Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk

mandag 10. november 1997

Folkehøgskolen kan gjøre kopier til originaler

Fra 1. februar overtar Jostein Nielsen (41) som fast tilsatt rektor på Sagavoll. Han allerede har vært konstituert rektor i vel et år. Jostein er født inn i Frelsesarmeen, han har bodd over hele landet, er utdannet sosionom og har hovedfag i kristendom, og er en habil tuba-spiller. Hans visjon for Sagavoll er at skolen skal gi unge mennesker et solid ståsted, både åndelig, menneskelig og intellektuelt.

Jostein Nielsen skal overta som rektor på Sagavoll. 
- Jeg er født og oppvokst i Frelsesarmeen. Foreldrene mine var offiserer. De ble stadig beordret, sjelden bodde vi mer enn to år på samme plass. Da mor og far skulle gå på offiserskolen, like etter at jeg ble født, måtte jeg bo hos besteforeldrene mine. Jostein Nielsen har altså hatt adresse over store deler av landet, fra Mandal i sør til Tromsø i nord. Når vi spør hvor han kommer fra, forteller han etter noe ettertanke at han nok føler seg mest knyttet til Stavanger-området. Besteforeldrene bodde der, så det var dit familien reiste når de skulle på ferie. 

- Men jeg har ikke problem med å føle meg hjemme noen steder. Jeg slår meg fort til ro på et nytt sted.

KALLET

Når Jostein skal svare på hvorfor han selv gitt inn i Frelsesarmeen blir det igjen noen sekunders ettertanke. Han medgir at det er et godt spørsmål.

- Jeg hadde en sterk kallsbevissthet. Jeg ble klar over at Gud ville at jeg skulle bruke livet mitt i tjeneste for ham. I min virkelighet den gang var det et nokså snevert kallsbegrep, det var enten misjonær eller offiser i "armeen". Noen snakket nok om kall til læreryrket eller til å bli sykepleier - men for Jostein var det to alternativ: Misjonær eller offiser.

- Jeg ble tidlig bevist mitt kall, først gjennom en indre overbevisning og så ble det bekreftet i Guds ord. Senere er kallet blitt bekreftet mange ganger gjennom livet. Ny-rektoren ble konfirmert en søndag formiddag i Mandal kirke. Samme kveld ble han tatt opp som soldat i Frelsesarmeen. Han hadde fulgt konfirmantforberedelsen og soldatforberedelsen parallelt. Etter to år på gymnaset brøt Jostein av. Han var fylt 18 år, og var blitt gammel nok til å starte på offisersutdannelse. Han reiste til London og gikk på offiserskolen der i to år. Den første jobben fikk han som ungdomsarbeider i korpset i Bergen. Det var mye forkynnelse og annet ungdomsarbeid, han drev kor og drev med mye forskjellig "arme-arbeid" - alt fra Krigsropssalg og husbesøk til å hjelpe mennesker til å fylle ut ettersøkingsskjema.

UTDANNING

Jostein fullførte artium på kveldstid og han startet på sosialhøgskolen i Stavanger.

- Det er eneste gangen jeg har organisert hverdagen i forhold til studiet. Senere i livet har studiene blitt organisert i forhold til hverdagen. Ved siden av sosialskolestudiet hadde han jobb som vekter i Securitas, han hadde halv jobb som organist, og han hadde ansvaret for Frelsesarmearbeidet på Jørpeland - ikke alt på en gang.

Sagavoll er ikke den første folkehøgskolen det Jostein har jobb. I fem år var han lærer på Jeløya folkehøgskole i Moss. Der var han ansatt både som lærer og offiser.

- Det er til nå det stedet jeg har bodd lengst. Etter Jeløya ble det tilbake til Bergen, nå som menighets-pastor. Ved siden av arbeidet leste han kristendom, han tok grunnfag og mellomfag på Teologisk fakultet i Oslo, og hovedfag på Lærerakademiet i Bergen. Hovedfagsoppgaven var om Kirkevekst.

I 1996 ble Jostein Nielsen ansatt som sosialfag-lærer på Sagavoll. Han er gift og har tre barn.

- Jeg tror jeg er et impulsivt og utadvendt mennesker. Jeg er glad i mennesker, har en god porsjon temperament og liker å jobbe. Gudstroen min er nok det enkelte vil kalle naiv eller barnlig. Jeg tror at jeg kan se Guds finger i hverdagen.

- For meg var det ikke noe mål i seg selv å skulle være rektor på Sagavoll, men jeg ser det som et middel til å få gjort noe viktig. Jeg liker å jobbe blant unge mennesker. Her på skolen kan vi få gi hjelp så unge kan bli bevart i sin tro, eller bli bevisst sitt kall. For meg er det ikke noe problem å definere det å være rektor, lærer eller ansatt på Sagavoll innenfor kallsbegrepet, uten at jeg dermed har sagt at det ikke kan fullføres på andre måter eller andre steder. Gjennom 100 år har folkehøgskolen vært virksom i Norge. Jostein har stor tro på at skoleslaget vil spille en viktig rolle også framover.

- Det offentlige skoleverket trenger lang tid på å forandre ting, det går fortere i folkehøgskolens pedagogiske forsøkslaboratorium. Det er ikke vanskelig å se at det offentlige skoleverket har overtatt mye av det pedagogiske og det sosiale fra dette laboratoriet. Også tilbakemeldingene fra elevene våre forteller oss at vi har bruk for folkehøgskolen. Det er ikke uvanlig å høre mennesker fortelle at året på folkehøgskolen ble det beste i livet.

OM FOLKEHØGSKOLEN

- Det er vanskelig å finne detaljene som gjør folkehøgskolen til et så verdifullt skoleslag, det er totaliteten som skaper dette. Skoleverket for øvrig skaper svært strømlinjeformede studenter, elevene vi får er både konforme og uniforme. På denne bakgrunnen er det mer bruk for folkehøgskolen enn noen gang. Folkehøgskolen kan hjelpe "kopier" til å bli "originaler".

Jostein skylder ikke bare på det offentlige skoleverk nå han kommenterer hvor like dagens ungdommer er hverandre. Media gjør at alle tenker de samme tankene - PC` er og Internett trekker i samme retning.

- Jeg håper at Sagavoll kan greie å ta med seg det positive i tradisjonen uten at det skal hindre oss i å tenke nytt. Skolen har som målsetning å gi mennesker et ståsted både åndelig, menneskelig og akademisk. Denne målsetningen er god, den trenger ikke å endres. De vi må arbeide med er å finne de rette ting å gjøre for å oppfylle denne målsetningen. Sagavoll er noe helt spesielt, den er liksom folkehøgskolen i bestemt form. Siden vi er den eldste skolen av dette slaget i Norge, har vi en spesiell plass i folkehøgskolebevegelsen. Vi må ligge i forkant når det gjelder utvikling, vi skal være en skole som setter dagsorden.

Tekst og foto: Ivar Solbu

------------------------------------
Publisert i "Ungskogen" #4 1997 s 2-3 
Intervjuet i PDF

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar