50 år med barnearbeid og møtevirksomhet
Strand fikk sitt første Frelsesarmekorps i 1926. Dette varte ikke lenge, for i 1932 ble korpset lagt inn under Stavanger. Årsaken til dette er ukjent, men det kan skyldes liten oppslutning og at det ikke var økonomisk grunnlag for virksomhet i Strand. I 1938 prøvde man igjen, og denne gang klarte de å få korpsvirksomhet i Strand.
Det startet med møter og aktiviteter for barn i et privat hus i Vågen på Jørpeland. Man regner med at oppslutningen var rundt 100 personer de første årene. 1 1948 opplevde man en kraftig tilvekst, nærmest en vekkelsesperiode. Spesielt mange fra Fiskå-området ble med i organisasjonen. Flere av disse ble innvidd til soldater.
Eget forsamlingshus
I perioden 1948 - 1954 holdt de til i losjen ved Jørpelandselva. I 1954 bygget de sitt eget forsamlingshus, der Frelsesarmeen holder til idag. Bygget kostet dengang 60.000 kroner, og det ble lagt ned stor dugnadsinnsats. Det ble bygget med stor forsamlingssal i første etasje og leilighet i andre etasje til offiserene.
I perioden 1954 og fram til idag var det godt barnearbeid som kjennetegnet Frelsesarmeen i Strand. De hadde søndagsskole hvor det møtte 200 unger hver gang. I tillegg var det juniorgruppe som hadde aktiviteter ellers i uken. Fram til 1950 fungerte det også en speidertropp. Etterhvert gikk denne inn i den andre speidertroppen på Jørpeland.
Stor aktivitet
Idag er det fortsatt barnearbeidet som står sentralt i virksomheten til Frelsesarmeen. Av andre aktiviteter: Møter hver søndag, fest hver andre fredag og formiddagstreff for pensjonister hver andre fredag. «Hjemforbund» kalles et møte for kvinner, hvor de samles til sosialt fellesskap med andakt og emnediskusjon. Frelsesarmeen har dessuten møter forskjellige steder i kommunen en gang i måneden. Dette skjer på Heia, Bjørheimsbygd, Forsand og Fiskå. Jubileet blir markert lørdag og søndag. Lørdag formiddag blir det friluftsmøte med sang på Jørpeland torg. Deretter blir privat samvær. Søndag kveld blir det jubileumsmiddag med mange offisielle gjester.
Militær modell i Frelsesarmeen
Frelsesarmeen har bygget opp sin organisasjon noenlunde etter samme modell som forsvaret. Også i den kristne organisasjonen deles det inn i grader. Lavest står soldatene, som gir visse forpliktelser. De avlegger et avholdsløfte som sier nei til alkohol og tobakk. Videre går de inn for å jobbe for Frelsesarmeens fremme med å gjøre oppgaver og ta på seg ansvar som organisasjonen pålegger den enkelte. Etter soldatene kommer offiserene. Og for å bli offiser i Frelsesarmeen må man ha gått på offiserskolen i Asker. Etter endt utdannelse på denne eneste skolen i Norge, blir man beordret ut i landet for å tjenestegjøre. Man blir utskrevet løytnant. Deretter får man grader etter antall år i tjeneste. Det er to personer fra Strand som er blitt offiserer. Det er Johan Fjelde som idag er major i Brønnøysund. Og det er kaptein Magda Iversen som tjenestegjør på Bestumhjemmet i Oslo.
Feltsersjant Jostein Nielsen:
Frelsesarmeen som brobygger
- Målet for Frelsesarmeen i Strand bør være å bli større - både i antall og aktivitetstilbud. Disse framtidstankene er det feltsersjant Jostein Nielsen som gjør seg. Han er idag ansvarlig leder for Frelsesarmeen i Strand. - Dessuten har vi en mulighet til å bli brobyggere mellom bedehus-miljøet og Folkets Hus-miljøet. Vi kan fylle opp et behov mellom disse to ytterpunktene, mener Nielsen, som legger til:
- Dette krever at folk går helhjertet inn for oppgaven. I tillegg vil vi få behov for større lokaler.
-------------------------------------
Publisert i Strandbuen 3. juni 1988
Innlegget som PDF
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar