Jørgen var full av selvbebreidelse. I hele dag hadde han gått rundt og spilt komedie. Han, akkurat som de andre, gikk rundt og ønsket «Godt nyttår», virket blid og ovenpå.
Likevel — Jørgen følte seg elendig og i dårlig humør. Han hadde gjort tapre forsøk på å føle seg bedre. Startet dagen med en tur innom «Børsen», det var alltid godt å komme dit, spesielt når den blå streken på termometeret nesten ikke viste seg på skalaen. En annen god ting med «Børsen» var at kranene ikke ble stengt når en bare så vidt hadde begynt å slukke tørsten. Jørgen visste med seg selv at han aldri fant løsning på sine problemer der, men han fant mange i samme situasjon, og han husket et ordtak som hadde trøstet ham mange ganger: «Felles skjebne, felles trøst.» Kameratene hans, Ove og Kurt, hadde hatt moro av å forandre på ordlyden så det ble: «Felles skjebne, felles tørst.»
Men turen innom «Børsen» hadde ikke hjulpet Jørgen i dag. Et eller annet inne i ham tvang ham til å tenke på året som var gått, derfor ble han heller ikke med da Ove og Kurt inviterte ham med på et slag kort. Jørgen skyldte på at han var blakk. I stedet gikk han hjem til den lille hybelen sin.
Den var ren, og han måtte innrømme for seg selv at han hadde fått det ganske koselig. Selv om han drakk, sørget han alltid for å være ren og holde det i orden rundt seg. Tanken på å bli kalt for «fyllesvin» avskydde han, men alkoholen hadde likevel ødelagt mye for ham, og nå, på årets siste dag, tenkte han på dette.
For et halvt år siden hadde han kommet hjem full. Kona, som egentlig var av den tålmodige sorten, tok fra ham flasken, som det enda var litt igjen på og slo det ut i vasken. «Og du sier at jeg misbruker alkohol!» hadde Jørgen ropt og mistet beherskelsen.
Han hadde vært full mange ganger, men aldri slått, og han var derfor nesten mer overrasket selv da han hadde gitt henne en ørefik. Hans to sønner hadde da kastet ham ut, og hver gang han hadde vist seg siden, var døren blitt slengt i ansiktet på ham. Nå satt han altså der på hybelen og hadde revisjon.
Jo, han var en hykler, og situasjonen han var kommet i, hadde han vel egentlig fortjent. «Godt nyttår.» Mange hadde sagt det til ham i dag, og Jørgen hadde smilt og nikket. Det var bare så vanskelig å tro at det skulle bli et godt nytt år — å gå inn i det ukjente slik han hadde stelt seg nå, virket så håpløst.
Det ukjente, ja, Jørgen husket med ett noe han hadde lest da han var førstereisgutt med landlov i London og hadde dratt for å se det berømte Windsor Castle. På en grav der stod det noe som hadde festet seg på netthinnen:
«Jeg sa til mannen som stod ved årets port: — Gi meg lys så jeg kan gå trygt inn i det ukjente. Og han svarte: — Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds, det vil være bedre for deg enn et lys, og tryggere enn en kjent vei.»
Jo, han var en hykler, og situasjonen han var kommet i, hadde han vel egentlig fortjent. «Godt nyttår.» Mange hadde sagt det til ham i dag, og Jørgen hadde smilt og nikket. Det var bare så vanskelig å tro at det skulle bli et godt nytt år — å gå inn i det ukjente slik han hadde stelt seg nå, virket så håpløst.
Det ukjente, ja, Jørgen husket med ett noe han hadde lest da han var førstereisgutt med landlov i London og hadde dratt for å se det berømte Windsor Castle. På en grav der stod det noe som hadde festet seg på netthinnen:
«Jeg sa til mannen som stod ved årets port: — Gi meg lys så jeg kan gå trygt inn i det ukjente. Og han svarte: — Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds, det vil være bedre for deg enn et lys, og tryggere enn en kjent vei.»
(George VI's sarkofag i St. Georges kapell.)
Klokken var blitt halv elleve på kvelden, og Jørgen bestemte seg for å ta en luftetur. Det begynte å bli lenge siden han hadde smakt noe, og da den kalde vinterluften slo imot ham, følte han seg helt edru. Det var mye støyende folk i gatene, men Jørgen la spesielt merke til noen mennesker i uniform. Tro om det var noe på Frelsesarmeen i kveld? Han fulgte etter.
I den store salen var det ikke mange menneskene, men det var godt å komme inn i varmen igjen. Jørgen ble døsig, og møtet gikk sin gang som i en tåke for ham. Da klokken nærmet seg tolv, sa han som ledet møtet at de skulle gå over i det nye året på kne innfor Gud. De andre i forsamlingen knelte, og for ikke å skille seg ut, falt også Jørgen på kne.
Plutselig gikk det opp for ham at han lå foran Gud, og han begynte å gråte. En enkel bønn ble formet: «Gud, tilgi meg, og gi meg et godt nytt år — ikke alene, men sammen med deg.»
Da fyrverkeriet tordnet løs ute, hadde Jørgen fått fred i sitt sinn, og han var overbevist om at det nye året i hvert fall hadde startet godt. Nå var det ikke lenger «Børsen» det rette stedet for problemer, han hadde funnet Guds hånd.
Klokken var blitt halv elleve på kvelden, og Jørgen bestemte seg for å ta en luftetur. Det begynte å bli lenge siden han hadde smakt noe, og da den kalde vinterluften slo imot ham, følte han seg helt edru. Det var mye støyende folk i gatene, men Jørgen la spesielt merke til noen mennesker i uniform. Tro om det var noe på Frelsesarmeen i kveld? Han fulgte etter.
I den store salen var det ikke mange menneskene, men det var godt å komme inn i varmen igjen. Jørgen ble døsig, og møtet gikk sin gang som i en tåke for ham. Da klokken nærmet seg tolv, sa han som ledet møtet at de skulle gå over i det nye året på kne innfor Gud. De andre i forsamlingen knelte, og for ikke å skille seg ut, falt også Jørgen på kne.
Plutselig gikk det opp for ham at han lå foran Gud, og han begynte å gråte. En enkel bønn ble formet: «Gud, tilgi meg, og gi meg et godt nytt år — ikke alene, men sammen med deg.»
Da fyrverkeriet tordnet løs ute, hadde Jørgen fått fred i sitt sinn, og han var overbevist om at det nye året i hvert fall hadde startet godt. Nå var det ikke lenger «Børsen» det rette stedet for problemer, han hadde funnet Guds hånd.
------------------------
Publisert i Krigsropet # 1 1980NB Jeg brukte pseudonymet 'Joe Neil' når jeg 'diktet' fortellinger. Jeg har hatt mange samtaler med mennesker som Jørgen, både på 'Børsen' i Bergen og andre steder, og hørt historier og vitnesbyrd som likner på den du har lest - den kunne vært tatt fra virkeligheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar