- Her skal folk kjenne fred

 - Når mennesker får oppleve Jesus, sånt får en energi av, altså! 

sier oberst Jostein Nielsen, leder for Frelsesarmeen i Kragerø.

Tekst: Emmaline Sophie Hekneby

Foto: Haakon Sand

- Hei, hei! Velkommen inn, smiler Berny Bjelland (69). soldat og frivillig i Frelsesarmeen i Kragerø. Lokalet dufter av kaffe. Daglig leder, oberst Jostein Nielsen, sitter og deler noen ord med en blanding av ansatte, frivillige og gjester. som har satt seg i ring rundt et sofabord. Frelsesarmeen tok over lokalet til en tidligere Opel-forhandler i desember 2021. De har delt av det store, åpne rommet med en skillevegg. Slik at de har ett område til møter, og ett til kaféhygge. Bak veggen til kafeen er bilvaskehallen.

 - Noe av visjonen var «frelse, suppe og såpe» da lokalet ble delt inn i tre deler møtelokale, kafé og bilvask. Jeg stod på en av de flisene der borte da Gud talte til meg! sier Jostein.

Han strekker ut armen og peker ut i lokalet bak seg.

- Vi synes det er veldig koselig her!

Å møte folk på markedsplassen

Den hjemmekoselige stilen i kafeen bærer preg av bruktbutikken som også drives av Frelsesarmeen.
- Enten så må vi være på markedsplassen, eller så må vi skape en markedsplass der vi kan møte folk. sier Jostein.

Reoler, bokhyller og bord i teak fra 6o-tallet. Dype, myke sofaer og stoler i forskjellige farger og teksturer. Flere tar en tur innom butikken før de stiller seg i kø i kafeen, hvor det i dag serveres biff stroganoff.

Atmosfæren er varm, og terskelen lav. Møtevirksomheten i dette bygget har pågått i drøye to år. Det er nå 26 medlemmer i menigheten, og mange frivillige som bidrar gjennom uken.

- Det er noe som skjer her hver dag! Her på korpset er det noe for alle: Apen kafé, gate-fotball, hobbykveld, fest annenhver fredag, moter annenhver søndag. ungdomsarbeidet Armeen Ung. Matutdeling, gaming-rom, bruktbutikk og «Sammen».

Første døgnet i leieavtalen var i. desember 2021. og Jostein kjente de skulle begynte med 24 timer med bønn.

- Jeg var der 24 timer sammenhengende, så kom folk innom for å bli med i bønn. Det var så sterkt! Flere av oss som ba opplevde Gud si: «På dette sted skal min fred bo», forteller Jostein.

- Her kommer det inn kristne, selverklærte hedninger, og folk som banner og sverger, også når de sitter her, men ingen besvergelser klarer å ta bort den freden. Her er det bare fred, det merker man fra første stund når man kommer inn.

«Jeg går hvor som helst»

Jostein er en ordentlig ildsjel. og har tidligere snakket med Krigsropet om hvordan han hele livet har latt seg lede av Herren. Da han som 14-åring ga sitt liv til Jesus. sa han: «Jeg går hvor som helst. Herre», og det har han gjort. Sammen med kona Magna, har de flyttet rundt både i Norge og i utlandet. Ekteparet bodde i Moldova og ledet Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa, da de kjente at Gud kalte dem hjem til Norge igjen i 2020. Obersten er lydig når han kjenner Gud tale til ham. Han forteller at «å være lydig» fører med seg mye velsignelse, men at man ofte må ta steget før man ser dem.

- Jeg hadde ikke noe hjerte for Kragerø, jeg! Men når Gud talte så sterkt, hadde jeg ikke noe annet valg enn å være lydig. Jeg gråt da jeg kom hjem til Magna etter jeg hørte Gud talte til meg: «Jeg som har vært villig til å gå hvor som helst, bare ikke Kragerø!».

Jostein ler:
- Gud har humor! Og for en velsignelse dette har vært! Jostein innrømmer at han er sliten, og tiden for å pensjonere seg, nærmer seg for 68-åringen.
- Jeg kommer nok ikke til å trekke meg helt ut her, selv når jeg er pensjonert. Men jeg er opptatt av å gi ting videre og bygge opp ledere. Vi vokser, og trenger folk! Jeg har ingen planer om å bli den syvende far i huset. Jeg håper jeg kan gi meg før jeg blir så senil at jeg ikke klarer å gjøre det, humrer han.

Når han får spørsmål om hva som gir ham energi, er han rask til å svare:
- De gode samtalene med folk. og menneskemøtene! Det profetiske kan fungere uten at man selv vet om det, sier Jostein, og kommer med et eksempel: 

En som heter Harald, som Jostein kjenner godt hadde tatt med seg en kamerat til Frelsesarmeen en dag. Harald er kristen, kameraten hadde ikke Jostein hilst på for. Karene kom inn og kjøpte seg kaffe og en vaffel i kafeen etter å ha sittet utenfor og tatt seg en røyk. Det var fint vær ute, og Jostein visste at Harald kjører motorsykkel, men det hadde han ikke gjort den dagen. Så han gikk bort til bordet der de satt, med åpningsreplikken klar.

- For jeg fikk kommentert det, sa Harald: «Vi skulle jo kjørt motorsykkelen i dag!». Jeg sa at det var åpningsreplikken min og snudde meg til kameraten og spurte om han delte flere av Haralds interesser. «Du tenker på troen hans?» svarte kameraten raskt. «For eksempel», sier jeg…

«Jeg vil ikke ha noe med den Guden deres å gjøre», sa han til meg. Jeg kjente at han hadde blitt fordømt som barn, og spurte han om det stemte. «Ja», svarte han. «Jeg var aldri god nok for han Guden deres. jeg».

Da svarte jeg: «Han Guden du snakker om. han kjenner ikke jeg. Men kan jeg få lov til å fortelle deg om den Guden som jeg kjenner?» Det endte med at mannen ble så berørt av det som ble fortalt, at øynene fyltes av tårer.

- Når mennesker får oppleve Jesus, sånt fåren energi av. altså! Om jeg kunne Bibelen forlengs og baklengs så hadde ikke det betydd noen ting. Det er nåden som gir frelse. Det Jesus gjorde på korset, det er nåde!

Gikk på en «smell»

Miljøarbeider Kjetil Barlin Nikolaisen, kommer bort for å hilse på. Han forteller at han er litt urolig, fordi han skal ta teoriprøven for bil dagen etter. Han mistet lappen for fire år siden under et 14 dagers tilbakefall etter 14 år som rusfri, og skal ta lappen på nytt.

 - Bare ta det med ro, Kjetil. Herren har deg. Vi skal be om at du skal kjenne fred, sier Jostein. Kjetil nikker, og prøver å ta imot de varme ordene. - Det blir deilig når det er over!

Han går for å fylle på kaffekoppen for han setter seg ned:

 - Jeg er fullstendig avhengig, dette må jeg ha: kaffe og Jesus, humrer han. Kjetil kom inn i Frelsesarmeen omtrent på samme tid som Frelsesarme-korpset ble åpnet i nye lokaler. Han kom via Delekto, et kommunalt selskap som hjelper med å plassere folk i arbeidstrening. Han begynte med en 50 prosent stilling, der han drev med bilvask. Kalenderen var konstant fullbooket en måned eller to i forveien. - Det gikk veldig bra, men etter en del utredninger, ble det bestemt at det var best at jeg ble ufør. Da gikk jeg ned til en 30 prosent stilling, og jobber nå som miljøarbeider. Det trives jeg veldig godt med!

Kjetil var rusavhengig i 19 år for han bestemte seg for å endre livet. Han levde 14 år som «ren», hvor han jobbet som bussjåfør for store transportkjeder i Norge, før han for fire år siden gikk på en 14-dagers «smell».

 - Det resulterte i at jeg blant annet mistet lappen. Jeg trodde jeg hadde knekket «rusfri-koden». trodde jeg kunne leve «normalt». Men det jeg gjorde, var å gå 14 år med en maske på. Jeg var noe jeg ikke er, og viste meg som det jeg følte forventes av en som har vært gjennom det jeg har. Det var en maske for meg, jeg var ikke ærlig med meg selv. Er du ikke ærlig med deg selv, så kan du ikke være ærlig med omgivelsene rundt deg heller, sier han. Om han skulle på en fest hvor folk drakk øl, tenkte han at det måtte han også kunne gjøre.

 - Jeg begynte først med alkoholfritt øl, så ble det lettøl, så drakk jeg til slutt vanlig øl. Da mistet jeg alle sperrer. Plutselig satt jeg der med røyken i munnen og hvitt pulver under nesa. Det tok den sprekken for meg å skjønne at jeg ikke «bare» kan ta en øl.

Kjetil forteller at han etter de 14 dagene tok et stand-punkt: Han var ferdig med alkohol. Etter den smellen bestemte han seg for å endre på livet for alvor. - Den neste måneden rei jeg av meg abstinenser og slikt, og hadde god kontakt med kommunen og leger. Jeg begynte på prøver da jeg var på Mjølløst i Sandeord, et omsorgs-bo som eies og drives av Troens Ord. Det var der jeg fant tilbake til frelsen.

Møtt av Gud

Kjetil vokste opp med en far som var frelst, og hadde selv en slags barnetro.

  - Jeg levde aldri som kristen, det kom i de senere årene, sier han. Dagen han kom inn på Mjølløst, fikk han beskjed at de skulle ha gudstjeneste, og at han var velkommen til å bli med på det om han ønsket. Kjetil hadde sovet dårlig den natten, men bestemte seg allikevel for å komme.

Han satte seg ned på helt bakerste rad.

  - Lovsangen Way Maker ble sunget. Det var en helt ny sang for meg, men jeg ble grepet så til de grader av den. Jeg kjente en sånn glede, en sorg og dyp anger. Jeg ropte inni meg: «Tilgi meg!» og: «Takk for at jeg får komme tilbake!». 

Kjetil blir blank i øynene:

 - Det var en helt sinnssyk følelse. Jeg klarte ikke stoppe, jeg begynte å hulke. ordentlig. Han som ledet lovsangen. fikk med seg reaksjonen til Kjetil og fortsatte å synge på sangen.

 - Jeg ble møtt så kraftig, at jeg kjente jeg måtte ut i gangen. Da datt jeg sammen, jeg falt bokstavelig talt på mine knær. Jeg kjente Gud sa til meg «Se hva jeg gir! Hvor mange ganger advarte jeg deg ikke da du holdt på. Hvor var du uten meg?». Det var så sterkt at jeg rett og slett falt fremfor Hans føtter, forteller Kjetil.

  - Gud viste meg at han aldri hadde forlatt meg, selv i det verste mørket. Han var der hele tiden. Jeg fikk en overveldende følelse av Guds kjærlighet til meg. Jeg var elsket, og begeret rant bokstavelig talt over. Det var en utrolig «meg og Jesus»-opplevelse. Det var helt fantastisk!

En trygg plass å være

Etter det sterke møtet med Jesus, hadde Kjetil fortsatt en vei å gå i sin rehabilitering. Han var avhengig av legemidler og trappet forsiktig ned på det mens han bodde på Mjølløst. Da han kom hjem etter en måned der, ble kan kontaktet av kommunen som var klare for å hjelpe ham videre. Kjetil gikk til samtale hos AMT (aktiviserings- og mestringsteamet) i Kragerø, deretter i en ettervern-gruppe i Bymisjonen. Etter en tid der, begynte han selv å jobbe som gruppeleder. Da han kom i kontakt med Delekto, hadde Kjetil et ønske om å jobbe med mennesker.

 – Da jeg kom i kontakt med Delekto og fikk spørsmål om hva jeg ville gjøre. sa jeg at jeg ønsket å jobbe med mennesker, og at jeg hadde hørt om at Frelsesarmeen skulle starte noe i Kragerø.

 - Jeg møtte Jostein, og kjente at dette var helt riktig Jeg trives fantastisk godt her, det gjør jeg virkelig, smiler han.

Kjetil forteller at han nå starter hver dag med å si til seg selv: I dag er en ny rusfri dag. Da har han plantet den ideen i hodet, og tar en dag av gangen.

Nå fyller han livet med positive aktiviteter, som blant annet jobben hos Frelsesarmeen - og golf. - Jeg er en skikkelig golf-entusiast! Jeg spiller golf med «Ett slag av gangen», som Frelsesarmeen også samarbeider med, som er et tilbud for personer med tidligere rusproblemer, forteller Kjetil.

 - Det er sosialiserende. aktiviserende og nettverks-byggende! I starten tenkte jeg at det ikke var noe for meg, «her passer ikke sånne som oss inn, her blir vi sett ned på». Det var det stikk motsatte som vi ble møtt med. Golferne som vi møter er ordentlig fine folk.

 Han smiler bredt: - Så, ja! Jeg er golfer, og gleder meg veldig til sesongen, nå.

Ved siden av å spille selv, er han også trener for tenåringsgutter på golf-simulator hver onsdag.

 - Jeg har jobbet mye mennesker og trives så godt med det. Miljøarbeider-tittelen passer meg bra. Jeg visste med en gang at Frelsesarmeen var riktig plass for meg. Gud la til rette. Jeg er min egen verste fiende. og sliter med stress - slik som nå med teoriprøven. Jostein hjelper meg veldig med det. Jeg kjenner fred og synes det er så fint å være her. Dette er en trygg plass å være!

Publisert i Krigsropet # 15 2024 - Link til bladet