Ledere i østerled

Utfordringene står i kø, men det gjør også lyspunktene og de sterke historiene. Jostein og Magna Nielsen har spennende dager som territorialledere i Øst-Europa. 

Innsatte som ønsker å bli soldater mens de er i fengsel, ukrainske flyktninger som finner et nytt fellesskap i Frelsesarmeens korps (menigheter), og barn som får hjelp til en bedre framtid. Det er bare noe av det oberstene Jostein Nielsen og Magna Våje Nielsen gleder seg over i hverdagen. De to har vært del av ledelsen i Øst-Europa-territoriet i rundt tre år. 1. januar i år tok de over som territorialledere, med ansvar for Moldova, Romania, Ukraina og Georgia. Nylig åpnet de et nytt korps i Romania, og de ser mange muligheter til å starte opp arbeid flere steder. Noe av det de gleder seg mest over, er utviklingen i fengselsarbeidet, spesielt i Moldova og Ukraina.

– I et kvinnefengsel i Moldova har Frelsesarmeen hatt arbeid i rundt 14 år. Nå har vi en menighet i fengselet, og flere av de innsatte ønsker å bli soldater. Et annet av fengslene, er bare for menn med livstidsdommer. Også der er mange med i «menigheten». De vil aldri komme ut av fengselet, men likevel ønsker nå flere å bli soldater. I begge fengslene kommer en kapellan på besøk en gang i uken. I tillegg møtes innsatte på eget initiativ utenom det for å ha bibelgrupper, forteller Jostein.

Den ortodokse kirke står svært sterkt i Øst-Europa. Mange har derfor god kunnskap om kristendommen, men ikke alle har opplevd troen som personlig.

– Et vitnesbyrd vi har hørt flere ganger er «jeg har jo alltid bedt, men jeg visste ikke at bønn kunne være kontakt med Jesus på ordentlig!» forteller Jostein. 

Ny framtid for barna

Et annet viktig prosjekt, er et tilbud til barn etter skoletid. Dette arbeidet er størst i Moldova, men drives også i de andre landene i territoriet. Barna får leksehjelp, et varmt måltid, fritidsaktiviteter, ekskursjoner og ikke minst god voksenkontakt.

– Mange av barna blir passet av slektninger, fordi foreldrene har reist til andre land for å tjene penger. Det er en stor utfordring i alle landene, forteller Magna.

– Dette prosjektet har nå pågått i opp mot 15 år. Nå ser vi effektene. En del av barna som var med i starten, er blitt unge ledere. Mange blir med i prosjektet som ledere, og noen blir soldater, fortsetter hun.

Samtidig er det en stor utfordring at mange av dem som får utdanning, etter hvert forlater for å få bedre jobbmuligheter. Det gjelder også mange av dem som er med i Frelsesarmeens prosjekter.

– Mange av dem blir med i korps der de bosetter seg og bidrar med mye, men vi mister folk som kunne vært viktige ledere og ressurser i arbeidet her, sier Jostein.

Alle landene i territoriet har store utfordringer med fattigdom. I Ukraina pågår i tillegg fortsatt krigen med Russland, en væpnet konflikt som i stor grad har blitt glemt i resten av verden. Siden konflikten brøt ut i 2014, har over 10.000 mennesker blitt drept, og svært mange er internflyktninger. Hjelp til flyktninger er derfor en viktig del av arbeidet i alle korpsene i landet.

– Frelsesarmeen bidrar med humanitær hjelp som mat og klær til flyktninger. Men for mange er det faktisk ikke det som er det viktigste, de forteller at de har fått med seg penger så de har litt å leve av. Det de setter mest pris på, er at korpsene tilbyr dem et nytt fellesskap og et sted å være, forteller Magna.

Krig og uro

Frelsesarmeen har et korps i byen Donetsk, inne i selve konfliktområdet, men offiserer eller andre som ikke bor i området får ikke lenger reise inn. Heller ikke Jostein og Magna har fått tillatelse. Men det betyr ikke at arbeidet legges ned. Sersjantmajor Vera Wolf holder liv i korpset i en liten leilighet.

– Hun får lov til å reise inn og ut. Det er komplisert, men hun kommer seg ut av området innimellom og får med seg litt penger til arbeidet tilbake. Folk møtes nesten daglig i leiligheten til bibelmøter, sier Jostein.

Også i de andre landene i territoriet kan det være krevende å drive arbeidet. Landene er preget av mye uro og politiske demonstrasjoner, og det kommer stadig lovendringer som de må forholde seg til. Dermed bruker territoriallederne mye av arbeidstiden sin på administrasjon.

– Bare det å få kjøpt lokaler vi trenger, kan være veldig krevende. Vi har flere ganger oppdaget i siste liten at de som ville selge oss et bygg, faktisk ikke hadde full eiendomsrett over det.

Frelsesarmeen holder nå også på med forarbeid for å kunne starte arbeid i Bulgaria. Det å starte religiøs virksomhet i Øst-Europa, krever registrering som det kan være svært tidkrevende å få på plass.

En viktig prioritet for Jostein og Magna er det å utvikle å utvikle nasjonale ledere. I starten ble arbeidet i alle landene ledet av utenlandske offiserer, nå er tre av de fire landene ledet av offiserer fra territoriet. Dette gjelder også flere sentrale stillinger ved hovedkvarteret.

–Det gir et annet eierskap til arbeidet. De kjenner selvsagt også området på en helt annen måte, og ser blant annet muligheter for finansiering som vi ikke vet om, sier Jostein.

Foreløpig er territoriet likevel helt avhengig av økonomisk støtte fra Frelsesarmeen internasjonalt, i tillegg til andre prosjektmidler.

– Vi er veldig glade for all støtte vi får fra Norge, både økonomisk, praktisk og åndelig. Det er absolutt ikke noe vi tar for gitt, det blir satt stor pris på, avslutter Jostein. 

Tekst: Stine Frimann
Krigsropet #41 2018 s 20-21

PDF-versjon