HEI, DET ER EN JESUS I SUPPEN MIN!

Det handler om suppe, såpe, frelse. Det handler om pinse. Det handler om Guds menighet. Det handler om Frelsesarmeen. Det handler om noe som er mye større enn meg og min begrensede horisont. Det handler ganske enkelt om det aller største.

Jeg fikk en gang avvist en prosjektsøknad med begrunnelsen at jeg ikke hadde tenkt stort nok. Sponsoren ønsket ikke å drive med småprosjekter. Jeg forsto avslaget, men likte det dårlig og syntes det var pinlig. Jeg vil ikke at det skal skje igjen. Hvorfor skal vi bestandig tenke så smått?

I pinsen for snart 2000 år siden startet verdenshistoriens største prosjekt. Påsken var forbi. Jesu død og oppstandelse hadde gitt alle mennesker en mulighet til å komme tilbake til den relasjonen med Gud som hadde vært hans plan helt fra skapelsen av. Og prosjektet har vokst seg stort. Mer enn to milliarder mennesker bekjenner seg i dag til den kristne troen, men det må ikke stoppe opp, målet er ikke nådd. Derfor var Frelsesarmeen en av de 15 kirkesamfunnene og organisasjonene som sto bak konferansen «Sendt for noe større» som du kan lese om i dette bladet. Jeg var der og opplevde det sterke fokuset på at tiden vi lever i er Guds tid og hans sendeplan — dette er en tid for mennesker til å ta imot Jesus. All forskning viser at den mest effektive måten dette skjer på, er gjennom etablering av nye menighetsfellesskap. Det kan for eksempel skje gjennom nyetablering, revitalisering og knoppskyting, men det kan ikke skje uten mennesker som ser muligheter og er villige til å forplikte seg på et slikt oppdrag.

Vi trenger å bli minnet om hva det handler om. Dersom jeg bare ser den lille biten av prosjektet jeg er en del av, kan det fort synes «lite». Og dersom jeg tenker på det som «lite», kan det være vanskelig å finne «sponsorer» som vil støtte prosjektsøknaden. Ja, jeg tror til og med Gud selv da vil si: «Du tenker ikke stort nok!»

Pinse handler om å løfte blikket og se hva det handler om. Det handler om å oppdage igjen og igjen at vekst i menigheten er helt i tråd med Guds ønske. Han vil ikke at noe menneske skal gå fortapt, men at alle skal få evig liv gjennom troen på Jesus. Derfor trenger han menigheten, derfor trenger han Frelsesarmeen, derfor trenger han suppen og såpen som midler til å formidle det aller største: Frelsen.

Omsorg for hele mennesket innebærer å føre mennesket til helheten som tilbys i Jesus. Selvfølgelig skal de få mat som kan stille den fysiske sulten. Selvfølgelig skal de få vasket seg slik at de kan få tilbake sin verdighet. Men dersom vi i Frelsesarmeen tror at prosjektet vårt lykkes dersom bare suppen og såpen er på plass, da tenker vi ikke stort nok. Enda verre — da har vi til og med sviktet forvaltningen av oppdraget vårt. Vi kan ikke dele oppdraget i små puslespillbiter og håpe at menneskene vi møter skal legge «puslespillet» selv. Jesus må være i suppen, for kun han gir mat som varer en hel evighet. Jesus må være i såpen, for det er kun han som gir verdighet for en hel evighet. Jeg skulle ønske at alle som ble servert en skål med suppe i hans navn kunne skimte ham i bollen. Jeg skulle ønske at de som fikk såpe til å vaske seg med og rene klær kunne kjenne lukten av hans nærvær, for så å komme mette og rene fram for ham og ta imot det aller største. Det er det aller største du og jeg er sendt for, og som pinsen og Den hellig ånd gir oss kraft til å formidle: Guds frelse i Jesus er for alle mennesker!

God pinse!

"Leder" publisert i Krigsropet #24 2014 - PDF
Link til NBs online utgave

HVAD SKER I PINSEN?

Og det skete i de dage ... 
Ja, hvad var det egentlig, der skete i pinsen?

NORSK VERSJON

Af major Jostein Nielsen

Spørgsmålet herover stilles typisk i avisvoxpops, op mod pinse. Og typisk fornemmer man en lidt diffus opfattelse af, hvad kirkens tredje store højtid handler om.

De fleste på vore breddegrader er stadigvæk klar over, hvad der skete i julen. Men hvad skete deri pinsen? 

Hvis spørgsmålet blev stillet til en gruppe kristne, ville du også få mange forskellige svar. Men forhåbentlig ville alle svarene have noget med Den Hellige Ånd at gøre. 

Nogle ville sige, at pinsen handler om, at Den Hellige Ånd kom. Det er helt rigtigt, såfremt det ikke fører til en konklusion om, at Den Hellige Ånd ikke havde været der tidligere. Det unikke med pinsen var, at Den Hellige Ånd blev tilgængelig for alle mennesker. 

Nogle ville sige, at pinsen er dagen, hvor kirken blev født. Det er helt rigtigt, såfremt vi ikke tænker på kirken som en institution. Det unikke med pinsen er, at dersom vi forstår den ret, vil vi også få en rigtig forståelse af, hvad kirke er. 

Nogle vil sige, at pinsen handler om at blive udrustet med kraft. Det er helt rigtigt, såfremt vi ikke tænker på kraften som et mål i sig selv. Det unikke med pinsen er, at den formidler en kraft, som forvandler liv.

Fra Betlehem til Jerusalem 

Alt dette er således rigtigt. Men hvad var det egentlig, som skete i pinsen? 

Jeg vil løbet af de næste tre minutter tage dig med på en spændende rejse fra Betlehem til Jerusalem. De tre kristne højtider kan kun forstås, dersom vi ser sammenhængen mellem dem. De fleste danskere ved, at vi fejrer jul, fordi Jesus blev født. 

De, som er opdraget i en kristen tro, ved, at det indebar noget andet end andre historiske skikkelsers fødsel. Det var Gud, der blev menneske. Johannes evangeliets indledning siger, at det var "Ordet", som blev "kød" (menneske). 

"Ordet" er den danske oversættelse af det græske ord "logos", der også kan betyde "begreb". Ordet var Gud, og Ordet var hos Gud, fortæller Johannes. Gennem inkarnationen - altså Jesu fødsel - blev Gud noget mere end blot et begreb. Man kan sige, at Jesus fyldte begrebet "Gud" med indhold. Mennesker kunne nu kende Gud. Jesus åbenbarede til og med Guds navn som hidtil blot havde været et ufuldstændigt verbum.

Tungen er et vigtigt symbol 

Gennem Jesus kunne mennesker blive kendt med Gud Far, der elsker forbi døden og ind i evigheden. Dermed har vores rejse ført os frem til Golgata og påsken. Det hele kunne være sluttet der. Men Den Hellig Ånd oprejste Jesus fra de døde. Levende viste han sig for mange - ja, en gang for mere end 500 mennesker samtidigt. 

Og for disciplene begyndte det, som Jesus havde lært dem at give mening. Hermed nærmer vi os Jerusalem og pinsen: Hvad var det egentlig, der skete her? 

Mens alle var samlede og ventede på det, som Jesus havde lovet, kom der pludselig tunger af ild. Ilden er et vigtig symbol, og i Frelsens Hær elsker vi ilden. Men hvad nu, hvis tungen er et lige så vigtig symbol? 

På originalsproget er "tunge" det samme som "sprog". Sådan er det for øvrigt på mange sprog. Når en englænder spørger mig om mit modersmål, siger han: "What's your mother-tongue?" Sprog er et vældig stærkt udtryk for identitet. Gud er "logos" - ordet eller begrebet, der blev menneske, og som fyldtes med indhold gennem Jesu liv og gerning. 

I pinsen kommer Guds ånd som tungen eller sproget. Han behøver et legeme for at formidle det indhold, Jesus fyldte ordet med. Det legeme skal give indhold til hele budskabet. Det legeme er ét, fordi alle de mennesker, der tilsammen udgør legemet, har én identitet præget af et sprog, der forener: Guds ild. 

Kirken får krop og sprog 

Pinsen kan ligestilles med julen, fordi det, der sker i pinsen, er en ny inkarnation af Gud i en ny krop. Og fordi Gud er et sprog, der brænderi den krop, må kroppen fortælle om det! Det må forkyndes! 

"Vi kan ikke lade være at tale om, hvad vi har set og hørt," sagde Peter (Apg 4:20). 

Gennem hele den bog i bibelen, der kaldes Apostlenes gerninger, kan man læse, at hver gang Den Hellige Ånd fyldte de troende, begyndte de at fortælle. Såfremt kroppen ikke fortæller, mister den sit sprog og sin identitet og bliver usynlig. I Det Gamle Testamente var der kun nogle få udvalgte mennesker, Gud brugte til at formidle sit budskab. Han gav dem sin Ånd, sit "sprog" og profeten Jeremias er et klart vidnesbyrd om, at heller ikke profeterne formåede at lade være med at tale: 

"Men hvis jeg siger: 'Jeg vil ikke nævne hans ord eller længere tale i hans navn', da er hans ord som en ild i mit hjerte, en ild, som stænges inde i mine knogler. Jeg bliver udslidt af at holde det tilbage; jeg klarer det faktisk ikke." (Jer 20:9 - oversat fra the New International Version). 

Sådan oplever jeg pinsen i mit liv. Jeg bliver en del af ét legeme, som bare må fortælle om Jesus. Sådan genkender jeg også andre lemmer på det samme legeme. De må også bare fortælle det! 

Må du også opleve en højtid med ham, der formidler kraft og forvandler liv. God pinse!

Major Jostein Nielsen er kommunikations-chef for Frelsens Hær i Norge og erfaren bibelunderviser. Læs mere på hans biog: jostein56.blogspot,com

Publisert i Krigsråbet #6 2014 s 14

Pinse = jul

Og det skjedde i de dager... Hva var det egentlig som skjedde i pinsen?

Jeg har sett spørsmålet bli stilt til «fem på gaten» i flere aviser de senere årene. Dersom svarene er representative for oppfatningen i den norske befolk­ningen, står det relativt dårlig til med kunnskapen om en av kirkens tre store høytider. Slik sett er overskriften totalt misvisende. De fleste nordmenn er fremdeles klar over hva som skjedde i julen. Men hva skjedde i pinsen?

Dersom spørsmålet ble stilt til en gruppe kristne, ville du også få mange forskjellige svar, men forhåpentlig ville alle svarene ha noe med Den hellige ånd å gjøre.

Noen ville si at pinsen handler om at Den hellige ånd kom. Det er helt riktig dersom det ikke fører til en konklusjon om at Den hellige ånd ikke hadde vært der tidligere. Det unike med pinsen var at Den hellige ånd ble tilgjengelig for alle mennesker.

Noen vil si at pinsen er dagen da kir­ken ble født. Det er helt riktig dersom vi ikke tenker på kirken som en institu­sjon. Det unike med pinsen er at der­som vi forstår den rett, vil vi også få en riktig forståelse av hva kirke er.

Noen vil si at pinsen handler om å bli utrustet med kraft. Det er helt riktig dersom vi ikke tenker på kraften som et mål i seg selv. Det unike med pinsen er at den formidler en kraft som for­vandler liv.

Alt dette er riktig, men hva var det egentlig som skjedde i pinsen?

GUD ER MER ENN ET BEGREP

Jeg vil i løpet av de neste tre minuttene ta deg med på en spennende reise fra Betlehem til Jerusalem. De tre kristne høytidene kan kun forstås dersom vi ser sammenhengen mellom dem. De fleste nordmenn vet at vi feirer jul fordi Jesus ble født. De som er oppdratt i kristen tro, vet at det innebar noe annet enn fødselen til alle andre historiske skikkelser. Det var Gud som ble men­neske. Johannes-evangeliets begynnelse sier at det var «Ordet» som ble kjøtt (= menneske). «Ordet» er den norske oversettelsen av «Logos» som også kan bety begrep. Ordet var Gud, og Ordet var hos Gud. Gjennom inkarnasjonen (= Jesu fødsel) ble Gud noe mer enn et begrep. Jesus fylte begrepet Gud med innhold. Mennesker kunne nå kjenne Gud. Jesus åpenbarte til og med Guds navn som fram til da bare hadde vært et ufullstendig verb.

Gjennom Jesus kunne mennesker bli kjent med Gud Far som elsker forbi døden og inn i evigheten. Da har rei­sen tatt oss til Golgata og påsken. Det hele kunne stoppet der. Men Den hel­lige ånd reiste Jesus opp fra de døde. Levende viste han seg for mange — ja, en gang for mer enn 500 samtidig, og for disiplene begynte det som Jesus hadde lært dem å gi mening. Vi nær­mer oss Jerusalem og pinsen: Hva er det egentlig som skjer?

Mens alle var samlet og ventet på det som Jesus hadde lovet, kom det plut­selig tunger av ild. Ilden er et viktig symbol, og i Frelsesarmeen elsker vi ild — men hva om tungen er et like viktig symbol? På originalspråket er tunge det samme som språk. Slik er det for øvrig i mange språk. Når en engelskmann spør meg om mitt morsmål, sier han: «What's your mother-tongue?». Språk er et veldig sterkt uttrykk for identitet. Gud er «logos» — ordet eller begrepet som ble menneske, som fyltes med innhold gjennom Jesu liv og gjerning. I pinsen kommer Guds ånd som tungen eller språket. Han trenger en kropp for å formidle det innholdet som Jesus ga til Ordet. Den kroppen skal gi innhold til hele budskapet. Den kroppen er en fordi alle de menneskene som utgjør kroppen har en identitet preget av ett språk som forener: Guds ild.

GUD I EN NY KROPP

Pinsen = jul fordi det som egentlig skjer i pinsen, er en ny inkarnasjon av Gud i en ny kropp. Og fordi Gud er et språk som brenner i den kroppen, må krop­pen fortelle om det! Det må forkynnes!

«Vi klarer ikke å la være å tale om det», sa Peter (Apg 4,20). Gjennom hele den boka som kalles Apostlenes gjerninger, kan jeg lese at hver gang Den hellige ånd fyller de troende, be­gynner de å fortelle. Dersom kroppen ikke forteller, mister den sitt språk og sin identitet og blir usynlig.

I Det gamle testamente var det kun noen få utvalgte mennesker som Gud brukte til å formidle sitt budskap. Han ga dem sin Ånd, sitt «språk», og Jere­mia er et klart vitnesbyrd om at heller ikke profetene klarte å la være å tale:

Men hvis jeg sier: «Jeg vil ikke nevne hans ord eller lenger tale i hans navn», da er hans ord som en ild i mitt hjerte, en ild som stenges inne i mine bein. Jeg blir utslitt av å holde det tilbake; jeg klarer det faktisk ikke.» (Jer 20:9 —oversatt fra NIV).

Slik opplever jeg pinsen i mitt liv. Jeg blir en del av en kropp som bare må fortelle om Jesus. Slik gjenkjenner jeg andre lemmer på den samme krop­pen. De bare må fortelle det!

God jul og velsignet pinse — Kristus er sannelig oppstanden!

Artikkel i Krigsropet #20-21 (pinsenummeret) 2013

Tatt av vinden!

Gudstjenesten er akkurat over. Du sitter på en benk foran i kirken, og en ung mann kommer mot deg. Han spør: «Har du Den Hellige Ånd?»

Merete Gamst

Vi har snakket med en biskop, en korpsleder, en forstander og en redaktør og stilt dem tre spørsmål:

■ Hvordan vet man at man har Den Hellige And?

■ Hvordan forklare den til en ikke-troende?

■ Hvordan oppleves Den Hellige Ånd? 

Laila Riksaasen Dahl, biskop i Tunsberg bispedømme

— Vi får Den Hellige Ånd i dåpen, og bærer den med oss videre i livet. Det gjelder å gi den rom så troen får vokse. Derfor er det viktig at foreldre lærer barnet om den tro det er døpt til. Hvis man fornekter den, får ikke ånden gjøre sin gjerning. Men så lenge man lever har man muligheten til å ta sin dåp på alvor. Hvis man har en flik av tro på at Jesus er Guds sønn, så har man også Den Hellige And.

— Den Hellige Ånd er en av måtene Jesus er hos oss på i verden i dag. Vi sier at vi ikke ser vinden, men merker den. På samme måte er det med ånden; vi ser den ikke, bare merker den. Åndens frukt er kjærlighet, fred, overbærenhet, gode gjerninger, og så videre. Nokså allmenne ting. I tillegg er troen på Jesus den helt spesielle åndens frukt.

— Jeg opplever at Den Hellige Ånd er en styrke i troen på Jesus. Noen ganger kjenner jeg den i form av ledelse, andre ganger som overbevisning om synd.

Jostein Nielsen, korpsleder for Frelsesarmeens korps Templet i Oslo

— Den Hellige Ånd gir oss lyst til å velsigne andre mennesker, og ydmykhet til å innse at kraften kommer fra Gud og ikke oss selv. Dessuten får den barnet i oss til å fryde seg. Ånden hjelper oss til å innse at Bibelen er Guds ord, og gir oss tro på at det skal gå i oppfyllelse. Dersom man lar ånden prege tanker, følelser og personlighet, så vil man oppleve Den Hellige Ånds velsignelse. Men det er mange kristne som har den i seg uten at den er virksom i deres liv.

— Det er lettest å forklare Den Hellige Ånd ut fra at vi er skapt i Guds bilde med legeme, sjel og ånd. Slik som mennesker lengter etter Gud, så vil Guds ånd søke mennesket. Man får Den Hellige Ånd når man tar imot evangeliet, og sannheten om at Jesus døde for at vi skulle ha liv.

— Jeg tror Gud er mektig til å åpenbare seg på mange måter. Jeg har opplevd ånden som en vind som blåser gjennom en forsamling. Den Hellige Ånd kan også uttrykke seg i form av en sterk elektrisk ladning, som følelsen man har når det er tordenvær. Jeg har noen ganger følt Den Hellige And som en enorm tyngde, slik at jeg ikke har klart å holde meg på beina. Dessuten har jeg ved enkelte anledninger følt åndens nærvær så sterkt at jeg nesten har vegret meg for å gå inn i et møtelokale. Jeg kan merke Guds nærvær i hus der det har vært mye bønn, på samme måte som jeg kan merke det motsatte i bygninger brukt til destruktive ting.

Fader Johannes, forstander i Nikolai ortodokse menighet i Oslo

— Vi mener man får Den Hellige Ånd gjennom de kirkelige seremoniene dåp og salvelse. Senere blir det en utfordring å la ånden virke slik at den påvirker væremåte, verdier, og hvordan vi lever våre liv. I de hellige skrifter står det at Den Hellige Ånd skal minne oss om hva Jesus har sagt, og hvordan vi skal leve.

— Den Hellige Ånd er Gud som tar bolig i oss slik at handlinger, tanker og livsstil blir preget av det.

— Jeg tror Den Hellige And er der, inspirerer meg, og gjør at jeg tror. Jeg tror det er den som får meg til å vende meg mot Gud og gjør at jeg vil tjene Gud. Jeg har ikke så mange spesifikke opplevelser av ån-den, men jeg tror den preger hele min tilværelse.

Anne Gustavsen, redaktør i Pinsebevegelsens avis Korsets seier

— Alle kristne som bekjenner at Jesus er frelser og Herre over livet, har Den Hellige Ånd. Pinsevenner snakker også om dåp i ånden. Det er en separat opplevelse som gir kontakt med den åndelige verden på en ny måte. Tungetalen som ofte følger med åndsdåpen er en berikelse for kristenlivet. Man kan be i ånden uten at man nødvendigvis forstår hva man ber om. Men Gud forstår.

— Den Hellige Ånd er en person, men også en Guds kraft som tar bolig i menneskers liv. Da Jesus dro opptil Gud sa han at han skulle sende Den Hellige And til oss. Ånden er en kraft som veileder oss til sannheten når vi leser Guds ord. Den trøster og styrker oss, og hjelper oss i kristenlivet slik at vi seirer over synden.

— Når jeg snakker med mennesker om tro, føler jeg at ånden hjelper meg å finne de rette ordene til rett tid. Det er en enorm glede å føle Den Hellige Ånd. Når jeg ber opplever jeg en spesiell atmosfære, der jeg føler jeg er i kontakt med Gud.

---------------------

Publisert i Vårt Land 28. mai 2004