Å hevde en tro, innebærer også at den må være «min». Jeg hevder at jeg står for noe, og da må jeg vite hvorfor.
Ukas utgave av Krigsropet er utrolig spennende. «Tro» går som en rød tråd gjennom hele bladet. I dagens samfunn angripes den kristne troen av såkalte ny-ateister. De omtaler den med en nedlatende forakt, men samtidig er det en stor gruppe mennesker som innrømmer at de er nysgjerrige og ønsker å finne ut mer om troen.
I begge tilfeller er det viktig at vi som tror, øker vår bevissthet om hvordan vi skal møte både angrepene og de nysgjerrige spørsmålene. Jeg tar med et eksempel fra et spørsmål som nylig kom inn på bloggen min (jostein56.blogspot.com):
«Jeg mener ikke noe annet enn full respekt for din tro; men når du sier du tror på Gud, tror du da på kraften Gud i din egen oppfatning, eller stiller du deg simpelthen bak andre menneskers tolkninger og forklaringer på Gud?»
Spørsmålet er viktig og gyldig. Å hevde en tro, innebærer også at den må være «min». Jeg hevder at jeg står for noe, og da må jeg vite hvorfor. Samtidig er det viktig å møte både angrep og oppriktige spørsmål med ydmykhet, og i en erkjennelse av ar vi har de samme begrensninger som Paulus gir uttrykk for: Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1 Korinterbrev 13:12).
I overskriften forener jeg meg med Frelsesarmeen, og den står for mye. Så mye, at selv om jeg er forpliktet til å vite mest mulig, kan jeg ikke garantere at jeg umiddelbart kan gi en begrunnelse for alle standpunkt uten først å sjekke en kilde. Men slike kilder finnes, og jeg er trygg på at det ligger en grundig overveielse bak det vi hevder som «vår tro» og de uttalelser vi har om «etiske spørsmål» og «adiafora» (= ting som verken er onde eller gode, men tillatt).
Det er klart at en tro vil få konsekvenser for synet på verdier og etiske problemstillinger, som igjen kan få konsekvenser for hva jeg tillater av adiafora i mitt eget liv, uten at jeg dermed setter meg til dommer over andre i disse spørsmålene. Samtidig som det er en klar forbindelse mellom tro, etikk og adiafora, er det veldig trist at det er så vanskelig å få en god samtale om tro uten hele tiden å måtte forsvare oss mot angripende spørsmål som angår adiafora og etikk. En slik sammenblanding kan føre til mat for ny-ateister med påfølgende forenklede konklusjoner.
Dette fikk det til «å koke over» for Natt og dag-redaktør Håvard Nyhus i en kronikk i Dagbladet, og førte til at han er intervjuet i artikkelen om apologetikk på de neste sidene. Derfor er det så viktig med tydelighet i forhold til hva som er tro.
Når vi som soldater i Frelsesarmeen, i relasjon til tro hevder at «vi står for noe og vet hvorfor», er det mer sant enn noen gang. Helt siden bevegelsens barndom har vi hatt en troslære som bygger på trosartiklene. Opp gjennom årene har den blitt forklart i stadig ny språkdrakt. I 2010 kom det en ny internasjonal versjon der hvert kapittel har fått en del to som forklarer den teologiske tradisjon som Frelsesarmeens lære står i, og hvor den befinner seg i det dogmatiske landskapet. Nå foreligger denne boka på norsk, og vi går inn i en periode med fokus på bevisstgjøring på hvor vi står.
Det viktigste er fortsatt sjelers frelse, og vi vet hvorfor. Troen er ikke en appendiks (les: blindtarm), et uforklarlig vedheng til suppen og såpa, eller noe som kan fjernes med et skuldertrekk.
Alt handler om Jesus, og han er verdens frelser.
--------------------------------------
Ukas utgave av Krigsropet er utrolig spennende. «Tro» går som en rød tråd gjennom hele bladet. I dagens samfunn angripes den kristne troen av såkalte ny-ateister. De omtaler den med en nedlatende forakt, men samtidig er det en stor gruppe mennesker som innrømmer at de er nysgjerrige og ønsker å finne ut mer om troen.
I begge tilfeller er det viktig at vi som tror, øker vår bevissthet om hvordan vi skal møte både angrepene og de nysgjerrige spørsmålene. Jeg tar med et eksempel fra et spørsmål som nylig kom inn på bloggen min (jostein56.blogspot.com):
«Jeg mener ikke noe annet enn full respekt for din tro; men når du sier du tror på Gud, tror du da på kraften Gud i din egen oppfatning, eller stiller du deg simpelthen bak andre menneskers tolkninger og forklaringer på Gud?»
Spørsmålet er viktig og gyldig. Å hevde en tro, innebærer også at den må være «min». Jeg hevder at jeg står for noe, og da må jeg vite hvorfor. Samtidig er det viktig å møte både angrep og oppriktige spørsmål med ydmykhet, og i en erkjennelse av ar vi har de samme begrensninger som Paulus gir uttrykk for: Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1 Korinterbrev 13:12).
I overskriften forener jeg meg med Frelsesarmeen, og den står for mye. Så mye, at selv om jeg er forpliktet til å vite mest mulig, kan jeg ikke garantere at jeg umiddelbart kan gi en begrunnelse for alle standpunkt uten først å sjekke en kilde. Men slike kilder finnes, og jeg er trygg på at det ligger en grundig overveielse bak det vi hevder som «vår tro» og de uttalelser vi har om «etiske spørsmål» og «adiafora» (= ting som verken er onde eller gode, men tillatt).
Det er klart at en tro vil få konsekvenser for synet på verdier og etiske problemstillinger, som igjen kan få konsekvenser for hva jeg tillater av adiafora i mitt eget liv, uten at jeg dermed setter meg til dommer over andre i disse spørsmålene. Samtidig som det er en klar forbindelse mellom tro, etikk og adiafora, er det veldig trist at det er så vanskelig å få en god samtale om tro uten hele tiden å måtte forsvare oss mot angripende spørsmål som angår adiafora og etikk. En slik sammenblanding kan føre til mat for ny-ateister med påfølgende forenklede konklusjoner.
Dette fikk det til «å koke over» for Natt og dag-redaktør Håvard Nyhus i en kronikk i Dagbladet, og førte til at han er intervjuet i artikkelen om apologetikk på de neste sidene. Derfor er det så viktig med tydelighet i forhold til hva som er tro.
Når vi som soldater i Frelsesarmeen, i relasjon til tro hevder at «vi står for noe og vet hvorfor», er det mer sant enn noen gang. Helt siden bevegelsens barndom har vi hatt en troslære som bygger på trosartiklene. Opp gjennom årene har den blitt forklart i stadig ny språkdrakt. I 2010 kom det en ny internasjonal versjon der hvert kapittel har fått en del to som forklarer den teologiske tradisjon som Frelsesarmeens lære står i, og hvor den befinner seg i det dogmatiske landskapet. Nå foreligger denne boka på norsk, og vi går inn i en periode med fokus på bevisstgjøring på hvor vi står.
Det viktigste er fortsatt sjelers frelse, og vi vet hvorfor. Troen er ikke en appendiks (les: blindtarm), et uforklarlig vedheng til suppen og såpa, eller noe som kan fjernes med et skuldertrekk.
Alt handler om Jesus, og han er verdens frelser.
--------------------------------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar