- Her skal folk kjenne fred

 - Når mennesker får oppleve Jesus, sånt får en energi av, altså! 

sier oberst Jostein Nielsen, leder for Frelsesarmeen i Kragerø.

Tekst: Emmaline Sophie Hekneby

Foto: Haakon Sand

- Hei, hei! Velkommen inn, smiler Berny Bjelland (69). soldat og frivillig i Frelsesarmeen i Kragerø. Lokalet dufter av kaffe. Daglig leder, oberst Jostein Nielsen, sitter og deler noen ord med en blanding av ansatte, frivillige og gjester. som har satt seg i ring rundt et sofabord. Frelsesarmeen tok over lokalet til en tidligere Opel-forhandler i desember 2021. De har delt av det store, åpne rommet med en skillevegg. Slik at de har ett område til møter, og ett til kaféhygge. Bak veggen til kafeen er bilvaskehallen.

 - Noe av visjonen var «frelse, suppe og såpe» da lokalet ble delt inn i tre deler møtelokale, kafé og bilvask. Jeg stod på en av de flisene der borte da Gud talte til meg! sier Jostein.

Han strekker ut armen og peker ut i lokalet bak seg.

- Vi synes det er veldig koselig her!

Å møte folk på markedsplassen

Den hjemmekoselige stilen i kafeen bærer preg av bruktbutikken som også drives av Frelsesarmeen.
- Enten så må vi være på markedsplassen, eller så må vi skape en markedsplass der vi kan møte folk. sier Jostein.

Reoler, bokhyller og bord i teak fra 6o-tallet. Dype, myke sofaer og stoler i forskjellige farger og teksturer. Flere tar en tur innom butikken før de stiller seg i kø i kafeen, hvor det i dag serveres biff stroganoff.

Atmosfæren er varm, og terskelen lav. Møtevirksomheten i dette bygget har pågått i drøye to år. Det er nå 26 medlemmer i menigheten, og mange frivillige som bidrar gjennom uken.

- Det er noe som skjer her hver dag! Her på korpset er det noe for alle: Apen kafé, gate-fotball, hobbykveld, fest annenhver fredag, moter annenhver søndag. ungdomsarbeidet Armeen Ung. Matutdeling, gaming-rom, bruktbutikk og «Sammen».

Første døgnet i leieavtalen var i. desember 2021. og Jostein kjente de skulle begynte med 24 timer med bønn.

- Jeg var der 24 timer sammenhengende, så kom folk innom for å bli med i bønn. Det var så sterkt! Flere av oss som ba opplevde Gud si: «På dette sted skal min fred bo», forteller Jostein.

- Her kommer det inn kristne, selverklærte hedninger, og folk som banner og sverger, også når de sitter her, men ingen besvergelser klarer å ta bort den freden. Her er det bare fred, det merker man fra første stund når man kommer inn.

«Jeg går hvor som helst»

Jostein er en ordentlig ildsjel. og har tidligere snakket med Krigsropet om hvordan han hele livet har latt seg lede av Herren. Da han som 14-åring ga sitt liv til Jesus. sa han: «Jeg går hvor som helst. Herre», og det har han gjort. Sammen med kona Magna, har de flyttet rundt både i Norge og i utlandet. Ekteparet bodde i Moldova og ledet Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa, da de kjente at Gud kalte dem hjem til Norge igjen i 2020. Obersten er lydig når han kjenner Gud tale til ham. Han forteller at «å være lydig» fører med seg mye velsignelse, men at man ofte må ta steget før man ser dem.

- Jeg hadde ikke noe hjerte for Kragerø, jeg! Men når Gud talte så sterkt, hadde jeg ikke noe annet valg enn å være lydig. Jeg gråt da jeg kom hjem til Magna etter jeg hørte Gud talte til meg: «Jeg som har vært villig til å gå hvor som helst, bare ikke Kragerø!».

Jostein ler:
- Gud har humor! Og for en velsignelse dette har vært! Jostein innrømmer at han er sliten, og tiden for å pensjonere seg, nærmer seg for 68-åringen.
- Jeg kommer nok ikke til å trekke meg helt ut her, selv når jeg er pensjonert. Men jeg er opptatt av å gi ting videre og bygge opp ledere. Vi vokser, og trenger folk! Jeg har ingen planer om å bli den syvende far i huset. Jeg håper jeg kan gi meg før jeg blir så senil at jeg ikke klarer å gjøre det, humrer han.

Når han får spørsmål om hva som gir ham energi, er han rask til å svare:
- De gode samtalene med folk. og menneskemøtene! Det profetiske kan fungere uten at man selv vet om det, sier Jostein, og kommer med et eksempel: 

En som heter Harald, som Jostein kjenner godt hadde tatt med seg en kamerat til Frelsesarmeen en dag. Harald er kristen, kameraten hadde ikke Jostein hilst på for. Karene kom inn og kjøpte seg kaffe og en vaffel i kafeen etter å ha sittet utenfor og tatt seg en røyk. Det var fint vær ute, og Jostein visste at Harald kjører motorsykkel, men det hadde han ikke gjort den dagen. Så han gikk bort til bordet der de satt, med åpningsreplikken klar.

- For jeg fikk kommentert det, sa Harald: «Vi skulle jo kjørt motorsykkelen i dag!». Jeg sa at det var åpningsreplikken min og snudde meg til kameraten og spurte om han delte flere av Haralds interesser. «Du tenker på troen hans?» svarte kameraten raskt. «For eksempel», sier jeg…

«Jeg vil ikke ha noe med den Guden deres å gjøre», sa han til meg. Jeg kjente at han hadde blitt fordømt som barn, og spurte han om det stemte. «Ja», svarte han. «Jeg var aldri god nok for han Guden deres. jeg».

Da svarte jeg: «Han Guden du snakker om. han kjenner ikke jeg. Men kan jeg få lov til å fortelle deg om den Guden som jeg kjenner?» Det endte med at mannen ble så berørt av det som ble fortalt, at øynene fyltes av tårer.

- Når mennesker får oppleve Jesus, sånt fåren energi av. altså! Om jeg kunne Bibelen forlengs og baklengs så hadde ikke det betydd noen ting. Det er nåden som gir frelse. Det Jesus gjorde på korset, det er nåde!

Gikk på en «smell»

Miljøarbeider Kjetil Barlin Nikolaisen, kommer bort for å hilse på. Han forteller at han er litt urolig, fordi han skal ta teoriprøven for bil dagen etter. Han mistet lappen for fire år siden under et 14 dagers tilbakefall etter 14 år som rusfri, og skal ta lappen på nytt.

 - Bare ta det med ro, Kjetil. Herren har deg. Vi skal be om at du skal kjenne fred, sier Jostein. Kjetil nikker, og prøver å ta imot de varme ordene. - Det blir deilig når det er over!

Han går for å fylle på kaffekoppen for han setter seg ned:

 - Jeg er fullstendig avhengig, dette må jeg ha: kaffe og Jesus, humrer han. Kjetil kom inn i Frelsesarmeen omtrent på samme tid som Frelsesarme-korpset ble åpnet i nye lokaler. Han kom via Delekto, et kommunalt selskap som hjelper med å plassere folk i arbeidstrening. Han begynte med en 50 prosent stilling, der han drev med bilvask. Kalenderen var konstant fullbooket en måned eller to i forveien. - Det gikk veldig bra, men etter en del utredninger, ble det bestemt at det var best at jeg ble ufør. Da gikk jeg ned til en 30 prosent stilling, og jobber nå som miljøarbeider. Det trives jeg veldig godt med!

Kjetil var rusavhengig i 19 år for han bestemte seg for å endre livet. Han levde 14 år som «ren», hvor han jobbet som bussjåfør for store transportkjeder i Norge, før han for fire år siden gikk på en 14-dagers «smell».

 - Det resulterte i at jeg blant annet mistet lappen. Jeg trodde jeg hadde knekket «rusfri-koden». trodde jeg kunne leve «normalt». Men det jeg gjorde, var å gå 14 år med en maske på. Jeg var noe jeg ikke er, og viste meg som det jeg følte forventes av en som har vært gjennom det jeg har. Det var en maske for meg, jeg var ikke ærlig med meg selv. Er du ikke ærlig med deg selv, så kan du ikke være ærlig med omgivelsene rundt deg heller, sier han. Om han skulle på en fest hvor folk drakk øl, tenkte han at det måtte han også kunne gjøre.

 - Jeg begynte først med alkoholfritt øl, så ble det lettøl, så drakk jeg til slutt vanlig øl. Da mistet jeg alle sperrer. Plutselig satt jeg der med røyken i munnen og hvitt pulver under nesa. Det tok den sprekken for meg å skjønne at jeg ikke «bare» kan ta en øl.

Kjetil forteller at han etter de 14 dagene tok et stand-punkt: Han var ferdig med alkohol. Etter den smellen bestemte han seg for å endre på livet for alvor. - Den neste måneden rei jeg av meg abstinenser og slikt, og hadde god kontakt med kommunen og leger. Jeg begynte på prøver da jeg var på Mjølløst i Sandeord, et omsorgs-bo som eies og drives av Troens Ord. Det var der jeg fant tilbake til frelsen.

Møtt av Gud

Kjetil vokste opp med en far som var frelst, og hadde selv en slags barnetro.

  - Jeg levde aldri som kristen, det kom i de senere årene, sier han. Dagen han kom inn på Mjølløst, fikk han beskjed at de skulle ha gudstjeneste, og at han var velkommen til å bli med på det om han ønsket. Kjetil hadde sovet dårlig den natten, men bestemte seg allikevel for å komme.

Han satte seg ned på helt bakerste rad.

  - Lovsangen Way Maker ble sunget. Det var en helt ny sang for meg, men jeg ble grepet så til de grader av den. Jeg kjente en sånn glede, en sorg og dyp anger. Jeg ropte inni meg: «Tilgi meg!» og: «Takk for at jeg får komme tilbake!». 

Kjetil blir blank i øynene:

 - Det var en helt sinnssyk følelse. Jeg klarte ikke stoppe, jeg begynte å hulke. ordentlig. Han som ledet lovsangen. fikk med seg reaksjonen til Kjetil og fortsatte å synge på sangen.

 - Jeg ble møtt så kraftig, at jeg kjente jeg måtte ut i gangen. Da datt jeg sammen, jeg falt bokstavelig talt på mine knær. Jeg kjente Gud sa til meg «Se hva jeg gir! Hvor mange ganger advarte jeg deg ikke da du holdt på. Hvor var du uten meg?». Det var så sterkt at jeg rett og slett falt fremfor Hans føtter, forteller Kjetil.

  - Gud viste meg at han aldri hadde forlatt meg, selv i det verste mørket. Han var der hele tiden. Jeg fikk en overveldende følelse av Guds kjærlighet til meg. Jeg var elsket, og begeret rant bokstavelig talt over. Det var en utrolig «meg og Jesus»-opplevelse. Det var helt fantastisk!

En trygg plass å være

Etter det sterke møtet med Jesus, hadde Kjetil fortsatt en vei å gå i sin rehabilitering. Han var avhengig av legemidler og trappet forsiktig ned på det mens han bodde på Mjølløst. Da han kom hjem etter en måned der, ble kan kontaktet av kommunen som var klare for å hjelpe ham videre. Kjetil gikk til samtale hos AMT (aktiviserings- og mestringsteamet) i Kragerø, deretter i en ettervern-gruppe i Bymisjonen. Etter en tid der, begynte han selv å jobbe som gruppeleder. Da han kom i kontakt med Delekto, hadde Kjetil et ønske om å jobbe med mennesker.

 – Da jeg kom i kontakt med Delekto og fikk spørsmål om hva jeg ville gjøre. sa jeg at jeg ønsket å jobbe med mennesker, og at jeg hadde hørt om at Frelsesarmeen skulle starte noe i Kragerø.

 - Jeg møtte Jostein, og kjente at dette var helt riktig Jeg trives fantastisk godt her, det gjør jeg virkelig, smiler han.

Kjetil forteller at han nå starter hver dag med å si til seg selv: I dag er en ny rusfri dag. Da har han plantet den ideen i hodet, og tar en dag av gangen.

Nå fyller han livet med positive aktiviteter, som blant annet jobben hos Frelsesarmeen - og golf. - Jeg er en skikkelig golf-entusiast! Jeg spiller golf med «Ett slag av gangen», som Frelsesarmeen også samarbeider med, som er et tilbud for personer med tidligere rusproblemer, forteller Kjetil.

 - Det er sosialiserende. aktiviserende og nettverks-byggende! I starten tenkte jeg at det ikke var noe for meg, «her passer ikke sånne som oss inn, her blir vi sett ned på». Det var det stikk motsatte som vi ble møtt med. Golferne som vi møter er ordentlig fine folk.

 Han smiler bredt: - Så, ja! Jeg er golfer, og gleder meg veldig til sesongen, nå.

Ved siden av å spille selv, er han også trener for tenåringsgutter på golf-simulator hver onsdag.

 - Jeg har jobbet mye mennesker og trives så godt med det. Miljøarbeider-tittelen passer meg bra. Jeg visste med en gang at Frelsesarmeen var riktig plass for meg. Gud la til rette. Jeg er min egen verste fiende. og sliter med stress - slik som nå med teoriprøven. Jostein hjelper meg veldig med det. Jeg kjenner fred og synes det er så fint å være her. Dette er en trygg plass å være!

Publisert i Krigsropet # 15 2024 - Link til bladet

«Sara» spiser mindre for å spare mat til barna

Av:  Jeanette Brubakken - KV

Prisstigningen i samfunnet er et faktum, men i takt med det har ikke ytelsene for de svakeste i samfunnet økt. Alenemoren «Sara» er en av dem som nå kjenner de trange økonomiske tidene på kroppen. – Er helt avhengig av hjelp!

Annenhver uke deler Frelsesarmeen ut matposer fra lokalene på Dalane. Korpsleder Jostein Nielsen forteller at det deles ut mat til 40–50 husstander hver 14 dag.

En av dem som får hjelp fra Frelsesarmeen er alenemoren «Sara». KV kjenner hennes identitet, men vi har respektert hennes ønske om å være anonym i denne saken.

– Det handler egentlig ikke så mye om meg, men det er mest av hensyn til barna, sier hun.

Under fattigdomsgrensa

«Sara» har to barn. Det ene barnet går i barnehagen, mens det andre barnet er elev på mellomtrinnet på barneskolen.

«Sara» er også kronisk syk. Det har ført til at hun ikke kan være i jobb, og hun er dermed avhengig av ytelser fra det offentlige. Det siste året har prisstigningen i samfunnet ført til at utgiftene har økt betraktelig. Det gjelder ikke bare for «Sara», men for oss alle.

Men for de svakeste i samfunnet er konsekvensene store. «Sara» lever i dag under fattigdomsgrensa.

Hver eneste måned setter hun seg ned og lager et budsjett. Hun har kontroll på hver eneste krone, men pengene som tikker inn på konto strekker ikke til.

– Om man legger livsoppholdssatsene til grunn, så går jeg 8000 kroner i minus hver måned, forklarer hun.

Sparer på varmen

Derfor tar alenemoren flere grep for å spare penger. Matinnkjøp planlegges godt, og «Sara» forteller at hun ofte spiser mindre selv for å spare til barna. Hun forteller også at hun tar grep for å spare på oppvarmingen.

– Strøm er dyrt, og ved er også dyrt. Det er 15 grader hjemme hos meg nå. Så når barna er på skolen og i barnehagen, så dropper jeg å fyre for å spare på veden til de kommer hjem, sier hun.

For «Sara» har hjelpen fra Frelsesarmeen vært helt avgjørende, men det var ikke lett for henne å be om hjelp.

– Jeg vil jo klare meg selv, men det går ikke. Det satt fryktelig langt inne å be om hjelp, spesielt ille var det de første gangene, forteller hun og fortsetter:

– Men jeg hadde ikke klart meg uten. Det har vært veldig viktig for oss.

Fritidsaktiviteter

Frelsesarmeen har flere tiltak for barnefamilier. Blant annet arrangerer de turer med forskjellige fritidsaktiviteter, for dem som sliter med å få endene til å møtes. Før jul arrangeres det en tur til badeparken, og tidligere har det vært arrangert tur til for eksempel trampolineparken.

– Jeg har ikke sjans til å ta med ungene på sånne ting selv, så på den måten får de også opplevelser som mange andre barn får, sier hun og fortsetter:

– Jeg har hørt fra mitt eldste barn at «du har ikke råd til noe jeg har lyst til». Det gjør ordentlig vondt å høre.

«Sara» forklarer at barnet som går på barneskolen deltar i fritidsaktiviteter, men at det da er gratistilbud. Aktiviteter som koster mye penger må vike til fordel for mest nødvendige utgiftene. Også bursdager begynner å merkes for familien. Er det bursdagsfeiring i klassen, har ikke «Saras» barn mulighet til å komme med de største gavene.

– Andre arrangerer kanskje bursdager på kinoen eller andre steder, men det har ikke jeg råd til, sier hun.

Går sammen i jula

I forkant av jula, har «Sara» søkt om støtte fra Omvendt Julenisse, til både gaver og mat. Selve julekvelden planlegger hun og barna å tilbringe sammen med annen familie, og derfor tror hun det blir en fin julekveld når de er flere til å dele på utgiftene.

– Jeg har egentlig prøvd å ikke tenke så mye på jula enda, sier «Sara».

For «Sara» er det tungt å kjenne på de økonomiske problemene, samtidig som hun sliter med en kronisk sykdom. Framtida er hun også usikker på, det er ikke spådd at levekostnadene skal ned med det første.

– Jeg må ta en måned av gangen. Det er vanskelig å se framover når alt bare går nedover. Jeg har ikke sjans til å spare penger, sier hun og fortsetter:

– Man blir liksom tråkka litt ekstra på når det er så dyrt å leve som nå, når man i utgangspunktet har det vanskelig.

 
Hos Frelsesarmeen tror korpsleder Jostein Nielsen at behovet for hjelp er større enn noen gang. Han tror det er mange som sliter, og som fortsatt ikke har tatt motet til seg og spurt om hjelp.

KORPSLEDER: Jostein Nielsen er korpsleder for Frelsesarmeen 

i Kragerø. Han forteller at det er mange som ber om hjelp 

i trangere økonomiske tider.

Mindre å gi

Samtidig fører de økte levekostnadene at de aller fleste har mindre å rutte med, og dermed også mindre å gi.

– Det er selvfølgelig utfordrende, men det er viktigere å gi enn noen gang, sier Nielsen.

Korpslederen forteller imidlertid om flere eksempler hvor folk strekker seg langt for å hjelpe.

– Jeg så her om dagen en som hadde gitt det samme som i fjor, 2000 kroner. Og det er til tross for at vedkommende er minstepensjonist. Det er rørende, sier han.

Frelsesarmeen er nå i gang med innsamling gjennom julegryta. Alle pengene som samles inn i Kragerø, øremerkes til sosial virksomhet lokalt i Kragerø. Nielsen forteller at mye av de innsamlete pengene tradisjonelt har blitt brukt til aktiviteter i juletida.

I fjor samlet Frelsesarmeen i Kragerø inn om lag 450.000 kroner.

125.000 ble samlet inn i forbindelse med fire konserter i Kroken, mens rundt 25.000 kroner ble samlet inn i forbindelse med Quebabeluba-konserten som ble avholdt i Kragerø kirke. I år blir det ikke noe av konsertene i Kroken, men førstkommende helg blir det Quebabeluba-konsert i kirken, hvor overskuddet går til Frelsesarmeen. Der vil også julegryta være.

– Men vi har behov for vakter, så dersom noen kan bidra, så kan de melde ifra på Facebook-siden vår, sier Nielsen.

Gaming er gøy!

– Når kan vi komme tilbake? spør barna og ungdommene. Ikke så rart. Frelsesarmeen i Kragerø har nettopp åpnet et digert gamingrom. 

Med plass til minst ti konsoller har spillinteresserte nå fått et unikt tilbud. Og det er gratis.

– Jeg har ikke spilt så mye før, men nå får jeg muligheten, sier en 11-åring.

Han og broren har løpt opp trappa til Frelsesarmeens nyåpnede tilbud og satt seg ned ved hver sin spillkonsoll, mens moren står i kø ved matutdelingen.

Han og broren har løpt opp trappa til Frelsesarmeens nyåpnede tilbud og satt seg ned ved hver sin spillkonsoll, mens moren står i kø ved matutdelingen.

– Det er flott at også barn fra lavinntektsfamilier får muligheten til å spille. Mange har ikke maskiner hjemme. Noen har kanskje bare spilt hos venner, andre har aldri spilt før, forteller miljøarbeider Stian Engebretsen.

– Nå får folk som ikke har råd til det, en anledning til å drive med gaming, sier korpsleder Jostein Nielsen (til høyre). Nylig var det offisiell åpning av Frelsesarmeens nye lokaler i Kragerø, med både sosialsenter og gamingrom.

Oppe i andreetasjen på Frelsesarmeens nye storstue kan gamere i alle aldersgrupper nå gi seg i kast med Legends of Zelda, Super Smash Bros, eller andre spill. Den første uka var minst 20 unge innom «The promised LAN» for å teste ut Playstation, Switch’n og storskjermen. Også voksne synes dette er gøy, flere står på venteliste for å få en runde ved konsollene.

Nye lokaler

Frelsesarmeen satser i Kragerø. I halvannet år har snekkere, frivillige og ansatte bygget om en tidligere bilforretning og gjort bygget klart til møtesal, kjøkken, kontorer, sosialsenter – og altså gamingrom. I slutten av april var det offisiell åpning med besøk av ordføreren som klippet snoren.

Jostein Nielsen, daglig leder av Frelsesarmeen i Kragerø, tror gamingrommet kan åpne flere dører.

– Tanken er å skape trygge arenaer der vi også kan formidle tro og dele livet. Da må vi være til stede. Vi trengte et sånt rom fordi vi stort sett tiltrekker oss eldre mennesker, men de har allerede så mange tilbud. Gamingen vil være aktuell for brukerne våre av sosiale tjenester, men det er også for å nå lenger ut. Jeg tror ikke lenger på «normal forkynnelse». Folk i dag er fremmede for den kristne terminologien og aner ikke hva vi snakker om. Jeg tror heller vi kan forkynne gjennom samtaler, der man er ærlige om tro og tvil. Selv om man tror, forstår man ikke alt, mener offiseren.

I flere måneder har de drevet kafé på huset, og hit kommer folk med og uten tro for å få en kaffe og en god prat. En mor som var innom med ungene sine, slapp dem inn i gamingrommet, mens hun tok en kaffe og ble kjent med ansatte og frivillige. Det førte til at hun selv meldte seg som frivillig til Frelsesarmeens arbeid.

Jostein Nielsen vil være tilgjengelig på huset, for å være der for store og små. Oppe i gamingrommet skal ungene være trygge. Frivillige som hjelper til, må ha politiattesten i orden.

Gjøre noe sammen

Hvorfor starte et gamingrom?

 

Stian Engebretsen

– Å fremme det sosiale er veldig gøy. Å få oppleve å spille sammen betyr også mye. Ungene som har vært her, er raske til å få i gang lagspill, sier Stian Engebretsen.

For seniorspillere har de også en kuriositet: En antikk Nintendo Nes som er koblet til en gammel tjukkas-tv.

– Det er så originalt som det vEt gamingrom er ingen billig affære, men Sparebankstiftelsen Skagerrak tente på ideen og sponset tiltaket med 70.000. Også Amedia og Sparebanken Sør har støttet prosjektet, og utstyr for drøye 100.000 er kjøpt inn.

Jungeltelegrafen har gått:

– Jeg får telefoner døgnet rundt av folk som har lyst til å være med. Vi blir også nedringt av foreldre som spør når spillerommet er åpent.

De må smøre seg med litt tålmodighet. Foreløpig kjører de en ettermiddag i uka, de må få på plass åpningstider og lage en turnus.

Lederen selv er 38 år og har holdt på med gaming siden han fikk sin første Nintendo på 90-tallet.

Går du aldri lei?

– Sønnen min på sju år går ikke lei, da har heller ikke jeg tid til å bli det, sier Stian Engebretsen.

Til høsten blir det LAN, local area network, altså at to eller flere spillere møtes for å spille sammen på et lokalt nettverk. Ideene er mange: Hva med å samle folk til fotballkamp eller FIFA-turnering ved 75-tommers skjermen? Miljøarbeideren og medarbeiderne har nok å gjøre.

– Vi håper også vi kan gjøre andre ting; som å starte en ungdomsklubb, spille basket og brettspill, eller lage pizza!

Tekst: Marit Dehli 

Les artikkelen i Krigsropet # 25 2023

Runar (60) har vært frivillig siden han var 16

Da jeg tok på meg ansvaret for å lede Frelsesarmeens arbeid i Kragerø, var en av forutsetningene at Runar Engebretsen også skulle være med i satsingen. Etter å ha kjent ham og Randi i snart 30 år, var jeg ikke i tvil om at han fortjente nominasjon til frivillighetsprisen. Derfor er jeg veldig glad for at han fikk denne invitasjonen - og legger det inn her som et kjært minne - saken er av Jeanette Brubakken og sakset fra KV*:

Onsdag kveld ble 62 frivillige fra hele landet invitert til gjestebud på Skaugum. En av dem som var invitert var Runar Engebretsen, som er frivillig for Frelsesarmeen i Kragerø.

Onsdag denne uka inviterte kronprinsparet på gjestebud på Skaugum, hvor 62 frivillige fra hele Norge sto på gjestelista. Bakgrunnen for gjestebudet er at Kronprins Haakon er beskytter for Frivillighetens år 2022, og gjennom hele året har kongefamilien viet frivilligheten ekstra oppmerksomhet.

– Vi har gledet oss i flere måneder til å være sammen med dere, som har kommet reisende fra hele landet hit til Skaugum i dag for å feire frivilligheten. Feire hva den betyr for oss som mennesker, og som samfunn. Kronprinsen og jeg ønsker med dette gjestebudet å feire dere, sa Kronprinsesse Mette-Marit, da gjestene ble ønsket velkommen til Skaugum.

– For mange av dere er ikke helt klar over hvor viktig arbeidet deres er. Hvor viktige dere er. Dere er en del av identiteten, av livspusten, til Norge, sa Kronprins Haakon.

– Tusen takk for alt det viktige dere er og gjør, fortsatte han.

Møtte andre frivillige

Runar Engebretsen, som er frivillig for Frelsesarmeen i Kragerø, var én av kronprinsparets gjester denne kvelden. Engebretsen er invitert som følge av at han ble nominert til frivillighetsprisen i år.

– Det var veldig hyggelig. Det var god mat, og jeg fikk snakket med mange av de andre hyggelige frivillige som var til stede, forteller han til KV.

Han legger ikke skjul på at oppmerksomhet rundt egen person ikke er det han liker aller best, men likevel synes han at det er hyggelig at arbeidet hans blir satt pris på.

– Fikk du snakket med kronprinsparet selv?

– Nei, jeg fikk ikke snakket mye med dem. Vi var veldig mange der, men jeg traff veldig mange andre hyggelige mennesker, sier han.

Lang erfaring

Engebretsen er opprinnelig fra Skien, og det var der han startet som frivillig allerede som 16-åring. Den gangen reiste han rundt til mennesker med alkohol- og rusproblemer.

De siste 10 årene har han vært frivillig for Frelsesarmeen i Kragerø, hvor han jobber med blant andre rusmisbrukere og barnefamilier. Engebretsen er i dag bosatt på Neslandsvatn.

– Jeg trives veldig godt med dette, og håper at jeg kan fortsette i mange år til, avslutter han.

Agendaen for kvelden på Skaugum var først et faglig program, hvor generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotteøy Johnsen, holdt en innledning før det ble filmvisning fra frivillighetens digitale museum.

Deretter ble gjestene invitert til bords i spisestuen på Skaugum hvor de ble servert buffé. Vokalisten Beate Slettevoll Lech sang to sanger ved flygelet i kronprinsesse Märthas salong. ________________________________________________________

* Saken i KV

Suksess for «loppis»

Leder for Frelsesarmeen i Kragerø, Jostein Nielsen, er svært fornøyd med loppemarkedet som startet torsdag og ble avsluttet lørdag. Akkurat hvor mye penger loppemarkedet har innbrakt, vet Nielsen foreløpig ikke. Det kunne nemlig betales med kort og kontanter, slik at man måtte vente med det endelige resultat om det som er betalt på kort foreligger. Nielsen forteller videre at armeens nye lokaliteter på Dalaneveien er «gull» verdt. Se flere bilder på kv.no

Frelsesarmeen hjelper Ukraina

 

Dette er en 'lokal' tilpasning av en generell pressemelding fra kommunikasjonsavdelingen i KVs papirutgave 25. mars 2022.

I dag setter Frelsesarmeen ut gryta på Torvet. Dette er første gang Frelsesarmeen i Kragerø setter ut gryter utenom julesesongen. Pengene vil uavkortet gå til Frelsesarmeens hjelpearbeid for Ukraina. 

- Frelsesarmeens arbeid blant flyktninger og internt fordrev-ne tok til umiddelbart da krigen brøt ut og pågår for fullt fortsatt der det er mulig. Assistanse gis i form av vann, mat, klær, overnatting, omsorg, støtte, oversettelse, rådgivning og transport, står det i en pressemelding fra Frelsesarmeen i Kragerø. 

Frelsesarmeen har vært på plass i Ukraina og nabolandene Romania, Moldova, Polen, Slovakia og Tsjekkia lenge før krigen brøt ut og hadde derfor folk på bakken fra dag en.

 - Da vi kom tilbake til Øst-Europa i 2015, ble kona mi, Magna, og jeg personlig involvert da vi besøkte hjelpearbeidet vårt i Ukraina etter den første bølgen på i million interne flyktninger fra Donbas-regionen etter krigsutbruddet i 2014, forteller Jostein Nielsen som i dag er leder for Frelses-armeen i Kragerø. - Det var ille den gang, i dag er situasjonen mange ganger verre. 

Frelsesarmeen arbeider i 132 land, og den globale innsatsen som nå gjøres, koordineres av Frelsesarmeens internasjonale nødhjelpsteam. Midlene som samles inn, vil bli kanalisert gjennom dem og brukt der det til enhver tid er størst behov og mulighet for å hjelpe. Hvis du vil, kan du lese mer om vårt arbeid på frelsesarme-en.no/ukraina

 - Helt siden 1901 har Frelsesarmeen satt ut sine gryter i desember for å samle inn til nødlidende i Norge. At man setter ut i grytene i mars og med et annet formål er høyst uvanlig. Nå er imidlertid behovet for hjelp - og ønsket om å hjelpe - så stort, at Frelsesarmeens lederråd har bestemt at de som har mulighet kan sette ut grytene for å bidra til innsamlingen som allerede er godt i gang, forteller Jostein.

 - De som ønsker å støtte dette arbeidet, men ikke passerer gryten vår, kan gi med Vipps eller gi til konto, informerer han. Informasjon om dette finnes på Frelsesarmeens Facebook-side.

 - Dette er et unntak. Midlene som samles innved julegrytene som settes ut i desember, har alltid gått til Frelsesarmeens arbeid lokalt i Norge og blitt til mat, klær, omsorg og fellesskap gjennom hele året. Og det skal de fortsette med, forsikrer Nielsen.