Tekst: Stig-Øyvind Blystad
Foto: Erlend Berge
Det er farlig hvis Frelsesarmeen ender opp som et Røde Kors, mener offiser. Nå lanserer bevegelsen trosstyrkende dråper.
— Frelsen må være sentral, sier Jostein Nielsen, kommunikasjonsleder i Frelsesarmeen. Det har blitt mange sene nattetimer og intens jobbing de to siste årene for frelsesarmeoffiseren. Men nå er den her, Frelsesarmeens håndbok i troslære. På snaue 400 sider forklares den teologiske tradisjonen til Frelsesarmeen. Den internasjonale versjonen kom i 2010, men nå kan armeens trosgrunnlag også leses på norsk. Oversettelses-jobben Nielsen har gjort lukter fortsatt trykksverte når han blar i de knitrende sidene.
— Troen må fortsatt være et bærende, viktig element i bevegelsen. Dette skal inn i kurs, seminarer, bibelgrupper og alle deler av det vi gjør.
— Har det blitt for mye suppe og såpe, og for lite frelse i det siste?
— I hvert fall i det bildet som media har av oss. Det er mye mindre farlig å skrive om suppe og såpe enn det er å skrive om tro.
Håp.
Frelsesarmeens røtter går tilbake til Øst-London i 1865. Året da den amerikanske borgerkrigen tok slutt og slaveriet ble opphevet. Den industrielle revolusjonen var i full gang, og gjennom flere tiår hadde folk i tusentall forlatt trange kår på de britiske landbygdene og flyttet inn til stadig mer forslummede storbyer. Midt i nøden og elendigheten bestemmer to innflyttere seg for at de må gjøre noe med elendigheten. De het William og Catherine Booth, og vi kjenner de som Frelsesarmeens grunnleggere.
De ville formidle at det fortsatt finnes håp. At Guds kjærlighet er grenseløs. At alle mennesker har lik verdi. Men de fant ut at sultne mennesker ikke var i stand til å høre det de ville fortelle dem. Derfor ble strategien: Suppe, såpe og frelse. I den rekkefølgen.
22. januar 1888 så Frelsesarmeen dagens lys i Norge. Det startet med en arme bestående av åtte stykker, fire kvinner og fire menn. Dagbladet rapporterte at «feiekostens og skurebørstens evangelium» spredte seg over landet.
Først mett.
125 år senere sitter Mona Skaug inne på kontoret sitt i Frelsesarmeens rusomsorg, Fagerborg, et lavterskel botiltak for rusmisbrukere som er i aktiv rus. De fleste bostedløse.
— Suppe, såpe og frelse er det vi driver med her, humrer Skaug.
Om lag 20 plasser i avtale med Oslo kommen er fylt til en hver tid.
— Trengs det at Frelsesarmeen styrker trosgrunnlaget?
— Det avhenger av hvordan man gjør det. De folka som bor her trenger suppe før frelse. Sultne folk har ikke plass til altfor mye åndelighet, man må først være mett, sier Skaug bestemt. Men hun er tydelig på at suppe, såpe og frelse går hånd i hånd. Stedet har også en kapellan som er tilgjengelig for beboere eller personale.
— Det er et åndelig perspektiv bak det at man gir folk suppe og såpe. Alle som er ansatt her vet hva som ligger til grunn for vårt arbeid, alle får et introduksjons-kurs og man må være lojal mot verdigrunnlaget.
Ikke farlig.
— Blir suppe og såpe viktigst her, Skaug?
— Ja, det gjør det. Jeg er glad for at alt er frivillig, ingen blir presset inn i en andakt eller samtale.
— Kan det å styrke trosgrunnlaget være med å ødelegge imaget til Frelsesarmeen?
— Det tror jeg ikke. Både brukerne her og folk flest vet at dette er en kristen organisasjon tuftet på kristne verdier.
— Det er ikke farlig med for mye Jesus?
— Ikke på den måten det er i dag, forutsatt at det ikke blir en obligatorisk ting. Da tror jeg folka her vil stikke. Men mange har stor respekt for Frelsesarmeen og måten suppe, såpe og frelse går hånd i hånd.
— Hvordan vil de som for eksempel er i rusomsorgen merke frelsesframstøtet, Jostein Nielsen?
Ikke tvang.
— Tilbudet om frelsen har alltid vært der. Men respekten for menneskets frie vilje har Gud, og den har vi også. Folk skal ikke tvinges inn i noe. Men dersom et menneske ønsker å bli frelst, skal det legges til rette for at det kan skje.
— Det blir ikke obligatorisk bibelundervising på Fagerborg rusomsorg?
— Det har det aldri vært snakk om. Men det er viktig å heve bevisstheten blant de som tror, og vi må kunne tilby det til dem som ønsker det.
Røde Kors.
Nielsen mener troen alltid har vært viktig og sentral.
— William Booth var lite opptatt av teologi som teoretisk disiplin. Han sa: «Vi bærer teologien med oss i en snippeske». Med det mente han at den anvendte teologien er det viktigste. En teoretisk teologi er ingenting verdt om den ikke kan brukes til noe. Hans erfaring er at en del blir veldig begeistret for livet man lever i Frelsesarmeen, men vet ikke helt hva det livet faktisk innebærer.
— Er det farlig? Mennesker blir jo hjulpet uansett?
Det er litt farlig, fordi Frelsesarmeen kan ende opp med å bli et Røde Kors.
— Er Frelsesarmeen i ferd med å bli det?
— Jeg tror ikke det. Nettopp fordi det er mange som er redde for det. Vårt sosiale engasjement er sterkt, og det er en fare at vi gjør det vi gjør fordi vi blir betalt. Da er vi ille ute og kjører. Vi må vite hvorfor vi gjør det vi gjør.
Tilbakegang.
Mona Skaug er sivilt ansatt og tilhører dermed majoriteten av den gruppen som utgjør dagens arme. I januar skrev Vårt Land at Frelsesarmeen sliter med kraftig tilbakegang i menighetsarbeidet: Antall soldater i Norge er på 12 år redusert fra 7.135 til 4.766. Av de 379 offiserene i siste års-statistikk er det bare 172 aktive.
Resten er pensjonister. Går man tilbake til 1976 var det om lag 500 aktive offiserer i Norge. Antall korps (menigheter) er redusert fra 119 i år 2000 til 105 nå. De siste årene har Frelsesarmeen i tillegg til «soldater» også satset mer på kategorien «tilhørige» - med mindre stramme opptakskrav enn for offiserer. Nå er det 1.512 tilhørige, mot 637 for 12 år siden. I denne perioden har antall sivilt ansatte -altså ikke offiserer - i Frelsesarmeens virksomheter økt fra 1.000 til 1.259.
— Hvordan skal denne boka bli aktuell for både offiserer og sivilt ansatte, Nielsen?
— Jeg vet ikke hvor mange av de sivilt ansatte som kommer til å kaste seg over den. Men dette vårsemesteret kommer vi til å bruke boka på offiserskurset. Vi vil også bruke den i studiesirkler i korpsene (menighetene) rundt om i landet.
Praksis.
— Kommer håndboka i troslære til å bli lest av brukerne her, Mona Skaug?
— Nei, det gjør den nok ikke. - Men vi har en flott måte å formidle bibelens budskap i praksis.
— Kan takhøyden bli lavere med mer troslære, frelse og Jesus?
— Nei, ser man på takhøyden Jesus hadde burde det ikke det.
— Stikker dere ikke hodet litt ut med denne boka, Jostein Nielsen?
—Vi ønsker ikke å kompromisse på troen. Vi setter stor pris på at folk er glad i det vi gjør, men vi er kalt til å være lys og salt i verden. Gjerningene våre henger sammen med troen.
— Det er tre hovedgrunner til at Frelsesarmeen har den posisjonen og omdømmet som de har, sier Nils M. Apeland. Han er kommunikasjons-rådgiver, foredragsholder og forfatter og underviser i PR-fag på Markedshøyskolen.
Foto: Erlend Berge
— Frelsen må være sentral, sier Jostein Nielsen, kommunikasjonsleder i Frelsesarmeen. Det har blitt mange sene nattetimer og intens jobbing de to siste årene for frelsesarmeoffiseren. Men nå er den her, Frelsesarmeens håndbok i troslære. På snaue 400 sider forklares den teologiske tradisjonen til Frelsesarmeen. Den internasjonale versjonen kom i 2010, men nå kan armeens trosgrunnlag også leses på norsk. Oversettelses-jobben Nielsen har gjort lukter fortsatt trykksverte når han blar i de knitrende sidene.
— Troen må fortsatt være et bærende, viktig element i bevegelsen. Dette skal inn i kurs, seminarer, bibelgrupper og alle deler av det vi gjør.
— Har det blitt for mye suppe og såpe, og for lite frelse i det siste?
— I hvert fall i det bildet som media har av oss. Det er mye mindre farlig å skrive om suppe og såpe enn det er å skrive om tro.
Håp.
De ville formidle at det fortsatt finnes håp. At Guds kjærlighet er grenseløs. At alle mennesker har lik verdi. Men de fant ut at sultne mennesker ikke var i stand til å høre det de ville fortelle dem. Derfor ble strategien: Suppe, såpe og frelse. I den rekkefølgen.
22. januar 1888 så Frelsesarmeen dagens lys i Norge. Det startet med en arme bestående av åtte stykker, fire kvinner og fire menn. Dagbladet rapporterte at «feiekostens og skurebørstens evangelium» spredte seg over landet.
Først mett.
125 år senere sitter Mona Skaug inne på kontoret sitt i Frelsesarmeens rusomsorg, Fagerborg, et lavterskel botiltak for rusmisbrukere som er i aktiv rus. De fleste bostedløse.
— Suppe, såpe og frelse er det vi driver med her, humrer Skaug.
Om lag 20 plasser i avtale med Oslo kommen er fylt til en hver tid.
 |
| Sultne folk har ikke plass til altfor mye åndelighet, man må først være mett, sier Mona Skaug |
— Det avhenger av hvordan man gjør det. De folka som bor her trenger suppe før frelse. Sultne folk har ikke plass til altfor mye åndelighet, man må først være mett, sier Skaug bestemt. Men hun er tydelig på at suppe, såpe og frelse går hånd i hånd. Stedet har også en kapellan som er tilgjengelig for beboere eller personale.
— Det er et åndelig perspektiv bak det at man gir folk suppe og såpe. Alle som er ansatt her vet hva som ligger til grunn for vårt arbeid, alle får et introduksjons-kurs og man må være lojal mot verdigrunnlaget.
Ikke farlig.
— Blir suppe og såpe viktigst her, Skaug?
— Ja, det gjør det. Jeg er glad for at alt er frivillig, ingen blir presset inn i en andakt eller samtale.
— Kan det å styrke trosgrunnlaget være med å ødelegge imaget til Frelsesarmeen?
— Det tror jeg ikke. Både brukerne her og folk flest vet at dette er en kristen organisasjon tuftet på kristne verdier.
— Det er ikke farlig med for mye Jesus?
— Ikke på den måten det er i dag, forutsatt at det ikke blir en obligatorisk ting. Da tror jeg folka her vil stikke. Men mange har stor respekt for Frelsesarmeen og måten suppe, såpe og frelse går hånd i hånd.
— Hvordan vil de som for eksempel er i rusomsorgen merke frelsesframstøtet, Jostein Nielsen?
— Tilbudet om frelsen har alltid vært der. Men respekten for menneskets frie vilje har Gud, og den har vi også. Folk skal ikke tvinges inn i noe. Men dersom et menneske ønsker å bli frelst, skal det legges til rette for at det kan skje.
— Det blir ikke obligatorisk bibelundervising på Fagerborg rusomsorg?
— Det har det aldri vært snakk om. Men det er viktig å heve bevisstheten blant de som tror, og vi må kunne tilby det til dem som ønsker det.
Røde Kors.
Nielsen mener troen alltid har vært viktig og sentral.
— William Booth var lite opptatt av teologi som teoretisk disiplin. Han sa: «Vi bærer teologien med oss i en snippeske». Med det mente han at den anvendte teologien er det viktigste. En teoretisk teologi er ingenting verdt om den ikke kan brukes til noe. Hans erfaring er at en del blir veldig begeistret for livet man lever i Frelsesarmeen, men vet ikke helt hva det livet faktisk innebærer.
— Er det farlig? Mennesker blir jo hjulpet uansett?
Det er litt farlig, fordi Frelsesarmeen kan ende opp med å bli et Røde Kors.
— Er Frelsesarmeen i ferd med å bli det?
— Jeg tror ikke det. Nettopp fordi det er mange som er redde for det. Vårt sosiale engasjement er sterkt, og det er en fare at vi gjør det vi gjør fordi vi blir betalt. Da er vi ille ute og kjører. Vi må vite hvorfor vi gjør det vi gjør.
Tilbakegang.
Mona Skaug er sivilt ansatt og tilhører dermed majoriteten av den gruppen som utgjør dagens arme. I januar skrev Vårt Land at Frelsesarmeen sliter med kraftig tilbakegang i menighetsarbeidet: Antall soldater i Norge er på 12 år redusert fra 7.135 til 4.766. Av de 379 offiserene i siste års-statistikk er det bare 172 aktive.
Resten er pensjonister. Går man tilbake til 1976 var det om lag 500 aktive offiserer i Norge. Antall korps (menigheter) er redusert fra 119 i år 2000 til 105 nå. De siste årene har Frelsesarmeen i tillegg til «soldater» også satset mer på kategorien «tilhørige» - med mindre stramme opptakskrav enn for offiserer. Nå er det 1.512 tilhørige, mot 637 for 12 år siden. I denne perioden har antall sivilt ansatte -altså ikke offiserer - i Frelsesarmeens virksomheter økt fra 1.000 til 1.259.
— Hvordan skal denne boka bli aktuell for både offiserer og sivilt ansatte, Nielsen?
— Jeg vet ikke hvor mange av de sivilt ansatte som kommer til å kaste seg over den. Men dette vårsemesteret kommer vi til å bruke boka på offiserskurset. Vi vil også bruke den i studiesirkler i korpsene (menighetene) rundt om i landet.
Praksis.
— Kommer håndboka i troslære til å bli lest av brukerne her, Mona Skaug?
— Nei, det gjør den nok ikke. - Men vi har en flott måte å formidle bibelens budskap i praksis.
— Kan takhøyden bli lavere med mer troslære, frelse og Jesus?
— Nei, ser man på takhøyden Jesus hadde burde det ikke det.
— Stikker dere ikke hodet litt ut med denne boka, Jostein Nielsen?
—Vi ønsker ikke å kompromisse på troen. Vi setter stor pris på at folk er glad i det vi gjør, men vi er kalt til å være lys og salt i verden. Gjerningene våre henger sammen med troen.
 |
| Tommy Høgset (nr. syv fra venstre) var en av 15 som ble uteksaminert fra Frelsesarmeens offiserskole i vår. Foto: Heidi Goodreid/Krigsropet |
— Frelsesarmeens troslære har alltid stått bakerst i sangboka, derfor er det flott og viktig at den nå blir litt mer tilgjengelig, sier Tommy Høgset. Den 26 år gamle, rykende ferske offiseren har snart lagt et halvt år bak seg som kapellan i Trondheim korps. Han var en av 13 som ble uteksaminert fra kadettskolen i vår. Bare syv fra årets kull skal gjøre tjeneste i Norge.
Tar tid.
I fjor begynte kun to nye elever, men denne høsten ble 14 nye kadetter ønsket velkommen til det to år lange løpet for å bli ordinert offiser.
— Tallene går veldig opp og ned, men for to år siden startet 15 nye og det er det høyeste tallet siden 1992, sier Frank Gjeruldsen, rektor ved Frelsesarmeens offisersskole.
— Hvorfor er det viktig at Frelsesarmeen styrker sitt trosgrunnlag, .Tommy Høgset?
— Fordi det er viktig at vi reflekterer rundt hva vi faktisk tror.
— Har det vært for mye suppe og såpe, for lite Jesus og frelse?
— Det tror jeg ikke. Man ser håndfaste resultater i suppe og såpe, mennesker blir mette, får en jobb og nye klær. Frelsesbiten tar ofte litt lenger tid. Jeg har reist en del rundt og sett arbeidet vi gjør og det er faktisk mange som får livene forandret fordi de blir frelst.
Kronglete.
Høgset er ikke født og oppvokst i en kristen familie. Han ble kristen da han gikk på folkehøgskole i Hardanger.
— To eldre damer fra Frelses-armeen kom på besøk og fortalte om det de gjorde. Etter det begynte jeg å lese Bibelen for å finne argumenter mot kristendommen, ettersom jeg var ateist på den tiden. Jeg var veldig kritisk. I 1. Krønikebok 4,10 leste Høgset Jabes bønn, der Jabes ber om at Gud må velsigne ham.
— Da jeg leste den, måtte jeg finne ut mer. Etter det gikk det slag i slag. Jeg ble frelst og Gud kalte meg inn i armeen.
— Hvorfor tror du Gud gjorde det?
— Da jeg ble kristen ble det viktig å praktisere det jeg tror på. Jeg kunne ikke sitte inne og synge salmer, jeg måtte ut. Men det var litt kronglete.
— Kronglete?
— Dette var helt ukjent. Det er spesielt å komme utenfra inn i en kristen sammenheng. Det er dessverre sånn at de aller fleste som er kristne, har vokst opp i en kristen familie.
Pakke.
— Er det noen som har blitt kristne i det siste?
— Her i Trondheim skal vi innvie fire nye soldater 3. novem-ber. To av dem er tidligere muslimer. Alle er under 30 år. Det er fantastisk. Men det snakkes ikke så mye om det.
— Burde dere snakke mer om hva som skjer?
— Ja, vi burde fortelle mer om de som blir frelst. Frelsen har ikke gått ut på dato. Men det er ikke så synlig, fordi mannen i gata legger penger i julegryta fordi han vil støtte det sosiale arbeidet, ikke for at folk skal bli frelst.
— Bør man ikke da være litt varsom med frelsesbiten, slik at man ikke ødelegger det gode imaget til Frelsesarmeen?
— Nei, suppe, såpe og frelse henger sammen som en pakke. Vi skal selvfølgelig ikke stå med Bibelen i hånda, peke på folk og si at man må bli frelst, men gjennom det vi lever, sier og gjør forkynner vi Jesus.
Ute blant folk.
— Vil det å styrke frelsesbiten gjøre at Frelsesarmeen kommer til å vokse? — Absolutt, men fordi det er Gud som gir vekst. Ikke noe annet. Vi må være en bevegelse som er ute blant folk og da er suppe og såpe viktig. Suppe og såpe fører kanskje til frelse. Det henger sammen.
— Har Frelsesarmeen på noen måter bommet på oppgaven sin når det er så få offiserer og så mange sivilt ansatte?
— De siste årene har det begynt flere kadetter på offiserskolen enn det gjorde under storhetstiden på 80-tallet. Det er et tegn på at ting er på vei til å snu. Jeg tror at Frelsesarmeen har begynt å forandre seg i takt med tiden. Vi er en tydeligere bevegelse i dag.
Fem om Frelsesarmeen
1. Hva forbinder du med Frelsesarmeen?
2. Hva slags inntrykk har du av dem?
— De sto i stormen
«De mistet ikke seg selv og det står det respekt av»
Nils M. Apeland, kommunikasjonsrådgiver
Synlige.
Han mener at Frelsesarmeen har skapt et solid og godt produkt.
— Fra starten av har de vært opptatt av å hjelpe hvem som helst med basisbehov, nemlig suppe og såpe. I tillegg til at de har gitt omtanke og tilhørighet, som er frelse. De har en ide som
Han mener at Frelsesarmeen har skapt et solid og godt produkt.
— Fra starten av har de vært opptatt av å hjelpe hvem som helst med basisbehov, nemlig suppe og såpe. I tillegg til at de har gitt omtanke og tilhørighet, som er frelse. De har en ide som
er veldig allmenn og lett å bli glad i. Et annet viktig element ifølge kommunikasjonseksperten er Frelsesarmeens synlighet.
— Jeg husker godt julegryta foran Universitet da jeg var liten. Folk kjenner igjen musikanter som spiller på gater og torg, og bøsseinnsamlere som banker på døren. De har vært synlige i samfunnet, det har hjulpet dem å være i bevisstheten til folk flest. Man kan ha et godt produkt, men hvis ingen vet om det, er det vanskelig å få støtte og penger, mener Apeland.
Støtte.
Det tredje elementet Apeland vil trekke fram er Frelsesarmeens raushet.
— En del kirkesainfinin og religiøse organisasjoner kan bli snevre og eksiduderende, der har Frelsesarmeen fremstått som inkluderende. Alle kan få hjelp og alle kan være med og hjelpe. Han tror lavterskelstilbudet er mye av grunnen til at organisasjonen stadig mottar pengedonasjoner fra rike enkeltpersoner og bedrifter.
— Ingen avkrever deg i døra for om du tror på Gud eller har vært i kirken i det siste. Rausheten er nøkkelen til at de har så stor støtte i befolkningen, inkludert meg selv.
Sære.
— Hvordan kan dette gå galt? Hva bør de ikke gjøre?
— En utfordring for Frelsesarmeen, er at deres statutter, grunnide og måte å drive på kan fremstå som litt gammeldags. Det har vært aktuelt når det gjelder saken om at man ikke kan være både praktiserende homofil og offiser. Han mener det er viktig for slike organisasjoner ikke å bli hengende fast i fortiden.
— De har vist at de klarer å fornye seg gjennom musikk, sang, kokebøker og arrangementer. Men de kan gjøre seg selv gammeldags og nærmest overflødige. De kan bli sett på som sære eller ekskluderende overfor mennesker som ikke har et kristent livssyn. Det er en mulig trussel for en hver organisasjon med dype røtter.
— Jeg husker godt julegryta foran Universitet da jeg var liten. Folk kjenner igjen musikanter som spiller på gater og torg, og bøsseinnsamlere som banker på døren. De har vært synlige i samfunnet, det har hjulpet dem å være i bevisstheten til folk flest. Man kan ha et godt produkt, men hvis ingen vet om det, er det vanskelig å få støtte og penger, mener Apeland.
Støtte.
Det tredje elementet Apeland vil trekke fram er Frelsesarmeens raushet.
— En del kirkesainfinin og religiøse organisasjoner kan bli snevre og eksiduderende, der har Frelsesarmeen fremstått som inkluderende. Alle kan få hjelp og alle kan være med og hjelpe. Han tror lavterskelstilbudet er mye av grunnen til at organisasjonen stadig mottar pengedonasjoner fra rike enkeltpersoner og bedrifter.
— Ingen avkrever deg i døra for om du tror på Gud eller har vært i kirken i det siste. Rausheten er nøkkelen til at de har så stor støtte i befolkningen, inkludert meg selv.
Sære.
— Hvordan kan dette gå galt? Hva bør de ikke gjøre?
— En utfordring for Frelsesarmeen, er at deres statutter, grunnide og måte å drive på kan fremstå som litt gammeldags. Det har vært aktuelt når det gjelder saken om at man ikke kan være både praktiserende homofil og offiser. Han mener det er viktig for slike organisasjoner ikke å bli hengende fast i fortiden.
— De har vist at de klarer å fornye seg gjennom musikk, sang, kokebøker og arrangementer. Men de kan gjøre seg selv gammeldags og nærmest overflødige. De kan bli sett på som sære eller ekskluderende overfor mennesker som ikke har et kristent livssyn. Det er en mulig trussel for en hver organisasjon med dype røtter.
Sto i stormen.
Apeland vil imidlertid skryte av hvordan Frelsesarmeen håndterte saken om homofile offiserer.
— De valgte å forsvare og forklare seg, i stedet for å legge seg flate. De sto ved sin sak og kommuniserte det godt. De sto i stormen og kom styrket ut av det.
— Det var lurt å gå i forsva?; altså?
— Jeg tror det. Et selskaps omdømme er bygget på dens identitet og personlighet. Man kan ikke forandre personlighet etter hvilken journalist som ringer eller om det skulle skje noe. De sto for det de mente, selv om pressen presset dem. De forberedte en argumentasjon, fikk en del kritikk, men så gikk det raskt over. De mistet ikke seg selv og det står det respekt av.
— Jeg tror mange heier på Frelsesarmeen, uavhengig om de er kristne eller ikke. De har en sterk posisjon og det tror jeg de kommer til å ha også i fremtiden, legger Apeland til.
Apeland vil imidlertid skryte av hvordan Frelsesarmeen håndterte saken om homofile offiserer.
— De valgte å forsvare og forklare seg, i stedet for å legge seg flate. De sto ved sin sak og kommuniserte det godt. De sto i stormen og kom styrket ut av det.
— Det var lurt å gå i forsva?; altså?
— Jeg tror det. Et selskaps omdømme er bygget på dens identitet og personlighet. Man kan ikke forandre personlighet etter hvilken journalist som ringer eller om det skulle skje noe. De sto for det de mente, selv om pressen presset dem. De forberedte en argumentasjon, fikk en del kritikk, men så gikk det raskt over. De mistet ikke seg selv og det står det respekt av.
— Jeg tror mange heier på Frelsesarmeen, uavhengig om de er kristne eller ikke. De har en sterk posisjon og det tror jeg de kommer til å ha også i fremtiden, legger Apeland til.
---------------------------------------------
Publisert i VÅRT LAND — torsdag 24. oktober 2013 — side 13-17
Du finner artikkelen som enkeltsider
Du finner artikkelen som enkeltsider
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar