Og det skjedde i de dager... Hva var det egentlig som skjedde i pinsen?
Jeg har sett spørsmålet bli stilt til «fem på gaten» i flere aviser de senere årene. Dersom svarene er representative for oppfatningen i den norske befolkningen, står det relativt dårlig til med kunnskapen om en av kirkens tre store høytider. Slik sett er overskriften totalt misvisende. De fleste nordmenn er fremdeles klar over hva som skjedde i julen. Men hva skjedde i pinsen?
Dersom spørsmålet ble stilt til en gruppe kristne, ville du også få mange forskjellige svar, men forhåpentlig ville alle svarene ha noe med Den hellige ånd å gjøre.
Noen ville si at pinsen handler om at Den hellige ånd kom. Det er helt riktig dersom det ikke fører til en konklusjon om at Den hellige ånd ikke hadde vært der tidligere. Det unike med pinsen var at Den hellige ånd ble tilgjengelig for alle mennesker.
Noen vil si at pinsen er dagen da kirken ble født. Det er helt riktig dersom vi ikke tenker på kirken som en institusjon. Det unike med pinsen er at dersom vi forstår den rett, vil vi også få en riktig forståelse av hva kirke er.
Noen vil si at pinsen handler om å bli utrustet med kraft. Det er helt riktig dersom vi ikke tenker på kraften som et mål i seg selv. Det unike med pinsen er at den formidler en kraft som forvandler liv.
Alt dette er riktig, men hva var det egentlig som skjedde i pinsen?
GUD ER MER ENN ET BEGREP
Jeg vil i løpet av de neste tre minuttene ta deg med på en spennende reise fra Betlehem til Jerusalem. De tre kristne høytidene kan kun forstås dersom vi ser sammenhengen mellom dem. De fleste nordmenn vet at vi feirer jul fordi Jesus ble født. De som er oppdratt i kristen tro, vet at det innebar noe annet enn fødselen til alle andre historiske skikkelser. Det var Gud som ble menneske. Johannes-evangeliets begynnelse sier at det var «Ordet» som ble kjøtt (= menneske). «Ordet» er den norske oversettelsen av «Logos» som også kan bety begrep. Ordet var Gud, og Ordet var hos Gud. Gjennom inkarnasjonen (= Jesu fødsel) ble Gud noe mer enn et begrep. Jesus fylte begrepet Gud med innhold. Mennesker kunne nå kjenne Gud. Jesus åpenbarte til og med Guds navn som fram til da bare hadde vært et ufullstendig verb.
Gjennom Jesus kunne mennesker bli kjent med Gud Far som elsker forbi døden og inn i evigheten. Da har reisen tatt oss til Golgata og påsken. Det hele kunne stoppet der. Men Den hellige ånd reiste Jesus opp fra de døde. Levende viste han seg for mange — ja, en gang for mer enn 500 samtidig, og for disiplene begynte det som Jesus hadde lært dem å gi mening. Vi nærmer oss Jerusalem og pinsen: Hva er det egentlig som skjer?
Mens alle var samlet og ventet på det som Jesus hadde lovet, kom det plutselig tunger av ild. Ilden er et viktig symbol, og i Frelsesarmeen elsker vi ild — men hva om tungen er et like viktig symbol? På originalspråket er tunge det samme som språk. Slik er det for øvrig i mange språk. Når en engelskmann spør meg om mitt morsmål, sier han: «What's your mother-tongue?». Språk er et veldig sterkt uttrykk for identitet. Gud er «logos» — ordet eller begrepet som ble menneske, som fyltes med innhold gjennom Jesu liv og gjerning. I pinsen kommer Guds ånd som tungen eller språket. Han trenger en kropp for å formidle det innholdet som Jesus ga til Ordet. Den kroppen skal gi innhold til hele budskapet. Den kroppen er en fordi alle de menneskene som utgjør kroppen har en identitet preget av ett språk som forener: Guds ild.
GUD I EN NY KROPP
Pinsen = jul fordi det som egentlig skjer i pinsen, er en ny inkarnasjon av Gud i en ny kropp. Og fordi Gud er et språk som brenner i den kroppen, må kroppen fortelle om det! Det må forkynnes!
«Vi klarer ikke å la være å tale om det», sa Peter (Apg 4,20). Gjennom hele den boka som kalles Apostlenes gjerninger, kan jeg lese at hver gang Den hellige ånd fyller de troende, begynner de å fortelle. Dersom kroppen ikke forteller, mister den sitt språk og sin identitet og blir usynlig.
I Det gamle testamente var det kun noen få utvalgte mennesker som Gud brukte til å formidle sitt budskap. Han ga dem sin Ånd, sitt «språk», og Jeremia er et klart vitnesbyrd om at heller ikke profetene klarte å la være å tale:
Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne hans ord eller lenger tale i hans navn», da er hans ord som en ild i mitt hjerte, en ild som stenges inne i mine bein. Jeg blir utslitt av å holde det tilbake; jeg klarer det faktisk ikke.» (Jer 20:9 —oversatt fra NIV).
Slik opplever jeg pinsen i mitt liv. Jeg blir en del av en kropp som bare må fortelle om Jesus. Slik gjenkjenner jeg andre lemmer på den samme kroppen. De bare må fortelle det!
God jul og velsignet pinse — Kristus er sannelig oppstanden!
Artikkel i Krigsropet #20-21 (pinsenummeret) 2013
Jeg har sett spørsmålet bli stilt til «fem på gaten» i flere aviser de senere årene. Dersom svarene er representative for oppfatningen i den norske befolkningen, står det relativt dårlig til med kunnskapen om en av kirkens tre store høytider. Slik sett er overskriften totalt misvisende. De fleste nordmenn er fremdeles klar over hva som skjedde i julen. Men hva skjedde i pinsen?
Dersom spørsmålet ble stilt til en gruppe kristne, ville du også få mange forskjellige svar, men forhåpentlig ville alle svarene ha noe med Den hellige ånd å gjøre.
Noen ville si at pinsen handler om at Den hellige ånd kom. Det er helt riktig dersom det ikke fører til en konklusjon om at Den hellige ånd ikke hadde vært der tidligere. Det unike med pinsen var at Den hellige ånd ble tilgjengelig for alle mennesker.
Noen vil si at pinsen er dagen da kirken ble født. Det er helt riktig dersom vi ikke tenker på kirken som en institusjon. Det unike med pinsen er at dersom vi forstår den rett, vil vi også få en riktig forståelse av hva kirke er.
Noen vil si at pinsen handler om å bli utrustet med kraft. Det er helt riktig dersom vi ikke tenker på kraften som et mål i seg selv. Det unike med pinsen er at den formidler en kraft som forvandler liv.
Alt dette er riktig, men hva var det egentlig som skjedde i pinsen?
GUD ER MER ENN ET BEGREP
Jeg vil i løpet av de neste tre minuttene ta deg med på en spennende reise fra Betlehem til Jerusalem. De tre kristne høytidene kan kun forstås dersom vi ser sammenhengen mellom dem. De fleste nordmenn vet at vi feirer jul fordi Jesus ble født. De som er oppdratt i kristen tro, vet at det innebar noe annet enn fødselen til alle andre historiske skikkelser. Det var Gud som ble menneske. Johannes-evangeliets begynnelse sier at det var «Ordet» som ble kjøtt (= menneske). «Ordet» er den norske oversettelsen av «Logos» som også kan bety begrep. Ordet var Gud, og Ordet var hos Gud. Gjennom inkarnasjonen (= Jesu fødsel) ble Gud noe mer enn et begrep. Jesus fylte begrepet Gud med innhold. Mennesker kunne nå kjenne Gud. Jesus åpenbarte til og med Guds navn som fram til da bare hadde vært et ufullstendig verb.
Gjennom Jesus kunne mennesker bli kjent med Gud Far som elsker forbi døden og inn i evigheten. Da har reisen tatt oss til Golgata og påsken. Det hele kunne stoppet der. Men Den hellige ånd reiste Jesus opp fra de døde. Levende viste han seg for mange — ja, en gang for mer enn 500 samtidig, og for disiplene begynte det som Jesus hadde lært dem å gi mening. Vi nærmer oss Jerusalem og pinsen: Hva er det egentlig som skjer?
Mens alle var samlet og ventet på det som Jesus hadde lovet, kom det plutselig tunger av ild. Ilden er et viktig symbol, og i Frelsesarmeen elsker vi ild — men hva om tungen er et like viktig symbol? På originalspråket er tunge det samme som språk. Slik er det for øvrig i mange språk. Når en engelskmann spør meg om mitt morsmål, sier han: «What's your mother-tongue?». Språk er et veldig sterkt uttrykk for identitet. Gud er «logos» — ordet eller begrepet som ble menneske, som fyltes med innhold gjennom Jesu liv og gjerning. I pinsen kommer Guds ånd som tungen eller språket. Han trenger en kropp for å formidle det innholdet som Jesus ga til Ordet. Den kroppen skal gi innhold til hele budskapet. Den kroppen er en fordi alle de menneskene som utgjør kroppen har en identitet preget av ett språk som forener: Guds ild.
GUD I EN NY KROPP
Pinsen = jul fordi det som egentlig skjer i pinsen, er en ny inkarnasjon av Gud i en ny kropp. Og fordi Gud er et språk som brenner i den kroppen, må kroppen fortelle om det! Det må forkynnes!
«Vi klarer ikke å la være å tale om det», sa Peter (Apg 4,20). Gjennom hele den boka som kalles Apostlenes gjerninger, kan jeg lese at hver gang Den hellige ånd fyller de troende, begynner de å fortelle. Dersom kroppen ikke forteller, mister den sitt språk og sin identitet og blir usynlig.
I Det gamle testamente var det kun noen få utvalgte mennesker som Gud brukte til å formidle sitt budskap. Han ga dem sin Ånd, sitt «språk», og Jeremia er et klart vitnesbyrd om at heller ikke profetene klarte å la være å tale:
Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne hans ord eller lenger tale i hans navn», da er hans ord som en ild i mitt hjerte, en ild som stenges inne i mine bein. Jeg blir utslitt av å holde det tilbake; jeg klarer det faktisk ikke.» (Jer 20:9 —oversatt fra NIV).
Slik opplever jeg pinsen i mitt liv. Jeg blir en del av en kropp som bare må fortelle om Jesus. Slik gjenkjenner jeg andre lemmer på den samme kroppen. De bare må fortelle det!
God jul og velsignet pinse — Kristus er sannelig oppstanden!
Artikkel i Krigsropet #20-21 (pinsenummeret) 2013
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar