Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk

fredag 28. februar 2014

Smak på ordet «nøysom»!

Det er flere verdibeskrivende ord som er i ferd med å forsvinne fra det norske språket. ‘Nøysom’ er et av dem. Norsk speiderforbund sendte nylig ut til høring et forslag til ny speiderlov. Det er mye interessant og bra i forslaget, men FAs speidere vil gjerne beholde ‘En speider er nøysom’ til fordel for ‘En speider klarer seg med lite’ med følgende begrunnelse:
«Korpsstyret mener at ´å klare seg med lite´... er noe man kan gjøre. Nøysom er en holdning og noe man er. ´Ta vare på/reparere´ og ´gjenbruk´ ligger innbakt i nøysom, det ligger ikke like opplagt inne i ´klarer seg med lite´. I velstands-Norge er nøysomhet en verdi som er på vei ut. Vi ønsker å være en motvekt og fremholde denne verdien. Det er et ord som brukes lite i dag, men som Språkrådet sier, ´finnes det ikke noe synonym´, og vi bør jobbe for dets videre eksistens.»
Med tanke på at speider korpsets styre har god representasjon av ungdommer og en gjennomsnittsalder på 32,2 år, er dette et spennende signal som setter en aldrende kommunikasjonssjef i halleluja-stemning. Frelsesarmeen har også en verdibok som det forutsettes at medlemmer og ansatte jobber ut fra. Der står det blant annet at:
«Vi vil strekke oss langt for å være... bevisste på hvordan vi forvalter ressursene våre.»
I et land preget av overflod er forvaltning et nøkkelord, og mer enn noen gang er det viktig å holde fram ‘gudsfrykt med nøysomhet’ som en verdi. Det er fare for at frykten for at velstanden skal forsvinne er sterkere i nasjonen enn frykten for at Gud skal gjøre det.

I disse dager går FA i gang med sin årlige vennskapsaksjon. Da henvender vi oss ikke til ‘mannen i gata’, men går i oss selv og leter fram et ord som vi valgte bort for noen år siden. ‘Selvfornektelse’ er beslektet med nøysomhet, men smaker kanskje ikke like godt? Vi ønsker det tilbake som en sentral verdi.

Landsinnsamlingen ble i flere mannsaldre kalt for ‘selvfornektelsesuken’. Jeg var 15 år da jeg fikk min første innsamlingsliste og skulle gå fra dør til dør og be om penger til arbeidet vårt. Det kostet for en ung gutt å be om penger, selv om det var til et godt formål, så uten at noen hadde forklart ordet ‘selvfornektelse’, erfarte jeg hvordan det føltes.

Etter hvert har jeg forstått at selvfornektelse er en personlig øvelse. Det gjør oss godt å gi avkall på noe med fokus på andre. Ikke fordi det endrer vår status overfor Gud – jeg er utelukkende frelst fordi jeg har tatt imot det Jesus gjorde for alle mennesker på korset – men fordi det gjør oss godt å vite at vi faktisk ikke styres av behov og lyst. Det er ikke noe galt verken med behov eller lyst, de er viktige drifter gitt oss av Gud, men problemene verden står overfor i dag skyldes utelukkende at behov og lyst styrer menneskene og ikke motsatt. Derfor blir det overforbruk av tilgjengelige ressurser, og når tilgjengeligheten avtar kan det til og med føre til krig.

Vennskapsaksjonen handler om selvfornektelse og faste. Den har ingenting med den vanlige givertjenesten å gjøre. I praksis betyr det at jeg i fastetiden avstår fra noe som jeg ellers ville ha brukt penger på. Disse pengene gir jeg til aksjonen. Jeg kan for eksempel faste, spise billig, avstå fra søtsaker og la være å kjøpe forbruksvarer. Regnestykket kan bli ganske overraskende. Jeg tipper det kommer opp i flere tuse
n kroner, og av erfaring vet jeg at jeg ikke kommer til å bli ett øre fattigere. 

Ordet ‘nøysom’ smaker godt og gir mersmak!
----------------------------------------
Relaterte innlegg: 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar