Trenger du hjelp til å logge på det livet som har med Gud å gjøre?
Da jeg
begynte som lærer på Jeløy folkehøgskole i 1988, hadde jeg med meg min tre år
gamle Remtor 5000 elektroniske skrivemaskin med 16 tasters ‘minne’. Siden Jeløy
allerede i mange år hadde vært en skole som satset på datateknologi, kom den
nye læreren med noe som for elever og lærere fortonte seg som en antikvitet.
For å ikke ende opp som en antikvitet selv, skjønte jeg at jeg måtte lære å
bruke det nye og fremmede redskapet. Jeg måtte logge på!
Lærerne og elevene på
data-linjene delte ivrig av sin kunnskap, og noen konkluderte: «Jostein
kommer til å bli en datafreak!»
Men skjedde det? Egentlig ikke. Jeg lærte meg å bruke en PC og jeg lærte meg så pass mye ‘dataspråk’ at jeg i mange år konstruerte min egen hjemmeside. Etter hvert kom det så mange gode program som gjorde den jobben både lettere og ikke minst penere, at jeg gikk over til slike løsninger i stedet. Men alt nytt, må læres, og selv om jeg generelt elsker å lære, har jeg ikke alltid vært like glad for å lære nye program. Det gamle funket jo - så freak – nei!
Hele tiden har det vært viktig å lagre data på en slik måte at jeg ikke mistet verdifulle dokumenter. Jeg har brukt floppy-disker, brent CDer, minnepinner og eksterne harddisker osv, og selv om jeg ikke helt forstår hvordan filer og dokumenter ‘fysisk’ blir lagret på disse stedene, har det vært trygt å ha dem på noe fysisk som jeg kan forholde meg til i hverdagen. Men nå er også det ‘antikvarisk’. For eksempel blir hver eneste bokstav jeg skriver nå automatisk og øyeblikkelig ‘lagret i skyen’.
Jeg
skjønner ikke et fnugg av dette, men så lenge det fungerer er det egentlig
greit for meg. Jeg stoler på at det skjer, og fordi det ligger i ‘skyen’ kan
jeg få tak i det hvor som helst i hele verden så lenge jeg husker hvordan jeg
skal logge meg på. Jeg har prøvd det, og kan bekrefte at det funker og er
veldig praktisk. En kan bli en religiøs freak av mindre, men det trenger jeg
ikke, for jeg har allerede en tro som fungerer, og det er en tro som har
fungert for mange andre før meg. Det fine er at disse ‘andre’ er lagret i
‘skyen’. Etter å ha skrevet om flere av dem som trodde uten å se, fortsatte forfatteren
av hebreerbrevet med denne utfordringen: «Derfor, når vi har så stor en sky
av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett
fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med
blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus.»
(Hebr. 12:1-2a)
Fordi jeg deler den troen, er jeg allerede lagret i skyen sammen med dem vi minnes på en Allehelgensdag; og så lenge jeg er fysisk til stede her på jorden, ville jeg fortsette å fortelle og skrive om det. Det jeg skriver lagres i en form for sky, og når jeg lever det jeg skriver, lagres det livet i en annen form for sky. Jeg forstår ikke det heller. Det er og blir et mysterium, men jeg opplever at det fungerer og det er egentlig greit nok for meg. Det flotte er at jeg har erfaring med å logge meg på over bokstavelig talt hele verden: I glede og sorg, i helse og sykdom, under gode samtaler og samtaler om trusler om vold eller fengsling, i fredfull natur og kaotisk selvmordsangrep. Gud er der for alle som logger seg på!
Dersom du trenger hjelp til å logge deg på livet som har med Gud å gjøre, kan du kontakte noen i Frelsesarmeen eller i andre menigheter som har blikket festet på Jesus.
Det er det Allehelgensdagen
minner oss om.
Publisert i Krigsropet #45 2020
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar