Ferie for oss er å være her

Her finner de roen 

For Magna Våje Nielsen (62) og Jostein Nielsen (63) er det Brødsjø i Telemark som er fristed og sommerparadis. Til daglig jobber de for Frelsesarmeen i Moldova. 

TEKST: TORHILD RIBE  FOTO: JUNE WITZØE

Året var 1998. Magna Våje Nielsen og Jostein Nielsen hadde lenge vært på jakt etter et sted de kunne ha som anker og base i Norge. Ekteparet arbeider som offiserer i Frelsesarmeen og har gjennom årene skiftet bosted hyppigere enn de fleste. De ønsket seg et sted å dra til i ferier og høytider, et sted hvor de på sikt kunne slå seg til ro som pensjonister.

Trukket mot stedet 

MINNER: Også familiebildene 

har fått plass på  veggene i huset på 

Brødsjø. I tillegg har ekteparet tatt 

vare på en rekke arvede gjenstander. 

De fant det de lette etter i en gammel skolebygning i Brødsjø i Drangedal i Telemark. Hverken Magna eller Jostein har tilknytning til området, men da de så salgsannonsen var det noe som trakk dem begge mot stedet.

Jostein var på reise med jobben, og derfor var det Magna som dro på visningen. Den gode følelsen kom umiddelbart. Magna kjente på hele kroppen at her hadde hun lyst til å bo.

 - Det var veldig mye som måtte gjøres med huset, men jeg så potensialet med en gang. Vi kjøpte huset, uten at Jostein hadde sett det, oppsummerer 62-åringen med et fornøyd smil. Det 320 kvadratmeter store huset i sveitserstil ble bygget i 1905 og fungerte som skole inntil få år før Magna og Jostein kjøpte det. Mye måtte gjøres med huset, og ekteparet gikk umiddelbart i gang med nødvendige oppgraderinger. 

Praktisk anlagte 

FINNER ROEN: Magna og Jostein er offiserer
i Frelsesarmeen og utstasjonert i Moldova.
Sommerferien tilbringes i Brødsjø og her
finner ekteparet ro

Taket ble rettet opp og gulvene isolert. Første etasje besto av to store klasserom og et lærerværelse. Panelet på veggene ble revet ned slik at de originale tømmerveggene kom frem. Lærerværelset ble omgjort til kjøkkenet. Med unntak av elektriker- og rørleggerarbeidet har ekteparet gjort all oppussingen selv. Begge er de nemlig praktisk anlagt. Magna har stått for det meste av malingen og flisleggingen i huset og har i tillegg oppgradert hagen. Jostein har svingt med hammer og motorsag, snekret og bygd.

 - De første årene telte vi arbeidstimer, men vi stoppet tellingen da vi var oppe i 5000 timer. Vi har gjort veldig mye, men vi har kost oss med arbeidet, forsikrer Jostein. 

Magna nikker. - Vi liker veldig godt å forme og lage noe selv. Å tenke ut hvordan vi vil ha det og få det til å bli fint - det gir oss mye. 

I det åndelige arbeidet vi gjør til daglig så ser du ikke alltid resultatene med en gang, men her så ser vi endringen umiddelbart. Vi ser at det blir fint. Å jobbe med noe praktisk, det får tankene over på noe helt annet og det gir en veldig fin avkobling, mener Magna. 

INNEHYGGE: Det gamle trøorgelet fikk Jostein av sine foreldre som hadde et småbruk på Flisa. Orgelet kan fortsatt spilles på.

Fra Norge
For fem år siden ble Jostein og Magna sendt ut til Moldova for å lede Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa. For Jostein har det å flytte base nærmest blitt en livsstil, Moldova er hans 39. bosted gjennom livet. Han vokste opp i en familie på seks, der både foreldrene og besteforeldrene var offiserer i Frelsesarmeen. Når andre nordmenn spør han hvor han kommer fra, pleier Jostein humoristisk å svare at han kommer fra Norge.

- Jeg ble født i Stavanger, men da jeg var barn flyttet vi gjerne årlig eller annethvert år. Heldigvis er jeg en sånn person som kan trives overalt. Det er en velsignelse, mener 63-åringen. Magna er født og oppvokst i Arendal og ble med i Frelsesarmeen da hun var 16 år. Hun møtte Jostein da hun flyttet til Bergen for å studere som 19-åring. Bare et halvt år etter deres første møte, fridde Jostein. Ekteparet har tre barn og fire barnebarn som alle bor i Oslo. Arbeidet for Frelsesarmeen har gjennom årene ført familien til blant annet Island, Nannestad, Bergen, Oslo, Jeløy og Jørpeland.

De to døtrene, Silje og Janne, har også gått Frelsesarmeens offisersskole, mens sønnen Gaute har funnet sin plass i skoleverket. 

VEGGDEKOR: Jostein er svært glad i musikk og på et av soverommene er veggene dekorert med musikkinstrumenter han har samlet gjennom årene.

Familien samles 

Om sommeren er idylliske Brødsjø et naturlig samlingspunkt for familien.

- Vi har fire ukers sommerferie hvert år og da kommer vi hit. Vi har reist mye i livet og har ikke behov for det når vi kommer til Norge. Da vil vi bare være her. Vil folk se oss i sommer, så må de komme hit, men vi har jo plass til å ta imot mange gjester, forsikrer Jostein. Sommerdagene i Brødsjø er gjerne late og rommer få store planer.

SPISEKROKEN: Det som i gamle dager var skolens lærer-
værelse, ble omgjort til kjøkken av Magna og Jostein.
Det meste av oppussingen har ekteparet selv stått for.

 - Vi går turer, bader, leser bøker og hører på musikk. Vi elsker å være ute begge to, så vi steller gjerne litt i hagen eller med huset om noe må gjøres. Ferie for oss er å være her og nye stillheten og roen. Vi bor på et sted hvor det er lyd hele tiden, her er det veldig stille og det kjennes godt, beskriver Magna. En lyd de likevel setter pris på, er fuglekvitter.

 - Det er et veldig rikt fugleliv her, og vi elsker fugler. Å oppdage nye fugler er moro, legger Jostein til. Han opplever også at luktesansene åpnes når han kommer til Telemark. 

- I Moldova er det mye forurensning og mye som ligger og råtner på gatene, noe som gjør at lukten kan være ubehagelig det meste av året. Da lukker vi luktesansene, mens her åpnes de igjen, sier han med et smil. Begge opplever de Brødsjø som et sted der skuldrene senker seg.

 - Stedet har den effekten på folk, sier Magna.

 - Det er deilig. Her behøver man ikke stresse, her kan vi bare slappe av. Her kan vi bare være.

Historie i veggene 

Den gamle skolebygningen var ribbet for det meste av inventar da de overtok den, men noe sto igjen, og det har ekteparet tatt vare på.

- Det gamle skiltet til skolen som sto over inngangsdøren har vi hengt opp i gangen. I tillegg fant vi en gammel vedkasse, et par skolepulter og en høvelbenk som ble brukt i sløydtimene, forteller Jostein. Da panelet ble revnet ned og tømmerstokkene ble synlige, kom noe av historien som sitter i veggene frem.

 - Vi kunne se at noen hadde skrevet med blyant eller risset ord inn i veggen. Det synes vi var veldig artig å se. I tillegg fant vi noen gamle aviser som må ha tilhørt en av de gamle lærerne. De var fra 1917, og de har vi selvsagt spart på, forsikrer Magna.

Velkommen i bygda 

Ellers er huset innredet med både nye og gamle møbler som er samlet opp gjennom årene. Noe har de arvet eller fått, andre ting er kjøpt på bruktmarkeder, pusset opp og gitt nytt liv.

- Det er litt hummer og kanari her, det synes vi er fint og det kler huset. Vi er opptatt av interiøret skal være funksjonelt for vi skal bo og leve her, sier Magna. De to opplever at de umiddelbart ble tatt varmt imot av lokalbefolkningen.

- Dette huset har betydd mye for mange av dem som bor her, i alle fall den eldre generasjonen som har gått på skole her. Mange tidligere skoleelever har kommet innom for å se på huset og delt gode barne- og ungdomsminner. Det setter vi pris på, forteller Jostein. Ekteparet har en følelse av at alle i bygda vet hvem de er, og når de møter folk på butikken sier de gjerne: Så koselig at dere er hjemme, hvor lenge blir dere?

- Den følelsen av å ha et hjem, en base, er verdifull for oss som har flyttet til så mange ulike steder, som reiser så mye og som har bodd i utlandet i mange år, sier Magna. Foreløpig arbeider ekteparet i Moldova på ubestemt tid, men når de en dag vender tilbake til Norge for godt er det her i Brødsjø de vil bo.

- Her ser vi for oss å bli gamle, hvis vi holder oss friske. Vi drømmer om å få lov til å ha en pensjonisttilværelse her, avslutter Jostein. 

Publisert i Familien # 11 2020 
Link til artikkelen i PDF