! Du och jag!»

I to-spann med Jesus sier jeg: «Du og jeg Jesus!» og han svarer: «Du og jeg, Jostein! Du og jeg!»

Det er bærekraftig.

Joy Webb uttrykker denne bærekraften slik:

Når jeg er trøtt og allting går i stå for meg
Når ting jeg regnet med
Kun hurtig for forbi
Når i min tanke
Tvilens skyer truer meg

Da trenger Jesus bare si:

«Del mitt åk og kjenn at jeg er ett med deg
Den vei du går, jeg ser, og du vil finne meg!
Del mitt åk og kom den veien som jeg går!
For i vårt fellesskap min fred består
Og de som ser oss, ser at freden rår!»

Når jeg går vill, og ingen lenger kan forstå
Når mine trygge tanker
svant i havari
Når jeg har mistet
ting som alltid var der før
Da vil jeg høre Jesus si:

«Del mitt åk…»

I ensomhet
når ingenting når fram til meg
og isoleringen er kommet for å bli,
Når nære venner
synes være langt fra meg
Da må jeg høre Jesus si:

«Del mitt åk…»

Gjendiktning: Jostein Nielsen

Noter med besifring og tekst

- men noe falt i god jord

Så ditt såkorn om morgenen,
og la ikke hånden hvile mot kveld.
Du vet jo ikke hva som vil lykkes,
det ene eller det annet,
eller om begge deler er like gode.
Forkynneren 11:6

Om noen øyeblikk er jeg ute i hagen for å plukke et saftig eple, men først vil jeg nyte synet av duggdråper som perler seg på en skinnende rød overflate. Det er så vakkert at det kunne vært modellen for Odd Nerdrums Mozell-maleri. Tennene løper allerede i vann. Pavlovs testing av hunder bekrefter at dette er en naturlig reaksjon, så kanskje det søte eplet får plass på en Pavlova?

Dette er et av livets gode øyeblikk. Som i en drøm løfter jeg hånden og griper etter eplet, men eplet er ikke der.

Er det fordi våren var for kald, og blomstringen kom for sent? Er det fordi bestøvningen ikke gikk som den skulle – gjødslet jeg ikke godt nok, er det skadedyr, tok fuglene karten eller har ungene i nabolaget vært på epleslang?

Ny forskrekkelse: Treet er også borte. Var det snøen som knekte det? Har den løpske hesten fra nabogården trampet det ned?

Jeg husker hvordan jeg planla å grave hullet akkurat her hvor jeg står nå. I kompostbingen var det masse næringsrik matjord. Familierådet hadde pløyd gjennom brosjyrer fra Plantasjen og Norsk hagesenter og bestemt seg for et tre bestemor hadde i sin hage. Vi visste at det bar god frukt. Greinsaks og utstyr ble anskaffet.

Så kom lørdagen jeg skulle kjøpe og plante treet. Entusiasmen rant vekk som om den var i konkurranse med vanndråpene som rant på vinduet. Prosjektet ble utsatt en uke. Jeg hadde glemt at neste lørdag var onkel Einars 70-årsdag. Uka etter var det dugnad. Så skulle ungene på fotball-cup og videre til i fire ukers Danmarksferie – «sånn går no’ dagan’»

Forberedelsene var OK, kunnskapen god nok, forutsetningene for vekst var til stede og en titt over i naboens hage kunne bekrefte at våren, sommeren og høsten hadde hatt en kombinasjon av sol, regn og varme som ga svært gode vekstforhold for å kunne høste masse frukt. Det var bare det at jeg aldri hadde plantet eller sådd noe jeg kunne høste.

«Det et menneske sår, skal det også høste.
… La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode.
Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.»
Galaterne 6:7-10

Bidrag til programheftet: NÅR TROEN LEVER 

(s. 56 - 57 i Frelsesarmeens kvinner 2024-25 se illustrasjon)

________________________________________________

Da jeg fikk tildelt verset fra Forkynneren 11:6 fra Britt Knedal, falt tanken på en søndagsrefleksjon jeg hadde på trykk i Krigsropet #44 2002 - jeg bruker mange av de samme tankene i dette innlegget.

- Her skal folk kjenne fred

 - Når mennesker får oppleve Jesus, sånt får en energi av, altså! 

sier oberst Jostein Nielsen, leder for Frelsesarmeen i Kragerø.

Tekst: Emmaline Sophie Hekneby

Foto: Haakon Sand

- Hei, hei! Velkommen inn, smiler Berny Bjelland (69). soldat og frivillig i Frelsesarmeen i Kragerø. Lokalet dufter av kaffe. Daglig leder, oberst Jostein Nielsen, sitter og deler noen ord med en blanding av ansatte, frivillige og gjester. som har satt seg i ring rundt et sofabord. Frelsesarmeen tok over lokalet til en tidligere Opel-forhandler i desember 2021. De har delt av det store, åpne rommet med en skillevegg. Slik at de har ett område til møter, og ett til kaféhygge. Bak veggen til kafeen er bilvaskehallen.

 - Noe av visjonen var «frelse, suppe og såpe» da lokalet ble delt inn i tre deler møtelokale, kafé og bilvask. Jeg stod på en av de flisene der borte da Gud talte til meg! sier Jostein.

Han strekker ut armen og peker ut i lokalet bak seg.

- Vi synes det er veldig koselig her!

Å møte folk på markedsplassen

Den hjemmekoselige stilen i kafeen bærer preg av bruktbutikken som også drives av Frelsesarmeen.
- Enten så må vi være på markedsplassen, eller så må vi skape en markedsplass der vi kan møte folk. sier Jostein.

Reoler, bokhyller og bord i teak fra 6o-tallet. Dype, myke sofaer og stoler i forskjellige farger og teksturer. Flere tar en tur innom butikken før de stiller seg i kø i kafeen, hvor det i dag serveres biff stroganoff.

Atmosfæren er varm, og terskelen lav. Møtevirksomheten i dette bygget har pågått i drøye to år. Det er nå 26 medlemmer i menigheten, og mange frivillige som bidrar gjennom uken.

- Det er noe som skjer her hver dag! Her på korpset er det noe for alle: Apen kafé, gate-fotball, hobbykveld, fest annenhver fredag, moter annenhver søndag. ungdomsarbeidet Armeen Ung. Matutdeling, gaming-rom, bruktbutikk og «Sammen».

Første døgnet i leieavtalen var i. desember 2021. og Jostein kjente de skulle begynte med 24 timer med bønn.

- Jeg var der 24 timer sammenhengende, så kom folk innom for å bli med i bønn. Det var så sterkt! Flere av oss som ba opplevde Gud si: «På dette sted skal min fred bo», forteller Jostein.

- Her kommer det inn kristne, selverklærte hedninger, og folk som banner og sverger, også når de sitter her, men ingen besvergelser klarer å ta bort den freden. Her er det bare fred, det merker man fra første stund når man kommer inn.

«Jeg går hvor som helst»

Jostein er en ordentlig ildsjel. og har tidligere snakket med Krigsropet om hvordan han hele livet har latt seg lede av Herren. Da han som 14-åring ga sitt liv til Jesus. sa han: «Jeg går hvor som helst. Herre», og det har han gjort. Sammen med kona Magna, har de flyttet rundt både i Norge og i utlandet. Ekteparet bodde i Moldova og ledet Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa, da de kjente at Gud kalte dem hjem til Norge igjen i 2020. Obersten er lydig når han kjenner Gud tale til ham. Han forteller at «å være lydig» fører med seg mye velsignelse, men at man ofte må ta steget før man ser dem.

- Jeg hadde ikke noe hjerte for Kragerø, jeg! Men når Gud talte så sterkt, hadde jeg ikke noe annet valg enn å være lydig. Jeg gråt da jeg kom hjem til Magna etter jeg hørte Gud talte til meg: «Jeg som har vært villig til å gå hvor som helst, bare ikke Kragerø!».

Jostein ler:
- Gud har humor! Og for en velsignelse dette har vært! Jostein innrømmer at han er sliten, og tiden for å pensjonere seg, nærmer seg for 68-åringen.
- Jeg kommer nok ikke til å trekke meg helt ut her, selv når jeg er pensjonert. Men jeg er opptatt av å gi ting videre og bygge opp ledere. Vi vokser, og trenger folk! Jeg har ingen planer om å bli den syvende far i huset. Jeg håper jeg kan gi meg før jeg blir så senil at jeg ikke klarer å gjøre det, humrer han.

Når han får spørsmål om hva som gir ham energi, er han rask til å svare:
- De gode samtalene med folk. og menneskemøtene! Det profetiske kan fungere uten at man selv vet om det, sier Jostein, og kommer med et eksempel: 

En som heter Harald, som Jostein kjenner godt hadde tatt med seg en kamerat til Frelsesarmeen en dag. Harald er kristen, kameraten hadde ikke Jostein hilst på for. Karene kom inn og kjøpte seg kaffe og en vaffel i kafeen etter å ha sittet utenfor og tatt seg en røyk. Det var fint vær ute, og Jostein visste at Harald kjører motorsykkel, men det hadde han ikke gjort den dagen. Så han gikk bort til bordet der de satt, med åpningsreplikken klar.

- For jeg fikk kommentert det, sa Harald: «Vi skulle jo kjørt motorsykkelen i dag!». Jeg sa at det var åpningsreplikken min og snudde meg til kameraten og spurte om han delte flere av Haralds interesser. «Du tenker på troen hans?» svarte kameraten raskt. «For eksempel», sier jeg…

«Jeg vil ikke ha noe med den Guden deres å gjøre», sa han til meg. Jeg kjente at han hadde blitt fordømt som barn, og spurte han om det stemte. «Ja», svarte han. «Jeg var aldri god nok for han Guden deres. jeg».

Da svarte jeg: «Han Guden du snakker om. han kjenner ikke jeg. Men kan jeg få lov til å fortelle deg om den Guden som jeg kjenner?» Det endte med at mannen ble så berørt av det som ble fortalt, at øynene fyltes av tårer.

- Når mennesker får oppleve Jesus, sånt fåren energi av. altså! Om jeg kunne Bibelen forlengs og baklengs så hadde ikke det betydd noen ting. Det er nåden som gir frelse. Det Jesus gjorde på korset, det er nåde!

Gikk på en «smell»

Miljøarbeider Kjetil Barlin Nikolaisen, kommer bort for å hilse på. Han forteller at han er litt urolig, fordi han skal ta teoriprøven for bil dagen etter. Han mistet lappen for fire år siden under et 14 dagers tilbakefall etter 14 år som rusfri, og skal ta lappen på nytt.

 - Bare ta det med ro, Kjetil. Herren har deg. Vi skal be om at du skal kjenne fred, sier Jostein. Kjetil nikker, og prøver å ta imot de varme ordene. - Det blir deilig når det er over!

Han går for å fylle på kaffekoppen for han setter seg ned:

 - Jeg er fullstendig avhengig, dette må jeg ha: kaffe og Jesus, humrer han. Kjetil kom inn i Frelsesarmeen omtrent på samme tid som Frelsesarme-korpset ble åpnet i nye lokaler. Han kom via Delekto, et kommunalt selskap som hjelper med å plassere folk i arbeidstrening. Han begynte med en 50 prosent stilling, der han drev med bilvask. Kalenderen var konstant fullbooket en måned eller to i forveien. - Det gikk veldig bra, men etter en del utredninger, ble det bestemt at det var best at jeg ble ufør. Da gikk jeg ned til en 30 prosent stilling, og jobber nå som miljøarbeider. Det trives jeg veldig godt med!

