I fokus: "Hva får verden til å lytte?"

Var spørsmålet på bloggen min den 12.01.16

Et kort resyme:

«Det er egentlig mye jeg kunne hatt lyst til å si til verden, men ikke for enhver pris. Jeg blir imponert over ledere som klarer å samle massene. Men det at jeg blir imponert betyr ikke at jeg blir tilhenger av deres ideologi eller politiske budskap. Jeg imponeres over deres retoriske dyktighet. Derfor lytter også folk og derfor tror jeg på ordets makt.

Da Johannes skrev om «antikristene», fortalte han også hvorfor folk lytter til dem: 

 

«De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem.»

1 Johannes 4:5

Dersom det ikke finnes noe annet enn å bli av verden for at den skal å lytte, er det ikke en

løsning for meg. Jeg vil være i verden ikke av.

Jeg tror den eneste talen som får verden til å lytte er det ‘Ordet’, den ser. Derfor må Ordet bli

menneske der jeg er.»

Lite ante jeg da jeg la det ut at Gud skulle ta meg på ordet den dagen for ti år siden, kanskje
det var en profeti? Kona mi, Magna, og jeg var værfaste i Istanbul. Flyselskapet hadde
oppfordret oss til å ta en sight-seeing i byen fordi tåken i Chisinau hvor vi bodde, ikke ville
lette før utpå kvelden. Vi storkoste oss i den flotte byen. Sammen med guiden og gruppa
hadde vi besøkt Hagia Sofia og gikk mot den blå moskeen. Da vi nærmet oss Theodosius-
obelisken (= Guds gave) ble det noen meter mellom Magna og meg pga fotografering.

Plutselig kom en smell og et flammehav utløst av en selvmordsbomber. Han tok med seg 11
turister i døden.17 ble skadet - jeg var én av dem. Jeg prøvde å komme i dekning – men et
prosjektil hadde knust kneskålen min. Magna var ikke fysisk skadet, men påkjenningen av å
bli dekket med menneskerester og se meg ligge nede, var tøft nok. Jeg kjente umiddelbart
Guds fred og hans kjærlighet fylle hjertet mitt. Jeg tror jeg hadde kjent det samme også om
han hentet meg hjem.

«Hva kan du bruke dette til?» spurte jeg. «Du må fortelle verden at det er bare min
kjærlighet, åpenbart i Jesus Kristus som kan stoppe terroren!» var svaret hans. «Dersom du
åpner for den muligheten, vil jeg bruke den!» var svaret mitt! Det ble et hav av muligheter til å
vitne om Guds kjærlighet i ‘alle’ kanaler. Verden lytter når vi deler vår personlige erfaringer
ikke minst i møte med det vonde. Sykehusene ble også en arena hvor det ble mulighet for
samtaler med mennesker. ‘For som Kristus er, slik er vi i denne verden’ (1. Joh. 4:17) –
anledningene er Guds gaver også i 2026 - la oss bruke dem!

Dagen illustrerte innlegget med bilder...