Jostein blir minnet om terror:

Var selv utsatt for selvmordsbomber i Istanbul

NB Denne artikkelen inneholder en del faktiske feil - jeg har ikke rettet dem opp i teksten slik den framstod, men har tilføyd fotnoter med korrekte opplysninger.

Frelsesarmeens nye ansikt og daglige leder i Kragerø, Jostein Nielsen, blir minnet ekstra på terrorens grusomheter når bilder av Twin Towers i New York raser sammen på alle verdens fjernsynskanaler om dagen. Det er 20 år siden terroren viste sitt sanne ansikt i USA. Selv havnet Nielsen og kona Magna ut for selvmordsbomber i Istanbul i januar 2016.

I selvmordsangrepet i den tyrkiske metropolen ble 11 tilfeldige mennesker drept. Jostein ble selv hardt skadet under angrepet.

– Jeg fikk en splint i kneet og knuste hele kneskålen. Sånn sett var jeg vel heldig. Jeg havnet på sykehus i Istanbul og ble operert der (1), og sendt hjem til Norge. Der var jeg på rekonvalesentsykehus i seks uker før jeg ble utskrevet. Siden den gang har jeg vært gjennom et utall (2) av operasjoner. Rundt kneet ble det funnet deler av bein og sener som bidro til at det kunne bygges opp igjen. Etter seks måneder (3) med opptrening reiste vi tilbake til Moldova, som vi var på vei til da vi havnet i selvmordsangrepet. Vi var på feil sted til feil tid, forteller Jostein Nielsen.

Englevakt

Jostein Nielsen og kona Magna var på vei til Moldova for Frelsesarmeen da flyreisen fra Istanbul ble utsatt i 78(4) timer på grunn av uvær. Ekteparet ble i likhet med andre passasjerer innlosjert i hotell i millionbyen. Dagene kunne benyttes til blant annet sightseeing. Jostein og Magna ble med i en slik gruppe da de havnet midt i terroren.

Ifølge avisen Dagen trodde Jostein selv at han hadde englevakt som ikke ble drept (5) da selvmordsbomberen detonerte sprengstoffet og tok med seg 11 uskyldige menneskeliv. Mange av disse var tyske turister.

«– Jostein er glad han i det hele tatt lever, men bærer lite preg av å ha unnsluppet døden med en hårsbredd», skrev avisen Dagen i et intervju med frelsesarméoffiseren.

Nok action

– Selvsagt var det en dramatisk opplevelse å være til stede. Jeg er vant til å se død, men ikke mennesker som blir sprengt i fillebiter. Opp gjennom livet har jeg vært i veldig mange dramatiske situasjoner og situasjoner som har vært mer kompliserte enn det jeg var utsatt for i Istanbul. Jeg har opplevd svært truende situasjoner og som har vært mer vanskelig å løse enn det vi var utsatt for i Istanbul. Jeg har opplevd brann i flyet jeg var med. Jeg har vært utsatt for bilulykke hvor jeg ødela det andre kneet, forteller Nielsen, som kunne ha lagt til enda flere hendelser til lista.

– For å si det sånn: Jeg har aldri hatt behov for å drive ekstremsport, jeg har hatt nok action i livet ellers, smiler han.

Seks måneder (3) etter hendelsen i Istanbul var ekteparet Nielsen igjen klare til å reise for Frelsesarmeen til Moldova. Da var kneet til Jostein såpass i orden at han fant det forsvarlig å reise på nytt oppdrag. Fire år varte oppdraget før han og Magna kom hjem til Norge og Kroken for godt i 2020. Siden den gang har han stadig blitt bedre i «terrorkneet» sitt.

Jostein fikk beskjed av fysioterapeuten sin at restitusjonen og opptreningen av kneet var helt opp til ham selv. Og Jostein har tatt fysioterapeutens ord og anbefalinger på alvor.

– Nå har jeg akkurat kommet tilbake fra en seks kilometers løpetur, puster han ut.

Jostein Nielsen er frelsesarméoffiser og har tatt over ansvaret for driften av organisasjonen i Kragerø.

Dersom Nielsen ikke hadde kommet ville organisasjons aktivitet i Kragerø høyst sannsynlig blitt lagt ned (6).

Tekst: Per Eckholdt

KV nett 11.09.2021 

_____________

EN DEL KORRIGERINGER:

(1) Jeg var på sykehus i Istanbul og fikk behandling der i 24 timer, men ble operert på Diakonhjemmets sykehus i Oslo.

(2) Et 'utall' er overdrivelse, i intervjuet sa jeg at jeg har hatt to operasjoner etter hovedoperasjonen som fant sted torsdag 14. jan. 16 mellom kl. 13:00 og 17:00.

(3) I intervjuet sa jeg at spesialistene anbefalte seks måneders opptrening hjemme før retur, men at jeg på eget ansvar kunne dra før, og vi dro tilbake den 11. april 16 altså tre måneder etter at vi skulle ha vært tilbake etter juleferien. 

(4) 48 timer - sannsynligvis bare en skrivefeil.

(5) Dette er helt feil og skyldes nok 'skumlesing' av artikkelen i Dagen. Jeg tror på englevakt i liv og i død. Derfor hadde jeg hatt englevakt også om det hadde vært Guds vilje å hente meg hjem. I situasjoner der noen dør mens andre overlever, blir det meningsløst å snakke om englevakt bare for dem som overlever. 

(6) Dette får stå for journalistens regning.

Brødre i kamp

De er begge soldater. Den ene har gått i krigen for Jesus. Den andre for mulla Krekar.
av Kjell Kvamme 

Foto: Erlend Berge

Jostein Nielsen og kona Magna var på vei tilbake til sin tjeneste som offiserer for Frelsesarmeen i Moldova da de ble rammet av et terrorangrep. «Brynjar Melings bror lettere skadd i Istanbul-terror», meldte nettsiden Hegnar.no 12. januar.

Meling hadde ikke hørt om angrepet før Dagbladet ringte og fortalte det.

Brødrene er tredje søskenpar i vår serie der vi ser på hva to som har vokst opp i samme familie deler og hvor de skiller lag.

Bomba i Istanbul

Jostein Nielsen og kona hadde vært hjemme i Norge på juleferie, men ble sittende fast i Istanbul da de mellomlandet på vei tilbake til Moldova. Tåka i byen Kishinev der de jobber, varte så lenge at de fikk bo på et fint hotell og tid til å se seg om i Istanbul.

– Vi var takknemlige til Herren for det. Så sa det pang.

Jostein Nielsen var ti meter fra bomben da den ble utløst nær Den blå moské. Han skjønte med én gang hva som hadde skjedd. Kona sto enda nærmere, men hadde mennesker mellom seg og selvmordsbomberen. Hun ble dekket av kroppsdeler, men var uskadd. Nielsen klarte å løpe 20 meter før han segnet om. Da han så at kona var uskadd var hans første tanke: «Hva kan du, Gud, bruke dette til?»

Ifølge tyrkiske myndigheter var selvmordsbomberen en syrer med tilknytning til IS. Elleve mennesker ble drept. Noen dager etter dette intervjuet med brødrene har Istanbul igjen blitt rammet av terror, og tingretten har avgjort at mulla Krekar kan utleveres til Italia.

Kjærlighetens kne

Kneet var knust. Jostein Nielsen skryter av hvordan kirurgen Kristian Sydnes på Diakonhjemmet klarte å lappe det sammen. En støttepinne som holder kneet sammen har løsnet, og når vi møter ham og broren, er han hjemme for å få fikset det. Han kan gå normalt og har ikke fått varige mén.

«Kjærlighetens» kne kaller han det. Jostein Nielsen er nemlig storfornøyd med at han havnet i overskriftene og ble intervjuet i store medier som CNN. Da fikk fortalt hele verden om at «Gud er kjærlighet, og kjærlighet er det eneste som kan bekjempe ondskapen». Dette ble svaret på spørsmålet han stilte seg da han lå skadet i Istanbul, og derfor sier han nå:

– Jeg ville ikke vært hendelsen foruten.

Kjendisbror

Broren Brynjar Nielsen Meling var først opptatt av at foreldrene fikk vite om det på en annen måte enn gjennom en journalist. Deretter ringte han Dagbladet og sa at vinklingen med ham ikke var så relevant eller treffende.

Lillebror var likevel først og fremst glad for at det gikk bra. For Jostein er det heller ikke plagsomt at enkelte nyhetstitler fokuserte på Brynjar framfor ham som ble rammet.

– Jeg lever lykkelig med å ha en kjendisbror.

Meling har fått spørsmål om han har blitt mer kritisk til hvilke oppdrag han tar når broren har blitt rammet av terror.

– Nei, tvert imot. Når jeg ser skadevirkningene av disse handlingene, er det viktig at vi har et system som både er rettferdig og rimelig fordi terrorfrykten har gjort at vi har vært villige til å gå på akkord med viktige prinsipp de siste årene.

Jostein er helt enig.

– Hva vil du si om Josteins tenkemåte når han spør hvordan Gud kan bruke tragedien?

– Jeg blir imponert over Josteins tilnærming til det, men jeg blir ikke overrasket. Typisk ham. Jeg ville blitt mer overrasket om han lå der og klaget over at han hadde vondt, sier advokaten.

Englevakt

Han synes Josteins tankegang er bedre enn om noen hadde takket Gud for at han ble spart framfor de som ble drept.

Jostein: – Der er vi helt på linje. Om jeg hadde dødd, hadde jeg også hatt englevakt. Jeg ser for meg bildet der engelen roper til Gud: «Nå kommer de med Jostein».

Brynjar: – Så sier Gud: «Er det bror til han advokaten?»

Kommentaren utløser latter. Vitsene, inkludert galgenhumoren er noe de har delt hjertelig hele livet, også med faren. De forteller om da han nesten kuttet av seg fotbladet med en vinkelsliper. Da sendte Brynjar en «pressemelding» til broren rett før 17. mai: «Det må meldes at Hans Johnny Nielsen i år hadde tenkt å gå under vinkelslipernes fane, men han er dessverre avskåret fra å delta».

Hjemmet de vokste opp i – med foreldre som var offiserer i Frelsesarmeen – ga rikelig rom for skråblikk og latter, understreker Brynjar Meling.

Lik – ulik

Elleve år skiller brødrene. De ligner på hverandre, men forskjellene er også synlige. Når Jostein går i Frelsesarmeens uniform og Brynjar stiller i blå blazer med turkis lommetørkle i jakkelommen til matchende turkise bukser, er ikke klesvalget bare profesjonelt. Det forteller også om ulik interesse for klær.

Mens storebror har gått i foreldrenes fotspor og deler deres tro, har lillebror fjernet seg fra den tradisjonelt evangeliske retningen.

– De tror genuint på evig liv og å ta imot frelse, mens jeg har fått en mer abstrakt tro: «Det er samme hva du tror på, bare du tviler». Da vil jeg ikke at de skal være bekymret for min fortapelse. For meg, som ikke har grepet dette så sterkt som søsknene mine, har dette vært blant tingene som har vært vanskeligst å prate om, sier Brynjar Meling.

Uforklarlig

– Brynjar har stort behov for å forklare også det uforklarlige. På et stadium i livet oppdaget jeg at jeg kunne slippe kravet om å forstå og bare hengi meg til at det finnes noe der som vi ikke kan forklare. Frelsen, for eksempel, sier Jostein Nielsen.

BARNDOM: På sørlandsstevne i 1969. Fra venstre: 

Kjartan, mor Anne Karin, Brynjar, Jostein og Torunn. Foto: Privat.

Som svar forteller Brynjar en historie. Da han for 23 år siden skulle bli far for første gang, var han på skitur. Plutselig fikk han en fornemmelse av at noe var galt. Han snudde, gikk hjem og fikk kona på sykehus. Barnet ble tatt ut livløst og gjenopplivet. I dag er hun en flott, frisk kvinne, ifølge faren.

Han forteller også om da barn nummer to bare tre måneder gammel ble operert for en svulst på hjernen. Den viste seg å være godartet. Mange hadde bedt, og etterpå begynte usanne historier å versere, blant annet at svulsten var borte da kirurgene åpnet opp.

– Da følte jeg meg åndelig voldtatt. De misbrukte min sønn i behovet for en tryllekunstner-jesus som ikke jeg ville identifisere meg med. Da er vi tilbake til den evangeliske, narsissistiske kristentroen. Bare man tror, holder Gud hånda over oss. Men han driter i de hundretusen som dør i sult i Afrika. Det er det ondes problem som gjør at jeg ikke klarer å gripe det helt konkrete i troen.

Jostein Nielsen vrir seg på stolen. Han er langt på vei enig med broren, men:

– Den intuisjonen du får er gudgitt, og det kan være i alle mennesker. Men hvordan kan vi få mer kontakt med dette i våre liv slik at vi kan gjøre mest mulig godt og redde flest mulig mennesker?

– Brynjar, hvordan kan det ha seg at din bror forteller om ditt behov for å forklare og like etter forteller du om noe uforklarlig?

– Eller noe tilfeldig. Jeg har ikke behov for å gjøre det til noe annet enn det det var. Men jeg baler med de samme spørsmålene som andre, og jeg kaller meg ikke ateist eller agnostiker. Jeg har jo fryktelig lyst til å tro.

Han viser til at han i fjor ble «velsignet med å bli far igjen». På sengekanten synger han for datteren om kvelden. Da veksler han på å synge åtte kristne sanger.

Mulla Krekar

Utad er de overbeviste og engasjerte mennesker. Hva tenker storebror om den overbevisningen Brynjar framstår med når han forsvarer mulla Krekar?

– Den overbevisningen handler ikke om mulla Krekars skyld eller uskyld. Brynjar er overbevist om at det finnes en rettsstat. Mye av den dritten som finnes på sosiale medier er så ødeleggende for rettsstatens prinsipper at de som ytrer seg burde vært rettsforfulgt. Får de det som de vil, er det ikke mye igjen av rettsstaten, sier Jostein.

MULLA KREKAR: Brynjar Meling har forsvart mulla Krekar gjennom flere rettssaker. 

Denne uken bestemte tingretten at Krekar kan utleveres til Italia. Foto: Erlend Berge.

Brynjar Melding nyter upopulariteten.

– De fleste vil si at det er ubehagelig å være upopulær?

– Nei, tvert imot. Det er en frihet i å være upopulær.

Jostein Nielsen er enig med broren i at motstand og motgang er en fordel.

– Frelsesarmeen har det best når det er motstand. Da har veksten vært størst. Per Fugelli har kritisert oss for å være samfunnets puddel, men kritikken rammer ikke. Bare det at vi eksisterer er egentlig en samfunnskritikk. Hvorfor skulle det være behov for armeens tjenester hvis landet beveget seg i riktig retning?

Prestasjonsangst

Når brødrene er sammen snakker de mye musikk – og driver med spørrekonkurranser. Dette er første gangen de møtes på ett år. Etter intervjuet skal de på brasskonsert i Templet i Oslo. De lever travle liv, reiser mye. Å flytte på seg sitter i kroppen fra oppveksten da foreldrene hvert år fikk nye ordre når det led mot sommer.

Meling avslører noe som viser at brødrene ikke er likeverdige i ett og alt. Han klarer ikke å spille piano når broren er i nærheten, for storebror er så flink. Han har alltid sett opp til ham.

Brynjar: – Jeg får prestasjonsangst.

Jostein: – Det synes jeg er fælt. Brynjar har et selvbilde som er for lite i forhold til det han er. Folk betrakter ham som trygg og robust, men jeg skulle ønske at han selv fikk se hvor verdifull han er og hvor mye han har å komme med. Han er en kjernekar, og jeg skulle gjerne brukt mye mer tid med ham, sier Jostein.

Forskjellen mellom den private og offentlige Brynjar Meling er stor, mener advokaten.

– Jeg er konfliktsky og har ikke stor tro på egne ferdigheter. Den tøffe, trygge karen som står på TV og kommer med de gode punchlinene, det er en ukjent rolle for dem som kjenner meg fra før jeg ble en offentlig person, sier Brynjar Meling.

Link: Vårt Lands nettversjon
Link: pdf av avisartikkelen
Link: Forsiden av VL 1. juli 2016

Flere bilder:

 

 

 

Hva får verden til å lytte?

Hva får verden til å lytte?  var ‘overskriften’ på blogg-innlegget som jeg publiserte tirsdag morgen den 12. januar 2016. Tilfeldigvis var Magna og jeg i Istanbul akkurat denne morgenen. Vi var på tilbake til Moldova etter juleferie i Norge, og skulle mellomlande i Istanbul med planlagt landing i Moldova søndag kveld. Men på grunn av tåke i Chisinau ble flyavgangene kansellert, og følgelig ble vår transittid i Istanbul utvidet fra to timer til to døgn.

Da vi endelig i løpet av mandagen visste at hjemreisen var utsatt til tirsdag kveld, bestemte vi oss for å dra på bytur tirsdag formiddag. Etter å ha sett vakre Hagia Sofia, fulgte Magna og jeg vår guide over Hippodromen i retning av obelisken på Sultanahmet-plassen ved den blå moskeen. Mens vi ruslet dit, snakket vi om hvor sjenerøs Gud er som ordnet det slik at vi fikk se den vakre byen gratis. Magna stoppet og tok et bilde av obelisken. I det neste øyeblikket utløste en selvmordsbomber en sprengladning i en gruppe tyske turister ti meter fra oss.

Jeg begynte å løpe, men skjønte etter et par skritt at noe hadde gått gjennom kneet mitt. Jeg klarte å bevege meg noen meter før jeg falt i bakken. Da jeg lå der, var min eneste tanke:

«Er Magna trygg?»
- bare noen sekunder senere var hun ved siden av meg. Da jeg så at hun var uskadd, ble jeg fylt av en merkelig form for fred. Jeg kunne se at mange mennesker hadde falt på bakken, enten døde eller bevisstløse. Kjøtt-rester var spredt over alt, og Magnas klær og skoene mine var dekket med det.

Jeg visste med en gang hva som hadde skjedd, og jeg tenkte bare: «Så det er slik det er i virkeligheten» - med tanke på liknende scener jeg hadde sett på TV-skjermen. Magna og jeg sier veldig ofte til hverandre: «enten vi lever eller dør, hører vi Herren til» (Romerne 14:8). 

Min neste tanke var et spørsmål til Gud:

«Herre, hva kan du bruke dette til?»

Jeg visste at selvmordsbomberen ønsket å fange verdens oppmerksomhet med ondskap, og jeg vet at Guds løsning er: 

«La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!» - Romerne 12:21. 

Samtidig minnet vi oss selv om at: «Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.» - Romerne 8:28.

Derfor visste jeg at han ville gi meg muligheten til å vitne om sin kjærlighet til et bredt publikum.


Mens vi satt og ventet på ambulansene, ba jeg for de som var drept og skadet, og takket ham for livet og for hvordan han skulle forvandle det onde til noe godt.

Etter ti minutter fikk ambulansene lov til å starte redningsarbeidet, og fra da av gikk alt veldig fort. På sykehuset var alt veldig effektivt og profesjonelt. Midt i det hele klarte norsk media å få tilgang til meg til tross for sikkerheten, og mindre enn tre timer etter eksplosjonen, var den første videoen av vitnesbyrdet om Guds kjærlighet som det eneste middel mot ondskap, vist på TV.

I løpet av det neste døgnet ble det gjentatt til en rekke journalister og internasjonale nyhetsbyråer - og overført av nasjonale og internasjonale kanaler, som CNN, over hele verden. 

Gud ga meg muligheten til å snakke og vitne til to statsråder for den tyrkiske regjeringen, en tjenestemann fra Istanbul kommune og til legene og ansatte ved sykehuset samt det tyrkiske politiet og medlemmer fra det svenske og det tyske konsulatet.

Det var allerede sent på kvelden da det endelig roet seg ned på rommet mitt på min første dag på sykehuset i Istanbul, og jeg endelig tid til å be og tenke. Det første verset jeg tenkte på var: 

«Dere tenkte å gjøre ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for han ville gi liv til et stort folk, slik vi ser i dag» - 1 Mosebok 50:20.

Jeg opplevde at Gud allerede hadde vendt noe av det onde til noe godt.

Med litt humor syntes jeg at det var litt trist at prosjektilet hadde gått gjennom kneet. Hvis det fortsatt hadde satt der og kirurgene kunne fjernet det, ville jeg ha beholdt det og gravert referansen ‘1 Mos 50:20’ på prosjektilet. Denne tanken var selvfølgelig inspirert av Lily, kona til Samuel Logan Brengle, som tok vare på mursteinen som ble kastet mot mannen hennes og nesten drepte ham. Brengle brukte de 18 månedene av rekonvalesensen for å skrive sin første bok om hellighet. Lily skrev referansen på mursteinen, og de beholdt den resten av livet.

Dette handlet ikke bare om Magna og meg. Gud mobiliserte en enorm hær av bønnekrigere over hele verden. Da nyheten ble spredd både i offisielle og sosiale medier, tror jeg at flere hundre tusen var med og ba. Vi har fått så mange hilsener, og har bare vært i stand til å svare på noen få, men vi er så takknemlige til Gud og til dere som representerer kroppen hans. En hilsenen som kom etter noen dager, inneholdt denne meldingen:

«Jeg vil være forsiktig med å påstå at jeg har mottatt et ord fra Herren til deg, men det ser ut til at versene fra 1 Mosebok 50:15-21 er ment for deg. Spesielt vers 20. Ta det for hva det er, og spør Herren hva dette betyr for deg.»

Jeg kunne skrive tilbake til avsenderen og bekrefte at det kommer fra Herren. Det eneste som får folk til å lytte i dag, er når vi handler og reagerer med Guds kjærlighet. Hvis jeg ikke lar ham jobbe gjennom meg med sin kjærlighet, kan jeg samstemme med Paulus: Da er jeg ingenting - 1 Korinterbrev 13:2.

I Istanbul lærte Gud meg nok en gang at kjærligheten hans får verden til å lytte! Så hvis vi vil se Guds rike komme til Russland og Øst-Europa, må alt vi gjør være mettet med

Guds kjærlighet 

------------------------------------------------------

Publisert i det russiske Krigsropet Вестник спасения # 2 - 2016 - PDF-format

Link to the full version of Вестник спасения #2 - 2016 год

Med englevakt i liv og død - Dagen

                      Forsidebilde på Dagen 26. jan. 2016

S. 4 (trykk HER for pdf)

Jostein Nielsen ble hardt skadet under bombeangrepet i Istanbul der ti mennesker omkom. Han tror på englevakt, men vet ikke om det var derfor han unnslapp med livet i behold - såvidt det var.
Stein Gudvangen - stein.gudvangen@dagen.no 

Det er fjorten dager siden Magna Våje Nielsen og mannen Jostein fikk et uplanlagt opphold med uventet utfall i Istanbul, på vei hjem fra ferie. De var glade for sjansen til å se Hagia Sofia og andre severdigheter i byen ved Bosporosstredet. 
- Vi tenkte at vi var heldige som fikk se Istanbul gratis på en så flott dag. Det sa mye om Guds raushet, sier Jostein til Dagen. 
De tar selfies ved den berømte moskeen som før var en kristen katedral, og vandrer mot obelisken like ved. Der skal dagen by på dramatikk de aldri hadde sett for seg. 
Klokka 10:13 går en bombe av der Magna og Jostein står. Ti turister blir drept på stedet. At ikke norske Jostein Nielsens navn står på lista over omkomne, er som et Guds under - selv om frelsesoffiseren Jostein Nielsen ikke tenker sånn. 

TILFELDIGHETER 
En serie tilfeldigheter ligger bak vårt møte med Jostein og Magna i Oslo. Det var ikke her de skulle vært. Nå er de korttidsparkert i et sykehotell akkurat der det gamle Rikshospitalet lå før. 
Jostein er glad han i det hele tatt lever, men bærer lite preg av å ha unnsluppet døden med en hårsbredd. Frelsesoffiseren har beinet på bordet, ikke i henslengt latskap, men på grunn av skinnen det nyopererte kneet er låst med. 

Søndag 10. januar skal ekteparet hjem etter juleferie i Norge. Hjemme er Chisinau, hovedstaden i Europas fattigste land, Moldova, et naturlig arbeidssted for folk som har viet livet sitt i tjeneste for Frelsesarmeen. Offiserparet har hjulpet mennesker i nød i flere tiår. Akkurat nå er det de selv som trenger hjelp. 
I Istanbul har de havnet fordi de valgte et nytt flyselskap. Tilfeldigvis. Valget av Turkish Airlines medfører mellomlanding i Istanbul. I Chisinau blir været dårlig. Tilfeldigvis. 
Tåka har lagt seg tjukk over byen, og avreise videre utsettes til tirsdag kveld. Tilfeldigvis. 
Magna og Jostein melder seg på en guidet omvisning. Firmaet som tilbyr dette, deler kundene inn i to grupper. Bombemannen går inn i den andre gruppa. Tilfeldigvis. 
Jostein står så nær den tyske gruppa at han blir truffet av et prosjektil i venstre kne, og akkurat slik plassert at hovedpulsåra ikke rammes - med en millimeters klaring. Det er forskjellen på liv og død. Tilfeldigvis.

ADRENALIN OG SMERTER 
- Hvordan har du det nå? må nødvendigvis bli vårt første spørsmål til nordmannen som har fått oppleve på kroppen hva terror er. 
- Jeg har det veldig godt med Vår Herre, meg selv og mine omgivelser, svarer Nielsen. Enda han har kroppen full av smertestillende og et kne som ikke blir bra på lang tid. Splinten eller kula - han vet ikke helt hva det var - gikk inn i foten rett under kneskåla, knuste den og gikk ut på baksiden. 

På bildet Magna har tatt, ser det ikke så dramatisk ut. Jostein sitter på brolegningen, og det er ikke en dråpe blod å se. Jostein virker å være i fin form. Magna, derimot, er knapt skadd, men tilsølt med andres blod etter det som har skjedd. Fysisk er hun uskadd, men hun merker det mentalt etter å hatt lemlestelse og død helt innpå seg. 

- Jeg kjente ingen smerte, forteller Jostein og forklarer det med at kroppen var full av adrenalin. Først senere kommer smertene for fullt. 59-åringen skulle gjerne vært et annet sted nå, men mest av alt er han glad for at det gikk så bra med Magna og ham selv.

FLAMMEHAV 
Jostein mener han sto 10-12 meter unna selvmordsbomberen som enten gikk inn i den tyske gruppa eller allerede var en del av den. 
- Jeg hører et lite, skarpt smell, snudde meg og så det gule flammehavet. Jeg skjønte med en gang hva det var. Det er utrolig hvor fort hjernen jobber, sier Jostein, som kjenner kneet svikte under seg før han blir liggende. 
Magna har impulsivt flyktet fra bomben, delvis ført bort av lufttrykket. Hun går tilbake og finner Jostein. Han ber henne trekke seg tilbake, i frykt for flere bomber, men hun vil ikke gå. Etter 6-7 minutter kommer ambulansene. Fordi Jostein ikke kan bevege seg, blir de værende hvor hanfalt.  -Hjelpemannskapene undersøker meg fort og konsentrerer seg så om de andre for å se om noen av dem som var i live, trengte hjelp.

ALLTID ENGLEVAKT 
Jostein Nielsen har en noe mer berømt bror, forsvarsadvokaten Brynjar Nielsen Meling. I fjernsynsprogrammet Torp på NRK1 fortalte Josteins lillebror for en uke siden om sitt forhold til kristen tro og at Jostein slapp unna døden som ved et Guds under. 
- Brynjar forteller at han er skeptisk til at du hadde englevakt, mens de ti som døde ikke hadde det. Hva tenker du om det? 
- Der er vi helt like. Jeg tenker at englevakt har jeg alltid, og det har jeg også den dagen jeg dør. Så enkelt er livet for meg.

S. 5 (trykk HER for pdf)


OPERASJON 
Etter eksplosjonen ligger Jostein i ett døgn på sykehus i Istanbul før han flys til Norge og operasjon på Diakonhjemmets sykehus. 
- Det var en komplisert operasjon, sier Jostein og beskriver hvordan kneskåla er lappet sammen i et krevende puslespill. Nå må han bevege seg med krykker en stund, og ved veggen står en rullestol han kan trenge den nærmeste tiden. 
I ambulansen i Istanbul tenkte han: «Hva kan du bruke dette til, Gud?» 
- Jeg har hele tiden hatt en ro midt i dette og kjent en takknemlighet over livet. Gud kan alltid vende alt til det beste, sier han og understreker at han ikke har tro på at bomber er motmiddelet mot bomber. - Det skaper bare mer terror. Det er Guds kjærlighet som kan forandre på dette, sier Jostein. 

GRÅT OVER KARIKATURENE 
Her kommer han med en bekjennelse til Dagens journalist: Han var i tvil om han si ja til å la seg intervjue av avisa som styres av Magazinets tidligere redaktør, Vebjørn Selbekk. 
- Jeg gråt over karikaturtegningene i Magazinet i 2006. Man skal stå opp for ytringsfriheten, men det må man gjøre med hjertets språk, ikke ved å krenke andres tro, sier Nielsen, som mener at Dagens redaktør i sin forrige stilling såret mange muslimer. 
- Jeg vet det var i det godes tjeneste, men det må ikke skje på bekostning av respekten for andres tro. Enhver muslim er elsket av Gud, og de kan ikke forstå at vi er glad i dem hvis vi bomber dem sønder og sammen. 

VITNET FRA SENGA 
Jostein er evangelist av legning, og selv under dramatiske dager på sykehuset, både i Istanbul og i Oslo, har han ikke holdt tett med hva han tror på. 
- Jeg er nødt til å snakke, sier predikanten med et smil. 
- Jeg har hatt samtaler med masse folk og sagt både hva jeg tror på og hva jeg har opplevd. 
Jostein Nielsen ser seg selv om karismatiker og forteller villig om sin åndsdåp og sin tungetale. 
- Men hvis åndelige opplevelser ikke resulterer i flere gode gjerninger, er det en avsporing, sier Jostein, som har fastlåste skinner fra foten til lysken og framstår som stivbeint i øyeblikket. 
Men han sitter sjelden stille for lenge og håper å komme i gang med sitt vante arbeid igjen om korttid. 

Magna og Jostein er etter mange års tjeneste oberstløytnanter og jobber administrativt for armeen i Moldova og tre naboland. Selv bor de bra i hovedstaden Chisinau, men bare noen hundre meter unna er nøden skrikende med høy arbeidsledighet og masse sosial elendighet. De jobber også med Romania, Ukraina og Georgia. 

 - John Wesley sa at det ikke finnes noen hellighet som ikke viser seg i det livet vi lever, og jeg er veldig opptatt av at vi er Jesus i vår tid. Vi kan ikke forkynne et dogme. Vi må gjøre noe, og jeg har lyst til å gjøre noe for Jesus. Legene sier at det er gode utsikter til det, men det vil ta omkring ti uker før Jostein kan ta i bruk beinet noe særlig. Og etter den tid vil det ta en stund før han har full førlighet. 

- Rykker det i kneskåla etter å løpe med evangeliet?                                                       Foto: Stein Gudvangen
- Ja, og jeg er spent på hvordan det blir. Men legene mener at jeg både skal kunne gå og løpe igjen.
 
INGEN BITTERHET 
Antagelig var det en syrisk IS-terrorist som sprengte seg selv midt i folkemengden i turiststrøket i Istanbul. 
- Er du ikke sint eller irritert over en slik handling, som nesten tok livet ditt? 
- Nei, jeg kan ikke være det. Og det er ikke en prestasjon, men rotfestet i det aller dypeste i meg, nemlig en takknemlighet til Gud og hans nåde. Jeg vil ikke ødelegge det med bitterhet og hat eller manglende tilgivelse. Jeg vet hva jeg har og at jeg er frelst av nåde og bare nåde.

Publisert i Dagen 26. jan 2016

Terrorbomben i Istanbul 12. jan 2016

NYHETSOPPSLAG - et lite utvalg:

Begge bildene på denne siden er fra VGs reportasjer

• TV2
• VG
• Aftenposten
• NRK
• Dagen
• Drammens Tidende
• Moss Avis
• Bergens Tidende
• Dagbladet
• NRK - hjemreisen