Kjetil var rusavhengig i 19 år for han bestemte seg for å endre livet. Han levde 14 år som «ren», hvor han jobbet som bussjåfør for store transportkjeder i Norge, før han for fire år siden gikk på en 14-dagers «smell».

 - Det resulterte i at jeg blant annet mistet lappen. Jeg trodde jeg hadde knekket «rusfri-koden». trodde jeg kunne leve «normalt». Men det jeg gjorde, var å gå 14 år med en maske på. Jeg var noe jeg ikke er, og viste meg som det jeg følte forventes av en som har vært gjennom det jeg har. Det var en maske for meg, jeg var ikke ærlig med meg selv. Er du ikke ærlig med deg selv, så kan du ikke være ærlig med omgivelsene rundt deg heller, sier han. Om han skulle på en fest hvor folk drakk øl, tenkte han at det måtte han også kunne gjøre.

 - Jeg begynte først med alkoholfritt øl, så ble det lettøl, så drakk jeg til slutt vanlig øl. Da mistet jeg alle sperrer. Plutselig satt jeg der med røyken i munnen og hvitt pulver under nesa. Det tok den sprekken for meg å skjønne at jeg ikke «bare» kan ta en øl.

Kjetil forteller at han etter de 14 dagene tok et stand-punkt: Han var ferdig med alkohol. Etter den smellen bestemte han seg for å endre på livet for alvor. - Den neste måneden rei jeg av meg abstinenser og slikt, og hadde god kontakt med kommunen og leger. Jeg begynte på prøver da jeg var på Mjølløst i Sandeord, et omsorgs-bo som eies og drives av Troens Ord. Det var der jeg fant tilbake til frelsen.

Møtt av Gud

Kjetil vokste opp med en far som var frelst, og hadde selv en slags barnetro.

  - Jeg levde aldri som kristen, det kom i de senere årene, sier han. Dagen han kom inn på Mjølløst, fikk han beskjed at de skulle ha gudstjeneste, og at han var velkommen til å bli med på det om han ønsket. Kjetil hadde sovet dårlig den natten, men bestemte seg allikevel for å komme.

Han satte seg ned på helt bakerste rad.

  - Lovsangen Way Maker ble sunget. Det var en helt ny sang for meg, men jeg ble grepet så til de grader av den. Jeg kjente en sånn glede, en sorg og dyp anger. Jeg ropte inni meg: «Tilgi meg!» og: «Takk for at jeg får komme tilbake!». 

Kjetil blir blank i øynene:

 - Det var en helt sinnssyk følelse. Jeg klarte ikke stoppe, jeg begynte å hulke. ordentlig. Han som ledet lovsangen. fikk med seg reaksjonen til Kjetil og fortsatte å synge på sangen.

 - Jeg ble møtt så kraftig, at jeg kjente jeg måtte ut i gangen. Da datt jeg sammen, jeg falt bokstavelig talt på mine knær. Jeg kjente Gud sa til meg «Se hva jeg gir! Hvor mange ganger advarte jeg deg ikke da du holdt på. Hvor var du uten meg?». Det var så sterkt at jeg rett og slett falt fremfor Hans føtter, forteller Kjetil.

  - Gud viste meg at han aldri hadde forlatt meg, selv i det verste mørket. Han var der hele tiden. Jeg fikk en overveldende følelse av Guds kjærlighet til meg. Jeg var elsket, og begeret rant bokstavelig talt over. Det var en utrolig «meg og Jesus»-opplevelse. Det var helt fantastisk!

En trygg plass å være

Etter det sterke møtet med Jesus, hadde Kjetil fortsatt en vei å gå i sin rehabilitering. Han var avhengig av legemidler og trappet forsiktig ned på det mens han bodde på Mjølløst. Da han kom hjem etter en måned der, ble kan kontaktet av kommunen som var klare for å hjelpe ham videre. Kjetil gikk til samtale hos AMT (aktiviserings- og mestringsteamet) i Kragerø, deretter i en ettervern-gruppe i Bymisjonen. Etter en tid der, begynte han selv å jobbe som gruppeleder. Da han kom i kontakt med Delekto, hadde Kjetil et ønske om å jobbe med mennesker.

 – Da jeg kom i kontakt med Delekto og fikk spørsmål om hva jeg ville gjøre. sa jeg at jeg ønsket å jobbe med mennesker, og at jeg hadde hørt om at Frelsesarmeen skulle starte noe i Kragerø.

 - Jeg møtte Jostein, og kjente at dette var helt riktig Jeg trives fantastisk godt her, det gjør jeg virkelig, smiler han.

Kjetil forteller at han nå starter hver dag med å si til seg selv: I dag er en ny rusfri dag. Da har han plantet den ideen i hodet, og tar en dag av gangen.

Nå fyller han livet med positive aktiviteter, som blant annet jobben hos Frelsesarmeen - og golf. - Jeg er en skikkelig golf-entusiast! Jeg spiller golf med «Ett slag av gangen», som Frelsesarmeen også samarbeider med, som er et tilbud for personer med tidligere rusproblemer, forteller Kjetil.

 - Det er sosialiserende. aktiviserende og nettverks-byggende! I starten tenkte jeg at det ikke var noe for meg, «her passer ikke sånne som oss inn, her blir vi sett ned på». Det var det stikk motsatte som vi ble møtt med. Golferne som vi møter er ordentlig fine folk.

 Han smiler bredt: - Så, ja! Jeg er golfer, og gleder meg veldig til sesongen, nå.

Ved siden av å spille selv, er han også trener for tenåringsgutter på golf-simulator hver onsdag.

 - Jeg har jobbet mye mennesker og trives så godt med det. Miljøarbeider-tittelen passer meg bra. Jeg visste med en gang at Frelsesarmeen var riktig plass for meg. Gud la til rette. Jeg er min egen verste fiende. og sliter med stress - slik som nå med teoriprøven. Jostein hjelper meg veldig med det. Jeg kjenner fred og synes det er så fint å være her. Dette er en trygg plass å være!

Publisert i Krigsropet # 15 2024 - Link til bladet

Jeg har alltid gått på Guds impuls

- Når mennesker kommer inn på FA i Kragerø
skal ingenting fremmedgjøre dem. De skal  
føle seg velkommen, sier Jostein Nielsen.
Foto: Kristianne Marøy

Obersten lever et radikalt liv med Jesus. Han lar seg lede når han kjenner Gud taler, om det er å stå på en plattform og preke - eller å stå på en plattform og skyte med luftgevær.

Jostein Nielsen ble født inn i Frelsesarmeen. Han taler lidenskapelig om Herren, han ber for de som ønsker det, og mange mennesker blir berørt av Gud gjennom Josteins lydighet til Ham.

- Tiden i Frelsesarmeen har vært flott. Jeg har sterke synspunkter, og Frelsesarmeen har vist stor romslighet for det, smiler han. Gjennom årene har han bodd mange steder i både Norge og i utlandet i forbindelse med diverse oppdrag. Fra 2020 er han og kona Magna nå tilbake til Telemark. Magna jobber som personalsjef i Frelsesarmeen, og Jostein har engasjert seg på korps-nivå igjen. Med ivrige soldater, tilhørige og frivillige i Kragerø, har Frelsesarmeen etablert seg i lokaliteter med et bredt spekter av aktiviteter.

- Når mennesker kommer inn her skal ingenting fremmedgjøre dem. De skal føle seg velkommen, det er viktig. De skal komme inn her og bli kjent med Jesus Kristus, vår frelser og forsoner.

Total overgivelse
Jostein ble født i Stavanger i 1956 og vokste opp i et hjem med foreldre som var svært engasjerte i Frelsesarmeen. Han var bare to uker gammel da han var på sin første speiderleir, og Jostein ble fra ung alder vant med å flytte mye rundt. Før han fylte 18 år hadde han bodd i både Rena, Kongs-berg, Sandvika, og flere år i Oppstad, Mandal og Tromsø.

Han er eldst av fire søsken, Torunn, Kjartan og Brynjar. Selv om han vokste opp i et kristent hjem, holdt Jostein allikevel Gud litt på avstand. Da han var elleve år gammel ble yngste bror, Brynjar, født. Han var prematur og veldig syk. 

- Det var en usikkerhet om han kom til å overleve. Jeg husker jeg gikk ut av huset og sa til Gud: «Om Brynjar får leve, da går jeg hvor som helst i verden med deg!». Det skulle gå fem uker før lillebror var ute av krisen, men han overlevde.

- Jeg ble jeg så glad, men jeg angret på løftet jeg hadde gitt til Gud, og holdt ham på avstand en stund til. Jeg ville ha billetten min inn til himmelen, men ikke noe mer. Jostein var 14 år gammel da han bestemte seg for å følge Jesus, og ble soldat i Frelsesarmeen.

- Da jeg tok min endelige bestemmelse, var det en total overgivelse. Jeg gråt - ikke av glede, men av lettelse. Fra den dagen bestemte jeg meg for at jeg skulle ha med meg alt som jeg er inn i tjenesten. En sult etter mer vokste i ham, og han begynte å lese alt han kunne av kristne bøker. 

Da Jostein var 18 år dro han til «The Salvation Army's International Training College», Frelsesarmeens offisersskole, i London. Etter det, hadde han praksis i Porsgrunn, og ble så assistent i Bergen 1. korps. 

Etter hvert fikk han en ordre som leder for korpset i Vik i Sogn. Han synes det var vakkert i Sogn, men så at det kunne bli ensomt der alene. Da sa han til foreldrene sine: «Her kan jeg ikke være alene, jeg gifter meg til jul!». Da foreldrene lurte på hvem han hadde tenkt å gifte seg med, da han ikke hadde noen kjæreste, svarte han: «Det får Herren ordne!». 

Så kom Magna. Jostein bommet med et par måneder, og de giftet seg i februar 1978. «Bommen» forteller han hadde praktiske forklaringer.

Vekkelse på Island

Sammen bodde de flere steder i Norge, før de fikk ordre om å reise til Island med sine da to barn, Silje og Gaute, hvor de bodde noen måneder i Reykjavik før de reiste videre og bodde to år i byen Akureyri på Nord-Island. Jostein har vært til stede der mange vekkelser har skjedd. Akureyri har rundt 12 000 innbyggere, og den lille byen hadde aldri hatt vekkelse før. 

Før Jostein skulle ha et møte, ba han til Gud: «Er det du, Gud? Kan du stadfeste at det er du som vil ha oss her, ved at mennesker blir frelst?» Så ble ett menneske frelst. Noen uker senere skulle de ha et møte til, hvor han igjen ba om bekreftelse, ved at ett menneske skulle bli frelst, og det skjedde. Jostein så at Gud beveget seg, så han ba en kamerat til byen, og sammen laget de en ungdomsaksjon.

I løpet av en uke ba de til frelse med 50 ungdommer.

— Da er det vekkelse! Når så mange fanger opp det Gud kommer med. Det er noe som skjer når folk oppfatter at det handler om liv og ikke religion, sier Jostein. Han forteller at selv om vekkelse er fantastisk, så koster den også dyrt. Det er viktig å være klar over det som skjer i etterkant. Når så mange blir berørt av Gud, så er det mye vondt som ofte kommer opp. Sjelesorg og veiledning i etterkant er viktig.

- Tar du med deg mennesker inn i Guds nærhet, så må man være klar for å ta imot det vonde som kommer ut. Det er en renselse, en forløsning som skjer. Du har ikke noe valg, det er Den hellige ånd som jobber inni deg på denne måten. Så kommer gleden av å få lov til å legge denne byrden fra seg. Det er en enorm frigjøring, sier han.

- Vekkelser skjer når folk legger fra seg formene, og lar Gud bevege seg fritt.

Det skjer noe når folk oppfatter at det handler om liv og ikke religion,
sier Jostein (ill. foto: Unsplash)

 - Hvordan vet du at det er ekte, at det er Gud?

Jostein siterer Billy Graham: 

- «Det er Guds ansvar å dømme, det er Den hellige ånds ansvar å overbevise om synd, rettferdighet og dom - mitt ansvar er å elske».

Det er det det handler om! At mennesker kommer i syndenød i møte med Guds hellighet er et av de sterkeste tegnene på at det er Gud som virker. Det handler ikke om å dyrke opplevelsen for oss selv, men at man får en nød for andre mennesker.

Våpen på plattformen

Jostein er en endeløs brønn av historier om hvordan Gud har brukt ham gjennom livet, i både smått og stort. Han forteller blant annet en historie fra da han ledet en liten nærmiljøkirke, Frelsesarmeen i Maura i Nannestad, i 1979. De drev en ungdomsklubb på fredager, og ikke langt unna korpset var det et samvirkelag hvor en gjeng kriminelle ungdommer pleide å henge. En dag kjente Jostein at han skulle gå bort og prate med dem. Ungdommene var kun mellom ti og fjorten år gamle, men var allerede kjenninger av politiet. De var spesielt glade i å stjele biler.

- Jeg ønsket å få inn nye ungdommer i ungdomsklubben, så jeg gikk opp til dem og spurte hva som skulle til for at de skulle komme til oss, fordi vi så gjerne ville bli bedre kjent med dem. - «Vi vil lære å skyte», sa flokken i kor. - «Javel, kom på fredag klokka seks, så skal jeg lære dere å skyte», svarte frelsesoffiseren. Jostein fikk tak i et par luftgevær og kulefangere, og monterte dem opp på hver side av inngangsdøra i hovedsalen på Frelsesarmeen. Guttene sammen med et par jenter kom, og de la seg ned og skjøt på blink fra plattformen, ved talerstolen.

- Våre ungdommer synes også det var veldig kjekt, og at det var fint å få nye inn i klubben. Jostein pratet med dem, og de spilte og sang.

- Dette var det året «Hallelujah»-låten vant Melodi Grand Prix. Ungdommene spurte om jeg ikke kunne skrive norsk tekst til den, fordi den var så fin. Jeg skrev hele evangeliet til den melodien, og alle sang av full hals, minnes Jostein og smiler.

Under tiden de var der ble en av guttene på 14 år satt i fengsel for å ha stjålet sin sekstende bil. For å gjøre en lang historie veldig kort; ikke lenge etterpå fikk Jostein og Magna nye ordre, og det kom ingen for å ta over arbeidet etter dem. 

- Jeg besøkte stedet et par år senere. Jeg gikk inn i salen og så merkene fra kulene som ikke hadde truffet kulefangeren. Da tenkte jeg: «Er dette alt som er igjen, Gud?».

30 år senere talte Jostein på en stor konferanse i Halmstad i Sverige. Det kom opp en mann til ham som jobbet med rusarbeid i Frelsesarmeen i et korps i nærheten. Mannen fortalte at han kjente til en annen menighet i området som gjorde det samme. Med hensikt om å koordinere arbeidet, så de best mulig

kunne hjelpe miljøet, besøkte mannen menigheten for en prat. Jostein blir blank i øynene.

- Han kom i prat med pastoren der, som synes det var så trivelig at mannen kom fra Frelsesarmeen, fordi: 
«Hadde det ikke vært for en gal, norsk frelsesoffiser, som lot meg få lov til å skyte i lokalet hans, så hadde ikke jeg vært der jeg er i dag».

Jostein forteller at han og pastoren ble venner på Facebook, og han delte at livet hadde vært tøft. Men den Jesus som Jostein hadde lært ham å kjenne, han var der hele tiden.

- Det var Guds impuls at jeg skulle snakke med gjengen utenfor Samvirkelaget den dagen. At vi skulle skyte inni salen, det var ikke nødvendigvis det jeg ønsket, men det var det de ville! Når du handler på Guds impuls, der og da, det er da ting skjer!

Tekst: Emmaline Sophie Hekneby - Krigsropet # 8 2024

______________________________

Link til Krigsropets nettversjon

Link til PDF av artikkelen

Når Jesus får frie tøyler

Frelsesarmeen er kjent som en «vekkelsesbevegelse», og oberst Jostein Nielsen har selv vært med på flere vekkelser. Men hva er egentlig en vekkelse?

Tekst: Emmaline Sophie Hekneby

- Jeg har fått være til stede hvor veldig mange har blitt frelst på en gang, og jeg var ganske ung første gang det skjedde. Det er umulig for meg å tro på tilfeldigheter, og jeg er veldig opptatt av bønn, sier Jostein Nielsen. Obersten, som i dag leder Frelsesarmeens arbeid i Kragerø, har 50 års fartstid i Frelsesarmeen, og har vært til stede der flere vekkelser har skjedd, både i Norge og internasjonalt. 

Han snakker om et spennende og innholdsrikt liv med en levende Gud og en Hellig Ånd i brann:

 - Det handler om liv, ikke religion. Ofte når jeg blir bedt om å tale forskjellige steder, er det flere som tror jeg reiser med vekkelse i kofferten, sier han spøkefullt.

 - Men når det skjer noe, så er det på Guds impuls, det handler ikke om meg. Jeg tror ofte vi mennesker ikke griper anledningene når de kommer. Vekkelse skjer når mange på en gang griper Guds øyeblikk, sier han.

Gud er ikke bundet av form 

Jostein tok imot Jesus som 14-åring, og har levd livet tett med Ham siden.

Han snakker om en relasjon der han frigir seg helt fra kontroll, og at det er da han ser Gud virke. «Det er den siste vekkelsens barn som vil være den nye vekkelsens fiender», siterer han.

 - Mange tror at det er den formen som ble brukt da de ble frelst, som skal virke. Ånden kan jo virke i gamle former, men det er ikke formene som virker. Om formene mister sitt innhold, er det åndelig dødt. 

Jeg tror det kommer vekkelse, der vi ikke kjenner igjen noen form. Det er mange som blir opphengt i kontroll, men det er det ingen annen enn Gud som skal ha. Vi må gi tøylene til Jesus. 

Det Herren kommer til å gjøre, kommer vi til å kjenne igjen på Ånden, men formen tror jeg vil være helt ny, og det er ikke sikkert det kommer i noen som helst form i det hele tatt! smiler han. Jostein snakker om hvordan en kjent form ikke automatisk er Ånd, at det er mange kristne som sliter med å skille mellom sjel og Ånd. 

 - Folk kan kjenne seg velsignet av formen, fordi den er komfortabel og de kanskje kjenner den fra før, men det er ikke formen som betyr noe. Det er fint å komme sammen og ha det hyggelig, men det er ikke sikkert at det bygger noe som helst åndelig. Jeg har det for travelt til å bruke de siste årene av mitt liv med «kristen underholdning». Jeg vet hva som begeistrer, men det er ikke viktig, jeg vil ha flest mulig med meg til himmelen!

Intervjuet er en del av en lengre artikkel om vekkelse i Krigsropet # 6 - 2024