Ikke noe nytt fenomen
Tekst og foto: Arnold R. Lærum
- Egentlig er ikke kirkevekst noe nytt. Men det har ikke vært satt i system og omgjort til prinsipper tidligere. Nå har man istedet sett på menigheter som vokser i dag og har funnet ut at ved disse menighetene er det noen felles trekk - noen sunnhetstegn - som da blir de positive prinsippene. Man har også sett på menigheter som opplever tilbakegang og funnet noen sykdomstegn.
Dette sier Jostein Nielsen, kaptein i Frelsesarmeen og korpsleder i Bergen 1. korps. Han er opptatt av kirkevekst og er i ferd med å skrive en avhandling til hovedfagsoppgaven i kristendom ved Norsk Lærerakademi i Bergen.
- Kirkevekst er viktig i vekkelsesfattige tider, og har sin betydning i den perioden de kristne ikke opplever vekkelse, mener Nielsen.
- Det er fordi at mens vi venter på vekkelse, skal vi ikke ligge på latsiden, men legge forholdene tilrette så at mennesker kan bli vunnet og tilført menigheten, understreker Jostein Nielsen.
- Problemet med vekkelser er at den som opplever en vekkelse vil få en rammeforståelse av hva en vekkelse er. Men man kan ikke vente at Gud skal komme på samme måte på nytt og på nytt.
- I et korps jeg var stasjonert opplevde de en radikal vekkelse i 1948, hvor mange mennesker ble frelst. De som kom med i den vekkelsen og ble bevart i troen, forventet at Gud ville komme igjen på samme måte som før. Jeg tror at det ikke skjer. Gud åpenbarer seg og gjør stadig nye ting i sin menighet.
- Mens vi venter på vekkelse skjer det også noe. Da kan man legge forholdene tilrette ved at man prøver forskjellige kirkevekst-prinsipper.
Også i armen
Når det gjelder hva som gjorde Nielsen interessert i «kirkevekst», forteller han at han alltid har alltid vært opptatt av at mennesker skal vinnes for Guds rike.
- I Frelsesarmeen har vi et mål - sjelers frelse. Det er det mest uttalte mål i Armeen. Da man i 1988 begynte en med en organisasjonsundersøkelse av samfunnet fikk man en verdslig organisasjonsutviklingsfirma til å studere oss. De sa de aldri tidligere hadde vært innom en organisasjon hvor det var så stor enighet om hva målet var.
- Når vi på landsbasis i Frelsesarmeen ikke ber med fler enn 100-200 mennesker hvert så er det klart at man stiller seg spørrende. Personlig visste jeg ikke hva kirkevekst var, men ante at det var noen menigheter. som kurset sine predikanter og pastorer i dette. Selv hadde jeg ansvaret for etterutdanningen av frelsesoffiserer da jeg var på Jeløy. Og i 1989 sier jeg til våre leder som den gang var Einar Madsen fra Bergen, og Edward Hannevik, nestleder, som nå er kommandør, at vi måtte kurse våre offiserer i kirkevekst. Jeg ante ikke da hvilke konsekvenser det ville få, for allerede etter kort tid bad de meg å delta på en konferanse i England, hvor jeg møtte folk som jobbet med kirkevekst i forskjellige deler av verden, sier han og legger til at den gang hadde kirkevekst sterkest posisjon i Canada, Australia og i Korea.
Kirkevekstgeneral
- I Korea var vår nyvalgte general leder, og innførte kirkevekst prinsippene i den nasjonale Frelsesarmeen. I løpet av 10 år fordoblet Armeen seg i landet. Da Paul A. Rader kom til USA tok han kirkevekstprinsippene i bruk der også.
- En av prinsippenes fremste talsmenn er Peter Wagner. Han sier at ingen menighet er bedre tilrettelagt for vekst enn Frelsesarmeen. Da undres jeg på hvorfor vi ikke er verdens største kirkesamfunn. Jeg har tenkt rent teologisk og strukturelt på det Wagner sa. Jeg har også lyst å se på dagens situasjon og se hvilke tanker man gjør seg på det nasjonale og internasjonale plan, og i min egen menighet.
- Det er noen korps som har prøvd seg i det små. Jeg tror at vi er i en fase hvor vi er på et relativt tidlig stadium i dette. Enkelte korps opplever vekst og opplever at en del av disse tingene fungerer. Jeg tror ikke det er noe korps i Norge hvor vi ser alle prinsippene fungere.
Klare målsetninger
- Hva går disse prinsippene ut på, er det en god del aktivitet som settes i gang?
- Nei det går ikke så mye på aktivitetsplanet som på at mennesker blir veldig bevisst på hva de holder på med, og at alle aktivitetene vi har skal ha en klar målsetning. Vil man ikke leve opp til disse målsetningene, må vi kanskje erstatte dem med andre som kan bringe resultater.
- I bunnen på alt dette ligger bønnen som en utløsende og nødvendig faktor for vekst, understreker Nielsen.
- I tillegg må man tro at man vil kunne vokse og å være villig til å betale prisen for vekst. Dette går på lederskapet spesielt. For mitt vedkommende går det på meg selv og de lokale lederne som vi har i Frelsestemplet. Hele menigheten, eller ihvertfall en stor del av den må være innstilt på dette. Vi forventer vel aldri en 100 prosent oppslutning.
- Jeg har et eksempel fra Sydney i Australia hvor Earl Woodburry kom til et tradisjonsrikt korps med 500 soldater. Ingenting nytt skjedde i det korpset. Han sa at de måtte gjøre noe. Og det de begynte å gjøre, var å åpne opp fellesskapet for fremmede. Det var et korps hvor medlemmene bodde i periferien, og kom inn til søndags formiddagsmøte. Etter dette hadde de et måltid sammen, deretter gikk de inn i et sang og lovprisningsmøte. Da de begynte å åpne dette middagsmåltidet for hvem som helst, var det 10 prosent av de 500 som var mot det, og 50 medlemmer som forlot korpset. De forlot korpset før det begynte å skje noe. I løpet av fem år fra 1984 til 1989, bad de i korpset med to tusen mennesker til frelse.
- Det kan hende at noen trekker seg tilbake, men er det hele født av Gud, vil det bære frukt, mener Jostein Nielsen.
Få kontakt med dem innen rekkevidde
Når det gjelder hva Nielsen selv konkret vil gjøre, svarer han slik:
- Jeg er veldig opptatt av at vi skal oppleve en fornyelse innad i korpset, slik at vi må bli ført nærmere hverandre. Vi har egentlig en enorm misjonsmark innad. Vi regner med at vi har en kontaktflate på cirka 1000 mennesker som har en aller annen form for kontakt med Frelsesarmeen. Vår målsetning er å få kontakt med de som allerede er innen vår rekkevidde. Vi holder på å bygge opp et kontakt og omsorgsnettverk, med tanke på dette. Og vi satser på bønn i lederskapet og tror at dette skal fungere. Vi opplever også at Guds And er sterkt nærværende.
- Det som vi i første rekke tar sikte på å oppleve, er vekst i møtebesøk, og at vi får innvie flere soldater enn vi har gjort tidligere. Dessuten ønsker vi at flere får tilhørighet til Frelsesarmeen.
Sunnhetstegn
På spørsmål om kirkeveksttanken er noe nytt som baner seg vei, sier Nielsen fast og utvetydig:
- Nei. Det er ikke noe nytt.
- Man har tatt kirkevekst i Bibelen og sett på det, også i kirkehistorien. Dernest har man sett på menigheter som vokser i dag. En har funnet ut at ved disse menighetene er det noen felles trekk, noen sunnhetstegn - som da blir de positive prinsippene. Man har også sett på menigheter som opplever tilbakegang, og man har funnet noen negative kjennetegn hos dem - altså sykdomstegn. Egentlig er ikke dette noe nytt, men det var ikke satt i system og omgjort til kirkevekstprinsipper tidligere.
- Iblant prater man om at man har lyst til å legge ned hele virksomheten og så be til Gud om hva man skal fortsette med. Da kan det godt være at man står tilbake med akkurat det man hadde fra før. Da vet vi hvorfor vi holder på med det.
- Man kan ikke si at nå skal vi starte kirkevekst. Det må fødes fram i bønn. Under bønnen vil Gud gi innskytelse hvor en menighet skal satse, sier Jostein Nielsen.
- Egentlig er ikke kirkevekst noe nytt. Men det har ikke vært satt i system og omgjort til prinsipper tidligere. Nå har man istedet sett på menigheter som vokser i dag og har funnet ut at ved disse menighetene er det noen felles trekk - noen sunnhetstegn - som da blir de positive prinsippene. Man har også sett på menigheter som opplever tilbakegang og funnet noen sykdomstegn.
Dette sier Jostein Nielsen, kaptein i Frelsesarmeen og korpsleder i Bergen 1. korps. Han er opptatt av kirkevekst og er i ferd med å skrive en avhandling til hovedfagsoppgaven i kristendom ved Norsk Lærerakademi i Bergen.
- Kirkevekst er viktig i vekkelsesfattige tider, og har sin betydning i den perioden de kristne ikke opplever vekkelse, mener Nielsen.
- Det er fordi at mens vi venter på vekkelse, skal vi ikke ligge på latsiden, men legge forholdene tilrette så at mennesker kan bli vunnet og tilført menigheten, understreker Jostein Nielsen.
- Problemet med vekkelser er at den som opplever en vekkelse vil få en rammeforståelse av hva en vekkelse er. Men man kan ikke vente at Gud skal komme på samme måte på nytt og på nytt.
- I et korps jeg var stasjonert opplevde de en radikal vekkelse i 1948, hvor mange mennesker ble frelst. De som kom med i den vekkelsen og ble bevart i troen, forventet at Gud ville komme igjen på samme måte som før. Jeg tror at det ikke skjer. Gud åpenbarer seg og gjør stadig nye ting i sin menighet.
- Mens vi venter på vekkelse skjer det også noe. Da kan man legge forholdene tilrette ved at man prøver forskjellige kirkevekst-prinsipper.
Også i armen
Når det gjelder hva som gjorde Nielsen interessert i «kirkevekst», forteller han at han alltid har alltid vært opptatt av at mennesker skal vinnes for Guds rike.
- I Frelsesarmeen har vi et mål - sjelers frelse. Det er det mest uttalte mål i Armeen. Da man i 1988 begynte en med en organisasjonsundersøkelse av samfunnet fikk man en verdslig organisasjonsutviklingsfirma til å studere oss. De sa de aldri tidligere hadde vært innom en organisasjon hvor det var så stor enighet om hva målet var.
- Når vi på landsbasis i Frelsesarmeen ikke ber med fler enn 100-200 mennesker hvert så er det klart at man stiller seg spørrende. Personlig visste jeg ikke hva kirkevekst var, men ante at det var noen menigheter. som kurset sine predikanter og pastorer i dette. Selv hadde jeg ansvaret for etterutdanningen av frelsesoffiserer da jeg var på Jeløy. Og i 1989 sier jeg til våre leder som den gang var Einar Madsen fra Bergen, og Edward Hannevik, nestleder, som nå er kommandør, at vi måtte kurse våre offiserer i kirkevekst. Jeg ante ikke da hvilke konsekvenser det ville få, for allerede etter kort tid bad de meg å delta på en konferanse i England, hvor jeg møtte folk som jobbet med kirkevekst i forskjellige deler av verden, sier han og legger til at den gang hadde kirkevekst sterkest posisjon i Canada, Australia og i Korea.
Kirkevekstgeneral
- I Korea var vår nyvalgte general leder, og innførte kirkevekst prinsippene i den nasjonale Frelsesarmeen. I løpet av 10 år fordoblet Armeen seg i landet. Da Paul A. Rader kom til USA tok han kirkevekstprinsippene i bruk der også.
- En av prinsippenes fremste talsmenn er Peter Wagner. Han sier at ingen menighet er bedre tilrettelagt for vekst enn Frelsesarmeen. Da undres jeg på hvorfor vi ikke er verdens største kirkesamfunn. Jeg har tenkt rent teologisk og strukturelt på det Wagner sa. Jeg har også lyst å se på dagens situasjon og se hvilke tanker man gjør seg på det nasjonale og internasjonale plan, og i min egen menighet.
- Det er noen korps som har prøvd seg i det små. Jeg tror at vi er i en fase hvor vi er på et relativt tidlig stadium i dette. Enkelte korps opplever vekst og opplever at en del av disse tingene fungerer. Jeg tror ikke det er noe korps i Norge hvor vi ser alle prinsippene fungere.
Klare målsetninger
- Hva går disse prinsippene ut på, er det en god del aktivitet som settes i gang?
- Nei det går ikke så mye på aktivitetsplanet som på at mennesker blir veldig bevisst på hva de holder på med, og at alle aktivitetene vi har skal ha en klar målsetning. Vil man ikke leve opp til disse målsetningene, må vi kanskje erstatte dem med andre som kan bringe resultater.
- I bunnen på alt dette ligger bønnen som en utløsende og nødvendig faktor for vekst, understreker Nielsen.
- I tillegg må man tro at man vil kunne vokse og å være villig til å betale prisen for vekst. Dette går på lederskapet spesielt. For mitt vedkommende går det på meg selv og de lokale lederne som vi har i Frelsestemplet. Hele menigheten, eller ihvertfall en stor del av den må være innstilt på dette. Vi forventer vel aldri en 100 prosent oppslutning.
- Jeg har et eksempel fra Sydney i Australia hvor Earl Woodburry kom til et tradisjonsrikt korps med 500 soldater. Ingenting nytt skjedde i det korpset. Han sa at de måtte gjøre noe. Og det de begynte å gjøre, var å åpne opp fellesskapet for fremmede. Det var et korps hvor medlemmene bodde i periferien, og kom inn til søndags formiddagsmøte. Etter dette hadde de et måltid sammen, deretter gikk de inn i et sang og lovprisningsmøte. Da de begynte å åpne dette middagsmåltidet for hvem som helst, var det 10 prosent av de 500 som var mot det, og 50 medlemmer som forlot korpset. De forlot korpset før det begynte å skje noe. I løpet av fem år fra 1984 til 1989, bad de i korpset med to tusen mennesker til frelse.
- Det kan hende at noen trekker seg tilbake, men er det hele født av Gud, vil det bære frukt, mener Jostein Nielsen.
Få kontakt med dem innen rekkevidde
Når det gjelder hva Nielsen selv konkret vil gjøre, svarer han slik:
- Jeg er veldig opptatt av at vi skal oppleve en fornyelse innad i korpset, slik at vi må bli ført nærmere hverandre. Vi har egentlig en enorm misjonsmark innad. Vi regner med at vi har en kontaktflate på cirka 1000 mennesker som har en aller annen form for kontakt med Frelsesarmeen. Vår målsetning er å få kontakt med de som allerede er innen vår rekkevidde. Vi holder på å bygge opp et kontakt og omsorgsnettverk, med tanke på dette. Og vi satser på bønn i lederskapet og tror at dette skal fungere. Vi opplever også at Guds And er sterkt nærværende.
- Det som vi i første rekke tar sikte på å oppleve, er vekst i møtebesøk, og at vi får innvie flere soldater enn vi har gjort tidligere. Dessuten ønsker vi at flere får tilhørighet til Frelsesarmeen.
Sunnhetstegn
På spørsmål om kirkeveksttanken er noe nytt som baner seg vei, sier Nielsen fast og utvetydig:
- Nei. Det er ikke noe nytt.
- Man har tatt kirkevekst i Bibelen og sett på det, også i kirkehistorien. Dernest har man sett på menigheter som vokser i dag. En har funnet ut at ved disse menighetene er det noen felles trekk, noen sunnhetstegn - som da blir de positive prinsippene. Man har også sett på menigheter som opplever tilbakegang, og man har funnet noen negative kjennetegn hos dem - altså sykdomstegn. Egentlig er ikke dette noe nytt, men det var ikke satt i system og omgjort til kirkevekstprinsipper tidligere.
- Iblant prater man om at man har lyst til å legge ned hele virksomheten og så be til Gud om hva man skal fortsette med. Da kan det godt være at man står tilbake med akkurat det man hadde fra før. Da vet vi hvorfor vi holder på med det.
- Man kan ikke si at nå skal vi starte kirkevekst. Det må fødes fram i bønn. Under bønnen vil Gud gi innskytelse hvor en menighet skal satse, sier Jostein Nielsen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar