Fredsprisen betyr lite for oss

Soldatene fra Frelsesarmeens to korps i Bergen er nærmest likegyldige til at Frelsesarmeen er favoritt til å få Nobels Fredspris i dag. - Fredsprisen betyr lite for oss. Vårt virke er avhengig av de mange små bidrag lokalt. Fredsprispengene ville ikke føre til at vi får mer. For oss er det bedre å være en god nummer to, sier Jostein Nielsen.
__________________________________________ 
BJØRNAR SOLHEIM OG NTB
__________________________________________

Uttalelsen bunner ikke i at den vanlige frelsesarmesoldat mener at det ville være en ufortjent fredspris. Standpunktet kan forklares med at 5,8 millioner fredspris-kroner ville gå til den internasjonale organisasjonen. Selv om ingen av pengene ville komme til soldatene i Bergen, kunne prisen gjøre det vanskeligere å få de mange lokale, små bidrag.

GOD NUMMER TO
Personlig håper jeg at vi ikke får prisen. Vi er blitt nominert utallige ganger uten å få den. Det har gitt oss en viktig anerkjennelse for det vi gjør. Får vi fredsprisen, vil vi aldri mer bli nominert. Jeg tror folk flest vet hvilket viktig arbeid vi gjør. Det er det som teller, sier Jostein Nielsen.
Nielsen blir advart av sine soldat-kolleger om å si slikt til pressen, men de aller fleste forstår hva han mener og er langt på vei enige. Like fullt er Frelsesarmeen som så mange ganger før et hett tips når det spekuleres i hvem som klokken 1100 blir offentliggjort som vinner av årets fredspris.

INGEN FAVORITTER 
I et år hvor Nobelkomiteen har hatt få soleklare favoritter å velge mellom, er det kristne hjelpekorpset en god kompromisskandidat. Selv om Frelsesarmeen har vært nominert en rekke ganger siden fredsprisen første gang ble utdelt i 1901, har den verdensomspennende armeen av kvinner og menn i blå uniform aldri vunnet. Men ingenting er sikkert før i dag klokken 11, når Den norske Nobelkomiteens formann, professor Francis Sejersted, offentliggjør årets vinner. Både Nobelkomiteen og Nobelinstituttet holder helt tett. Ikke engang prisvinneren blir kontaktet før offentliggjørelsen i Oslo.

MANDELA OG DE KLERK
Blant de 95 enkeltpersonene som er nominert til årets fredspris, regnes Sør-Afrikas president Frederik de Klerk og ANCs president Nelson Mandela som de klareste favorittene. Til tross for kraftig motstand fra både svarte og hvite fundamentalister, og en politisk vold som bare de siste månedene har krevd hundrevis av menneskeliv, har de to kommet langt i arbeidet med å avskaffe apartheid i Sør-Afrika.

120 KANDITATER
Men Frelsesarmeen og parhestene de Klerk og Mandela er bare noen av i alt 120 kandidater som Nobelkomiteen hadde å velge mellom da forslags-fristen gikk ut 1. februar i år. Andre kandidater er etter det NTB erfarer den tyske forbundskansler Helmuth Kohl og den franske president Francois Mitterrand, fredsmeglerne Cyrus Vance og Lord Owen, tidligere president George Bush og president Vaclav Havel i Den tsjekkiske republikk. En svært aktuell kvinnekandidat er israelske Shulamit Katznelson, som har viet sitt liv til forsoning mellom jøder og arabere.
Katznelson var også en av fjorårets heteste kandidater. Andre aktuelle organisasjoner er Speiderbevegelsen, Den internasjonale avholdsbevegelsen, Leger uten grenser og Det internasjonale fredsbyrået IPB.
________________________________
Publisert i 'BA' 16. oktober 1993