Fattige flyktninger
Det er spesielt for de norske oberstene Magna og Jostein Nielsen, å følge med på det som nå skjer i Ukraina. Fra 2004 til 2007 var paret divisjonsledere for Frelsesarmeen i Moldova, Ukraina og Romania, som da var en divisjon. Etter noen år i Norge dro paret til Moldova i 2015, der de var sjefsekretærer (nestledere) i Frelsesarmé-territoriet som den gang bestod av Georgia, Ukraina, Moldova og Romania. Magna følger nå nøye med på venner og bekjentes meldinger på sosiale medier.
– Selv om ingen offiserer er direkte skadet, lever de i en veldig utrygg situasjon. Mange gjemmer seg i kjelleren, eller i klesskapet, når flyalarmen går. Men de er absolutt med i hjelpearbeidet, også i Ukraina, for det er mange som flykter internt. Flere har gått til innkjøp av tepper og dyner for at folk kan overnatte provisorisk når de trenger det. Hun forteller at det sosiale arbeidet til Frelsesarmeen i Øst-Europa alltid har vært en integrert del av menighetsarbeidet.
– I tillegg til gudstjenestene, foreningsarbeid, barne- og ungdomsarbeid med speidere, program for eldre, med mer, og så har man et ganske utstrakt sosialt arbeid. Frelsesarmeen går hjem til folk og hjelper de som har det vanskeligst. De har også suppekjøkken og deler ut matposer. Hun ser at mange av de samme utfordringene går igjen i landene i Øst-Europa. Mens noen lever godt, bor andre i stor fattigdom, særlig på landsbygdene.
– Problemet med politikken, er at fordelingen av godene blir skjev. Og sikkerhetsnettet for de som faller utenfor, finnes ikke.
– Hvordan påvirker ressurser mulighet-en til å flykte i en krigssituasjon?
– De spiller en stor rolle. Det hører vi ofte i nyhetene også. Mange sier: «Vi har ikke midler til å flykte. Vi har ingen steder å flykte til. Vi har ikke råd til å kjøpe tog- eller bussbillett». Det eneste de da kan gjøre, er å begynne å gå. For mange blir ikke det realistisk.
Langvarig lidelse
Allerede under sin første periode i Øst-Europa, merket Magna konflikten mellom Russland og Ukraina.
– Først var vi en del av Øst-Europa territoriet som også inkluderte Russland, men på grunn av flere kriger var Frelsesarmeen nødt til å dele territoriet. Russland er nå et kommando-område. Da vi begynte arbeidet som ledere i 2015, var konflikten mellom Ukraina og Russland veldig stor, fordi Russland hadde annektert Krim-halvøya.
– På hvilken måte merket dere konflikten?
– Vi hadde ikke muligheten til å reise til de østlige områdene i Ukraina. Selv om Frelsesarmeen hadde korps (menigheter) der, så kunne vi ikke lenger komme inn i Donbas-regionen. Det var en pågående krig i hele området. Det var daglige skytinger og mange som ble drept. Selv om det var en krig som ikke ble mye omtalt i media, så var det en veldig reel krig. Rett før Jostein og Magna ble sjefsekretærer i 2015, hadde det vært stor dramatikk på Frelsesarmeens to korps (menigheter) på Krim-halvøya.
– Frelsesoffiserene der måtte haste-evakueres fordi de var ukrainere. Frelsesarmeen i Russland måtte overta ansvaret for de to menighetene. Frelsesarmeen har lenge hjulpet interne flyktninger i Ukraina.
– Fram til 2018 hadde vi et prosjekt som var støttet av Frelsesarmeen internasjonalt, for de som var interne flyktninger på grunn av Dombas-konflikten. Mange ukrainere har levd med krig siden 2014.
Vil hindre utnyttelse
Vil hindre utnyttelse
Når krigen nå har rammet hele landet, er en del av Frelsesarmeens hjelpearbeid på grensen å gi kokrete råd og hjelp for å unngå å bli utnyttet i menneskehandel. Myndighetene oppfordrer til å ta bilde av identitetskortet til de som er tilbyr seg å være sjåfører for flyktningene.
– Det er en stor risiko for at noen tar alt for mye betalt og også på annen måte utnytter situasjonen til disse sårbare menneskene. Folk kan være nokså kyniske hvis de klarer å tjene noen ekstra penger. Når det gjelder menighetsarbeidet til Frelsesarmeen, forteller Magna at det nylig kom en oppfordring til offiserene om å ikke ha offentlige møter i Ukraina. Folk er redde for å forlate husene sine, og noen steder er det også portforbud.
– En offiser hadde gått fra bomberom til bomberom og bedt og snakket med folk. Noen har vært oppe ganske mange timer i døgnet og spiser ikke så mye selv, fordi de skal gi mat til alle de andre. Men selv under svært krevende omstendigheter prøver Frelsesarmeens folk lokalt å gjøre det de kan for å videreføre arbeidet og hjelpe sine medmennesker. Magna mener at det er forståelig at nordmenn som vil hjelpe ønsker å sende dyner, tepper og mat, men oppfordrer folk til å i stedet gi penger til anerkjente hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeen. De har et apparat til å fordele hjelpen. I tillegg er det noe alle kan gjøre:
– Vær med å be for Ukraina. Be også for Russland, for det er jo ikke «vanlige folk» der som har gått til krig, sier Magna Våje Nielsen. Mens angrepene på Ukraina fortsetter, kjemper også Frelsesarmeen videre – gjennom å bidra med nødhjelp, omsorg og bønn. Den siste meldingen fra en ukrainsk frelsesoffiser lyder:
«Takk for at dere ber. Gud gir oss håp når et barn blir født i et provisorisk skur. Gud er med oss, fordi vi er i vårt eget land. Vi ber om styrke til å overleve enda en natt og enda en dag. Vi tror at Gud er trofast og hører hver eneste bønn. Han er opphøyet over alt og alle. Han er kongen over hele universet. Den mørke natten vil ta slutt og fredens dager vil komme til landet vårt».
For flere bilder se PDF
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar