![]() |
| Illustrasjonen til høyre hører til diktet nederst på siden |
«Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?»,
svarte Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, ER
jeg.» (Johannes 8:58f) – en som er fra evighet og til evighet kan ikke omtales
i fortid.
Dersom det er sant at jeg som tror ‘ER’ i Kristus, er jeg allerede i evigheten. «Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til», skrev Paulus (Romerne 14:8).
Betyr dette at jeg aldri kjenner på ‘uro’? Selvfølgelig kan jeg bli urolig når jeg ser på all den ondskapen som utfolder seg i verden i dag. Viktige verdier som for få år siden ble betraktet som et forutsigbart fundament for internasjonal samhandling, blir tilsidesatt av tyranner så ofte at det eneste forutsigbare ved dem er deres egen uforutsigbarhet. Det verste er at de vet hva de gjør, for det handler om makt og penger – dermed fanges de neppe opp av Jesu bønn for bødlene sine på korset.
Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon? Jeg tar fram «hustavlen» til Paulus:
John Gowans (1934-2012) var General i Frelsesarmeen ved millenniumskiftet. Han var en kunstner med ord og etterlot en skatt av tekster – både dikt og sanger. Jeg gjendiktet alle de ca 200 diktene hans for noen få år siden. Det første diktet handler om å gripe mulighetene som hver eneste dag gir oss:
DAGEN
Den ble borte
Det er sant
Og jeg ber om nåde.
Dagen i går
Kom og forsvant
Uten at jeg så det.
Den var ikke gitt
For å kastes bort
Jeg brukte den galt
Og gjort er gjort.
Så minn meg om
At dager er noe
Jeg låner.
Og hjelp meg slik
At dager ikke
Blir mån’er.
Men i dag er den ny,
Frisk, ren og fin.
Den er din!
Her finner du diktet og den engelske teksten

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar