Frelsen skal ikke være et hår i suppa

Tekst: Stig-Øyvind Blystad
Foto: Erlend Berge

Det er farlig hvis Frelsesarmeen ender opp som et Røde Kors, mener offiser. Nå lanserer bevegelsen trosstyrkende dråper. 

 — Frelsen må være sentral, sier Jostein Nielsen, kommunikasjonsleder i Frelsesarmeen. Det har blitt mange sene nattetimer og intens jobbing de to siste årene for frelsesarmeoffiseren. Men nå er den her, Frelsesarmeens håndbok i troslære. På snaue 400 sider forklares den teologiske tradisjonen til Frelsesarmeen. Den internasjonale versjonen kom i 2010, men nå kan armeens trosgrunnlag også leses på norsk. Oversettelses-jobben Nielsen har gjort lukter fortsatt trykksverte når han blar i de knitrende sidene.
 — Troen må fortsatt være et bærende, viktig element i bevegelsen. Dette skal inn i kurs, seminarer, bibelgrupper og alle deler av det vi gjør.

 — Har det blitt for mye suppe og såpe, og for lite frelse i det siste?
 — I hvert fall i det bildet som media har av oss. Det er mye mindre farlig å skrive om suppe og såpe enn det er å skrive om tro.

Håp. 

Frelsesarmeens røtter går tilbake til Øst-London i 1865. Året da den amerikanske borgerkrigen tok slutt og slaveriet ble opphevet. Den industrielle revolusjonen var i full gang, og gjennom flere tiår hadde folk i tusentall forlatt trange kår på de britiske landbygdene og flyttet inn til stadig mer forslummede storbyer. Midt i nøden og elendigheten bestemmer to innflyttere seg for at de må gjøre noe med elendigheten. De het William og Catherine Booth, og vi kjenner de som Frelsesarmeens grunnleggere.
De ville formidle at det fortsatt finnes håp. At Guds kjærlighet er grenseløs. At alle mennesker har lik verdi. Men de fant ut at sultne mennesker ikke var i stand til å høre det de ville fortelle dem. Derfor ble strategien: Suppe, såpe og frelse. I den rekkefølgen.

22. januar 1888 så Frelsesarmeen dagens lys i Norge. Det startet med en arme bestående av åtte stykker, fire kvinner og fire menn. Dagbladet rapporterte at «feiekostens og skurebørstens evangelium» spredte seg over landet.

Først mett.
125 år senere sitter Mona Skaug inne på kontoret sitt i Frelsesarmeens rusomsorg, Fagerborg, et lavterskel botiltak for rusmisbrukere som er i aktiv rus. De fleste bostedløse.
 — Suppe, såpe og frelse er det vi driver med her, humrer Skaug.
Om lag 20 plasser i avtale med Oslo kommen er fylt til en hver tid.

Sultne folk har ikke plass til altfor mye åndelighet,
 man må først være mett, sier Mona Skaug

— Trengs det at Frelsesarmeen styrker trosgrunnlaget?
 — Det avhenger av hvordan man gjør det. De folka som bor her trenger suppe før frelse. Sultne folk har ikke plass til altfor mye åndelighet, man må først være mett, sier Skaug bestemt. Men hun er tydelig på at suppe, såpe og frelse går hånd i hånd. Stedet har også en kapellan som er tilgjengelig for beboere eller personale.
  — Det er et åndelig perspektiv bak det at man gir folk suppe og såpe. Alle som er ansatt her vet hva som ligger til grunn for vårt arbeid, alle får et introduksjons-kurs og man må være lojal mot verdigrunnlaget.

Ikke farlig.
 — Blir suppe og såpe viktigst her, Skaug?
 — Ja, det gjør det. Jeg er glad for at alt er frivillig, ingen blir presset inn i en andakt eller samtale.
 — Kan det å styrke trosgrunnlaget være med å ødelegge imaget til Frelsesarmeen?
 — Det tror jeg ikke. Både brukerne her og folk flest vet at dette er en kristen organisasjon tuftet på kristne verdier.
 — Det er ikke farlig med for mye Jesus?
— Ikke på den måten det er i dag, forutsatt at det ikke blir en obligatorisk ting. Da tror jeg folka her vil stikke. Men mange har stor respekt for Frelsesarmeen og måten suppe, såpe og frelse går hånd i hånd.

 — Hvordan vil de som for eksempel er i rusomsorgen merke frelsesframstøtet, Jostein Nielsen? 

Ikke tvang.
— Tilbudet om frelsen har alltid vært der. Men respekten for menneskets frie vilje har Gud, og den har vi også. Folk skal ikke tvinges inn i noe. Men dersom et menneske ønsker å bli frelst, skal det legges til rette for at det kan skje.
  — Det blir ikke obligatorisk bibelundervising på Fagerborg rusomsorg?
  — Det har det aldri vært snakk om. Men det er viktig å heve bevisstheten blant de som tror, og vi må kunne tilby det til dem som ønsker det.

Røde Kors.
Nielsen mener troen alltid har vært viktig og sentral.
  — William Booth var lite opptatt av teologi som teoretisk disiplin. Han sa: «Vi bærer teologien med oss i en snippeske». Med det mente han at den anvendte teologien er det viktigste. En teoretisk teologi er ingenting verdt om den ikke kan brukes til noe. Hans erfaring er at en del blir veldig begeistret for livet man lever i Frelsesarmeen, men vet ikke helt hva det livet faktisk innebærer.

  — Er det farlig? Mennesker blir jo hjulpet uansett?
Det er litt farlig, fordi Frelsesarmeen kan ende opp med å bli et Røde Kors.
 — Er Frelsesarmeen i ferd med å bli det?
— Jeg tror ikke det. Nettopp fordi det er mange som er redde for det. Vårt sosiale engasjement er sterkt, og det er en fare at vi gjør det vi gjør fordi vi blir betalt. Da er vi ille ute og kjører. Vi må vite hvorfor vi gjør det vi gjør.

Tilbakegang. 
Mona Skaug er sivilt ansatt og tilhører dermed majoriteten av den gruppen som utgjør dagens arme. I januar skrev Vårt Land at Frelsesarmeen sliter med kraftig tilbakegang i menighetsarbeidet: Antall soldater i Norge er på 12 år redusert fra 7.135 til 4.766. Av de 379 offiserene i siste års-statistikk er det bare 172 aktive.
Resten er pensjonister. Går man tilbake til 1976 var det om lag 500 aktive offiserer i Norge. Antall korps (menigheter) er redusert fra 119 i år 2000 til 105 nå. De siste årene har Frelsesarmeen i tillegg til «soldater» også satset mer på kategorien «tilhørige» - med mindre stramme opptakskrav enn for offiserer. Nå er det 1.512 tilhørige, mot 637 for 12 år siden. I denne perioden har antall sivilt ansatte -altså ikke offiserer - i Frelsesarmeens virksomheter økt fra 1.000 til 1.259.

 — Hvordan skal denne boka bli aktuell for både offiserer og sivilt ansatte, Nielsen?
— Jeg vet ikke hvor mange av de sivilt ansatte som kommer til å kaste seg over den. Men dette vårsemesteret kommer vi til å bruke boka på offiserskurset. Vi vil også bruke den i studiesirkler i korpsene (menighetene) rundt om i landet.

Praksis.
 — Kommer håndboka i troslære til å bli lest av brukerne her, Mona Skaug?
 — Nei, det gjør den nok ikke. - Men vi har en flott måte å formidle bibelens budskap i praksis.
 — Kan takhøyden bli lavere med mer troslære, frelse og Jesus?
 — Nei, ser man på takhøyden Jesus hadde burde det ikke det.
 — Stikker dere ikke hodet litt ut med denne boka, Jostein Nielsen?
 —Vi ønsker ikke å kompromisse på troen. Vi setter stor pris på at folk er glad i det vi gjør, men vi er kalt til å være lys og salt i verden. Gjerningene våre henger sammen med troen.

Tommy Høgset (nr. syv fra venstre) var en av 15 som ble uteksaminert fra Frelsesarmeens offiserskole i vår.
Foto: Heidi Goodreid/Krigsropet 

 — Frelsesarmeens troslære har alltid stått bakerst i sangboka, derfor er det flott og viktig at den nå blir litt mer tilgjengelig, sier Tommy Høgset. Den 26 år gamle, rykende ferske offiseren har snart lagt et halvt år bak seg som kapellan i Trondheim korps. Han var en av 13 som ble uteksaminert fra kadettskolen i vår. Bare syv fra årets kull skal gjøre tjeneste i Norge. 

Tar tid. 

I fjor begynte kun to nye elever, men denne høsten ble 14 nye kadetter ønsket velkommen til det to år lange løpet for å bli ordinert offiser.

 — Tallene går veldig opp og ned, men for to år siden startet 15 nye og det er det høyeste tallet siden 1992, sier Frank Gjeruldsen, rektor ved Frelsesarmeens offisersskole.

 — Hvorfor er det viktig at Frelsesarmeen styrker sitt trosgrunnlag, .Tommy Høgset?

 — Fordi det er viktig at vi reflekterer rundt hva vi faktisk tror. 

 — Har det vært for mye suppe og såpe, for lite Jesus og frelse?

 — Det tror jeg ikke. Man ser håndfaste resultater i suppe og såpe, mennesker blir mette, får en jobb og nye klær. Frelsesbiten tar ofte litt lenger tid. Jeg har reist en del rundt og sett arbeidet vi gjør og det er faktisk mange som får livene forandret fordi de blir frelst. 

Kronglete. 

Høgset er ikke født og oppvokst i en kristen familie. Han ble kristen da han gikk på folkehøgskole i Hardanger. 

 — To eldre damer fra Frelses-armeen kom på besøk og fortalte om det de gjorde. Etter det begynte jeg å lese Bibelen for å finne argumenter mot kristendommen, ettersom jeg var ateist på den tiden. Jeg var veldig kritisk. I 1. Krønikebok 4,10 leste Høgset Jabes bønn, der Jabes ber om at Gud må velsigne ham.

 — Da jeg leste den, måtte jeg finne ut mer. Etter det gikk det slag i slag. Jeg ble frelst og Gud kalte meg inn i armeen. 

 — Hvorfor tror du Gud gjorde det?

— Da jeg ble kristen ble det viktig å praktisere det jeg tror på. Jeg kunne ikke sitte inne og synge salmer, jeg måtte ut. Men det var litt kronglete.

 — Kronglete?

 — Dette var helt ukjent. Det er spesielt å komme utenfra inn i en kristen sammenheng. Det er dessverre sånn at de aller fleste som er kristne, har vokst opp i en kristen familie. 

Pakke.

 — Er det noen som har blitt kristne i det siste?

 — Her i Trondheim skal vi innvie fire nye soldater 3. novem-ber. To av dem er tidligere muslimer. Alle er under 30 år. Det er fantastisk. Men det snakkes ikke så mye om det.

 — Burde dere snakke mer om hva som skjer? 

 — Ja, vi burde fortelle mer om de som blir frelst. Frelsen har ikke gått ut på dato. Men det er ikke så synlig, fordi mannen i gata legger penger i julegryta fordi han vil støtte det sosiale arbeidet, ikke for at folk skal bli frelst.

 — Bør man ikke da være litt varsom med frelsesbiten, slik at man ikke ødelegger det gode imaget til Frelsesarmeen?

 — Nei, suppe, såpe og frelse henger sammen som en pakke. Vi skal selvfølgelig ikke stå med Bibelen i hånda, peke på folk og si at man må bli frelst, men gjennom det vi lever, sier og gjør forkynner vi Jesus. 

Ute blant folk.

— Vil det å styrke frelsesbiten gjøre at Frelsesarmeen kommer til å vokse? — Absolutt, men fordi det er Gud som gir vekst. Ikke noe annet. Vi må være en bevegelse som er ute blant folk og da er suppe og såpe viktig. Suppe og såpe fører kanskje til frelse. Det henger sammen.

 — Har Frelsesarmeen på noen måter bommet på oppgaven sin når det er så få offiserer og så mange sivilt ansatte?

— De siste årene har det begynt flere kadetter på offiserskolen enn det gjorde under storhetstiden på 80-tallet. Det er et tegn på at ting er på vei til å snu. Jeg tror at Frelsesarmeen har begynt å forandre seg i takt med tiden. Vi er en tydeligere bevegelse i dag. 

Fem om Frelsesarmeen 

1. Hva forbinder du med Frelsesarmeen? 

2. Hva slags inntrykk har du av dem? 

— De sto i stormen 

«De mistet  ikke seg selv og det står det respekt av» 

Nils M. Apeland, kommunikasjonsrådgiver 

— Det er tre hovedgrunner til at Frelsesarmeen har den posisjonen og omdømmet som de har, sier Nils M. Apeland. Han er kommunikasjons-rådgiver, foredragsholder og forfatter og underviser i PR-fag på Markedshøyskolen.

Synlige. 
Han mener at Frelsesarmeen har skapt et solid og godt produkt.
 — Fra starten av har de vært opptatt av å hjelpe hvem som helst med basisbehov, nemlig suppe og såpe. I tillegg til at de har gitt omtanke og tilhørighet, som er frelse. De har en ide som 

er veldig allmenn og lett å bli glad i. Et annet viktig element ifølge kommunikasjonseksperten er Frelsesarmeens synlighet.

 — Jeg husker godt julegryta foran Universitet da jeg var liten. Folk kjenner igjen musikanter som spiller på gater og torg, og bøsseinnsamlere som banker på døren. De har vært synlige i samfunnet, det har hjulpet dem å være i bevisstheten til folk flest. Man kan ha et godt produkt, men hvis ingen vet om det, er det vanskelig å få støtte og penger, mener Apeland.

Støtte. 
Det tredje elementet Apeland vil trekke fram er Frelsesarmeens raushet.
 — En del kirkesainfinin og religiøse organisasjoner kan bli snevre og eksiduderende, der har Frelsesarmeen fremstått som inkluderende. Alle kan få hjelp og alle kan være med og hjelpe. Han tror lavterskelstilbudet er mye av grunnen til at organisasjonen stadig mottar pengedonasjoner fra rike enkeltpersoner og bedrifter.
 — Ingen avkrever deg i døra for om du tror på Gud eller har vært i kirken i det siste. Rausheten er nøkkelen til at de har så stor støtte i befolkningen, inkludert meg selv.

Sære.
 — Hvordan kan dette gå galt? Hva bør de ikke gjøre?
 — En utfordring for Frelsesarmeen, er at deres statutter, grunnide og måte å drive på kan fremstå som litt gammeldags. Det har vært aktuelt når det gjelder saken om at man ikke kan være både praktiserende homofil og offiser. Han mener det er viktig for slike organisasjoner ikke å bli hengende fast i fortiden.
  — De har vist at de klarer å fornye seg gjennom musikk, sang, kokebøker og arrangementer. Men de kan gjøre seg selv gammeldags og nærmest overflødige. De kan bli sett på som sære eller ekskluderende overfor mennesker som ikke har et kristent livssyn. Det er en mulig trussel for en hver organisasjon med dype røtter.

Sto i stormen.
Apeland vil imidlertid skryte av hvordan Frelsesarmeen håndterte saken om homofile offiserer.
 — De valgte å forsvare og forklare seg, i stedet for å legge seg flate. De sto ved sin sak og kommuniserte det godt. De sto i stormen og kom styrket ut av det.
 — Det var lurt å gå i forsva?; altså?
 — Jeg tror det. Et selskaps omdømme er bygget på dens identitet og personlighet. Man kan ikke forandre personlighet etter hvilken journalist som ringer eller om det skulle skje noe. De sto for det de mente, selv om pressen presset dem. De forberedte en argumentasjon, fikk en del kritikk, men så gikk det raskt over. De mistet ikke seg selv og det står det respekt av.
 — Jeg tror mange heier på Frelsesarmeen, uavhengig om de er kristne eller ikke. De har en sterk posisjon og det tror jeg de kommer til å ha også i fremtiden, legger Apeland til. 

---------------------------------------------

Publisert i VÅRT LAND — torsdag 24. oktober 2013 — side 13-17
Du finner artikkelen som enkeltsider

• Side 13 PDF
• Side 14 PDF
• Side 15 PDF
• Side 16 PDF
• Side 17 PDF

Frelsesarmeen inn i akademia

TEKST: BJØRN MAGNE ØRPETVEIT OG KJELL-RICHARD LANDAASEN 
FOTO: KJELL-RICHARD LANDAASEN 

FRELSESARMEENS RESSURSSENTER JELØY OG DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET (MF) UNDERTEGNET EN INTENSJONSAVTALE OM VIDERE SAMARBEID.

Frelsesarmeens offisersskole og MF har i flere år samarbeidet om å utvikle kurs for kadetter og offiserer. I forbindelse med Frelsesarmeens skolesatsing på Jeløy var tiden moden for at samarbeidet ble formalisert.

 — Akademisk utdannelse har vært begrenset i Frelsesarmeens historie. Praktisk utrustning er viktig, men vi betjener et samfunn med høyere og høyere utdanning, sier major Jostein Nielsen, daglig leder for Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy. 

Intensjonsavtalen åpner for at partene kan nyttiggjøre seg kompetanse, praktiske og faglige ressurser som den enkelte institusjon besitter. Frelsesarmeen kan tilby erfaringsbasert kunnskap og arenaer for praksis av forskjellig art, samt undervisningspersonell innen de fagtilbud som de to institusjonene utvikler i fellesskap. MF kan tilby akademisk undervisning og veiledning og gi Frelsesarmeens undervisningsprogrammer studiepoeng.

 — Mye av det Frelsesarmeens ressurssenter tilbyr er allerede poenggivende og kan gå inn i høyere utdanning, sier rektor ved MF, Vidar Haanes, som forteller at deres bidrag blant annet er å formalisere utdanningen. Nielsen mener at det er på tide å styrke de teoretiske sidene ved offisersutdanningen, selv om Frelsesarmeen allerede har en god teologi med røtter i praktisk arbeid.

 — Det er spennende at salvasjonistisk teologi blir tatt på alvor i akademisk sammenheng. Vi har nok hatt en mindreverdighetsfølelse i teologisk sammenheng, fordi hyrden har hatt svakere teologisk kompetanse enn dem det har vært naturlig å sammenligne seg med.

 — Nå får vi impulser fra et kirkesamfunn som ser verdien av at troen omsettes i gjerning, sier Haanes. 

Roar Fotland er ansatt ved MF og har de senere årene vært sentral i arbeidet med å bygge opp salvasjonistenes akademi.

 — Etter at jeg begynte her i 2001, har jeg tydelig sett en økt vektlegging på verdien av livserfaring inn mot arbeidet en skal gjøre. Det svarer til den tradisjonen Frelsesarmeen er en del av, sier han. MF blir den tredje undervisningsinstitusjonen Frelsesarmeen samarbeider med. De andre er Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo. 

Vil du lese mer om studietilbudene Frelsesarmeen samarbeider om, kan du gå inn på www.frelsesarmeen.no/medarbeiderskolen. 

Publisert i Krigsropet #10 2010 s 8 - PDF

DRIKK ALKOHOLFRITT!

TEKST OG FOTO: NRK ØSTAFJELLS 

Frelsesarmeen samarbeidet med politiet om promille fri trafikk i julebordsesongen.

I julebordsesongen er det mange som kjører bil i alkoholpåvirket tilstand. Før jul hadde politiet i Drammen en litt spesiell kontroll, med en overraskelse til trafikkantene etter endt blåsing. Med en oppfordring om å drikke mer alkoholfritt, var Frelsesarmeen med politiet for å sette fokus på trygg ferdsel i trafikken. For Frelsesarmeen er det viktig å få fram at det også er mulig å si nei takk til alkohol i festlig lag, og benyttet anledningen til å dele ut Frelsesarmeens bok "Drikk mer", en oppskriftsbok med alkoholfrie drikker for store og små, til en hver anledning, ikke minst i festlige lag. 

 — Det er hyggelig å kunne samarbeide med politiet om en viktig sak, sier korpsleder i Frelsesarmeen i Drammen, major Jostein Nielsen.
 — Vi jobber jo egentlig for det samme: Det handler om omsorg for mennesker, og det å få alkoholfri kjøring i trafikken er absolutt god omsorg. Kurt Wiberg er en av trafikkantene som ble stoppet. Til NRKs reporter sier han at bokoverraskelsen var et morsomt tiltak.
 — Selvfølgelig er det greit med litt alternativer i julebordsesongen. Poenget er jo at du skal kose deg med noe som er godt å drikke, poenget er ikke å bli full, sier han. Alle som ble stoppet i kontrollen blåste grønt i alkometeret. Derfor var det en fornøyd major som avsluttet aksjonen, men kampen mot alkohol kommer til å fortsette «inn i evigheten».

 — En som ble stoppet hadde alkoholflaskene i setet ved siden av, men ville gjerne ha boken, sier en lattermild major til NRK østafjells. 

Publiser i Krigsropet #6 2009 s 30 - PDF

Smaken på bønn

Bønn er relasjon

 - Håkon er tilstede med hele seg. Han har et ekte engasjement, han er ydmyk og samtidig enormt nidkjær og er veldig utholdende når han ber, sier major Jostein Nielsen som stod side om side med Fagervik da folk i hundrevis strømmet til Templet for å be for Oslo.

Sitatet er hentet fra en artikkel om Håkon Fagerviks nidkjærhet for bønn generelt og 'Bønn for Oslo' spesielt som ble publisert i Krigsropet #18 - 2003.

Les hele artikkelen: 

"Smaken på bønn" som PDF

Tror på bønnen

BER PÅ SKIFT
De siste åra har det, tro det eller ei, ligget et 24 timers bønneskjold over hovedstaden. Jostein Nielsen leder det kristne bønnesamarbeidet «Bønn for Oslo». Menighetsmedlemmer deltar i en vaktordning der de ber kontinuerlig for Oslos innbyggere.

- Vi tror at bønn har en effekt. Vi har bedt helt konkret om en del ting, og vi har sett synlige resultater, sier Nielsen.

- Vi har bedt aktivt om at nazimiljøet på Bøler skulle gå i oppløsning, og det har skjedd. Vi mobiliserte bønn for at sommerens demonstrasjon mot Verdensbanken skulle bli fredelig, og det ble den jo. Vi har bedt for at antallet overdoseofre skulle gå ned i Oslo, og det har skjedd. Tilfeldigheter? Jeg tror ikke det. Jeg tror på bønnens kraft. Hvis et menneske blir velsignet, så vil det heller velsigne enn å forbanne andre, sier Nielsen.

Han mener det har skjedd et klimaskifte hos det norske folk i forhold til tro og bønn:

- Tidligere ble folk provosert dersom jeg sa at jeg ba for dem. Hvis jeg spør noen i dag «vil du at jeg skal be for deg?», blir det sett på som veldig positivt, sier Nielsen.

- Hvor fort kan vi se resultater av bønnen?

- Ting kan skje fort i Guds rike, eller det kan ta litt lengre tid. Noen ganger ser vi resultatene med en gang, andre ganger har vi måttet vente lenger, sier Jostein Nielsen.
---------------------------------------
Del av en større reportasje  om bønn i Dagsavisen 25. januar 2003
Nina Jonsrud og Linn Marie Bratvold
Tror på bønnen - hele reportasjen - PDF

Historien gjentar seg

GVARV: Den 12. desember er det akkurat 40 år siden Telemark Kyrkjeakademi ble danna. I den første samlingen i 1958 holdt daværende biskop Støylen en innledning rundt temaet «Kirken i kulturen - og kulturen i kirken». Lørdag vil den nye biskopen i Agder bispedømme, Olav Skjevesland, gjøre det samme.

Den nye biskopen i Agder, Olav Skjevesland, besøker
Gvarv lørdag. Telemark Kyrkjeakademi feirer
40-årsjubileum på Sagavoll Folkehøgskole.
Og det er rektor Jostein Nilsen (bildet) stolt av.

Fra den spede oppstarten i 1958 har Telemark Kyrkjeakademi utviklet seg til å bli en godt kjent institusjon i fylket. I starten var aktiviteten knyttet tett til statskirka, men i løpet av 40 år har flere menigheter og trossamfunn fått innpass.

Feiring på Gvarv
Det er på mange måter naturlig at Telemark Kyrkjeakademi feirer 40-årsjubileet på Sagavoll Folkehøgskole. Stedet hadde en sentral rolle i oppstarten av institusjonen. Rektor Jostein Nielsen er stolt over at Telemark Kyrkjeakademi har valgt å legge feiringen til Gvarv.

- Det er kjempehyggelig at jubileet skal markeres her på skolen. Sagavoll har gjennom 40 år blitt brukt av kyrkjeakademiet med jevne mellomrom, forteller han.

Biskopbesøk
Nielsen forteller at det heller ikke er dagligdags å få besøk av en biskop på Sagavoll. Han kan selv ikke huske sist de hadde så fint besøk. Han tror innledningen og den påfølgende debatten lørdag blir en interessant opplevelse.

- Elevene ved medialinja har allerede vært i Oslo for å snakke med biskop Olav Skjevesland. Målet er at de skal forberede noen spørsmål til debatten, forklarer han.

Kontroversiell
Nielsen mener at Telemark Kyrkjeakademi har rått en viktig rolle i kristenlivet i Telemark. Institusjonen er i følge Nielsen kjent for å være pådrivere i debatten.

- Telemark Kyrkjeakademi har vært flinke til å ta opp kontroversielle tema. De har også vært gode til å bruke kontroversielle personer som innledere, forteller han.

Suksess for folkebibelskolen

SAUHERAD: Tidligere i høst startet Sagavoll Folkehøgskole, sammen med Haugekommiteen i Telemark, en folkebibelskole. Fire lørdager har mellom 20 og 30 mennesker møtt opp for å lære om bibelen. Hele prosjektet er holdt i Hans Nielsen Hauges ånd.

- Vi er meget godt for-nøyd med at så mange har vist interesse for Folkebibelskolen, sier rektor Jostein Nielsen. Han forteller at bibelsamlingene har gått som plan-lagt. Hans Nielsen Hauges ånd farger virkelig tiltaket.

- Vi har latt folks trang til å lære og nysgjerrigheten styrt temaene, det har vi lyktes med, forteller han. Nielsen forteller at deltagerne på kurset har vært mellom 20 og opp til pensjonister, og at de stort sett kommer fra Sauherad. Så populært har bibelskolen vært at det har kommet ønske om at den skal fortsette også til våren.

Tekst og foto: LARS ERIK RINGEN
--------------------------------
Publisert i Telen 9. des. 1998
Reportasjen i PDF

Pinsevind over byen

TOG FOR JESUS. Lena (i vognen), Espen
og Hege Strømme har Gud som venn. 

TEKST: TOR KRISTIANSEN 
FOTO: PIA SOLBERG 

 — Jeg tror det er viktig for Bergen at de kristne er i aksjon. Byen trenger dem, sier kaptein Jostein Nielsen, leder for Frelsesarmeen i Strømgaten, til Bysiden. Han var, som formann i Predikantringen, hovedtaler på Torgallmenningen etter Jesusmarsjen og har vært med å planlegge arrangementet. 

For snart ti år siden samlet den første Jesusmarsjen nærmere 5000 mennesker i Bergen. Denne gang, på en litt kald pinsehelg, deltok bare 1000 mennesker. Men de tusen markerte seg godt i bybildet. Mange sang der de vandret, andre hadde flagg eller bar plakater. Jesus er for Bergen, stod det på en plakat. 

På andre stod det Jesus lever og Jesus er veien, sannheten og livet. Gud er på din side, stod det faktisk  på en. Frelsesarmeens hornorkester førte an i marsjen. Marsj for Jesus ble arrangert i en lang rekke byer over hele verden i pinsen. På Torgallmenningen ble det både før og etter marsjen sunget mye og bedt for Bergen by. 

Sokneprest Audun Hellemann sa det slik: 
Jeg håper at danne marsjen kan bety noe for byen og at flere kan se Jesus. 

Publisert i Bergens Tidende 28. mai 1996 - PDF

Tusener i marsj for Jesus i Bergen

- Det var det jeg ba vår Herre om, opphold, men jeg angrer på at jeg ikke også
ba om et par ekstra varmegrader, spøker Frelsesarme-kaptein Jostein Nielsen.
FOTO: GEIR NÆVDAL 

TEKST: JONAS ODLAND

Det begynte forsiktig, med «bare» noen hundre tilhørere på Torgallmenningen. Men når toget kom i gang ballet det raskt på seg, og snart var godt og vel 3000 mennesker i marsj for Jesus langs Bergens gater lørdag. Selv om skyene hang nokså tungt over byen på morgenkvisten, ble det nokså fint vær for arrangørene denne dagen. Riktignok var det surt og kaldt, men opphold var det, og så mye mer kunne man vel ikke vente. 

 —Det var det jeg ba vår Herre om, opphold, men jeg angrer på at jeg ikke også ba om et par ekstra varmegrader spøker Frelsesarme kaptein Jostein Nielsen som ledet komiteen for årets Jesus-marsj.

 —Det så litt skummelt ut til å begynne med, med bare et par-tre hundre tilhørere på åpningsmøtet, men jeg tror rett og slett folk holdt seg inne i butikkene på grunn av det sure været. Når toget begynte kom de ut, og heldigvis ble det et skikkelig stort tog tilslutt, sier han. Forrige gang det var Jesus-marsj i Bergen var det 2000 med i toget, det var for tre år siden, i 1993.

Samlingspunkt

En av målsettingene med Jesus-marsjen, er at det skal være noe de ulike menighetene og forsamlingene kan samle seg om. Både menigheter i Den norske kirke, diverse lutherske forsamlinger og frimenigheter stod for årets marsj. Arrangementet skal være fritt for teologisk kontroversielle innslag og møtene skal ha en profil som er fordøyelig for de fleste. Slik var det i Bergen, og det virket også som de fleste kristne miljøer i Bergen var representert, mer eller mindre.

 —Men først og fremst er Jesus-marsjen for å hylle Jesus. Og vi ønsker med markeringen å være et vitnesbyrd for menneskene i byen vår. Før vi legger ut ber vi for byen og for menneskene her, sier Nielsen som er glad for den store deltakelsen. Han gir honnør til alle som har trukket i trådene og vært med å legge tingene tilrette for marsjen og, ikke minst: til alle som deltok.

Det er ikke bare i Bergen og Norge det holdes Jesus-marsj. 25. mai er internasjonal Jesus-marsj-dag, og man regner med at det skjer en markering i nesten 200 land hvor 16 til 20 millioner mennesker er involvert.

Toget i Bergen var et meget spennende tog, med mye liv. Folk sang, vaiet med plakater og ropte hyllingsrop til Jesus. Enkelte turister hang seg også med på følget. Om de trodde det var nasjonalfeiring? 
 —Mulig det. Men mer sannsynlig er det at de er vanlige kristne turister som ønsker å slå et slag for Jesus, slik som oss, sier Jostein Nielsen som merker at det pleier å komme endel utlendinger på Frelsesarmeens møter når turistsesongen begynner. 

På spørsmål om hva han tror folk i Bergen synes om en slik marsj, svarer han:
 —De tilbakemeldingene vi har fått har vært positive. Jeg tror folk flest synes det var et fargerikt og flott tog. 
Om det blir Jesus-marsj i Bergen neste år, er det ennå ikke tatt stilling til.
 —Men det er godt mulig, lover en glad og fornøgd, men sliten komitésjef Jostein Nielsen. 

Publisert i Dagen 28. mai 1996 Hovedoppslaget s 7 - PDF

Førsteside ingress - PDF

Julehjelp

Av ARNOLD R. LÆRUM
—Nøden blant folk er større ved årets førjulstid enn i fjor. Selv om de fleste har så de klarer seg fra dag til dag, så har mange enslige og eldre ikke noe ekstra til å kjøpe julegaver eller julemat for. Det er slike vi i Frelsesarmeen ønsker å hjelpe gjennom våre bøsseinnsamlinger før jul, og givergleden hos folk er enorm. 

Det sier frelseskaptein Jostein Nielsen (37) til Dagen. Vi møter ham med «bøssen» på Torgallmenningen i Bergen. Nielsen har nylig overtatt som korpsleder ved Bergen første korps i Strømgaten, hvor han ble offiser i 1976. Nielsen har siden vært ved en rekke korps, både i Norge og på Island. Ved Jeløy folkehøgskole hadde han ansvaret for etterutdannelsen av offiserer i Frelsesarmeen.
 - Nå er du her ved bøssene og det ser ut som folk gir godt? 

Stor giverglede
  - Jeg synes det er helt enormt å se folks giverglede, sier en strålende fornøyd frelseskaptein. Nå har ikke jeg noe eksakt beløp for øyeblikket. Men det er nok oppgang fra i fjor. Det er gledelig, for nøden er faktisk større. Selv om folk klarer seg fra dag til dag med det aller nødvendigste, så fins ikke muligheten til å skape litt ekstra til jul. Det er ikke økonomiske slingringsmonn til det. Derfor er det greit at vi kan trå til på denne måten.

 - Er det større nød i år enn i fjor ved disse tider?
 - Jeg har et eksempel hvor en enslig mor ringte til meg og fortalte at hun hadde så og så mye per måned. Det går akkurat, sa hun, men la til at det verken var rom til å kjøpe en gave eller å handle inn litt ekstra julemat til jul. Man kan overleve, men man overlever på absolutt minimal margin.

 - Min assistent gikk på et hjemmebesøk her om dagen da de ringte og sa at det var så kaldt. Han fortalte meg at han trodde ikke slikt fantes i Norge. Da var det en dårlig isolert leilighet og dårlige fyringsmuligheter. Han bestilte ved, der og. da. En del eldre har dårlige leiligheter, de har ikke råd til å fyre den opp så de kan få god varme. De er kanskje redde for å satse på nye leiligheter.

 - For en stor del er det eldre og enslige mødre som har det tyngst i denne perioden. Det aller meste av de midlene som nå blir samlet inn, går til hjelp akkurat i denne tiden. Det overskytende går til å hjelpe folk ellers i året.

Kaptein Nielsen forteller at folk får hjelp ved at de skriver en søknad. De som er istand til å hente selv, kommer og henter sine pakker og ved, og ellers det de skulle trenge. De som får hjelp, får relative store matpakker. En god del har allerede fått sine jule-pakker. Man handler i tro på at midlene skal komme inn i juleinnsamlingen.

En barnehage med et varmt hjerte
Kapteinen forteller om en barnehage som kom med en del presanger, leker til barn. Det legges ellers mye under det store juletreet på Torgallmenningen. Fretex kommer og henter det. Alt av tøy er det Fretex som tar seg av. Mennesker som trenger klær får en rekvisisjon, så går de og henter klær gratis på Fretex. Det finnes fremdeles tøy-utdeling i Frelsesarmeen, føyer kaptein Jostein Nielsen til. Han ønsker å takke folk for en enorm giverglede, og ønsker dem Guds velsignelse.

---------------------------------

Publisert i Dagen 21. desember 1993

Ikke skuffet

Skuffet? Nei, innerst inne er jeg heller litt glad for at det gikk som det gikk. Her i landet gir en nominasjon kanskje mer goodwill for Frelsesarmeen enn selve fredsprisen. Men for Frelsesarmeen er det uansett en ære å være blant favorittene. Nå kan vi både glede oss over fredsprosessen i Sør-Afrika, og forhåpentlig bli nominert neste år også.

Dette er reaksjonen fra kaptein Jostein Nielsen i Frelsesarmeens 1. Korps i Bergen etter at Nobels fredspris glapp for den kristne organisasjonen denne gangen også.

Nielsen og hans assistent Thormod Langeland innrømmet villig at de var virkelig spente i sekundene før avklaringen kom.
 — Hittil har vi registrert en økt giverglede takket være nominasjonen. Hadde Frelsesarmeen virkelig fått prisen, er jeg redd mange ville sagt at «når dere har fått så mye penger, trenger vel ikke Frelsesarmeen mitt bidrag lenger». Nå kan vi heller håpe på å bli nominert neste år også.
___________________________
TEKST: RUNE VALDERHAUG *
FOTO: MARITA AAREKOL
-----------------------------------------
* NB journalist og fotograf var på kontoret i Strømgaten da annonseringen fra Nobelkomiteen gikk på direkten på NRK. 
Publisert i Bergens Tidende 16. oktober 1993
Innlegget som PDF

 

Fredsprisen betyr lite for oss

Soldatene fra Frelsesarmeens to korps i Bergen er nærmest likegyldige til at Frelsesarmeen er favoritt til å få Nobels Fredspris i dag. - Fredsprisen betyr lite for oss. Vårt virke er avhengig av de mange små bidrag lokalt. Fredsprispengene ville ikke føre til at vi får mer. For oss er det bedre å være en god nummer to, sier Jostein Nielsen.
__________________________________________ 
BJØRNAR SOLHEIM OG NTB
__________________________________________

Uttalelsen bunner ikke i at den vanlige frelsesarmesoldat mener at det ville være en ufortjent fredspris. Standpunktet kan forklares med at 5,8 millioner fredspris-kroner ville gå til den internasjonale organisasjonen. Selv om ingen av pengene ville komme til soldatene i Bergen, kunne prisen gjøre det vanskeligere å få de mange lokale, små bidrag.

GOD NUMMER TO
Personlig håper jeg at vi ikke får prisen. Vi er blitt nominert utallige ganger uten å få den. Det har gitt oss en viktig anerkjennelse for det vi gjør. Får vi fredsprisen, vil vi aldri mer bli nominert. Jeg tror folk flest vet hvilket viktig arbeid vi gjør. Det er det som teller, sier Jostein Nielsen.
Nielsen blir advart av sine soldat-kolleger om å si slikt til pressen, men de aller fleste forstår hva han mener og er langt på vei enige. Like fullt er Frelsesarmeen som så mange ganger før et hett tips når det spekuleres i hvem som klokken 1100 blir offentliggjort som vinner av årets fredspris.

INGEN FAVORITTER 
I et år hvor Nobelkomiteen har hatt få soleklare favoritter å velge mellom, er det kristne hjelpekorpset en god kompromisskandidat. Selv om Frelsesarmeen har vært nominert en rekke ganger siden fredsprisen første gang ble utdelt i 1901, har den verdensomspennende armeen av kvinner og menn i blå uniform aldri vunnet. Men ingenting er sikkert før i dag klokken 11, når Den norske Nobelkomiteens formann, professor Francis Sejersted, offentliggjør årets vinner. Både Nobelkomiteen og Nobelinstituttet holder helt tett. Ikke engang prisvinneren blir kontaktet før offentliggjørelsen i Oslo.

MANDELA OG DE KLERK
Blant de 95 enkeltpersonene som er nominert til årets fredspris, regnes Sør-Afrikas president Frederik de Klerk og ANCs president Nelson Mandela som de klareste favorittene. Til tross for kraftig motstand fra både svarte og hvite fundamentalister, og en politisk vold som bare de siste månedene har krevd hundrevis av menneskeliv, har de to kommet langt i arbeidet med å avskaffe apartheid i Sør-Afrika.

120 KANDITATER
Men Frelsesarmeen og parhestene de Klerk og Mandela er bare noen av i alt 120 kandidater som Nobelkomiteen hadde å velge mellom da forslags-fristen gikk ut 1. februar i år. Andre kandidater er etter det NTB erfarer den tyske forbundskansler Helmuth Kohl og den franske president Francois Mitterrand, fredsmeglerne Cyrus Vance og Lord Owen, tidligere president George Bush og president Vaclav Havel i Den tsjekkiske republikk. En svært aktuell kvinnekandidat er israelske Shulamit Katznelson, som har viet sitt liv til forsoning mellom jøder og arabere.
Katznelson var også en av fjorårets heteste kandidater. Andre aktuelle organisasjoner er Speiderbevegelsen, Den internasjonale avholdsbevegelsen, Leger uten grenser og Det internasjonale fredsbyrået IPB.
________________________________
Publisert i 'BA' 16. oktober 1993

Torgsamlinger er viktige

— Store torgmøter fører ikke i seg selv til at mange blir frelst. Betydningen av disse ligger derimot i at en når mange mennesker, og noen av disse tar kontakt med oss etterpå. Dette sier Jostein Nielsen. Han står i spissen for en av de største av Frelsesarmeens menigheter i Bergen.

MANGE MENNESKER: For Frelsesarmeen er det viktig å få kontakt med mange mennesker gjennom torgstevner.
Dette fordi et flere av de som møter Frelsesarmeen gjennom slike stevner i ettertid tar kontakt. FOTO: ALLAN HVITSTEN

BOK: Jostein Nielsen har skrevet
bok om menighetsvekst.

Nylig gjennomførte Frelsesarmeen et stort friluftsarrangement på Torgallmenningen i Bergen. Det ble servert både kaffe og vafler, og programmet varierte fra musikkinnslag til oppvisning av klær som Frelsesarmeens bruktbutikk selger.

Menighetsvekst
En av hovedaktørene under arrangementet var Jostein Nielsen. I tillegg til at han står i spissen for en av de største menighetene til Frelsesarmeen i Bergen, har han også skrevet boken «Bevare meg vel». Dette er en bok som forteller hvordan man kan oppnå menighetsvekst.

—Hva skal til for å oppnå menighetsvekst?

—Det sosiale nettverket er veldig viktig. Det er av stor betydning at de som er med i menigheten bruker sitt sosiale nettverk for å nå mennesker som kan bli med. Jeg tenker her på venner, kjente, arbeidskamerater og folk i nabolaget.
—Videre er det av stor betydning at helheten i forbindelse med møtene er slik at de som er med kan ta med seg ikke-kristne venner. Alle må føle seg hjemme.

Kontakt med ikke-kristne

OPPTRINN: Med forskjellige opptrinn, moteframvisning og annet
presenterte Frelsesarmeen seg i Bergen sentrum

—Er kristne for lite bevisste på mulighetene de har gjennom sin kontakt med ikke-kristne?
—Ja, det tror jeg. Det er veldig viktig at kristne har kontakt også med ikke-kristne mennesker. Dette betyr ikke at de skal verdsliggjøres, men at de skjønner hvorfor de er kristne.

—Hvilken betydning har et slikt arrangement som dette?

—Slike store arrangementet midt inne i en by i den travleste tiden en lørdag, fører ikke til at en mengde mennesker blir frelst her og nå. Derimot vil vi på denne måten bli lagt merke til av svært mange mennesker, og dette får som ringvirkning at en del av de som ser oss tar kontakt etterpå.
Derfor betyr slike møter mye, sier Jostein Nielsen.
_____________________________________________________

 —Jesus befridde

KRAFT: Etter jeg tok imot Jesus fikk
 jeg hjelp av den sterke kraften som
han gir, sier Roald Lønøy

— For tre år siden tok jeg imot Jesus. Dette snudde opp ned på livet mitt. Jeg kjenner at jeg har fått styrke av Jesus, sier Roald Lenøy i Frelsesarmeen. 

Vi møter en eldre mann i Frelsesarmeuniform på Torgallmenningen i Bergen. Han deltar i en stor markering som Frelsesarmeen gjennomfører i folkemyldret en lørdag formiddag. For tre år siden ble livet hans totalt forandret. Fra alkohol og elendighet ble hele livet hans snudd til et liv med mening og innhold.

Alkohol og annet
—Hvordan var livet ditt før du fikk et personlig forhold til Jesus?

—Det var helt forferdelig. Jeg lå under for alkohol og greier. Bostedet mitt var hybelhjemmet i Bjørnsons gate.

—Hvordan ble du en kristen?
—Dette er en lang historie. For å gjøre den kort kan jeg nevne at en ung kvinnelig soldat i Frelsesarmeen tok kontakt med meg. Etter en tid begynte jeg vel på en eller annen måte å tenke på den muligheten som Jesus gir. Jeg gråt og bad til Gud over lang tid. Dette var en veldig hard kamp.
—Så, en kveld gikk jeg ned. Jeg husker det godt. Klokken var elleve på kvelden. Jeg tok telefonrøret og ringte til denne kvinnelige soldaten og spurte om hun kunne be for meg. Hun sa ja. Dermed tok Jesus plass inne i mitt hjerte. Trangen til alkohol og alt annet galt forsvant. Trangen til tobakk tok han også bort.

Åndsmakt fjernet
—Følte du at det var en åndsmakt inne i deg som ble kastet ut og erstattet av Jesus?
—Ja, så absolutt. Jesus tok plass, og dette forandret totalt hele meg. Jesus hjalp meg.

—Kan han også hjelpe andre som i dag er i den situasjonen som du var i før du møtte Jesus?
—Ja. Når vi ser hvor totalt han forandret livet mitt, er dette noe som viser at han også kan forandre andres liv.

—Hvilken virkning har ditt møte med Jesus på din hverdag?
—Jeg kjenner at jeg har fått en slik styrke og kraft fra Jesus. Nå leser jeg i Bibelen hver kveld. Jeg har andakt hver kveld. På søndagskveldene og onsdagskveldene er jeg på møter i Frelsesarmeen. Dessuten har jeg fått meg mange nye venner. Før trodde jeg at jeg hadde venner, men jeg hadde ikke det. «Vennene sviktet og pengene manglet» står det i sangen som jeg har liggende hjemme.

Av Svein Villy Sandnes
-------------------------------------------
Publisert i Dagen 2. oktober 1993
Reportasjen som PDF

STOREBRANN - FORSIKRINGSTILBUD OM EVIG LIV!

Sjefen i Storebrann maner sine medarbeidere til ny innsats. Nå skal de ut å selge forsikringstilbud om evig liv. 

«Soup, Soap, Salvation» reggae dundrer utiden mørke salen. — Ett, to, tre smil, syng og bruk armene, kommanderer Tone Ødegaard, og elevene fra Jeløy Folkehøgskole lar «sjela» styre stemmebåndene. Nå er det klart for musikalen Storebrann, som handler om «evig liv og kombinert ulykkesforsikring».

HELGE WARBERG-KNOLL (tekst) JON-IVAR FJELD (foto)
Det har etterhvert blitt en tradisjon at Jeløy Folkehøgskole setter opp en musikal, og årets utgave er den nittende i rekken. I disse dager lever elevene bokstavelig talt et liv på skyggesiden. De bruker nemlig all tid til å øve i den mørklagte aulaen hvor kun scenen er opplyst.

Her dundrer musikken ut, mens kommando-ordene gjaller mellom veggene. Elevene danser, synger, prater, bærer kulisser og skifter kostymer. Alt som kan krype og gå ved skolen, totalt 80 elever er på en eller annen måte involvert i forestillingen. Lett omskrevet er budskapet i musikalen Storebrann evig liv eller kombinert ulykkes-forsikring. Det handler altså om verdier.

 

Den sleipe forsikringsagenten (Fredrik
Martinsen) diskuterer med manusforfatter
Jostein Nielsen som også spiller i stykket.

— Men kan du utdype hva musikalen Storebrann egentlig handler om, manusforfatter Jostein Nielsen?

— Ja, den tar utgangspunkt i en stor brann som ble tent for snart 2000 år siden, og som siden har spredd seg over hele kloden. Det betyr at den også handler om investeringer, verdier og forsikringer. For noen vil dette være litt fjernt, mens det for andre er helt konkret.

 — Vi blir kjent med selskapet på en generalforsamling hvor man diskuterer tilbakegangen. Her maner sjefen til ny dåd for Storebrann, og agentene drar ut for spre selskapets tilbud.

 — Ute i felten møter de prototypen på den sleipe forsikringsagenten som lurer folk og de opplever en verdikollisjon. Agentene i Storebrann har ikke særlig suksess blant de vellykkede i samfunnet, derfor vender de seg til de ikke har hatt det så lett.

Men nå vil jeg ikke røpe mer, folk får komme å se forestillingen, sier Jostein Nielsen.


 

Musikalsk leder Tone Ødegaard trekker i de fleste trådene
under forestillingen.

— Du har skrevet musikken til Storebrann, musikklærer Tone Ødegaard. Fortell om dette arbeidet.  

 — Vel, jeg skriver musikken etter de elevene vi har, og tilsammen er det 14 sanger med i denne musikalen. For mange av elevene er det første gangen de står på en scene. Likevel synes de dette er kjempegøy. Nå i innspurten bruker vi fire, fem uker bare på musikalen, slik at det ligger mye jobb bak en slik forestilling.

 — Men så skal vi jo også ut på turne med denne musikalen. Etter at vi har hatt fem forestillinger ved skolen, så skal vi kjøre forestillinger i Oslo, Ålesund, Molde og på Rørås. Dette er jo en måte å profilere Jeløy Folkehøgskole på, avslutter Tone Ødegaard.
------------------------------------------
Publisert i Moss Avis 23. april 1993

— Herlig å tå del i et sånt fellesskap

To ukers bibelkurs på Jeløy folkehøgskole og kurssenter 
Tekst: Jostein Nielsen

Frelsesarmeens bibelskole er et tilbud til dem som ikke har anledning til å avsette et år til å gå på skole. Likevel har intensjonen vært å gi deltakerne en så bred innføring som mulig i bibelfagene, men da er jo to uker i minste laget.
Derfor har man forsøkt å lage et opplegg over fem år. En deltaker vil få fullt utbytte av et enkelt kurs, men for dem som ønsker mer, er det mulig å bygge på med ytterligere fire kurs før det begynner å bli repetisjon av stoffet. En fordel er at man kan starte på et hvilket som helst kurs i syklusen.

Innhold 
I løpet av en fem-års periode vil man gå gjennom de store trekkene i Det gamle testamentet (historie, poesi og profeti). Hvert av evangeliene blir gjennomgått, pluss en rekke av de andre bøkene i Det nye testamentet. Av andre «bibelskolefag» kan det nevnes: konfesjonskunnskap, kirkehistorie, kirkevekst, homiletikk (tale-lære), ny-religiøsitet, sjelesorg og bibelsyn/fortolkning.

Et av kursene er i sin helhet avsatt til troslære. Neste års kurs er fra 18. til 29. oktober. Prisen er det ingenting å si på, i overkant av kr. 2000, ettersom kurssenteret holder hotellstandard både på mat og rom. Senteret er godt tilrettelagt for funksjonshemmede.

Deltakere
Hvem drar på et slikt kurs?
Mennesker av alle kategorier og bakgrunn. Alle aldersgrupper. Og alle kunnskapsnivåer når det gjelder Bibelen —fra dem som knapt har åpnet Bibelen, til dem som har lest den mange ganger.
Foreleserne er i all hovedsak hentet blant soldater og offiserer i Frelsesarmeen.

Tønsberg 
Mellom de to ukene bibelskolen varer, kommer det en helg som benyttes til å besøke et korps. Dette året reiste vi til Tønsberg. I løpet av helga var vi samlet til bibeltimer rundt temaet: «Kan jeg medvirke til at en profeti går i oppfyllelse?» Et tema som har aktualisert seg som et resultat av en voksende tro på Frelsesarmeens rolle i en innhøstningstid. I tillegg til bibeltimene var det møter ved korpset, og det var mange som fant veien til Frelsesarmeen. Guds Ånd var mektig nær, og mange opplevde en personlig fornyelse gjennom det som skjedde.

Hva deltakerne sier 
 — Det er første gangen jeg deltar på Frelsesarmeens bibelskole, men forhåpentligvis ikke den siste! Det har vært utrolig utbytterikt. Både i undervisningen og gjennom bibeltimene har jeg merket hvordan Herren arbeider i meg og rundt meg. Noen timer har vært som vekkelsesmøter!
Det er herlig å få del i et sånt fellesskap. Og det er fantastisk å få kjennskap til Bibelen. Alt er så fint tilrettelagt. Det sosiale her har vært veldig fint, og jeg har blitt kjent med mange interessante mennesker. Kanskje møtes vi igjen neste år?
Kristin Syverud, Moss 

— Vi møttes til bibelkurset med store forventninger. Noen av oss hadde vært der gjentatte ganger tidligere. Nå møtte vi flere som nylig var blitt personlig kjent med Jesus. Deres omsorg og frelsesglede ble en stor vekker for oss som har vært kristne i en årrekke. Kurskveldene var fylt av bønn og lovsang. Bønneemnene var mange, bønnene inderlige. Vi vet at Jesus alltid gjør noe med dem, selv om svarene ikke blir slik vi ønsker. Siste bibeltime omhandlet Jesu lidelse og oppstandelse. Det er en god følelse å kunne reise hjem med vissheten om at Jesus lever.
Liv Netteland, Tistedal
-------------------------------
Publisert i Krigsropet #50 1992
Reportasjen som PDF

Historisk soldatinnvielse i Moss

Søndag 9. desember var en Frelsesarme-historisk merkedag. Da hadde kaptein Paul William Marti ved Moss korps gleden av å innvie to rekrutter til frelsessoldater. Og når en rekrutt kommer fra Kina og den andre fra Russland, da aner en et historisk perspektiv på tingene. 

Bin Guo kunne i sitt vitnesbyrd fortelle om bestefaren som hadde vært Frelsesarmeens siste leder i Kina da kulturrevolusjonen kom og virksomheten ble forbudt. Foreldrene hadde fortalt henne hva salvasjonistene trodde på, og dette hadde lagt ned i Bin et ønske om å bli en del av denne organisasjonen. 

Nikolai Grikurov vitnet om den forandringen som skjedde i livet hans da han for åtte år siden tok et kristent standpunkt. Denne bestemmelsen førte også til ønsket om å leve ut kristenlivet i praksis, og da nærmere bestemt i sosial virksomhet. Dette var en av grunnene til at han fikk interesse for Frelsesarmeen. 

Nikolai uttrykte også et sterkt ønske om å se Frelsesarmeen tilbake i Russland, og overrakte i den forbindelse både et kart over Sovjet og et bykart over Leningrad til oberstløytnantene John og Bjørg Bjartveit som deltok på soldatinnvielsen. (Det vil være kjent for Krigsropets lesere at Bjartveits skal stå for arbeidet i Russland.) 

Moss korps får rett som det er oppleve at unge elever fra Jeløy folkehøgskole stiller seg under flagget for å bli soldater, men det er vel tvilsomt om korpset har vært med om en så spesiell soldat-innvielse. 
La oss alle be for de nye soldatene! 

Jostein 
--------------------------
Publisert i Krigsropet #3 1991
Innlegget som PDF

Uvanlig invasjon ved Jeløy folkehøgskole

I disse dager inntar ca. 90 elever Jeløy folkehøgskole. Det er egentlig ikke så uvanlig, men blant dem er det en student som kommer fra et land som til nå ikke har vært representert i elev-massen. For første gang har skolen innslag fra Sovjet. 

Om det i tidligere år kanskje har vært fryktet en invasjon fra disse trakter, må denne sies å være av en fredelig og hyggelig karakter. Nikolai Grikurov har tidligere vært presentert i Krigsropet, men for å friske litt på hukommelsen, får du her en kort presentasjon. 

Nikolai Grikurov ble kontaktet av bibellinjen på Jeløy i forbindelse med dennes tur til Leningrad i fjor høst (det har vært rapportert i Krigsropet). Riktignok medførte den sene postgangen at vi ikke fikk anledning til å møte ham rent fysisk, men kontakten var knyttet. Nikolai har sin bakgrunn i den armenske kirke hvor han er opptatt av det diakonale arbeidet. 
Dette siste gjør nok at han er interessert i Frelsesarmeen, og han skriver selv i et av brevene at man aldri kan vite om han blir soldat og tar med Frelsesarmeen tilbake til Leningrad. 

Vi hadde jo arbeid der fra 1913 til 1923 (du har vel fulgt med i serien «Ti år i Russland» i bladet?), og med glasnost-politikken burde det snart være mulig for oss å gjenåpne arbeidet. 

Jostein

--------------------------------------------
Publisert i Krigsropet #35 1990
Innlegget som PDF

Vi kommer tilbake!

sier deltakerne ved Frelsesarmeens to-ukers bibelkurs. 
Kurset ble holdt for 8. gang ved Jeløy kurs- og konferansesenter 

Ved Elsie Soelberg

Vi kommer igjen om det ordner seg. Dette var gjennomgangstonen hos de nær 30 deltakerne på årets bibelkurs. Hvorfor gjør de det?
Hva er det som har fått denne flokken til å sette av to uker på høsten til å dra på kurs?
Svarene peker stort sett på to ting:
Fellesskapet og tid til å gå i dybden. Det som fenger, er søskenfølelsen og et dypt, åndelig fellesskap. Det får næring spesielt gjennom bibeltimene.
En av kursdeltakerne som uttalte seg, fremhevet lærernes solide kunnskaper som en verdifull side ved kurset.

KONTINUITET 

En person har vært sentral i bibelkursene de siste seks årene, oberstlt. Henny E. Driveklepp. Hun har bodd på kursstedet hele tiden, og har vært et sosialt og åndelig samlingspunkt. Det hadde ikke latt seg gjøre å gjennomføre kursene uten at den oppgaven hun har hatt, ble ivaretatt.

Vi spør hva som er hennes hovedfunksjon, og hun svarer:
 - Samtalene. Mange kommer og sier: «Nå må vi få snakke litt med deg». Jeg tror det betyr noe at de vet de kan si hva de vil og vite at det går ikke videre. Det har vært rikt å være med å be for og med hverandre. Jeg har sett at mennesker er blitt løst og frigjort i våre forbønn-stunder, og det har skjedd på en vidunderlig god og naturlig måte.

Oberstlt. Henny E. Driveklepp og kaptein Jostein Nielsen
hadde hovedansvaret for kurset.

NY LEDER 

Bibelkursene har fått ny leder, i og med at kaptein Jostein Nielsen har begynt som lærer ved Jeløy Folkehøgskole etter den tidligere lederen, Peter Baronowsky. Jostein understreker at målet for kurset i år var tosidig: å følge opp tidligere kurs og by på nytt innhold for gamle deltakere.

Årets kurs var det fjerde i en serie som til sammen skal gi et mest mulig fullverdig to-måneders-kurs. En har gått gjennom størstedelen av Bibelen i form av oversikter pluss at en del avsnitt er gjennomgått mer i detalj.

I år besto «pensum» av oversikter over Jobs bok og Salmene, mer detaljert lesning av Lukas-evangeliet og Romerbrevet, kristen etikk med vekt på eutanasi og rasisme, konfesjonskunnskap og samtalegrupper over studieopplegget «Ismael og Isak i oss» (FAs studieavdeling).
Lærere var, i alfabetisk rekkefølge: Liv Guntvedt, Margaret Saue Marti, Jostein Nielsen, Charles Norum, Elsie Soelberg og Donald Ødegaard.
Henny E. Drive-klepp og Magna Våje Nielsen ledet samtalegrupper. Et høydepunkt for deltakerne i årets kurs, var bibelhelgen i Tistedal korps.

Noen av deltakerne på bibelkurset. Fra venstre: Aud Westegaard, Sandvika, Kaare og Dagny Dahlstrøm, Majorstua,
Ingfrid Bøe, Lier og Astrid Lilleaas, Arendal.

NYTT KURS NESTE ÅR 

Neste år er tid avsatt til bibel-kurs fra 9. til 20. oktober. Deltakerne vil få plass på enkeltrom på Jeløy kurs- og konferanse-senter — bortsett fra ektepar, som må dele rom! Kursinnholdet er ikke klart ennå, men flere har ytret ønske om en omfattende og grundig innføring i Frelsesarmeens troslære. Med troslæren som ramme, vil en også på en naturlig måte kunne ta opp bibelstudium, etikk og konfesjonskunnskap.

Kaptein Jostein Nielsen vil absolutt ha siste replikken:
 - Jeg hadde ikke klart oppgaven som kursleder om kurset ikke hadde vært såpass etablert som det er med villige lærerkrefter. Det vil jeg gjerne skal settes på trykk, sier han. 
-----------------------------------------
Publisert i Krigsropet # 1 1989
Innlegget som PDF

ØSTFOLD BRASS - et spennende forsøk!

Eiliv Herikstad i aksjon

Lørdag den 10. september var 30-40 ungdommer i alderen 10-30 år samlet i Fredrikstad til den første øvelsen i Østfold Brass. Ungdommene er hornmusikanter i sine respektive hjemkorps rundt omkring i Østfold. Han som er initiativtaker til brassbandet, er rektor og Frelsesarme-komponist Eiliv Herikstad. 

Vi ber ham om en del opplysninger: 

 - Hva er hensikten med et slikt ungdomskorps?
 - I første rekke er det et øns-ke om å inspirere de unge musikantene i Østfold til å utvikle seg som musikanter. Det kan være greit for dem å komme sammen med jevnaldrende og få anledning til å spille musikk de kanskje ikke kan spille i hjemkorpsene sine.

 - Etter å ha møtt korpset første gang - hva er inntrykket?
 - Jeg er positivt overrasket og tror absolutt at korpset har framtidsmuligheter.

 - Kan du si noe om repertoaret?
 - Vi ønsker å sette sammen et repertoar som er slik at alle får noe de kan mestre, og samtidig må alle få noe de kan strekke seg etter. Derfor må repertoaret ha en variert vanskelighetsgrad.

 - Når får vi høre Østfold Brass offentlig for første gang? 
 - Det blir i Tistedal lørdag den 3. desember i år. Vi takker Herikstad for praten og ønsker ham og musikantene lykke til med satsingen! 

Konsentrasjon og samspill er nødvendig

Tekst og foto: Jostein 
-------------------------------
Publisert i Krigsropet #44 1988 - PDF