Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk
Viser innlegg med etiketten Sagavoll. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Sagavoll. Vis alle innlegg

onsdag 9. desember 1998

Historien gjentar seg

GVARV: Den 12. desember er det akkurat 40 år siden Telemark Kyrkjeakademi ble danna. I den første samlingen i 1958 holdt daværende biskop Støylen en innledning rundt temaet «Kirken i kulturen - og kulturen i kirken». Lørdag vil den nye biskopen i Agder bispedømme, Olav Skjevesland, gjøre det samme.

Den nye biskopen i Agder, Olav Skjevesland, besøker
Gvarv lørdag. Telemark Kyrkjeakademi feirer
40-årsjubileum på Sagavoll Folkehøgskole.
Og det er rektor Jostein Nilsen (bildet) stolt av.
Fra den spede oppstarten i 1958 har Telemark Kyrkjeakademi utviklet seg til å bli en godt kjent institusjon i fylket. I starten var aktiviteten knyttet tett til statskirka, men i løpet av 40 år har flere menigheter og trossamfunn fått innpass.

Feiring på Gvarv
Det er på mange måter naturlig at Telemark Kyrkjeakademi feirer 40-årsjubileet på Sagavoll Folkehøgskole. Stedet hadde en sentral rolle i oppstarten av institusjonen. Rektor Jostein Nielsen er stolt over at Telemark Kyrkjeakademi har valgt å legge feiringen til Gvarv.

- Det er kjempehyggelig at jubileet skal markeres her på skolen. Sagavoll har gjennom 40 år blitt brukt av kyrkjeakademiet med jevne mellomrom, forteller han.

Biskopbesøk
Nielsen forteller at det heller ikke er dagligdags å få besøk av en biskop på Sagavoll. Han kan selv ikke huske sist de hadde så fint besøk. Han tror innledningen og den påfølgende debatten lørdag blir en interessant opplevelse.

- Elevene ved medialinja har allerede vært i Oslo for å snakke med biskop Olav Skjevesland. Målet er at de skal forberede noen spørsmål til debatten, forklarer han.

Kontroversiell
Nielsen mener at Telemark Kyrkjeakademi har rått en viktig rolle i kristenlivet i Telemark. Institusjonen er i følge Nielsen kjent for å være pådrivere i debatten.

- Telemark Kyrkjeakademi har vært flinke til å ta opp kontroversielle tema. De har også vært gode til å bruke kontroversielle personer som innledere, forteller han.


Suksess for folkebibelskolen

SAUHERAD: Tidligere i høst startet Sagavoll Folkehøgskole, sammen med Haugekommiteen i Telemark, en folkebibelskole. Fire lørdager har mellom 20 og 30 mennesker møtt opp for å lære om bibelen. Hele prosjektet er holdt i Hans Nielsen Hauges ånd.

- Vi er meget godt for-nøyd med at så mange har vist interesse for Folkebibelskolen, sier rektor Jostein Nielsen. Han forteller at bibelsamlingene har gått som plan-lagt. Hans Nielsen Hauges ånd farger virkelig tiltaket.

- Vi har latt folks trang til å lære og nysgjerrigheten styrt temaene, det har vi lyktes med, forteller han. Nielsen forteller at deltagerne på kurset har vært mellom 20 og opp til pensjonister, og at de stort sett kommer fra Sauherad. Så populært har bibelskolen vært at det har kommet ønske om at den skal fortsette også til våren.

Tekst og foto: LARS ERIK RINGEN

--------------------------------
Publisert i Telen 9. des. 1998
Reportasjen i PDF

onsdag 14. oktober 1998

Folkebibelskole i Hauges ånd

GVARV: En folkebibelskole i Hans Nielsen Hauges ånd kommer igang på Sagavoll folkehøgskole. Det er Haugekomiteen i Telemark som har tatt initiativet, og folkehøgskolen har fanget ideen. I første omgang blir det fire lørdagssamlinger. 
Folkebibelskole i Hauges ånd. Initiativtaker er Haugekomiteen i Telemark,
her representert ved Sigbjørn Ravnåsen og rektor ved Sagavoll folkehøyskole,
Jostein Nielsen, som fanget opp ideen. Bildet viser for øvrig Hauges hjem
- Alle som kjenner til historien om Hans Nielsen Hauge, forkynneren og gründeren, vil forstå sammenhengen. Hauge gikk jo nettopp ut til folket, møtte folket der de var og var en likemann. Han fikk tillit hos folket, fordi han var en av dem. Og det er på denne måten vi legger opp bibelskolen på Sagavoll. En samling for folk flest, der bibeltekster blir belyst av lærere som kan mye om de respektive emnene, men hvor det også er satt av romslig med tid til samtale og diskusjon, sier lederen i Haugekomiteen i Telemark, Sigbjørn Ravnåsen. 

- Er dette samtidig en motvekt til den diskusjonen som nå går blant prester og biskoper om homofiles plass i kirken?

- Du kan godt si det slik. Det er ikke det som er utgangspunktet, men vi flytter diskusjonen ned på grunn-planet. Vi vil se på de overordnede linjene i bibelen, sier Ravnåsen.

HVEM KOMMER?

- Men hvordan skal dere nå andre enn de som allerede er faste i menighetene, rektor Jostein Nielsen på Sagavoll folkehøgskole?

Vi tror det er mange, som ikke er hyppige kirkegjengere, som har spørsmål de ønsker svar på. Eller som de ønsker å få utdypet videre. Men vi vet jo også at det alltid er mye nytt å lære også for de som er hyppige gjester i kirken og i menighetene, sier Jostein Nielsen.

- Dere slår til lyd for romslighet?

- Det skal være romslighet, men kombinert med et konservativt evangelisk bibelsyn, slår Jostein Nielsen fast.

Tekst og foto: Henning Johansson
Publisert i TA 14. okt. 1998
Artikkelen i PDF

Bibelskole i Hauges ånd

GVARV: Folkelig forkynnelse og utdannelse var hjertesakene til predikanten Hans Nielsen Hauge på begynnelsen av 1800-tallet. Ledelsen ved Sagavoll Folkehøgskole og Haugekomiteen i Telemark mener at dette er aktuelt i dag også. I høst arrangerer de en folkebibelskole bygd på Hauges ideer.

Folkebibelskolen er et samarbeid mellom Sagavoll Folkehøgskole og Haugekomiteen i Telemark. Skolen skal holde hus i lokalene til folkehøgskolen fire lørdager i høst. Sigbjørn Ravnåsen og Jostein Nielsen fra henholdsvis Haugekomiteen og Sagavoll lover en folkelig bibelskole.

Folkebibelskole
- Hans Nielsen Hauge var selv bondesønn, og han snakket med folk på deres egne- premisser. Han sto ikke for en forkynning som gikk ovenfra og nedover. Slik skal det også være lørdags-kveldene her på Sagavoll utover høsten. forteller Ravnåsen. Det er ikke nødvendig å være kristen eller verdensmester i bibelsitater for å delta på bibel-skolen.

- Det er verdifullt å få med folk med forskjellige meninger for å få i gang diskusjoner. forteller rektoren ved Sagavoll, Jostein Nielsen. Ravnåsen og Nielsen forteller at målgruppen for Folkebibelskolen er folk flest fra Midt- og Øst-Telemark. Målet med samlingene er å gi folk bibelkunnskap samtidig som det sosiale er verdifullt.

- Vi kommer til å ha et måltid hver lørdag, med samtale rundt matbordet, sier Nielsen.

I Hauges ånd
Hans Nielsen Hauge var ikke bare en forkynner, men også en pådriver for den generelle folkeopplysning. Haugianerbevegelsen gjorde at mange lærte seg både å lese og skrive. I dag, med det moderne skolesystemet, har vel ikke folk behov for slike ting?

- Nei, men folk i dagens samfunn mangler kanskje dannelse når det gjelder verdier og religiøse spørsmål. Det er det behovet vi ønsker å dekke hos folk gjennom Folkebibelskolen, forteller Ravnåsen. Han legger til at det er lagt vekt på å la høstmøtene være i Hauges ånd.

Fakta
Hans Nielsen Hauge
(1771 - 1824)
Norsk legpredikant som etter en religiøs kallsopplevelse i 1796 begynte som omreisende predikant. Hauges kristendomssyn kan karakteriseres som pietistisk. Han la stor vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid. Ved siden av predikant var Hans Nielsen Hauge også en folkeopplysningsmann og industrigrander. Han grunnla blant annet Eiker papirmølle på Vestfossen. Etter Nielsen Hauges død var Haugianerbevegelsen levende i mange år i Norge.

------------------------------
Reportasje: LARS ERIK RINGEN
Publisert i avisa ‘Telen’ (Notodden) 14. okt. 1998

mandag 10. november 1997

Folkehøgskolen kan gjøre kopier til originaler

Fra 1. februar overtar Jostein Nielsen (41) som fast tilsatt rektor på Sagavoll. Han allerede har vært konstituert rektor i vel et år. Jostein er født inn i Frelsesarmeen, han har bodd over hele landet, er utdannet sosionom og har hovedfag i kristendom, og er en habil tuba-spiller. Hans visjon for Sagavoll er at skolen skal gi unge mennesker et solid ståsted, både åndelig, menneskelig og intellektuelt.

Jostein Nielsen skal overta som rektor på Sagavoll. 
- Jeg er født og oppvokst i Frelsesarmeen. Foreldrene mine var offiserer. De ble stadig beordret, sjelden bodde vi mer enn to år på samme plass. Da mor og far skulle gå på offiserskolen, like etter at jeg ble født, måtte jeg bo hos besteforeldrene mine. Jostein Nielsen har altså hatt adresse over store deler av landet, fra Mandal i sør til Tromsø i nord. Når vi spør hvor han kommer fra, forteller han etter noe ettertanke at han nok føler seg mest knyttet til Stavanger-området. Besteforeldrene bodde der, så det var dit familien reiste når de skulle på ferie. 

- Men jeg har ikke problem med å føle meg hjemme noen steder. Jeg slår meg fort til ro på et nytt sted.

KALLET

Når Jostein skal svare på hvorfor han selv gitt inn i Frelsesarmeen blir det igjen noen sekunders ettertanke. Han medgir at det er et godt spørsmål.

- Jeg hadde en sterk kallsbevissthet. Jeg ble klar over at Gud ville at jeg skulle bruke livet mitt i tjeneste for ham. I min virkelighet den gang var det et nokså snevert kallsbegrep, det var enten misjonær eller offiser i "armeen". Noen snakket nok om kall til læreryrket eller til å bli sykepleier - men for Jostein var det to alternativ: Misjonær eller offiser.

- Jeg ble tidlig bevist mitt kall, først gjennom en indre overbevisning og så ble det bekreftet i Guds ord. Senere er kallet blitt bekreftet mange ganger gjennom livet. Ny-rektoren ble konfirmert en søndag formiddag i Mandal kirke. Samme kveld ble han tatt opp som soldat i Frelsesarmeen. Han hadde fulgt konfirmantforberedelsen og soldatforberedelsen parallelt. Etter to år på gymnaset brøt Jostein av. Han var fylt 18 år, og var blitt gammel nok til å starte på offisersutdannelse. Han reiste til London og gikk på offiserskolen der i to år. Den første jobben fikk han som ungdomsarbeider i korpset i Bergen. Det var mye forkynnelse og annet ungdomsarbeid, han drev kor og drev med mye forskjellig "arme-arbeid" - alt fra Krigsropssalg og husbesøk til å hjelpe mennesker til å fylle ut ettersøkingsskjema.

UTDANNING

Jostein fullførte artium på kveldstid og han startet på sosialhøgskolen i Stavanger.

- Det er eneste gangen jeg har organisert hverdagen i forhold til studiet. Senere i livet har studiene blitt organisert i forhold til hverdagen. Ved siden av sosialskolestudiet hadde han jobb som vekter i Securitas, han hadde halv jobb som organist, og han hadde ansvaret for Frelsesarmearbeidet på Jørpeland - ikke alt på en gang.

Sagavoll er ikke den første folkehøgskolen det Jostein har jobb. I fem år var han lærer på Jeløya folkehøgskole i Moss. Der var han ansatt både som lærer og offiser.

- Det er til nå det stedet jeg har bodd lengst. Etter Jeløya ble det tilbake til Bergen, nå som menighets-pastor. Ved siden av arbeidet leste han kristendom, han tok grunnfag og mellomfag på Teologisk fakultet i Oslo, og hovedfag på Lærerakademiet i Bergen. Hovedfagsoppgaven var om Kirkevekst.

I 1996 ble Jostein Nielsen ansatt som sosialfag-lærer på Sagavoll. Han er gift og har tre barn.

- Jeg tror jeg er et impulsivt og utadvendt mennesker. Jeg er glad i mennesker, har en god porsjon temperament og liker å jobbe. Gudstroen min er nok det enkelte vil kalle naiv eller barnlig. Jeg tror at jeg kan se Guds finger i hverdagen.

- For meg var det ikke noe mål i seg selv å skulle være rektor på Sagavoll, men jeg ser det som et middel til å få gjort noe viktig. Jeg liker å jobbe blant unge mennesker. Her på skolen kan vi få gi hjelp så unge kan bli bevart i sin tro, eller bli bevisst sitt kall. For meg er det ikke noe problem å definere det å være rektor, lærer eller ansatt på Sagavoll innenfor kallsbegrepet, uten at jeg dermed har sagt at det ikke kan fullføres på andre måter eller andre steder. Gjennom 100 år har folkehøgskolen vært virksom i Norge. Jostein har stor tro på at skoleslaget vil spille en viktig rolle også framover.

- Det offentlige skoleverket trenger lang tid på å forandre ting, det går fortere i folkehøgskolens pedagogiske forsøkslaboratorium. Det er ikke vanskelig å se at det offentlige skoleverket har overtatt mye av det pedagogiske og det sosiale fra dette laboratoriet. Også tilbakemeldingene fra elevene våre forteller oss at vi har bruk for folkehøgskolen. Det er ikke uvanlig å høre mennesker fortelle at året på folkehøgskolen ble det beste i livet.

OM FOLKEHØGSKOLEN

- Det er vanskelig å finne detaljene som gjør folkehøgskolen til et så verdifullt skoleslag, det er totaliteten som skaper dette. Skoleverket for øvrig skaper svært strømlinjeformede studenter, elevene vi får er både konforme og uniforme. På denne bakgrunnen er det mer bruk for folkehøgskolen enn noen gang. Folkehøgskolen kan hjelpe "kopier" til å bli "originaler".

Jostein skylder ikke bare på det offentlige skoleverk nå han kommenterer hvor like dagens ungdommer er hverandre. Media gjør at alle tenker de samme tankene - PC` er og Internett trekker i samme retning.

- Jeg håper at Sagavoll kan greie å ta med seg det positive i tradisjonen uten at det skal hindre oss i å tenke nytt. Skolen har som målsetning å gi mennesker et ståsted både åndelig, menneskelig og akademisk. Denne målsetningen er god, den trenger ikke å endres. De vi må arbeide med er å finne de rette ting å gjøre for å oppfylle denne målsetningen. Sagavoll er noe helt spesielt, den er liksom folkehøgskolen i bestemt form. Siden vi er den eldste skolen av dette slaget i Norge, har vi en spesiell plass i folkehøgskolebevegelsen. Vi må ligge i forkant når det gjelder utvikling, vi skal være en skole som setter dagsorden.

Tekst og foto: Ivar Solbu

------------------------------------
Publisert i "Ungskogen" #4 1997 s 2-3 
Intervjuet i PDF