Territoriallederen deler sine tanker etter å ha deltatt på 'Det høye råd'(1), der General Brian Peddle ble valgt som den nye internasjonale lederen av Frelsesarmeen.
Under den formelle åpningen av Frelsesarmeens høye råd der de 108 frammøtte delegatene skiftet status til medlemmer, ble vi minnet om hva som er rådets eneste funksjon og oppgave:
«Dere skal velge en general ‘for en tid som denne’» sa stabssjefen, kommandør Brian Peddle, med referanse til det valget dronning Ester måtte gjøre for sitt folk (1).
Som forberedelse til denne viktige hendelsen hadde jeg blant annet lest John Larssons bok ‘Inside a High Council’ (2). Det er ikke et valg i den forstand at det drives valgkamp – hovedfokuset er å søke Guds ansikt og kjenne Åndens ledelse. Jeg opplevde at dette også er en realitet. Ingen forsøkte å påvirke meg til å støtte et kandidatur. Jeg var overlatt til bønn – også for det jeg mente var viktig for det Gud hadde lagt på mitt hjerte ‘for en tid som denne’.
Selv om det i Frelsesarmeens ordrer og regler fra 1888 står helt klart at ‘både menn og kvinner er kvalifiserte for alle ranger, stillinger og ansvarsområder i Armeen’ (3), har dessverre ikke gifte kvinner hatt de samme muligheter som menn.
Som barn av offiserer visste jeg at min mor hadde lederegenskaper og kvalifikasjoner som var fullt på høyde med min fars. Dette fungerte greit på korps, men da FA hadde behov for min fars kvalifikasjoner utenfor korps, måtte min mor kjempe for å få noe å gjøre. Da jeg selv giftet meg, var jeg klar over at jeg ble velsignet med en kvinne med mange talenter. I alle år har jeg vært redd for at Frelsesarmeen skulle grave dem ned. I løpet av de 42 årene som har gått siden jeg ble offiser, har jeg gang på gang blitt fortvilet over manglende bruk av de ressursene som gifte kvinner har. Det har blitt bedre, men mange steder i verden er det fremdeles langt igjen.
Av den grunn var det et bønneemne for meg at det ved dette høye råd skulle nomineres en gift kvinne som kandidat til general.
Det skjedde – Halleluja,
Som forberedelse til denne viktige hendelsen hadde jeg blant annet lest John Larssons bok ‘Inside a High Council’ (2). Det er ikke et valg i den forstand at det drives valgkamp – hovedfokuset er å søke Guds ansikt og kjenne Åndens ledelse. Jeg opplevde at dette også er en realitet. Ingen forsøkte å påvirke meg til å støtte et kandidatur. Jeg var overlatt til bønn – også for det jeg mente var viktig for det Gud hadde lagt på mitt hjerte ‘for en tid som denne’.
Selv om det i Frelsesarmeens ordrer og regler fra 1888 står helt klart at ‘både menn og kvinner er kvalifiserte for alle ranger, stillinger og ansvarsområder i Armeen’ (3), har dessverre ikke gifte kvinner hatt de samme muligheter som menn.
Som barn av offiserer visste jeg at min mor hadde lederegenskaper og kvalifikasjoner som var fullt på høyde med min fars. Dette fungerte greit på korps, men da FA hadde behov for min fars kvalifikasjoner utenfor korps, måtte min mor kjempe for å få noe å gjøre. Da jeg selv giftet meg, var jeg klar over at jeg ble velsignet med en kvinne med mange talenter. I alle år har jeg vært redd for at Frelsesarmeen skulle grave dem ned. I løpet av de 42 årene som har gått siden jeg ble offiser, har jeg gang på gang blitt fortvilet over manglende bruk av de ressursene som gifte kvinner har. Det har blitt bedre, men mange steder i verden er det fremdeles langt igjen.
Av den grunn var det et bønneemne for meg at det ved dette høye råd skulle nomineres en gift kvinne som kandidat til general.
Det skjedde – Halleluja,
og det skjedde mer som var viktig. I 2010 var jeg i Kenya som ansvarlig for et Brengle-institutt. Der møtte jeg en flott offiser og bror i Herren, og jeg tenkte at han var en flott åndelig lederskikkelse, ikke bare for Frelsesarmeen i Afrika, men for hele verden. Han ble også nominert.
Jeg har ved flere anledninger skrevet at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (4). Det bibelske belegget for dette har jeg blant annet i dette verset:
Publisert i det russiske Krigsropet - Вестник спасения - utgave № 4 2018 s 3
Her kan du bla i en full versjon av bladet
Jeg har ved flere anledninger skrevet at Gud valgte å velsigne Frelsesarmeen fordi alle som tar imot Guds kall til frelse, har samme rett til å gjøre tjeneste i Guds rike (4). Det bibelske belegget for dette har jeg blant annet i dette verset:
Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.Jeg tror nominasjonene var en profetisk stadfestelse, og jeg tror at kommandør Brian Peddle er en leder som kan føre dette videre som General. I snart tre år har han vært min linjeleder, han er en tydelig formidler og åpen for råd og er bevisst på at uten Gud kan han ingenting gjøre. I tre år har jeg bedt for ham og Rosalie, og det vil ikke bli mindre bønner i tiden som ligger foran. Bønn er en nøkkel til alt vi gjør. Vi bygger Guds rike, ikke vårt eget!
Gal 3:28
Publisert i det russiske Krigsropet - Вестник спасения - utgave № 4 2018 s 3
Her kan du bla i en full versjon av bladet
--------------------------------
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar