Du synes kanskje at overskriften er litt merkelig, men dersom du er interessert, vil jeg i løpet av de neste linjene forsøke å forklare hva jeg mener med spørsmålet.
Av Jostein Nielsen
Da Gud skapte mennesket, skapte han det til å leve i fellesskap med seg selv. Det skulle være like naturlig for mennesket å ha fellesskap med Gud i sin ånd som det er å puste. Gud var og er like nær som det oksygenet vi puster inn og som vi trenger for å leve.
En prosent tro
Men mennesket valgte å følge sin egen vei. Det ville bli som Gud og det syndet, derfor ble det et skille mellom Gud og mennesket. Plutselig hadde det ikke fellesskap med Gud lenger, og det oppdaget at det inne i seg hadde en lengsel som ikke lenger ble tilfredsstilt. Denne lengselen etter Gud har mennesket hatt med seg i generasjon etter generasjon. Den har fått utslag i at mennesket søker Gud på for-skjellige måter, og kanskje er det ikke klar over at det er Gud det søker engang.
Denne lengselen vil jeg kalle TRO. Jeg mener at denne troen finnes hos alle mennesker - til og med hos dem som liker å kalle seg ateister. Mange av dem har måttet medgi at det også hos dem finnes en liten prosent gudstro. I utgangspunktet har vi altså alle den troen som trengs for å komme i gang. La oss tenke oss en bil, og at denne troen er startgnisten. En startgnist trenger noe som den kan antenne, og her er det det du hører som spiller inn.
Forkynnelsen av Guds ord kan virke som bensin for den startgnisten. Du hører at Jesus døde og oppsto slik at du igjen kan komme inn i fellesskap med Gud. Du finner at det stemmer med det du innerst inne lengter etter, startgnisten tenner bensinen - og pang! - du legger avsted i tro som nyfrelst. Du har tatt imot budskapet om frelse i tro.
Tvil
Det var noen ord om troen, men så kommer dette med tvilen inn. La oss da først slå fast følgende: Tvil er ikke det samme som vantro! Når det ikke finnes tro i det hele tatt, kan du kalle det for vantro. Når du tror, kan det derimot komme tvil. Du kan jo logisk sett ikke tvile på noe du i utgangspunktet ikke tror på. Tvilen blir da et bevis på at jeg tror, og en utfordrende ressurs for troen. Tro uten tvil er fanatisme, og fanatisme kan igjen være et utslag av at man må overbevise seg selv om at man tror, en fornekting av tvilen.
I enhver sunn tro vil det derfor finnes et element av tvil. En akseptering av dette vil føre oss videre på veien, og troen vil vokse.
Konsekvenser
Når noen ikke kommer videre i sitt kristenliv eller kanskje ikke får startet i det hele tatt, skylder de ofte på tvilen. Men det er ikke alltid et spørsmål om tro eller tvil. I Bibelen kan du lese en beretning om en ung mann som kom til Jesus fordi han ville få det evige liv. Han trodde! Om du leser videre, står det at han gikk bedrøvet bort. Det var fordi Jesus hadde bedt ham selge alt han eide og gi det til de fattige. For ham var det ikke et spørsmål om tro eller tvil, men om lydighet.
Mange som i dag skylder på tvil eller manglende tro for å ta et standpunkt, tror så det holder i massevis, men de vet at standpunktet vil få konsekvenser, og da blir det et spørsmål om lydighet. (Markus 10:17-22)
Troen er bare første skritt for å bli frelst - lydighet når det gjelder å bekjenne er det neste:
-----------------------------------
Publisert i evangeliseringsavisa '3,16' som ble utgitt av en flokk unge entusiaster i FA på slutten av 1980-tallet
'Tvilen en ressurs for troen' som PDF
Av Jostein Nielsen
Da Gud skapte mennesket, skapte han det til å leve i fellesskap med seg selv. Det skulle være like naturlig for mennesket å ha fellesskap med Gud i sin ånd som det er å puste. Gud var og er like nær som det oksygenet vi puster inn og som vi trenger for å leve.
En prosent tro
Men mennesket valgte å følge sin egen vei. Det ville bli som Gud og det syndet, derfor ble det et skille mellom Gud og mennesket. Plutselig hadde det ikke fellesskap med Gud lenger, og det oppdaget at det inne i seg hadde en lengsel som ikke lenger ble tilfredsstilt. Denne lengselen etter Gud har mennesket hatt med seg i generasjon etter generasjon. Den har fått utslag i at mennesket søker Gud på for-skjellige måter, og kanskje er det ikke klar over at det er Gud det søker engang.
Denne lengselen vil jeg kalle TRO. Jeg mener at denne troen finnes hos alle mennesker - til og med hos dem som liker å kalle seg ateister. Mange av dem har måttet medgi at det også hos dem finnes en liten prosent gudstro. I utgangspunktet har vi altså alle den troen som trengs for å komme i gang. La oss tenke oss en bil, og at denne troen er startgnisten. En startgnist trenger noe som den kan antenne, og her er det det du hører som spiller inn.
Forkynnelsen av Guds ord kan virke som bensin for den startgnisten. Du hører at Jesus døde og oppsto slik at du igjen kan komme inn i fellesskap med Gud. Du finner at det stemmer med det du innerst inne lengter etter, startgnisten tenner bensinen - og pang! - du legger avsted i tro som nyfrelst. Du har tatt imot budskapet om frelse i tro.
Tvil
Det var noen ord om troen, men så kommer dette med tvilen inn. La oss da først slå fast følgende: Tvil er ikke det samme som vantro! Når det ikke finnes tro i det hele tatt, kan du kalle det for vantro. Når du tror, kan det derimot komme tvil. Du kan jo logisk sett ikke tvile på noe du i utgangspunktet ikke tror på. Tvilen blir da et bevis på at jeg tror, og en utfordrende ressurs for troen. Tro uten tvil er fanatisme, og fanatisme kan igjen være et utslag av at man må overbevise seg selv om at man tror, en fornekting av tvilen.
I enhver sunn tro vil det derfor finnes et element av tvil. En akseptering av dette vil føre oss videre på veien, og troen vil vokse.
Konsekvenser
Når noen ikke kommer videre i sitt kristenliv eller kanskje ikke får startet i det hele tatt, skylder de ofte på tvilen. Men det er ikke alltid et spørsmål om tro eller tvil. I Bibelen kan du lese en beretning om en ung mann som kom til Jesus fordi han ville få det evige liv. Han trodde! Om du leser videre, står det at han gikk bedrøvet bort. Det var fordi Jesus hadde bedt ham selge alt han eide og gi det til de fattige. For ham var det ikke et spørsmål om tro eller tvil, men om lydighet.
Mange som i dag skylder på tvil eller manglende tro for å ta et standpunkt, tror så det holder i massevis, men de vet at standpunktet vil få konsekvenser, og da blir det et spørsmål om lydighet. (Markus 10:17-22)
Troen er bare første skritt for å bli frelst - lydighet når det gjelder å bekjenne er det neste:
«Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst».Ikke vær redd for den tvilen du har - vi er mange som tviler, men bruk det lille mål du har og gå et skritt videre i lydighet, og jeg vet av erfaring at troen vil vokse.
Romerbrevet 10:10
-----------------------------------
Publisert i evangeliseringsavisa '3,16' som ble utgitt av en flokk unge entusiaster i FA på slutten av 1980-tallet
'Tvilen en ressurs for troen' som PDF
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar