Her publiserer jeg egne artikler på norsk som har vært på trykk tidligere + noen av intervjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.

tirsdag 26. januar 2016

Med englevakt i liv og død - Dagen

                      Forsidebilde på Dagen 26. jan. 2016

S. 4 (trykk HER for pdf)

Jostein Nielsen ble hardt skadet under bombeangrepet i Istanbul der ti mennesker omkom. Han tror på englevakt, men vet ikke om det var derfor han unnslapp med livet i behold - såvidt det var.
Stein Gudvangen - stein.gudvangen@dagen.no 



Det er fjorten dager siden Magna Våje Nielsen og mannen Jostein fikk et uplanlagt opphold med uventet utfall i Istanbul, på vei hjem fra ferie. De var glade for sjansen til å se Hagia Sofia og andre severdigheter i byen ved Bosporosstredet. 
- Vi tenkte at vi var heldige som fikk se Istanbul gratis på en så flott dag. Det sa mye om Guds raushet, sier Jostein til Dagen. 
De tar selfies ved den berømte moskeen som før var en kristen katedral, og vandrer mot obelisken like ved. Der skal dagen by på dramatikk de aldri hadde sett for seg. 
Klokka 10:13 går en bombe av der Magna og Jostein står. Ti turister blir drept på stedet. At ikke norske Jostein Nielsens navn står på lista over omkomne, er som et Guds under - selv om frelsesoffiseren Jostein Nielsen ikke tenker sånn. 

TILFELDIGHETER 

En serie tilfeldigheter ligger bak vårt møte med Jostein og Magna i Oslo. Det var ikke her de skulle vært. Nå er de korttidsparkert i et sykehotell akkurat der det gamle Rikshospitalet lå før. 
Jostein er glad han i det hele tatt lever, men bærer lite preg av å ha unnsluppet døden med en hårsbredd. Frelsesoffiseren har beinet på bordet, ikke i henslengt latskap, men på grunn av skinnen det nyopererte kneet er låst med. 

Søndag 10. januar skal ekteparet hjem etter juleferie i Norge. Hjemme er Chisinau, hovedstaden i Europas fattigste land, Moldova, et naturlig arbeidssted for folk som har viet livet sitt i tjeneste for Frelsesarmeen. Offiserparet har hjulpet mennesker i nød i flere tiår. Akkurat nå er det de selv som trenger hjelp. 

I Istanbul har de havnet fordi de valgte et nytt flyselskap. Tilfeldigvis. Valget av Turkish Airlines medfører mellomlanding i Istanbul. I Chisinau blir været dårlig. Tilfeldigvis. 
Tåka har lagt seg tjukk over byen, og avreise videre utsettes til tirsdag kveld. Tilfeldigvis. 
Magna og Jostein melder seg på en guidet omvisning. Firmaet som tilbyr dette, deler kundene inn i to grupper. Bombemannen går inn i den andre gruppa. Tilfeldigvis. 
Jostein står så nær den tyske gruppa at han blir truffet av et prosjektil i venstre kne, og akkurat slik plassert at hovedpulsåra ikke rammes - med en millimeters klaring. Det er forskjellen på liv og død. Tilfeldigvis.

ADRENALIN OG SMERTER 

- Hvordan har du det nå? må nødvendigvis bli vårt første spørsmål til nordmannen som har fått oppleve på kroppen hva terror er. 
- Jeg har det veldig godt med Vår Herre, meg selv og mine omgivelser, svarer Nielsen. Enda han har kroppen full av smertestillende og et kne som ikke blir bra på lang tid. Splinten eller kula - han vet ikke helt hva det var - gikk inn i foten rett under kneskåla, knuste den og gikk ut på baksiden. 

På bildet Magna har tatt, ser det ikke så dramatisk ut. Jostein sitter på brolegningen, og det er ikke en dråpe blod å se. Jostein virker å være i fin form. Magna, derimot, er knapt skadd, men tilsølt med andres blod etter det som har skjedd. Fysisk er hun uskadd, men hun merker det mentalt etter å hatt lemlestelse og død helt innpå seg. 

- Jeg kjente ingen smerte, forteller Jostein og forklarer det med at kroppen var full av adrenalin. Først senere kommer smertene for fullt. 59-åringen skulle gjerne vært et annet sted nå, men mest av alt er han glad for at det gikk så bra med Magna og ham selv.

FLAMMEHAV 

Jostein mener han sto 10-12 meter unna selvmordsbomberen som enten gikk inn i den tyske gruppa eller allerede var en del av den. 
- Jeg hører et lite, skarpt smell, snudde meg og så det gule flammehavet. Jeg skjønte med en gang hva det var. Det er utrolig hvor fort hjernen jobber, sier Jostein, som kjenner kneet svikte under seg før han blir liggende. 
Magna har impulsivt flyktet fra bomben, delvis ført bort av lufttrykket. Hun går tilbake og finner Jostein. Han ber henne trekke seg tilbake, i frykt for flere bomber, men hun vil ikke gå. Etter 6-7 minutter kommer ambulansene. Fordi Jostein ikke kan bevege seg, blir de værende hvor hanfalt.  -Hjelpemannskapene undersøker meg fort og konsentrerer seg så om de andre for å se om noen av dem som var i live, trengte hjelp.

ALLTID ENGLEVAKT 

Jostein Nielsen har en noe mer berømt bror, forsvarsadvokaten Brynjar Nielsen Meling. I fjernsynsprogrammet Torp på NRK1 fortalte Josteins lillebror for en uke siden om sitt forhold til kristen tro og at Jostein slapp unna døden som ved et Guds under. 
- Brynjar forteller at han er skeptisk til at du hadde englevakt, mens de ti som døde ikke hadde det. Hva tenker du om det? 
- Der er vi helt like. Jeg tenker at englevakt har jeg alltid, og det har jeg også den dagen jeg dør. Så enkelt er livet for meg.

S. 5 (trykk HER for pdf)


OPERASJON 
Etter eksplosjonen ligger Jostein i ett døgn på sykehus i Istanbul før han flys til Norge og operasjon på Diakonhjemmets sykehus. 
- Det var en komplisert operasjon, sier Jostein og beskriver hvordan kneskåla er lappet sammen i et krevende puslespill. Nå må han bevege seg med krykker en stund, og ved veggen står en rullestol han kan trenge den nærmeste tiden. 
I ambulansen i Istanbul tenkte han: «Hva kan du bruke dette til, Gud?» 
- Jeg har hele tiden hatt en ro midt i dette og kjent en takknemlighet over livet. Gud kan alltid vende alt til det beste, sier han og understreker at han ikke har tro på at bomber er motmiddelet mot bomber. - Det skaper bare mer terror. Det er Guds kjærlighet som kan forandre på dette, sier Jostein. 

GRÅT OVER KARIKATURENE
 

Her kommer han med en bekjennelse til Dagens journalist: Han var i tvil om han si ja til å la seg intervjue av avisa som styres av Magazinets tidligere redaktør, Vebjørn Selbekk. 
- Jeg gråt over karikaturtegningene i Magazinet i 2006. Man skal stå opp for ytringsfriheten, men det må man gjøre med hjertets språk, ikke ved å krenke andres tro, sier Nielsen, som mener at Dagens redaktør i sin forrige stilling såret mange muslimer. 
- Jeg vet det var i det godes tjeneste, men det må ikke skje på bekostning av respekten for andres tro. Enhver muslim er elsket av Gud, og de kan ikke forstå at vi er glad i dem hvis vi billedlig talt bomber dem sønder og sammen. 

VITNET FRA SENGA 
Jostein er evangelist av legning, og selv under dramatiske dager på sykehuset, både i Istanbul og i Oslo, har han ikke holdt tett med hva han tror på. 
- Jeg er nødt til å snakke, sier predikanten med et smil. 
- Jeg har hatt samtaler med masse folk og sagt både hva jeg tror på og hva jeg har opplevd. 
Jostein Nielsen ser seg selv om karismatiker og forteller villig om sin åndsdåp og sin tungetale. 
- Men hvis åndelige opplevelser ikke resulterer i flere gode gjerninger, er det en avsporing, sier Jostein, som har fastlåste skinner fra foten til lysken og framstår som stivbeint i øyeblikket. 
Men han sitter sjelden stille for lenge og håper å komme i gang med sitt vante arbeid igjen om korttid. 

Magna og Jostein er etter mange års tjeneste oberstløytnanter og jobber administrativt for armeen i Moldova og tre naboland. Selv bor de bra i hovedstaden Chisinau, men bare noen hundre meter unna er nøden skrikende med høy arbeidsledighet og masse sosial elendighet. De jobber også med Romania, Ukraina og Georgia. 

 - John Wesley sa at det ikke finnes noen hellighet som ikke viser seg i det livet vi lever, og jeg er veldig opptatt av at vi er Jesus i vår tid. Vi kan ikke forkynne et dogme. Vi må gjøre noe, og jeg har lyst til å gjøre noe for Jesus. Legene sier at det er gode utsikter til det, men det vil ta omkring ti uker før Jostein kan ta i bruk beinet noe særlig. Og etter den tid vil det ta en stund før han har full førlighet. 

- Rykker det i kneskåla etter å løpe med evangeliet?                                                       Foto: Stein Gudvangen
- Ja, og jeg er spent på hvordan det blir. Men legene mener at jeg både skal kunne gå og løpe igjen.
 

INGEN BITTERHET 
Antagelig var det en syrisk IS-terrorist som sprengte seg selv midt i folkemengden i turiststrøket i Istanbul. 
- Er du ikke sint eller irritert over en slik handling, som nesten tok livet ditt? 
- Nei, jeg kan ikke være det. Og det er ikke en prestasjon, men rotfestet i det aller dypeste i meg, nemlig en takknemlighet til Gud og hans nåde. Jeg vil ikke ødelegge det med bitterhet og hat eller manglende tilgivelse. Jeg vet hva jeg har og at jeg er frelst av nåde og bare nåde.

Publisert i Dagen 26. jan 2016