Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk

onsdag 10. juni 2020

Hvorfor akkurat Øst-Europa, Herre?

- Var det fordi jeg leste romanen: «En dag i Ivan Denisovitjs liv»(1) da jeg var 14?

- Var det fordi jeg to år senere alltid havnet i diskusjoner med radikale mennesker da jeg evangeliserte i Tromsøs gater, og derfor måtte lære mer om Marx (2) og Lenin for å kunne møte deres argumenter? Var det fordi jeg var så fascinert da jeg leste boka om «Guds smugler» (3) som på 70-tallet smuglet så mange bibler ‘under’ jernteppet?
- Var det fordi ‘smugleren’ - kjent som ‘broder Andreas’, var hovedtaler i det siste møtet jeg deltok på før jeg forlot Tromsø for å dra på Frelsesarmeens offiserskole i en alder av 18?

- Var det fordi en av hans medarbeidere, ‘broder John’, en frelsessoldat fra Storbritannia, kom for å snakke om viktigheten av å spre Bibelen i Øst-Europa? 
Eller var det vitnesbyrdet hans som gjorde så sterkt inntrykk? «Jeg er forberedt på å måtte gå i fengsel, og hvis det skjer, vil de ta bibelen min», fortalte John. «Men for å være forberedt på det, pugger jeg hele tiden viktige avsnitt fra Bibelen» - Så fortsatte han med å lese de to første kapitlene i Efeserbrevet utenat.

- Var det på grunn av Gorbatsjov og glasnost som virkelig gjorde meg håpefull for at det skulle komme en ny åpning for evangeliet og Frelsesarmeen?

Fra det øyeblikket, Herre, vet du at jeg begynte å involvere meg, fordi jeg vet at du var med oss ​​da jeg i 1989 tok en gruppe ungdommer til Leningrad. Vi hadde 300 barnebibler på russisk med oss, og vi delte dem ut utenfor en av katedralene. Etter en tid ga vi resten av biblene til diakonen i kirken som var en av de få som var åpne den gangen (4).

To år senere kjørte jeg en minibuss fra Norge med en annen gruppe studenter. Vi tok med minimalt med bagasje for å kunne transportere så mye mat som mulig til den nyåpnede Frelsesarmeen i Russland. Vi kjørte inn i Leningrad og et par dager senere ut av St. Petersburg. Det var en inspirerende helg. Du vet, Herre, at jeg hadde elsket å være en del av pioner-teamet, men du vet også hvorfor vi ikke kunne det den gangen (5).

Da den første telefonsamtalen kom fra Frelsesarmeens internasjonale hovedkvarter i mars 2004, var vi imidlertid klare (6). Du hadde forberedt oss, og vi hadde tre hektiske og begivenhetsrike år med mange utfordringer - først i MUR-divisjonen, og da Ukraina ble egen divisjon, i MR-divisjon, og da Romania ble egen region, ble hele oppmerksomheten det siste året viet til Moldova divisjon. Vi takker deg, Herre, for utfordringene og gir deg ære for mange mennesker som ble frelst og døpt i Den hellige ånd.

Du vet også, Herre, at jeg alltid hadde ønsket å ta Magna til stedet der vi distribuerte biblene i 1989, men jeg kunne ikke huske hvor det var, og heller ikke navnet på katedralen. Da Øst-Europa territoriet i 2006 feiret 15 års-kongress i St. Petersburg, hadde Frelsesarmeen skrevet kontrakt med et konferansesenter for arrangementet. Etter hvert som tiden for kongressens nærmet seg, ønsket ledelsen for konferansesenteret mer informasjon. Da de forsto at det var et religiøst arrangement, kansellerte de kontrakten. Frelsesarmeen prøvde å få leie ytterligere to sentre uten å lykkes. Bare en drøy uke før arrangementet, lyktes de endelig med å få leie et fint senter til formålet. Da Magna og jeg ankom kongressalen, sto jeg i ærefrykt og kjente at øynene ble fylt med tårer. Lokalene lå rett over gaten for katedralen der vi hadde delt ut bibler. Jeg ble påminnet om verset:
Kast ditt brød på vannet,
for med tiden vil du finne det igjen.

Forkynneren 11:1
Siden vi kom tilbake til Øst-Europa sommeren 2015, har vi sett dette verset oppfylt igjen og igjen. Derfor, Herre, vet vi at du alltid er tro mot ordet ditt. Utfordringene har selvfølgelig vært mange: Ustabile politiske situasjoner, til og med en uløst krig i Ukraina og krigslignende situasjoner i Georgia; reiser som innebærer risiko, slik som selvmords-bombingen vi opplevde i Istanbul i 2016; prosjekter som ikke fungerte i samsvar med de ønskede planene, og i år korona-situasjonen som har påvirket hele verden. Men det er så mange gode ting som skjer også, så vi vet, Herre, at du er med folket ditt!

Mennesker blir fremdeles frelst, fornyet og fylt av Ånden og følger kallet til å fullføre det oppdraget du, Herre, har gitt til Frelsesarmeen. Vi ser nye initiativ, åpning av utposter og korps, og nå etter fem år med bønn og planlegging åpner du, Herre, veien for Frelsesarmeen i Bulgaria. Ingenting kan stoppe ditt liv ditt i oss, Herre, fordi det er et liv som aldri dør!
Jeg vet at så lenge ditt folk i Øst-Europa og Russland vil fortsette å søke deg, Herre, og ikke baserer troen sin på den menneskelige strukturen vi konstruerer for å støtte oppdraget, vil du fortsette å jobbe i og gjennom ditt folk. 
Så vil vi se at det usynlige går i oppfyllelse og at ditt rike kommer med helbredelse for nasjonene og landene våre. Du kommer til å høre flere bønner for Øst-Europa og Russland fra Magna og meg, Herre, fordi menneskene du har ført oss sammen med, vil alltid være nær hjertet vårt.

Publisert i Vestnik Spasenya (det russiske Krigsropet) #3 2020

Link til hele utgaven av Vestnik Spasenya #3 2020
---------------------------------------------------
(1) 
Den dagen jeg skrev denne artikkelen ble jeg oppfordret til å poste 7 forsider uten forklaring på min Facebook-side. Min første tanke var hvilke bøker som kunne ha bidratt til den dragningen jeg har hatt mot Øst-Europa.
Denne boka gjorde et enormt inntrykk på meg, og først da jeg begynte på gymnaset (videregående) et par år senere at jeg skjønte at det var uvanlig at 14 åringer leste sånne bøker. 
Men den ga meg innsikt om mennesker og undertrykkelse, jeg måtte bidra med det jeg mente var løsningen.




(2)
Nysgjerrigheten på marxismen har i grunnen aldri avtatt, og jeg tror at det også har vært med på å forberede meg for de oppgavene og utfordringene jeg har hatt. 

Boka til Tron Øgrim kom jeg over første gang på midten av 80-tallet. Spørsmålet om Marxismen er vitenskap eller åpenbaringsreligion, hadde jeg stilt meg selv mange ganger. 

At boka var skrevet av barnebarnet til en kjent kommandør i Frelsesarmeen, gjorde den jo enda mer interessant for meg å lese.






(3)
I lys av det jeg har skrevet i artikkelen er ord overflødige. 

Boka er solgt i over ti millioner eksemplarer og er fortsatt tilgjengelig. 








(4)
Den eneste grunnen til at jeg valgte denne av alle bøkene som John le Carre har skrevet (jeg har tilnærmet komplett samling) - er den direkte henvisningen til Russland. 


Det ble en stor overraskelse å komme til Øst-Europa og oppleve at det politiske spillet og den etterretningsaktiviteten som le Carre beskriver i sine bøker, ikke er fiksjon, men veldig virkelig. Dermed var min fasenasjon for hans bøker absolutt noe som har bidratt til lettere å forstå de mekanismene som har påvirket mennesker også i denne delen av verden.  

(5) 
For meg har etterfølgelsen av Jesus og gå dit han leder vei, vært det viktigste av alt. Nåden er gratis, men den innbyr til etterfølgelse. 

For meg kostet det mye å overgi meg, for jeg visste at det kunne lede hvor som helst. Men etterfølgelsen har vært verd prisen. Det har gitt mer enn det tar. 

Dersom du ikke ha lest Dietrich Bonhoeffer, anbefales han herved. Han levde som han lærte.



(6)
Essensen av denne boka ble veldig viktig i den fasen som ledet opp til vår første periode i Øst-Europa, se: 







(7)
Denne boka har jeg ikke linket til i artikkelen, men den leste jeg da jeg var gutt. Jeg hadde en enorm apetitt på å lese bøker og elsket biografier. 

Biografien om Albert Schweitzer styrket ønske om å bli misjonær, og menneskers likeverd festet seg som en verdi. At jeg forberedte meg for misjonstjeneste kommer klart fram i dette intervjuet i 




1 kommentar:

  1. Veldig gripende å lese om Guds ledelse i ditt liv og kall til å arbeide i Hans tjeneste i Øst-Europa. Sterkt. Guds velsignelse til dere fortsatt. Be for Hgsnd korps.

    SvarSlett