Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk

tirsdag 27. oktober 2020

Er jeg logget på?

Trenger du hjelp til å logge på det livet som har med Gud å gjøre?

Da jeg begynte som lærer på Jeløy folkehøgskole i 1988, hadde jeg med meg min tre år gamle Remtor 5000 elektroniske skrivemaskin med 16 tasters ‘minne’. Siden Jeløy allerede i mange år hadde vært en skole som satset på datateknologi, kom den nye læreren med noe som for elever og lærere fortonte seg som en antikvitet. For å ikke ende opp som en antikvitet selv, skjønte jeg at jeg måtte lære å bruke det nye og fremmede redskapet. Jeg måtte logge på! 

Lærerne og elevene på data-linjene delte ivrig av sin kunnskap, og noen konkluderte: «Jostein kommer til å bli en datafreak!»

Men skjedde det? Egentlig ikke. Jeg lærte meg å bruke en PC og jeg lærte meg så pass mye ‘dataspråk’ at jeg i mange år konstruerte min egen hjemmeside. Etter hvert kom det så mange gode program som gjorde den jobben både lettere og ikke minst penere, at jeg gikk over til slike løsninger i stedet. Men alt nytt, må læres, og selv om jeg generelt elsker å lære, har jeg ikke alltid vært like glad for å lære nye program. Det gamle funket jo - så freak – nei!

Hele tiden har det vært viktig å lagre data på en slik måte at jeg ikke mistet verdifulle dokumenter. Jeg har brukt floppy-disker, brent CDer, minnepinner og eksterne harddisker osv, og selv om jeg ikke helt forstår hvordan filer og dokumenter ‘fysisk’ blir lagret på disse stedene, har det vært trygt å ha dem på noe fysisk som jeg kan forholde meg til i hverdagen. Men nå er også det ‘antikvarisk’. For eksempel blir hver eneste bokstav jeg skriver nå automatisk og øyeblikkelig ‘lagret i skyen’. 

Jeg skjønner ikke et fnugg av dette, men så lenge det fungerer er det egentlig greit for meg. Jeg stoler på at det skjer, og fordi det ligger i ‘skyen’ kan jeg få tak i det hvor som helst i hele verden så lenge jeg husker hvordan jeg skal logge meg på. Jeg har prøvd det, og kan bekrefte at det funker og er veldig praktisk. En kan bli en religiøs freak av mindre, men det trenger jeg ikke, for jeg har allerede en tro som fungerer, og det er en tro som har fungert for mange andre før meg. Det fine er at disse ‘andre’ er lagret i ‘skyen’. Etter å ha skrevet om flere av dem som trodde uten å se, fortsatte forfatteren av hebreerbrevet med denne utfordringen: «Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.» (Hebr. 12:1-2a)

Fordi jeg deler den troen, er jeg allerede lagret i skyen sammen med dem vi minnes på en Allehelgensdag; og så lenge jeg er fysisk til stede her på jorden, ville jeg fortsette å fortelle og skrive om det. Det jeg skriver lagres i en form for sky, og når jeg lever det jeg skriver, lagres det livet i en annen form for sky. Jeg forstår ikke det heller. Det er og blir et mysterium, men jeg opplever at det fungerer og det er egentlig greit nok for meg. Det flotte er at jeg har erfaring med å logge meg på over bokstavelig talt hele verden: I glede og sorg, i helse og sykdom, under gode samtaler og samtaler om trusler om vold eller fengsling, i fredfull natur og kaotisk selvmordsangrep. Gud er der for alle som logger seg på!

Dersom du trenger hjelp til å logge deg på livet som har med Gud å gjøre, kan du kontakte noen i Frelsesarmeen eller i andre menigheter som har blikket festet på Jesus. 
Det er det Allehelgensdagen minner oss om.

Publisert i Krigsropet #45 2020

lørdag 13. juni 2020

Ferie for oss er å være her


Her finner de roen 
For Magna Våje Nielsen (62) og Jostein Nielsen (63) er det Brødsjø i Telemark som er fristed og sommerparadis. Til daglig jobber de for Frelsesarmeen i Moldova. 

TEKST: TORHILD RIBE  FOTO: JUNE WITZØE

Året var 1998. Magna Våje Nielsen og Jostein Nielsen hadde lenge vært på jakt etter et sted de kunne ha som anker og base i Norge. Ekteparet arbeider som offiserer i Frelsesarmeen og har gjennom årene skiftet bosted hyppigere enn de fleste. De ønsket seg et sted å dra til i ferier og høytider, et sted hvor de på sikt kunne slå seg til ro som pensjonister.

Trukket mot stedet 

MINNER: Også familiebildene 
har fått plass på  veggene i huset på 
Brødsjø. I tillegg har ekteparet tatt 
vare på en rekke arvede gjenstander. 
De fant det de lette etter i en gammel skolebygning i Brødsjø i Drangedal i Telemark. Hverken Magna eller Jostein har tilknytning til området, men da de så salgsannonsen var det noe som trakk dem begge mot stedet.

Jostein var på reise med jobben, og derfor var det Magna som dro på visningen. Den gode følelsen kom umiddelbart. Magna kjente på hele kroppen at her hadde hun lyst til å bo.

 - Det var veldig mye som måtte gjøres med huset, men jeg så potensialet med en gang. Vi kjøpte huset, uten at Jostein hadde sett det, oppsummerer 62-åringen med et fornøyd smil. Det 320 kvadratmeter store huset i sveitserstil ble bygget i 1905 og fungerte som skole inntil få år før Magna og Jostein kjøpte det. Mye måtte gjøres med huset, og ekteparet gikk umiddelbart i gang med nødvendige oppgraderinger. 

Praktisk anlagte 
FINNER ROEN: Magna og Jostein er offiserer
i Frelsesarmeen og utstasjonert i Moldova.
Sommerferien tilbringes i Brødsjø og her
finner ekteparet ro
Taket ble rettet opp og gulvene isolert. Første etasje besto av to store klasserom og et lærerværelse. Panelet på veggene ble revet ned slik at de originale tømmerveggene kom frem. Lærerværelset ble omgjort til kjøkkenet. Med unntak av elektriker- og rørleggerarbeidet har ekteparet gjort all oppussingen selv. Begge er de nemlig praktisk anlagt. Magna har stått for det meste av malingen og flisleggingen i huset og har i tillegg oppgradert hagen. Jostein har svingt med hammer og motorsag, snekret og bygd.

 - De første årene telte vi arbeidstimer, men vi stoppet tellingen da vi var oppe i 5000 timer. Vi har gjort veldig mye, men vi har kost oss med arbeidet, forsikrer Jostein. 
Magna nikker. - Vi liker veldig godt å forme og lage noe selv. Å tenke ut hvordan vi vil ha det og få det til å bli fint - det gir oss mye. 

I det åndelige arbeidet vi gjør til daglig så ser du ikke alltid resultatene med en gang, men her så ser vi endringen umiddelbart. Vi ser at det blir fint. Å jobbe med noe praktisk, det får tankene over på noe helt annet og det gir en veldig fin avkobling, mener Magna. 

INNEHYGGE: Det gamle trøorgelet fikk Jostein av sine foreldre som hadde et småbruk på Flisa. Orgelet kan fortsatt spilles på.
Fra Norge
For fem år siden ble Jostein og Magna sendt ut til Moldova for å lede Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa. For Jostein har det å flytte base nærmest blitt en livsstil, Moldova er hans 39. bosted gjennom livet. Han vokste opp i en familie på seks, der både foreldrene og besteforeldrene var offiserer i Frelsesarmeen. Når andre nordmenn spør han hvor han kommer fra, pleier Jostein humoristisk å svare at han kommer fra Norge.

- Jeg ble født i Stavanger, men da jeg var barn flyttet vi gjerne årlig eller annethvert år. Heldigvis er jeg en sånn person som kan trives overalt. Det er en velsignelse, mener 63-åringen. Magna er født og oppvokst i Arendal og ble med i Frelsesarmeen da hun var 16 år. Hun møtte Jostein da hun flyttet til Bergen for å studere som 19-åring. Bare et halvt år etter deres første møte, fridde Jostein. Ekteparet har tre barn og fire barnebarn som alle bor i Oslo. Arbeidet for Frelsesarmeen har gjennom årene ført familien til blant annet Island, Nannestad, Bergen, Oslo, Jeløy og Jørpeland.

De to døtrene, Silje og Janne, har også gått Frelsesarmeens offisersskole, mens sønnen Gaute har funnet sin plass i skoleverket.
 
VEGGDEKOR: Jostein er svært glad i musikk og på et av soverommene er veggene dekorert med musikkinstrumenter han har samlet gjennom årene.
Familien samles 
Om sommeren er idylliske Brødsjø et naturlig samlingspunkt for familien.

- Vi har fire ukers sommerferie hvert år og da kommer vi hit. Vi har reist mye i livet og har ikke behov for det når vi kommer til Norge. Da vil vi bare være her. Vil folk se oss i sommer, så må de komme hit, men vi har jo plass til å ta imot mange gjester, forsikrer Jostein. Sommerdagene i Brødsjø er gjerne late og rommer få store planer.

SPISEKROKEN: Det som i gamle dager var skolens lærer-
værelse, ble omgjort til kjøkken av Magna og Jostein.
Det meste av oppussingen har ekteparet selv stått for.

 - Vi går turer, bader, leser bøker og hører på musikk. Vi elsker å være ute begge to, så vi steller gjerne litt i hagen eller med huset om noe må gjøres. Ferie for oss er å være her og nye stillheten og roen. Vi bor på et sted hvor det er lyd hele tiden, her er det veldig stille og det kjennes godt, beskriver Magna. En lyd de likevel setter pris på, er fuglekvitter.
 - Det er et veldig rikt fugleliv her, og vi elsker fugler. Å oppdage nye fugler er moro, legger Jostein til. Han opplever også at luktesansene åpnes når han kommer til Telemark. 

- I Moldova er det mye forurensning og mye som ligger og råtner på gatene, noe som gjør at lukten kan være ubehagelig det meste av året. Da lukker vi luktesansene, mens her åpnes de igjen, sier han med et smil. Begge opplever de Brødsjø som et sted der skuldrene senker seg.


 - Stedet har den effekten på folk, sier Magna.
 - Det er deilig. Her behøver man ikke stresse, her kan vi bare slappe av. Her kan vi bare være.

Historie i veggene 
Den gamle skolebygningen var ribbet for det meste av inventar da de overtok den, men noe sto igjen, og det har ekteparet tatt vare på.

- Det gamle skiltet til skolen som sto over inngangsdøren har vi hengt opp i gangen. I tillegg fant vi en gammel vedkasse, et par skolepulter og en høvelbenk som ble brukt i sløydtimene, forteller Jostein. Da panelet ble revnet ned og tømmerstokkene ble synlige, kom noe av historien som sitter i veggene frem.

 - Vi kunne se at noen hadde skrevet med blyant eller risset ord inn i veggen. Det synes vi var veldig artig å se. I tillegg fant vi noen gamle aviser som må ha tilhørt en av de gamle lærerne. De var fra 1917, og de har vi selvsagt spart på, forsikrer Magna.

Velkommen i bygda 
Ellers er huset innredet med både nye og gamle møbler som er samlet opp gjennom årene. Noe har de arvet eller fått, andre ting er kjøpt på bruktmarkeder, pusset opp og gitt nytt liv.

- Det er litt hummer og kanari her, det synes vi er fint og det kler huset. Vi er opptatt av interiøret skal være funksjonelt for vi skal bo og leve her, sier Magna. De to opplever at de umiddelbart ble tatt varmt imot av lokalbefolkningen.

- Dette huset har betydd mye for mange av dem som bor her, i alle fall den eldre generasjonen som har gått på skole her. Mange tidligere skoleelever har kommet innom for å se på huset og delt gode barne- og ungdomsminner. Det setter vi pris på, forteller Jostein. Ekteparet har en følelse av at alle i bygda vet hvem de er, og når de møter folk på butikken sier de gjerne: Så koselig at dere er hjemme, hvor lenge blir dere?

- Den følelsen av å ha et hjem, en base, er verdifull for oss som har flyttet til så mange ulike steder, som reiser så mye og som har bodd i utlandet i mange år, sier Magna. Foreløpig arbeider ekteparet i Moldova på ubestemt tid, men når de en dag vender tilbake til Norge for godt er det her i Brødsjø de vil bo.

- Her ser vi for oss å bli gamle, hvis vi holder oss friske. Vi drømmer om å få lov til å ha en pensjonisttilværelse her, avslutter Jostein. 




Publisert i Familien # 11 2020 

Link til artikkelen i PDF

onsdag 10. juni 2020

Hvorfor akkurat Øst-Europa, Herre?

- Var det fordi jeg leste romanen: «En dag i Ivan Denisovitjs liv»(1) da jeg var 14?

- Var det fordi jeg to år senere alltid havnet i diskusjoner med radikale mennesker da jeg evangeliserte i Tromsøs gater, og derfor måtte lære mer om Marx (2) og Lenin for å kunne møte deres argumenter? Var det fordi jeg var så fascinert da jeg leste boka om «Guds smugler» (3) som på 70-tallet smuglet så mange bibler ‘under’ jernteppet?
- Var det fordi ‘smugleren’ - kjent som ‘broder Andreas’, var hovedtaler i det siste møtet jeg deltok på før jeg forlot Tromsø for å dra på Frelsesarmeens offiserskole i en alder av 18?

- Var det fordi en av hans medarbeidere, ‘broder John’, en frelsessoldat fra Storbritannia, kom for å snakke om viktigheten av å spre Bibelen i Øst-Europa? 
Eller var det vitnesbyrdet hans som gjorde så sterkt inntrykk? «Jeg er forberedt på å måtte gå i fengsel, og hvis det skjer, vil de ta bibelen min», fortalte John. «Men for å være forberedt på det, pugger jeg hele tiden viktige avsnitt fra Bibelen» - Så fortsatte han med å lese de to første kapitlene i Efeserbrevet utenat.

- Var det på grunn av Gorbatsjov og glasnost som virkelig gjorde meg håpefull for at det skulle komme en ny åpning for evangeliet og Frelsesarmeen?

Fra det øyeblikket, Herre, vet du at jeg begynte å involvere meg, fordi jeg vet at du var med oss ​​da jeg i 1989 tok en gruppe ungdommer til Leningrad. Vi hadde 300 barnebibler på russisk med oss, og vi delte dem ut utenfor en av katedralene. Etter en tid ga vi resten av biblene til diakonen i kirken som var en av de få som var åpne den gangen (4).

To år senere kjørte jeg en minibuss fra Norge med en annen gruppe studenter. Vi tok med minimalt med bagasje for å kunne transportere så mye mat som mulig til den nyåpnede Frelsesarmeen i Russland. Vi kjørte inn i Leningrad og et par dager senere ut av St. Petersburg. Det var en inspirerende helg. Du vet, Herre, at jeg hadde elsket å være en del av pioner-teamet, men du vet også hvorfor vi ikke kunne det den gangen (5).

Da den første telefonsamtalen kom fra Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter i mars 2004, var vi imidlertid klare (6). Du hadde forberedt oss, og vi hadde tre hektiske og begivenhetsrike år med mange utfordringer - først i MUR-divisjonen, og da Ukraina ble egen divisjon, i MR-divisjon, og da Romania ble egen region, ble hele oppmerksomheten det siste året viet til Moldova divisjon. Vi takker deg, Herre, for utfordringene og gir deg ære for mange mennesker som ble frelst og døpt i Den hellige ånd.

Du vet også, Herre, at jeg alltid hadde ønsket å ta Magna til stedet der vi distribuerte biblene i 1989, men jeg kunne ikke huske hvor det var, og heller ikke navnet på katedralen. Da Øst-Europa territoriet i 2006 feiret 15 års-kongress i St. Petersburg, hadde Frelsesarmeen skrevet kontrakt med et konferansesenter for arrangementet. Etter hvert som tiden for kongressens nærmet seg, ønsket ledelsen for konferansesenteret mer informasjon. Da de forsto at det var et religiøst arrangement, kansellerte de kontrakten. Frelsesarmeen prøvde å få leie ytterligere to sentre uten å lykkes. Bare en drøy uke før arrangementet, lyktes de endelig med å få leie et fint senter til formålet. Da Magna og jeg ankom kongressalen, sto jeg i ærefrykt og kjente at øynene ble fylt med tårer. Lokalene lå rett over gaten for katedralen der vi hadde delt ut bibler. Jeg ble påminnet om verset:
Kast ditt brød på vannet,
for med tiden vil du finne det igjen.

Forkynneren 11:1
Siden vi kom tilbake til Øst-Europa sommeren 2015, har vi sett dette verset oppfylt igjen og igjen. Derfor, Herre, vet vi at du alltid er tro mot ordet ditt. Utfordringene har selvfølgelig vært mange: Ustabile politiske situasjoner, til og med en uløst krig i Ukraina og krigslignende situasjoner i Georgia; reiser som innebærer risiko, slik som selvmords-bombingen vi opplevde i Istanbul i 2016; prosjekter som ikke fungerte i samsvar med de ønskede planene, og i år korona-situasjonen som har påvirket hele verden. Men det er så mange gode ting som skjer også, så vi vet, Herre, at du er med folket ditt!

Mennesker blir fremdeles frelst, fornyet og fylt av Ånden og følger kallet til å fullføre det oppdraget du, Herre, har gitt til Frelsesarmeen. Vi ser nye initiativ, åpning av utposter og korps, og nå etter fem år med bønn og planlegging åpner du, Herre, veien for Frelsesarmeen i Bulgaria. Ingenting kan stoppe ditt liv ditt i oss, Herre, fordi det er et liv som aldri dør!
Jeg vet at så lenge ditt folk i Øst-Europa og Russland vil fortsette å søke deg, Herre, og ikke baserer troen sin på den menneskelige strukturen vi konstruerer for å støtte oppdraget, vil du fortsette å jobbe i og gjennom ditt folk. 
Så vil vi se at det usynlige går i oppfyllelse og at ditt rike kommer med helbredelse for nasjonene og landene våre. Du kommer til å høre flere bønner for Øst-Europa og Russland fra Magna og meg, Herre, fordi menneskene du har ført oss sammen med, vil alltid være nær hjertet vårt.

Publisert i Vestnik Spasenya (det russiske Krigsropet) #3 2020

Link til hele utgaven av Vestnik Spasenya #3 2020
---------------------------------------------------
(1) 
Den dagen jeg skrev denne artikkelen ble jeg oppfordret til å poste 7 forsider uten forklaring på min Facebook-side. Min første tanke var hvilke bøker som kunne ha bidratt til den dragningen jeg har hatt mot Øst-Europa.
Denne boka gjorde et enormt inntrykk på meg, og først da jeg begynte på gymnaset (videregående) et par år senere at jeg skjønte at det var uvanlig at 14 åringer leste sånne bøker. 
Men den ga meg innsikt om mennesker og undertrykkelse, jeg måtte bidra med det jeg mente var løsningen.




(2)
Nysgjerrigheten på marxismen har i grunnen aldri avtatt, og jeg tror at det også har vært med på å forberede meg for de oppgavene og utfordringene jeg har hatt. 

Boka til Tron Øgrim kom jeg over første gang på midten av 80-tallet. Spørsmålet om Marxismen er vitenskap eller åpenbaringsreligion, hadde jeg stilt meg selv mange ganger. 

At boka var skrevet av barnebarnet til en kjent kommandør i Frelsesarmeen, gjorde den jo enda mer interessant for meg å lese.






(3)
I lys av det jeg har skrevet i artikkelen er ord overflødige. 

Boka er solgt i over ti millioner eksemplarer og er fortsatt tilgjengelig. 








(4)
Den eneste grunnen til at jeg valgte denne av alle bøkene som John le Carre har skrevet (jeg har tilnærmet komplett samling) - er den direkte henvisningen til Russland. 


Det ble en stor overraskelse å komme til Øst-Europa og oppleve at det politiske spillet og den etterretningsaktiviteten som le Carre beskriver i sine bøker, ikke er fiksjon, men veldig virkelig. Dermed var min fasenasjon for hans bøker absolutt noe som har bidratt til lettere å forstå de mekanismene som har påvirket mennesker også i denne delen av verden.  

(5) 
For meg har etterfølgelsen av Jesus og gå dit han leder vei, vært det viktigste av alt. Nåden er gratis, men den innbyr til etterfølgelse. 

For meg kostet det mye å overgi meg, for jeg visste at det kunne lede hvor som helst. Men etterfølgelsen har vært verd prisen. Det har gitt mer enn det tar. 

Dersom du ikke ha lest Dietrich Bonhoeffer, anbefales han herved. Han levde som han lærte.



(6)
Essensen av denne boka ble veldig viktig i den fasen som ledet opp til vår første periode i Øst-Europa, se: 







(7)
Denne boka har jeg ikke linket til i artikkelen, men den leste jeg da jeg var gutt. Jeg hadde en enorm apetitt på å lese bøker og elsket biografier. 

Biografien om Albert Schweitzer styrket ønske om å bli misjonær, og menneskers likeverd festet seg som en verdi. At jeg forberedte meg for misjonstjeneste kommer klart fram i dette intervjuet i 




tirsdag 29. oktober 2019

Eg ser at du e trøtt…

Innledende kommentar:
Dette innlegget ble skrevet da jeg fikk vite at temaet for denne utgaven av det russiske Krigsropet skulle være «vanskelige sosiale og moralske spørsmål, depresjon og sosial rettferdighet». Jeg kjente meg sliten bare ved tanken på temaet, og da dukket selvfølgelig Bjørn Eidsvågs tekst opp i hodet – og her er resultatet:

«Eg ser at du e trøtt…» 
er den første linjen i en sang jeg elsker å spille og høre på *. Jeg ser for meg en samtale mellom Jesus og en person som ikke har det bra, og den neste linjen er ikke direkte trøstende: «men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå de sjøl». Hvis sangen hadde stoppet der, hadde det vært veldig trist, men den fortsetter: «men eg vil gå de med deg»!

De neste versene av sangen handler om smerte og om Jesus som gråter med dem som har det vondt. Når vi vil gi opp, sier Jesus at han ikke kan leve livet for oss, men leve med oss og til og med gjøre død til liv for oss.

Sangen bekrefter bildet av hvordan jeg ser Gud i Jesus - en Gud som er med oss ​​i våre lidelser. Selv Jesaja så dette, og mange år før Gud åpenbarte seg i Jesus, skrev han:

«I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.» Jesaja 57:15
Jeg har sett Gud gjøre mirakler. Jeg har sett mennesker bli helbredet, og jeg har også sett mennesker som ikke har opplevd helbredelse selv om de selv, og menneskene rundt dem, har bedt om helbredelse i mange år. Da er det viktig å huske på at også blant dem som lever med smerte og lidelse, er det mange mennesker som kan vitne om at Gud er til stede og lider sammen med dem.

For 27 år siden kom en mann til et bedehus akkurat i det vi skulle til å starte møtet. Jeg la merke til at han beveget seg langsomt og med smerte. Han hadde med seg en myk camping-stol som han satt seg i. Etter møtet snakket jeg med ham. Han fortalte at han led av multippel sklerose og hadde sittet i rullestol, men at han var overbevist om at Gud ville helbrede ham. «Han har startet prosessen», sa han «og da jeg spurte ham hvor englene hans var i kvelden, så jeg en bak dere!» - «Det vil skje, skal du se!». Favoritt-verset hans var:

For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.

Salme 91:11 
Jeg møtte denne mannen bare en gang.
I et intervju med ham flere år senere, leste jeg historien hans. Han levde da et normalt liv og drev familiegården. Han fortalte om livet sitt. Som ung ønsket han å gjøre karriere, og var ikke klar over at han også beveget seg bort fra Gud ved å gjøre det. Da sykdommen slo ham, førte den ham tilbake til grunnvollen i livet. Livet i Kristus. Jesus var med ham i lidelsen. Da han følte at han ikke kunne gå ut på jordene for å gjøre det som skulle gjøres, og ikke hadde styrke til å løfte den store steinen, sa Jesus at han ville gå med ham, og ‘stein for stein sammen med Jesus’ gjenvant han også helsen.

Veldig ofte er det i vanskelighetene, og ikke i undrene, at vi innser verdien av at Gud er med oss. Jeg har opplevd bemerkelsesverdige helbredelser i livet mitt, i familien og i mennesker jeg både kjenner og ikke kjenner. Jeg har også opplevd en lang depresjon, men jeg klarte ikke å innse det før jeg kom ut av den to år senere. Det var ikke fornektelse som hindret meg i å se depresjonen, men erfaringen av at Guds nærvær var like sterkt som på de gode dagene. Jeg er takknemlig for denne ‘tøffe’ opplevelsen på samme måte som jeg er takknemlig for å ha opplevd Guds nærvær da jeg ble skadet i en selvmordsbombing i Istanbul i 2016.

Jeg vet at Gud ser deg når du er trøtt, når du gråter, når du vil gi opp - jeg ber om at du kan ‘se’ ham også, fordi han er nær deg!


Publisert i Vestnik Spasenia #4 2019 s 8
Her kan du bla i en full versjon av bladet
-------------------------------------------
Sissel Kyrkjebøs fantastiske tolkning

lørdag 15. juni 2019

«Sammen»

- det viktigste ordet i alle aspekter av økologi 



Tittelen på John Donnes meditasjon «Intet menneske er en øy» (1) forteller hva dette handler om. Vi er i dette sammen. Handlingene til hver enkelt person vil på en eller annen måte påvirke alle. Mine valg og preferanser vil få konsekvenser for andre, konsekvenser som enten kan være positive eller negative.

Typen transport jeg velger på reisene mine, vil påvirke klimaet. Den samme effekten har valg av energi til oppvarming av leiligheten min. Og hvis jeg ikke har mulighet til et valg, kan jeg påvirke det politiske systemet som tar beslutninger om hvilken type energi nasjonen min skal fokusere på i framtiden. Hva jeg gjør med søppel og avfall er viktig for bærekraften i verden. I dag er nesten alt mulig å resirkulere, men også valg resirkuleringsmetode har konsekvenser.

Hvis jeg ikke er forsiktig med kostholdet mitt, og hvis jeg ikke trener for å holde meg i form, er det stor sannsynlighet for at jeg vil bli en byrde for helsevesenet. Det er et paradoks at helsevesenet rundt om i verden må bruke så mye ressurser på å behandle effekter av usunn livsstil. Overvekt, alkoholisme, rusmisbruk, røyking m.m. forårsaker mye sykdom og lidelse. Hva om ressursene som brukes til å kurere disse sykdommene kunne ha blitt brukt til å finne botemidler for andre typer livstruende sykdommer i stedet?

Da Gud skapte verden, ga han sin ypperste skapning i skaperverket ansvaret for å være forvaltere av skaperverk sitt. Dette kallet har alltid vært, og vil alltid være, gyldig. Derfor bør troende ta ansvaret mer alvorlig enn de som ikke tror. Vi må bli mer bevisste på omsorgen for naturen (Guds tempel), kroppen vår (Guds tempel) og vårt åndelige liv (Guds tempel).

Ikke på noen av disse områdene handler vi i 'entall'. Vi er i 'flertall'. Vi er sammen i dette.

Sammen med hverandre. Sammen med Jesus. 

Jesus valgte å tilbringe tid sammen med disiplene sine. 

Mange ganger oppfordret han dem til å lære en lekse av naturen, årstidene, dyrene, fuglene, avlingene og innhøstingen. Lærdom som også kan overføres til det åndelige livet. 
Det kan være betimelig å spørre om de 'økologiske' utfordringene vi står overfor i verden i dag, skyldes 'økologisk ubalanse' i troslivet til Jesu etterfølgere.

Ja, det er riktig og godt å ha et individuelt og personlig forhold til Jesus, det er faktisk veldig viktig. Men hvis dette betyr at troen bare har konsekvenser for mitt eget liv, har jeg bommet på målet. Jeg siterer ofte John Wesleys ord: «Jeg vil forsøke å vise at kristendommen først og fremst er en sosial religion; og at å gjøre den til en religion for den private sfære er å ødelegge den» (2) I den samme tankebane, har jeg ofte sagt at William Booths viktigste budskap er fanget i ett eneste ord: "ANDRE!". 

I Apostelgjerningene 4 forteller Lukas at jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde visste at disiplene hadde vært sammen med Jesus. Når vi er sammen med Jesus, vil 'andre' vite at vi har vært sammen med ham. Derfor vil de også legge merke til hvordan vi lever våre liv - og det vil mer og mer bli målt i forhold til hvor alvorlig vi tar vårt kall til å være gode forvaltere, inkludert hvordan vi bryr oss om den verden som vi alle er en del av.

Står vi sammen om dette? 

Artikkelen er publisert i det russiske Вестник спасения (Frelsens Herold = Krigsropet) #3 2019
Her kan du bla i en full versjon av bladet
-------------------------------------
(1)  John Donne - gjendiktet av Åsmund Bjørnstad
«Eit menneske er inga øy, sitt eige heile; kvar ein er bit av eit kontinent, del av fastlandet. Vert ein leirklump vaska i havet, gjer det Europa mindre, like mykje som gjaldt det eit forberg eller eit jordegods i ein vens eller ditt eige; kvart menneskes død minkar meg, for eg høyrer menneska til, så send aldri bod etter kven klokka ringer for; ho ringer for deg.»  
(2) i den veldig viktige talen om «Sosial hellighet» som inngår i samlingen av hans 48 standard-taler. Se: ‘No holiness, but social holiness’ in “Upon our Lord’s Sermon on the Mount” IV – Sermon XIX – i “Wesley’s Standard Sermons” Vol. I – Francis Asbury Press – Grand Rapids – 1955 s. 382
* Illustrasjon fra den russiske artikkelen. Bildet inneholder overskriften «Sammen» - det viktigste ordet i alle aspekter av økologi. Tekstboksen: Da Gud skapte verden, ga han sin ypperste skapning i skaperverket ansvaret for å være forvaltere av skaperverk sitt.

fredag 14. juni 2019

Håp i helvete!

NB Dette innlegget ble første gang publisert som en blogg den 9. mars 2019, og ble med Vlads tillatelse også trykket i det russiske Krigsropet. 

Det er mange år siden jeg møtte Willy for første gang. Han evangeliserte på gata om dagen, og om kvelden gikk han rundt med matpakker til dem sov ute.
Vitnesbyrdet hans var enkelt, men ekte: Fordi jeg kjente ondskapen og livet mitt var et helvete, trodde jeg at det også måtte være en himmel med en god Gud. Jeg søkte ham og fant Ham i Jesus"

Noen mennesker opplever helvete her på jorda. Det ble jeg minnet om da jeg igjen fikk møte noen av fangene som soner livstids-dommer i Moldova. En av dem, Vlad, ble tilhørig i Frelsesarmeen, og han ga meg et maleri som fikk meg til å tenke på Willys vitnesbyrd.

Vlads maleri
Vlad søkte Gud, og gjennom Jesus fant han Ham mens han var i 'helvete'. Mange av de andre innsatte har gjort det samme. 

Vlad under seremonien i fengselet
Det var noen som viste omsorg, og det er forsatt noen som bryr seg. Forrige uke skrev jeg at omsorg påvirker Guds 'NÅ'. Vlad vet hvor han lever, og det er ikke i 'helvete' selv om omgivelsene ikke har endret seg.
Vlad lever i Kristus! 
For ordens skyld, han har gitt meg tillatelse til å dele dette med dere. Fengselsmyndighetene har også gitt oss tillatelse til å ta bilder. Mange gode mennesker, også i fengselssystemet arbeider for bedre forholdene for fanger i landet. 

Det er til og med håp om at det vil bli lovendringer slik at de som soner livstids-dommer kan løslates før Gud tar der dem hjem til seg. Jeg og mange med meg ber og håper sammen med dem.  
Når jeg legger ut denne historien, håper jeg at du som går jeg en vanskelig tid, kanskje du til og med kaller det 'helvete', skal vite at det er alltid håp i Jesus Kristus: 
For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet. På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Romerne 8:24-26
Det er håp!
Publisert i Вестник спасения #3 2019 - PDF

torsdag 14. mars 2019

Like rettigheter til tjeneste


Høsten 2017 arrangerte vi et seminar for ansatte og medlemmer av Frelsesarmeen i Øst-Europa. Hensikten med seminaret var å gi delegatene en bedre forståelse av hva Frelsesarmeen er i hele sin bredde. I den siste samlingen hadde jeg utfordret delegatene til å svare på spørsmålet: "Hvorfor valgte du Frelsesarmeen?". Etterpå fulgte jeg opp med svar på spørsmålet: "Hvorfor valgte Gud Frelsesarmeen?"


Jeg tror at Gud valgte Frelsesarmeen fordi han trengte både den profetiske stemmen til dem som helhjertet holdt seg til ham, men også at ordene ble omsatt i handling. Jeg antar at mange som leser det jeg nettopp skrev, tenker på Frelsesarmeens sosiale engasjement. Et slikt engasjement er selvsagt veldig viktig, men på dette feltet har frelsessoldatene aldri vært ensomme aktører. Gjennom hele kirkehistorien har mange kristne fra forskjellige tradisjoner hatt fokus på den diakonale siden av kristenlivet, og dermed bidratt til å gjøre troen troverdig.

Jeg tror at Gud valgte å styrke og velsigne William og Catherine Booth, fordi han så potensialet til Catherines profetiske stemme og vilje til å leve som hun lærte, og Han så også at William ville være klar til å støtte henne. Derfor mener jeg at det tredje svaret på spørsmålet er:

3) Gud valgte Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (1)
Dette synspunktet er nært knyttet til hellighet, fordi det ikke er noen hellighet ‘utenfor’ Kristus. Paulus beskriver vår status i Kristus Jesus slik:
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.
Galalterbrevet 3:28
Vi kommer i konflikt med hellighet og kjernen av hva Jesus står for dersom mennesker i Guds rike blir begrenset på grunn av rase, sosial status eller kjønn. I vår bevegelse skal en som er frelst og har bakgrunn fra rennestein eller fengsel være verdig samme tillit som en frelst kollega med rent rulleblad og flotte eksamenspapir. Faktisk, har det noen ganger tatt lengre tid for representanter fra sistnevnte gruppe å bli akseptert, men ingen må utelukkes av slike grunner heller.

Den samme holdningen til likestilling er knyttet til etnisitet og kjønn. Når jeg leser kirkehistorien, er det lett å legge merke til at kvinner ikke har blitt behandlet som likeverdige med menn når det gjelder rett til rett til tjeneste og posisjoner i menigheten. Jeg er overbevist om at det har vært i djevelens interesse å holde kvinnene nede det på denne måten, og at det var derfor valgte Gud å velsigne Frelsesarmeen:  Gud ønsker å mobilisere kvinner. 


Men selv i vår egen bevegelse, er det en tendens til å gi de ledende stillingene til mennene framfor kvinnene. Denne praksisen er spesielt tydelig når Frelsesarmeen beordrer ektepar. Dersom vi ønsker å beholde Guds velsignelse over vår bevegelse, må vi sørge for at våre regler og praksis er i tråd med reglene og praksisen som er i Kristus.

Det som er riktig i Kristus, er riktig i menigheten!

Publisert i det russiske Krigsropet - Вестник спасения utgave # 2 - 2019
Her kan du ble i en full versjon av bladet
------------------------------------
* Oversettelse av tekst i illustrasjonen = Like rettigheter til tjeneste