Innledende forklaring:
Dette intervjuet i Bergens Tidende ble viet relativt stor oppmerksomhet i lørdagsutgaven den 7. okt 1995 på grunn av at søndagens TV-aksjon var til inntekt for Frelsesarmeen. BT var ikke tabloid, og reportasjen gikk over et par sider (55-56), og hadde følgende bilde og oppslag på forsiden - NB vi var mer begeistret for overskriften i hovedoppslaget - men innser at det kanskje var greit med tanke på folks giverglede dagen etter:
Forsiden:
Ingress forside:
Offisersekteparet i Frelsesarmeen, Magna Våje Nielsen og Jostein Nielsen, tjener omtrent 170.000 kroner i året — til sammen. — Lønnen skal være lav, det har med troverdighet å gjøre, sier Jostein Nielsen som i en verdslig jobb kunne tjent det mangedobbelte. Få, om noen organisasjoner, nyter så stor respekt som Frelsesarmeen. «Alle» setter pris på Vårherres glade krigere og deres innsats for de som har falt utenfor.
Hovedoppslaget:
Et liv i tjeneste for Herren
TEKST: MARGUNN REE MICHELSEN
FOTO: EIRIK BREKKE
Uegennyttige, selvoppofrende, oppriktige og tillitsvekkende er ord som brukes om de uniformskledde hjelperne som rekker hånden ut mot dem som samfunnet vender ryggen. Frelsesarmeen er den kristne organisasjonen som ikke bare sier halleluja, men som også gjør det.
- Uff, vi sliter litt med den merkelappen. Folk tror og ønsker at vi er engler eller noe nær Moder Teresa. Vi er bare alminnelige mennesker som tror at Gud vil at vi skal gjøre en jobb i Frelsesarmeen, sier kaptein Jostein Nielsen (39) som sammen med konen, kaptein Magna Våje Nielsen (38), er leder for Frelsesarmeens 1. korps i Bergen. En offisersjobb i Frelsesarmeen er ikke bare en jobb, det er et liv.
«Jeg vil være en tro forvalter av min tid og mine evner, mine eiendeler, mitt legeme, mitt sinn og min ånd, da jeg vet at jeg er ansvarlig overfor Gud,» er en av 22 krigsartikler som underskrives når noen velger å bli soldat i Frelsesarmeen. En soldat jobber for armeen på fritiden, kan bære uniform, men har et vanlig «borgerlig» yrke. Offiserer har nærmest gitt sitt liv til Frelsesarmeen. Lønnen er skral, og arbeidsdagen lang.
Arbeidshester
- Jeg talte arbeidstimer i fjor høst, for da studerte jeg ved siden av. Jeg måtte forsikre meg om at studiene ikke gikk ut over tjenesten. Mellom 60 og 80 timers arbeidsuke hadde jeg da, aldri under 60 timer. Jeg stod opp klokken fem om morgenen slik at jeg kunne lese, svarer Jostein på spørsmål om hvor lang arbeidsdag han har.
- Siden vi får så godt betalt, må vi jo stå litt på, ler han. Han har ikke ligningsoppgavene for hånden når han blir spurt om inntekter, men tror at han og konen til sammen tjener et sted mellom 160.000 og 170.000 kroner.
- Vi har aldri manglet noe og aldri hatt bekymringer for pengene. De siste årene har vi riktignok måttet snu litt på skillingene, men det er mest fordi vi for et par år siden kjøpte oss en bruktbil, sier Magna. På Frelsesarmeens hovedkontor i Oslo har de lønnsbetingelsene for hånden. En enslig offiser har en begynnerlønn på 7486 kroner brutto pr. måned, det vil si en årslønn på 89.832 kroner. To gifte offiserer har mindre, hver har en årslønn på 74.850 kroner. Etter 21 års tjeneste i Frelsesarmeen har månedslønnen steget med 523 kroner for den enslige, og årslønnen er på 96.108 kroner. For ekteparet er årslønnen samlet etter 21 år på 160.188 kroner.
- Skal du skrive noe om lønnen vår, så må du få med at vi leier subsidierte, enkelt møblerte boliger, og får et lønnstillegg for ungene til de er 18, sier Jostein.
- Har Frelsesarmeen et fattigdomsideal?
- Nei, det har vi ikke. Kall det heller et troverdighetsideal. Lønnen er lav fordi vi skal være troverdige, forklarer han. I jobber utenfor Frelsesarmeen kunne ekteparet tjent det mangedobbelte. Magna er utdannet hjelpepleier og har en halvårsenhet i forming i tillegg til toårig offisersskole. Jostein er sosionom og har dessuten tatt hovedfag i kristendom og «litt sånn». 146 vekttall har Jostein utenom offisersskolen.
- Hender det at dere går på restaurant eller kino? spør BT forsiktig.
- Ja, vi var på kino for en stund siden, men det er ikke så ofte. Det er ikke fordi vi mener det er synd eller ikke har råd, men rett og slett fordi vi ikke har tid. Jeg har veldig lyst til å se Kristin Lavransdatter-filmen, så det håper jeg vi får til, svarer Jostein.
- For oss er dette helt naturlig og ikke noe rart i det hele tatt. Vi har dessuten lempet litt på reglene de siste årene. Selv om en offiser i dag gifter seg med en utenom, kan hun eller han likevel beholde jobben, men vedkommende mister graden. Hos oss har reglene en praktisk begrunnelse. Det er ikke enkelt å beordre folk fra sted til sted dersom det er en annen part å ta hensyn til, forklarer Liv G. Gundersen ved Frelsesarmeens hovedkontor.
- Folk gifter seg vanligvis etter offisersskolen. Vi gjorde det litt annerledes, sier Magna.
- Ja, som 21 år gammel løytnant ble jeg beordret til å jobbe i Vik i Sogn, fortsetter Jostein.
- «Her kan jeg ikke tjenestegjøre alene,» sa jeg til mine foreldre. «Jeg gifter meg før jul.» Foreldrene mine lurte på om jeg hadde truffet en jente. Det hadde jeg ikke. «Gud vil sende meg en kone,» sa jeg til dem, forteller han med et smil. Historien fortsetter som den må fortsette. Magna hadde han så vidt truffet en gang før uten at «det var noe». Etter et brev med en oppskrift og et besøk sammen med en kamerat begynner ting å utvikle seg. Etter et par måneder og bare fire, fem møter er Magna og Jostein gift, henholdsvis 20 og 21 år gamle.
- Jeg vil ikke anbefale ungene mine samme fremgangsmåte, selv om vi var heldige, sier Magna tørt.
- Mmm ... betyr det at Magna var en slags Guds gave? ymter BT frempå.
- Antyder du at det var et fornuftsekteskap?
- Siden vi får så godt betalt, må vi jo stå litt på, ler han. Han har ikke ligningsoppgavene for hånden når han blir spurt om inntekter, men tror at han og konen til sammen tjener et sted mellom 160.000 og 170.000 kroner.
- Vi har aldri manglet noe og aldri hatt bekymringer for pengene. De siste årene har vi riktignok måttet snu litt på skillingene, men det er mest fordi vi for et par år siden kjøpte oss en bruktbil, sier Magna. På Frelsesarmeens hovedkontor i Oslo har de lønnsbetingelsene for hånden. En enslig offiser har en begynnerlønn på 7486 kroner brutto pr. måned, det vil si en årslønn på 89.832 kroner. To gifte offiserer har mindre, hver har en årslønn på 74.850 kroner. Etter 21 års tjeneste i Frelsesarmeen har månedslønnen steget med 523 kroner for den enslige, og årslønnen er på 96.108 kroner. For ekteparet er årslønnen samlet etter 21 år på 160.188 kroner.
- Skal du skrive noe om lønnen vår, så må du få med at vi leier subsidierte, enkelt møblerte boliger, og får et lønnstillegg for ungene til de er 18, sier Jostein.
- Har Frelsesarmeen et fattigdomsideal?
- Nei, det har vi ikke. Kall det heller et troverdighetsideal. Lønnen er lav fordi vi skal være troverdige, forklarer han. I jobber utenfor Frelsesarmeen kunne ekteparet tjent det mangedobbelte. Magna er utdannet hjelpepleier og har en halvårsenhet i forming i tillegg til toårig offisersskole. Jostein er sosionom og har dessuten tatt hovedfag i kristendom og «litt sånn». 146 vekttall har Jostein utenom offisersskolen.
- Hender det at dere går på restaurant eller kino? spør BT forsiktig.
- Ja, vi var på kino for en stund siden, men det er ikke så ofte. Det er ikke fordi vi mener det er synd eller ikke har råd, men rett og slett fordi vi ikke har tid. Jeg har veldig lyst til å se Kristin Lavransdatter-filmen, så det håper jeg vi får til, svarer Jostein.
Magna — en gave fra Gud
Frelsesarmeen har for utenforstående også strenge regler for inngåelse av ekteskap. Er du offiser må du enten gifte deg med en annen offiser, eller velge å leve alene. Gifter en offiser seg med en «ikke-offiser», mister han graden. - For oss er dette helt naturlig og ikke noe rart i det hele tatt. Vi har dessuten lempet litt på reglene de siste årene. Selv om en offiser i dag gifter seg med en utenom, kan hun eller han likevel beholde jobben, men vedkommende mister graden. Hos oss har reglene en praktisk begrunnelse. Det er ikke enkelt å beordre folk fra sted til sted dersom det er en annen part å ta hensyn til, forklarer Liv G. Gundersen ved Frelsesarmeens hovedkontor.
- Folk gifter seg vanligvis etter offisersskolen. Vi gjorde det litt annerledes, sier Magna.
- Ja, som 21 år gammel løytnant ble jeg beordret til å jobbe i Vik i Sogn, fortsetter Jostein.
- «Her kan jeg ikke tjenestegjøre alene,» sa jeg til mine foreldre. «Jeg gifter meg før jul.» Foreldrene mine lurte på om jeg hadde truffet en jente. Det hadde jeg ikke. «Gud vil sende meg en kone,» sa jeg til dem, forteller han med et smil. Historien fortsetter som den må fortsette. Magna hadde han så vidt truffet en gang før uten at «det var noe». Etter et brev med en oppskrift og et besøk sammen med en kamerat begynner ting å utvikle seg. Etter et par måneder og bare fire, fem møter er Magna og Jostein gift, henholdsvis 20 og 21 år gamle.
- Jeg vil ikke anbefale ungene mine samme fremgangsmåte, selv om vi var heldige, sier Magna tørt.
- Mmm ... betyr det at Magna var en slags Guds gave? ymter BT frempå.
- Antyder du at det var et fornuftsekteskap?
Nei, en Guds gave betyr ikke null forelskelse. Vi var forelsket da, og vi er forelsket nå - av og til, ler Jostein og smiler til Magna.
- Angrer dere noen gang på at dere ble offiserer?
- Ja, ofte, svarer de i kor.
- Jeg lurer på om jeg har valgt feil vei i tjeneste for Gud, en slags hellig uro, sier Magna.
- Selv om Frelsesarmeen har ansvaret for å sende meg dit eller dit, så har jeg et eget ansvar for livet mitt. Jeg må stadig stille meg spørsmålet om jeg er i Guds vilje, utdyper Jostein.
- Hva er viktigst, evangeliet eller det sosiale arbeidet?
- Det evangeliske er viktigst, men det diakonale arbeidet er også viktig. En Frelsesarme uten evangeliet er utenkelig. Like utenkelig er en Frelsesarme uten sosialt arbeid. Vi gir dessuten alltid hjelp uten betingelser. Menneskelivet er ukrenkelig, og alle er verdifulle. De mest forsofne har krav på vår respekt. Alle er i Guds plan, og alle har noe Gud kan bruke, sier Jostein.
- Dette er også noe av motivasjonen for å fortsette å stå i tjenesten. Vi har opplevd noe verdifullt - fred med Gud. Dette ønsker vi å spre. Det gir en enorm glede å se at mennesker finner troen, og vokser i den, sier han. Magna nikker samtykkende.
Beordres til tjeneste
Frelsesarmeen sentralt har beordringsmyndigheten. Offiserene har liten eller ingen innflytelse på hvor de vil bo, eller hvilken jobb de vil ha. Ny beordring kommer vanligvis i april/mai. Da er det bare å pakke kofferten. Innen første august skal de være på plass og i arbeid på et nytt sted. - Angrer dere noen gang på at dere ble offiserer?
- Ja, ofte, svarer de i kor.
- Jeg lurer på om jeg har valgt feil vei i tjeneste for Gud, en slags hellig uro, sier Magna.
- Selv om Frelsesarmeen har ansvaret for å sende meg dit eller dit, så har jeg et eget ansvar for livet mitt. Jeg må stadig stille meg spørsmålet om jeg er i Guds vilje, utdyper Jostein.
- Hva er viktigst, evangeliet eller det sosiale arbeidet?
- Det evangeliske er viktigst, men det diakonale arbeidet er også viktig. En Frelsesarme uten evangeliet er utenkelig. Like utenkelig er en Frelsesarme uten sosialt arbeid. Vi gir dessuten alltid hjelp uten betingelser. Menneskelivet er ukrenkelig, og alle er verdifulle. De mest forsofne har krav på vår respekt. Alle er i Guds plan, og alle har noe Gud kan bruke, sier Jostein.
- Dette er også noe av motivasjonen for å fortsette å stå i tjenesten. Vi har opplevd noe verdifullt - fred med Gud. Dette ønsker vi å spre. Det gir en enorm glede å se at mennesker finner troen, og vokser i den, sier han. Magna nikker samtykkende.
Publisert i Bergens Tidende 7. oktober 1995
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar