Har Gud en konkurrent?

Vi skal ikke «male fanden på veggen»
- bare konstatere at han fins. 

Tekst: JOSTEIN NIELSEN
Tegning: PER ERIK PRYDZ

De fleste mennesker har et bilde av en motstander av Gud, en ondskapens fyrste. Vi har gitt ham mange navn, selv om han neppe kan betraktes som «kjært barn». Du har sikkert hørt navn som djevelen, Satan, Beelsebul, mannen med ljåen, hinmannen osv., og det siktes hele tiden til den samme. Er han virkelig, eller er alt sammen oppdiktet? 
Bibelen taler om ham som en virkelighet, og de som har vært under hans innflytelse er overbevist om hans eksistens. 
Hva sier Bibelen om djevelen? 

Helt fra begynnelsen av Guds ord finner vi snakk om en som «forfører hele verden» (Åpenbaringen 12:9). Fra først av har han en slanges skikkelse (1. Mosebok 3), men siden åpenbarer han seg på for-skjellige måter. Det er interessant å merke seg at New Age-bevegelsen og de okkulte retningene bruker slangen som biter seg i halen som sitt symbol. Egentlig er det greit at de toner flagg om hvilke krefter de representerer.

Men tilbake til djevelen og Guds ord. Han blir betraktet som en fallen Guds ånd. Årsaken til fallet kan skyldes innbilskhet, men resultatet ble motstand mot Gud og mennesker. Dette taler Bibelen klart om:

«Vær nøkterne og våk! Deres motstander djevelen går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke». 
1. Petersbrev 5:8 

At djevelen selv betrakter seg som en reell konkurrent til Gud, kommer fram av hans forsøk på å få Jesus over på sin side (Matt. 4:1 ff.). Bibelens forfattere betrakter ham også som konkurrent, men som beseiret konkurrent.

«Det var for å gjøre ende på djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg.» 
1. Johannesbrev 3:8b  

«Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset.»
Kolosserbrevet 2:15 

Ditt forhold til djevelen
Selv om Guds ord forteller at djevelen er beseiret, sier det også klart at han ennå ikke er bundet. Han er løs og har et ønske - å forføre menneskene slik at de kommer bort fra Gud.
Jesus er den sterkeste, men vi vinner ikke seier over djevelen uten i Jesus. I dag er det mange som leker med djevelen og de okkulte kreftene - det er ingen spøk. Djevelen nyter den populariteten han er gjenstand for i dagens samfunn. Men du behøver ikke la ham få innflytelse over ditt liv. Du kan forlange seier over ham i Jesu navn, for velger du Jesus, er du på parti med den sterkeste.
-------------------------------
Publisert i evangeliseringsavisa '3,16' som ble utgitt av en flokk unge entusiaster i FA på slutten av 1980-tallet
Artikkelen som PDF

Hvorfor akkurat Jesus?

Det letteste hadde vært å avfeie spørsmålet med: «Hvorfor ikke? Jesus er da ålreit!», men du er vel ikke fornøyd med det, så da får jeg prøve å angripe det på en annen måte. Spørsmålet er nemlig svært viktig. I dag proppes vi fulle av alle mulige filosofier og ideologier, og når vi da i denne avisen sier at du må velge Jesus, skylder vi også å si deg hvorfor akkurat ham.

Det er mange måter å argumentere på, for eksempel statistisk, etisk, kulturelt, sosiologisk, antropologisk, psykologisk, teologisk osv., og jeg skal komme inn på noen av disse:

Statistisk burde du velge Jesus fordi kristendommen er den religion som samler flest tilhengere. Jeg mener ikke at du absolutt skal følge majoriteten, men det ville være besynderlig om alle disse menneskene skulle ta feil. Det at så mange tror og finner at det holder, er et viktig argument for Jesus.

 Det etiske verdigrunnlag er viktig når du skal velge noe å tro på. Mange religioner har høye etiske verdier, men Jesus går lenger. Hadde alle levd etter hans ord til oss i den såkalte Bergprekenen som du kan finne i Bibelen (Matteus 5-7), ville verden sett annerledes ut. 

Kristendommen påstås å være kvinnefiendtlig, men hvor i verden er kvinnefrigjøringen kommet lengst — er det ikke der hvor kristendommen har fått råde?  Bibelen sier at det ikke er forskjell på mann eller kvinne (jøde eller greker, slave eller fri — Galaterbrevet 3,28).

 - Finner du det samme likhetsideal i andre religioner? En religion som tar vare på alles menneskeverd er vel noe for deg? 

 I Norge kan vi godt si at Jesus er en del av vår kultur — i hvert fall i den utstrekning vi kan sette likhetstegn mellom Jesus og kristendommen (den problemstillingen kommer jeg tilbake til mot slutten av artikkelen). Når våre forfedre som har vært med å skape den kulturen vi har i dag, fant at Jesus duger, så burde vi spørre oss selv om ikke han duger for oss også. Det okkulte innslag og Østens mystikk er på full fart inn, men hva har det å gi oss som ikke Jesus kan gi? Og hva med vår kultur?

 Sosiologene sier: Først kom samfunnet og så kom mennesket. M.a.o. våre omgivelser gjør oss til hva vi er. Vi finner ut hvordan vi skal være som mennesker ved å se hvordan vår atferd blir mottatt av våre medmennesker. Til slutt blir vi et speilbilde av våre omgivelser. Vi kan se hvilke konsekvenser det får i en del land i verden som ikke bygger på de kristne verdier. Men hvis jeg mener at et land som bygger på kristne verdier er et bra land å bo i, og at jeg blir et OK menneske av å bo i et slikt land, da må jeg være villig til selv å velge disse verdiene for at landet skal fortsette å vedlikeholde dem. Det finnes altså et sosiologisk argument for å velge Jesus. 

 At Jesus også har noe å tilføre deg gjennom fellesskap med andre kristne, er et antropologisk argument for å velge ham. Selv har jeg funnet utrolig mye glede i fellesskapet med andre kristne. Jeg assosierer meg med dem. Jeg får en sterk følelse av å høre til. Jeg er viktig for dem og de for meg. Jesus bruker bildet om at vi er en kropp, og noen ganger føles det nesten slik.

 Psykologene sier at de som har noe å tro på, har det bedre med seg selv og sin omverden. Jeg vet at de har rett. Mennesker som har vært langt nede både fysisk og mentalt har blitt reddet gjennom å tro på Jesus. En kort periode jobbet jeg på et sosialkontor som saksbehandler. Flere av mine kolleger (som ikke var troende) måtte medgi at det eneste som syntes å virke for de hardest belastede klientene, var en kristen omvendelse.

 Få noe å tro på finn Jesus! Det hadde ikke vært vanskelig å komme med en lang teologisk utredning om hvorfor akkurat Jesus og ikke Abraham, Moses eller Elia. Bibelen forteller oss nemlig klart at det skulle komme en Messias. Den sier faktisk også veldig mye om denne personen, og det får alt sin oppfyllelse i Jesus. Dette er utrolig spennende lesning, og jeg vil oppfordre deg til å finne ut av dette ved selv å lese i Bibelen. Da vil du finne at også teologisk er det et klart argument for å velge akkurat Jesus. 

 Til slutt vil jeg si at det viktigste argumentet jeg kan gi deg er det jeg selv har opplevd med Jesus. Det kan du ikke kontrollere, men jeg har min opplevelse, og treffer du en annen kristen vil han/hun ha sin opplevelse. Kanskje ikke sterke følelser (selv om de også av og til kan være der), men en indre bevissthet om at Jesus finnes. Han er noe virkelig. Det blir altså noe annet og noe mer enn en religion, selv om jeg har benyttet det som et begrep i min argumentering. Den beste måten å finne ut om jeg snakker sant, er å prøve selv. De andre religionene kan ikke gjøre noe med at du gjør noe galt — Jesus lar deg få begynne på nytt. Du skal ikke frelse deg selv, for han har gjort det! 

Jostein Nielsen

------------------------------------------------------

Publisert i '3,16' en evangeliseringsavis som ble utgitt av en flokk unge entusiaster i FA på slutten av 1980-tallet
Hvorfor akkurat Jesus? - PDF

Tvilen en ressurs for troen?

Du synes kanskje at overskriften er litt merkelig, men dersom du er interessert, vil jeg i løpet av de neste linjene forsøke å forklare hva jeg mener med spørsmålet. 

Av Jostein Nielsen

  Da Gud skapte mennesket, skapte han det til å leve i fellesskap med seg selv. Det skulle være like naturlig for mennesket å ha fellesskap med Gud i sin ånd som det er å puste. Gud var og er like nær som det oksygenet vi puster inn og som vi trenger for å leve.

En prosent tro 
  Men mennesket valgte å følge sin egen vei. Det ville bli som Gud og det syndet, derfor ble det et skille mellom Gud og mennesket. Plutselig hadde det ikke fellesskap med Gud lenger, og det oppdaget at det inne i seg hadde en lengsel som ikke lenger ble tilfredsstilt. Denne lengselen etter Gud har mennesket hatt med seg i generasjon etter generasjon. Den har fått utslag i at mennesket søker Gud på for-skjellige måter, og kanskje er det ikke klar over at det er Gud det søker engang.

  Denne lengselen vil jeg kalle TRO. Jeg mener at denne troen finnes hos alle mennesker - til og med hos dem som liker å kalle seg ateister. Mange av dem har måttet medgi at det også hos dem finnes en liten prosent gudstro. I utgangspunktet har vi altså alle den troen som trengs for å komme i gang. La oss tenke oss en bil, og at denne troen er startgnisten. En startgnist trenger noe som den kan antenne, og her er det det du hører som spiller inn.
  Forkynnelsen av Guds ord kan virke som bensin for den startgnisten. Du hører at Jesus døde og oppsto slik at du igjen kan komme inn i fellesskap med Gud. Du finner at det stemmer med det du innerst inne lengter etter, startgnisten tenner bensinen - og pang! - du legger avsted i tro som nyfrelst. Du har tatt imot budskapet om frelse i tro.

Tvil
  Det var noen ord om troen, men så kommer dette med tvilen inn. La oss da først slå fast følgende: Tvil er ikke det samme som vantro! Når det ikke finnes tro i det hele tatt, kan du kalle det for vantro. Når du tror, kan det derimot komme tvil. Du kan jo logisk sett ikke tvile på noe du i utgangspunktet ikke tror på. Tvilen blir da et bevis på at jeg tror, og en utfordrende ressurs for troen. Tro uten tvil er fanatisme, og fanatisme kan igjen være et utslag av at man må overbevise seg selv om at man tror, en fornekting av tvilen.
  I enhver sunn tro vil det derfor finnes et element av tvil. En akseptering av dette vil føre oss videre på veien, og troen vil vokse.

Konsekvenser
  Når noen ikke kommer videre i sitt kristenliv eller kanskje ikke får startet i det hele tatt, skylder de ofte på tvilen. Men det er ikke alltid et spørsmål om tro eller tvil. I Bibelen kan du lese en beretning om en ung mann som kom til Jesus fordi han ville få det evige liv. Han trodde! Om du leser videre, står det at han gikk bedrøvet bort. Det var fordi Jesus hadde bedt ham selge alt han eide og gi det til de fattige. For ham var det ikke et spørsmål om tro eller tvil, men om lydighet.
Mange som i dag skylder på tvil eller manglende tro for å ta et standpunkt, tror så det holder i massevis, men de vet at standpunktet vil få konsekvenser, og da blir det et spørsmål om lydighet. (Markus 10:17-22)

  Troen er bare første skritt for å bli frelst - lydighet når det gjelder å bekjenne er det neste:

«Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst». 
Romerbrevet 10:10

  Ikke vær redd for den tvilen du har - vi er mange som tviler, men bruk det lille mål du har og gå et skritt videre i lydighet, og jeg vet av erfaring at troen vil vokse.
-----------------------------------
Publisert i evangeliseringsavisa '3,16' som ble utgitt av en flokk unge entusiaster i FA på slutten av 1980-tallet
'Tvilen en ressurs for troen' som PDF