Drangedal og navnepunktering

 Da jeg kom til Drangedal og ble "reserve-krokunge" i 1998, ble jeg fort klar over den store interessen for bygdehistorie og opprinnelsen til stedsnavn som finnes i kommunen. Det er med forventning jeg hvert år ser fram til historielagets årbok, og innleggene som står i Drangedalsposten som omhandler liknende tema blir lest med "stor appetitt". 

 Jeg har ingen sterke formeninger om Rønnomnibben på grunn av sin utforming kan ha gitt navn til dalføret, selv om det er korrekt at ordet drangr kan bety en spiss, opphøyet stein eller klippe. Årsaken til at jeg likevel velger å skrive noen ord, har sin bakgrunn i innlegget til Olav T. Naas (10. juni 04) der han slår fast at "dranga" er flertalls hannkjønnsord i genitiv, og at det derfor er snakk om en dal med flere klipper — og at dette faktum skulle være nok til å punktere Rønnomnibb-teorien som Olaf Vogsland framsatte i samme avis 21. mai 04.

 Jeg er ikke etymolog, men har relativt god kjennskap til islandsk, et språk som i liten grad har endret seg de siste 1000 år. For eksempel har ordet drangr (som de fleste tilsvarende ord: f. eks. dalr) kun fått fonetisk hjelp ved å tilføye "u" i siste stavelse. Enkelte hankjønnsord finnes både i svak og sterk ut-gave. Det er tilfellet med dette ordet som i nominativ entall heter "drangur". 

Det er også korrekt at dette ordet får formen "dranga" i genitiv flertall, men det er forhastet å trekke konklusjonen at det derfor er snakk om flere klipper, for jeg tviler på at man kan utelukke at en svak bøyning ligger til grunn. Den svake formen heter "drangi" i nominativ entall, og får formen "dranga" i de andre kasusene i entall — også i genitiv. Det er ikke så ofte at det samme ordet kan bøyes både sterkt og svakt, men det kan altså dette ordet, og dermed kan det godt være at det er snakk om én klippe, men om det er Rønnomnibben, vil jeg ikke ha noen formening om. 

Jostein Nielsen
--------------------------------------
Publisert i Drangedalsposten 4. juni 2004