Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk
Viser innlegg med etiketten Undervisning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Undervisning. Vis alle innlegg

lørdag 29. juni 2013

Ett senter, tre skoler

Den 15. oktober 2011 ble Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy formelt åpnet. Veien fram mot denne begivenheten har vært en lang prosess som har vart i drøye ti år.



Det var to grunner til at Frelsesarmeen ved tusenårsskiftet ønsket å se på mulighetene for samorganisering av Frelsesarmeens undervisning. For det første ønsket man å finne ut om det svarte seg økonomisk, og for det andre håpet man på en positiv faglig og miljømessig synergieffekt av en samlokalisering av kurssenteret, Jeløy folkehøyskole og Frelsesarmeens offisersskole.

It's a long, long road
Det ble nedsatt to grupper, en ekstern og en intern, som parallelt skulle undersøke mulighetene. Den eksterne rapporten, ført i pennen av konsulent ved Kristne Friskolers Forbund, Helge Vatne, ble levert 1. januar 2001 og skisserte fordeler og ulemper ved en eventuell samlokalisering. Det interne utvalget under ledelse av undertegnede, kom med sin rapport et år etter. Begge utvalgene mente at drifting av kurssenteret etter all sannsynlighet aldri ville bli lønnsomt, og de anbefalte nedleggelse. Utover denne anbefalingen leverte det interne utvalget en delt innstilling. Både fordi anbefalingene var delte og fordi den generelle økonomiske situasjonen i Frelsesarmeen hadde endret seg til det bedre, valgte man å sette prosessen på vent og fortsette driften av kurssenteret som før.

I perioden som fulgte, ble det tydelig at den aldrende bygningsmassen på Jeløy sårt trengte oppgradering. Samtidig hadde søkningen til folkehøyskolen gått tilbake. Frelsesarmeen måtte derfor bestemme seg for om vi fortsatt skulle ha folkehøyskoledrift, og vurdere hvilke konsekvenser en beslutning om drift ville få for bygningsmassen.
I 2006 fattet Frelsesarmeens lederråd beslutningen: De ønsket fortsatt drift av Jeløy folkehøyskole, men med en samordning og samlokalisering av Frelsesarmeens undervisningstilbud. En bredt sammensatt arbeidsgruppe ble nedsatt, og denne gruppen la i januar 2007 fram en enstemmig innstilling om hva Frelsesarmeens undervisnings- og opplæringstilbud skal være og hva det skal omfatte. Rapporten beskriver visjon og verdigrunnlag, innhold og organisering.

De tre søylene 
I april  2007 overtok en ny gruppe, under ledelse av Marta Maria Espeseth, stafettpinnen. Gruppens mandat var tredelt og omfattet faglig innhold, administrativ utforming samt bygningstekniske behov. I desember samme år la gruppen fram sin første innstilling. Frelsesarmeens lederråd tok den endelige beslutningen om å realisere prosjektet den 21. februar 2008. Espeseth og hennes team fikk mandat til å ferdigstille prosjektbeskrivelsen.

I prosjektperioden formulerte de en visjon om et byggverk med tre søyler og en rekke tverrliggende funksjoner. De tre søylene var folkehøyskolen, offisersskolen og «den tredje søyle». All undervisning innen Frelsesarmeen, både eksisterende og innmeldte nye behov som ikke ble dekket av de to etablerte skolene, ble samlet i den siste søylen. Etter hvert ble det klart at dette ville utgjøre et selvstendig konsept, en egen skole. Denne fikk navnet Frelsesarmeens medarbeiderskole og skulle ha som mål å tilrettelegge for personal- og medlemsutvikling. Skolen ble formelt startet ved ansettelse av meg selv som rektor 1. august 2009, og de første undervisningskonsulentene begynte 1. januar 2010. Fra samme dato var også Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy samordnet i den forstand at et formelt samarbeid mellom rektorene for folkehøyskolen (major Wenche Walderhaug Midjord), offisersskolen (fra 1.1.-1.8.2010 major Gro Merete Berg, fra 1.8.2010 major Frank Gjeruldsen) og medarbeiderskolen begynte å ta form, med sistnevnte skoles rektor i rollen som daglig leder.

Fundamentet for undervisningen 
Det ligger en ideologi bak Frelsesarmeens satsing på et ressurssenter. Mandatet er hentet fra Jesu misjonsbefaling med vekt på den del av disippelgjøringen som skjer ved at vi lærer dem (se Matt 28,18-20). Hvordan dette oppdraget tidligere har blitt tolket og implementert har i varierende grad blitt overlatt til de ansvarlige for de enkelte undervisningstiltakene. En del av visjonen med Ressurssenteret er at Frelsesarmeen skal ha en helhetlig tenkning rundt undervisning slik at vi kan ha en felles forståelse av identitet og oppdrag. Et mål for læringsutbyttet er derfor at mennesker blir utrustet for oppdraget som ligger i misjonsbefalingen.

Offisersskolen er et tydelig eksempel på ideologiske svingninger.Var det et bevisst ideologisk valg da krigsskolen flyttet fra Oslos østkant med nærhet til den delen av befolkningen som oppdraget vårt tradisjonelt har hatt fokus på? Neppe!
Men bidro lokaliseringen av offisersskolen i beste-borgelige Asker til å bevisstgjøre kadettene om oppdraget og den oppgaven de skulle fylle? Kanskje svaret på det også er «neppe»?

Fra begynnelsen av 1980-tallet ble det mer vanlig at kadetter hadde studiekompetanse. Skolens fagkrets endret seg kanskje ikke i vesentlig grad, men innholdet ble i økende grad akademisk. Mens det praktiske fremdeles var en viktig komponent, ble det også stimulert og tilrettelagt for at kadetter som ønsket det, kunne ta eksamener ved eksterne utdanningsinstitusjoner. På sett og vis var også denne utviklingen en ideologisk vridning som noen favnet med glede, mens andre var mer skeptiske.

Da Frelsesarmeen valgte å registrere offisersskolen som en fagskole i 2008, var også det et ideologisk valg. En fagskole er en del av den høyere utdanningen i Norge, som forutsetter videregående skole eller tilsvarende realkompetanse. Selv om de akademiske utdanningsinstitusjonene skal møte kompetansebehov som finnes i arbeidsmarkedet, skal fagskolene i tillegg til det faglige også sørge for at studentene har de nødvendige praktiske ferdigheter som forventes. Slik sett passer fagskolekonseptet med Frelsesarmeens forventning til hva en offisersskole skal være. De senere årene har det derfor skjedd en vridning mot en mer praktisk rettet offisers-utdanning. Samtidig har man ikke tatt bort muligheten for å ta studiepoeng. Kadettene kan dermed velge å få med seg akademisk formalkompetanse i tillegg til den kompetanse man får gjennom et offentlig godkjent vitnemål fra fagskolen.

Siden 2006 har Frelsesarmeen hatt et bibelskoletilbud knyttet opp mot offisers-skolen. I første omgang ble dette kjørt delvis parallelt med det første året ved offisersskolen, og det har også vært forsøkt som et år med mye praksis i kombinasjon med undervisning (Dynamo-teamene i 2011-13).

Lederutvikling
Et annet felt som har fått mye fokus, er lederutvikling.Vårt territorium var en pådriver for å starte Nordisk lederutviklings-institutt i 2007. Det er et toårig deltidsprogram for offiserer som enten er på seniorledernivå, eller som skal inn i slike oppgaver. Instituttet har fått god mottakelse blant deltakerne og er internasjonalt anerkjent i Frelsesarmeen som et viktig bidrag til lederutvikling.

Et annet definert behov er at ledere —sivilt ansatte så vel som offiserer — på alle nivå i organisasjonen skal ha en klar forståelse av hva det vil si å lede i samsvar med «Frelsesarmeens DNA». Dette lederutviklingskonseptet er nylig tatt inn som et viktig satsingsområde for hele organisasjonen. Når det gjelder medlemsutvikling, jobber vi stadig med forbedring og utvikling av program som ivaretar alle alderstrinn, fra baby- og småbarnssang etterfulgt av trosopplæring fram til voksenalder. Et nytt opplegg for bevisstgjøring rundt soldatskap vil introduseres i jubileumsåret. Frelsesarmeens Ressurssenter Jeløy vil gi mennesker rett kurs! 
------------------------------------------
Publisert i "Suppe, såpe, frelse siden 1888 - Frelsesarmeen i Norge 125 år"
Red. Anna Rebecca Solevåg - Verbum forlag 2013 - ISBN 978-82-543-1250-6

mandag 16. mai 2011

Oase for opplæring

FRELSESARMEEN SAMLER ALLE SINE SKOLETILBUD PÅ RESSURSSENTERET PÅ JELØYA VED MOSS. 

TEKST: RANDI BJELLAND


Det nye resurssenteret er snart ferdig og består av folkehøyskole, offisersskole og medarbeiderskole. Her kan man få folkehøyskolepoeng, fagskoleutdanning, studiepoeng — og generell kompetanse. 
Major Jostein Nielsen er både leder for paraplyen ressurssenteret og rektor ved medarbeiderskolen.

 - Medarbeiderskolen vil primært være for Frelsesarmeens ansatte og medlemmer, men mange av kursene er også åpne for folk utenfor Frelsesarmeen, sier Nielsen. Skolen tilbyr en rekke kurs som i lengde varierer fra en dag til et semester. Noen av kursene er på mastergrad-nivå og gir studiepoeng. Det er blant annet flere kurs innen diakoni, teologi samt etikk og ledelse.

  - Vi har som mål å tilby kurs i alt som angår Frelsesarmeens arbeid. I samarbeid med Frelsesarmeens seksjoner kan vi skreddersy kurs etter behov. Felles for alle undervisningstilbud på Jeløy er at de skal være preget av suppe, såpe og frelse uten å gå på akkord med det faglige innholdet, sier Nielsen. 

VERDENS BESTE BUDSKAP 
Major Frank Gjeruldsen er leder for offisersskolen som er en fagskole, og som i tillegg består av årskurs for kristen tro og tjeneste.

 - Vi har to ulike målgrupper. Offisersskolen retter seg mot folk i ulike aldre som ønsker å tjenestegjøre som offiserer i Frelsesarmeen, mens årskurs for kristen tro og tjeneste retter seg mot ungdom.

 - Hvilke krav stilles til en søker på offisersskolen?
 - Først og fremst må søkerne ha et kall til tjeneste, en brann for Gud og mennesker, for dette er mer enn en vanlig jobb, sier Gjeruldsen. Offiserstjeneste er fulltidsjobb i Frelsesarmeen og kan innebære en rekke ulike tjenester både i Frelsesarmeens menighetsarbeid, institusjoner og organisasjonens øvrige virksomheter. 

Elevene på årskurs for kristen tro og tjeneste utgjør ungdomsteamet Dynamo. Elevene har noe av undervisningen sammen med kadettene på offisersskolen.

 - Vi håper tiden på offisersskolen eller i ungdomsteamet vil generere både glede og glød. Vi ønsker å gjøre folk i stand til å formidle verdens beste budskap på best mulig måte. Menneskene rundt oss er verdt det. 


DYNAMO 
Janne Våje Nielsen er teamkoordinator for Dynamo, Frelsesarmeens ungdomsteam. Dette skoleåret har teamet fem deltakere.

 - Dynamo er et tilbud til ungdom mellom i 8 og 25 år som ønsker et annerledes og spennende år i Frelsesarmeen. Det er mer enn en skole. Ungdommene bor sammen i et kollektiv i Oslo, reiser på turer, jobber sammen som et team og har praksis innenfor Frelsesarmeens mange tilbud, sier Våje Nielsen. 

Ungdommene får blant annet undervisning i bibelkunnskap, lederskap og kommunikasjon og formidling. På den praktiske siden arrangerer teamet gudstjenester både for ungdom og i 
fengsler. De er med Frelsesarmeens nattbuss og har ukentlig praksis på et lavterskeltilbud for rusmisbrukere og på Frelsesarmeens slumstasjon, som gir hjelp til trengende. I tillegg besøker teamet andre Frelsesarmemenigheter i landet og deltar på sentrale ungdomsarrangement.

 - Hva ønsker du at ungdommene skal sitte igjen med etter endt skoleår?
 - Målet er å utruste ungdom til tjeneste i kristent barne- og ungdoms-arbeid. Jeg vil bruke ordet disippelgjøring. Min visjon er at unge mennesker blir mer bevisste og lever som Jesus sine etterfølgere. Det er den mest effektive måten å få en forandret verden på. Mange er ikke nok bevisst på sin egen mulighet til å utgjøre en for-skjell i verden.

 - Hvem kan søke Dynamo?
 - Det er viktig at man er en kristen og har et ønske om å utvikle seg når det gjelder kunnskap, tro og det sosiale området. 

POSITIVE SPOR 
Frelsesarmeens folkehøyskole i Moss har eksistert siden 1974, og kan i dag tilby sju ulike linjer. Elevene kan velge mellom dykking og friluftsliv, fotball, grafisk design, livsstil, «med ryggsekk i Europa», musikk og studio og lederutvikling. 

Major Wenche Walderhaug Midjord er rektor på Jeløy folkehøyskole, som har plass til cirka 80 elever.

 - Det finnes mange folkehøyskoler i Norge. Hvorfor bør man velge Frelsesarmeens skole?
 - Vi har et allsidig tilbud med godt faglig innhold, og vi har en god beliggenhet, nyoppusset internat og god oppfølging av elevene, sier rektoren. Hun håper at elevene etter et år på skolen vil ha lært noe nytt rent faglig, men også at de har utviklet seg som mennesker.

 - Folkehøyskole handler vel så mye om dannelse som utdannelse. Man lærer å leve tett på andre og utvikle gode personlige egenskaper som respekt for andre. Dessuten ønsker vi også at elevene skal lære noe om Jesus.

 - Hvem passer en kristen folkehøyskole for? 
- Alle. Vi er tydelige på vårt verdi-og trosgrunnlag, men på Jeløy skal det være høyt under taket, og alle kan stille de spørsmål de vil. Mange sier dette er et godt sted å være fordi de får informasjon om kristen tro, men står fritt til å gå sine egne steg, sier Walderhaug Midjord.
 - Frivillighet, tydelighet og raushet er gode nøkkelord for Jeløy folkehøyskole. 

mandag 15. november 2010

Bli klok på Armeen

Tekst: Rannveig Nordgaard
FOTO: DYRØ OG MOEN AS ARKITEKTER
DET SKJER NOE STORT PÅ JELØY UTENFOR MOSS. DET BYGGES OG PLANLEGGES. MEN HVA ER DET EGENTLIG SOM SKJER BAK STØVSKYER OG GRAVESTØY? 

— Alle som på et eller annet vis er engasjert i Frelsesarmeens oppdrag, å forkynne Jesu Kristi evangelium og i hans navn møte menneskelige behov uten diskriminering, trenger en stadig fornyet innsikt og utrustning, mener kommandør Carl Lydholm og la med disse ordene ned en verbal grunnsten til Frelsesarmeens resurssenter på Jeløy. Senteret er en storsatsning som etter ni år med planlegging endelig begynner å se dagens lys. Her skal all undervisning for Frelsesarmeen i Norge samlokaliseres og effektiviseres. 

— Vi trenger ikke å sitte på hver vår tue og finne opp kruttet hver for oss. Vi vil ha en koordinert og effektiv bruk av ressursene, sier rektor på Medarbeiderskolen, major Jostein Nielsen. Sammen med Offiserskolen, Jeløy folkehøyskole, bibelskolen Dynamo og Frelsesarmeens studieforbund har de fått innpass på ressurssenteret.

GODT IGANG 
Selv om ressurssenteret enda ikke står ferdig reist, har Med-arbeiderskolen (FMS) kommet godt igang. Skolens åtte ansatte underviser allerede ved Offiserskolen, Jeløy folkehøgskole og for bibelskolen Dynamo. I tillegg holder de kurs på oppdrag for flere av Frelsesarmeens fagseksjoner, korps (menigheter), sosiale institusjoner, samt Fretex. 

— Vår oppgave er primært å serve medlemmer og ansatte i Frelsesarmeen med alt fra korte kurs til lengre utdanningsløp. Imidlertid vil mange kurs også være åpne for en bredere, ekstern målgruppe, informerer Nielsen. Skolen vil ta over kurs som Armeen allerede tilbyr, men som til nå har vært kjøpt utenfra. Nå ønsker de å utarbeide egne kurs, gjerne i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, som Teologisk fakultet, Menighetsfakultetet og Universitetet som Armeen har gode samarbeidserfaringer med.

ENGASJERTE MEDARBEIDERE 

På dagens møte er det bare fem som sitter rundt bordet, med hver sin laptop, kaffekopp, mobil og kalender. 

— Det er veldig engasjerte og opptatte mennesker vi har ansatt her på FMS, med en spennende fagsammensetning. Vi favner et bredt faglag med alt fra lederkompetanse til teologisk tyngde, dyktige musikere, samt helse- og sosialfaglig kompetanse. Og nettopp det er en vital forutsetning for skolen. Noe av målsetningen vår var et ønske om å holde en del av undervisningen selv, samtidig som vi skal utvikle kurs og hente inn ekstern kompetanse når den ikke finnes innenfor organisasjonen, forteller rektoren. Spennvidden er stor, og kursene av svært variert slag. 

— Her skal vi imøtekomme reelle behov. Målet er å treffe alle de ulike nivåene i Armeen. Vi går gjennom lister med kursønsker utformet av ansatte og ledere i Armeen. Vi vil dekke temaer som ledelse, etikk, sjelesorg, formidling gjennom drama og sosiale medier. I tillegg får vi stadig henvendelser fra korps (menigheter) som ønsker hjelp med kursing og teambuilding, forteller Hilding Runar, ansvarlig for ledelse- og personalkursingen på FMS. 

Mye av Frelsesarmeens tradisjonelle menighetskultur har endret seg radikalt de siste årene. Flere av korpsene har blitt mer lukkede i team. Nå ønsker de mer åpenhet og bedre samarbeid for å få mer effektivitet på jobben. 

— Vi kommer ikke til å tilby eventbasert teambuilding som har blitt så populært i næringslivet nå. Det handler om relasjoner og om å sette spørsmål ved de vanskelige og føl-somme temaene, sier Runar. 

SUPPE, SÅPE, FRELSE 
En del av kursene i FMSs regi vil bli holdt på ressurssenteret — så snart vegger og tak er på plass. Samtidig vil mange av de samme kursene også bli tilbudt på korps, institusjoner og eksterne lokaler rundt om i landet. 

— Kurset «Suppe, såpe, frelse» er et av kursene vi kommer til å holde på ulike lokaler. Dette er et innføringskurs i Frelsesarmeen. I fjor ble kurset tilbudt alle ansatte i Frelsesarmeen, og det er nok et tilbud vi vil fortsette med for å opprettholde kunnskapsnivået i og om organisasjonen. Kurset er en innføring om Frelsesarmeens historie, troslære, særpreg, symboler og det arbeidet som gjøres i dag, forteller Rune Isegran som holder nettopp dette kurset. 

— Jeg møter ofte dem som har arbeidet i Armeen i 15 år, men som ikke kjenner organisasjonen utover sin egen institusjon eller arbeidsplass. En vanlig tilbakemelding jeg får etter kursene er: «Jeg ante ikke at Frelsesarmeen gjorde så mye.» Men også for de utsendte offiserene kan det være greit å få en liten oppdatering når de kommer tilbake. Det dukker stadig opp nye prosjekter og institusjoner, så man skal ikke være lenge borte før man ikke er helt oppdatert. 

ENTREPRENØRER 
— Vi er inne i en spennende entreprenørfase nå. Og jeg håper egentlig aldri vi kommer ut av den. Her blir veien til mens vi går. Vi må stadig utvikle oss, se nye muligheter og finne nye temaer å undervise i. Men jeg føler vi har stø kurs i riktig retning. Jeg tror FMS vil bety kolossalt mye for Frelsesarmeen og især dens ledere. Det helhetlige tilbudet skal gjenspeile Frelsesarmeens holistiske menneskesyn. Alt er interessant, for vi er hele, sammensatte mennesker, avslutter rektoren. 


fredag 4. juni 2010

Hva er det egentlig dere holder på med?

TEKST Jostein  Nielsen
Major og leder for Frelsesarrneens ressurssenter

Siste nytt om Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy 

Det er ikke få ganger jeg har fått dette spørsmålet i løpet av de siste månedene, og det er hyggelig å merke interesse og engasjement. Fra 1. januar 2010 ble alt som dreier seg om undervisning i Frelsesarmeen samlet under paraplyen «Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy». Dette omfatter offisersskolen, bibelskolen, folkehøgskolen, medarbeiderskolen, studieforbundet og forskning (se: www.frelsesarmeen. no/jeløy). 

Fremdeles er alt spredd geografisk, men målet er at det skal samles fysisk på Jeløy fra 1. august 2011. Innen da skal den eksisterende bygningsmassen opprustes for å møte behovene til de forskjellige enhetene. Første skritt i opprustningen har allerede funnet sted ved at internatene på folkehøgskolen er totalrenoverte. Det siste internatet ble ferdigstilt i oktober 2009. 

Neste skritt inkluderer total renovasjon av Jeløy kurssenter og Framnes hvilehjem. I tillegg kommer Moss korps til å bygge nye lokaliteter på området. Ressurssenteret og korpset vil i framtiden utarbeide planer for utstrakt sambruk av fasilitetene. Uteområdet skal opprustes med nye tilkjørselsveier, parkeringsplass og forball-bane. 

Serve medlemmer og ansatte 
I skrivende stund er en liten stab på plass i den nye medarbeiderskolen. Skolen har allerede gjennomført en rekke kurs, men volumet vil øke etter at heie staben er på plass fra 1. august 2010. Da vil syv personer være på plass fordelt på 500% stillingshjemler. I tillegg til undertegnede vil staben bestå av følgende seks undervisningskon-sulenter: Ruth Elisabeth Solberg Engøy, Thor-Erik Fjellvang, Rune Isegran, Tone Grindal, Hilding Runar og Marta Maria Espeseth.

Finansieringen av dette skjer ved flytting av stillinger tilsvarende 300% fra HK. De siste 200% beregnes finansiert gjennom salg av kurs til sosialtjenesten/Fretex som har behov for å kjøpe lovpålagte kurs til sine ansatte. Lista over kursbehov er lang, men drømmen er å kunne serve både medlemmer og ansatte i organisasjonen så langt ressursene rekker. Dersom vi regner ca. 2.000 ansatte og ca 20.000 medlemmer og frivillige, er det interne markedet relativt stort. I tillegg ser vi at flere av våre kurs allerede tiltrekker seg interesserte som ikke har tilknytning til Frelsesarmeen. Staben ved medarbeiderskolen vil også bistå offisersskolen og Dynamo-prosjektet  med undervisning. 

Ressurssenteret benytter seg ikke bare av interne lærerkrefter, men samarbeider med universiteter og høgskoler om utvikling av utdanningsløp som gir mulighet for økning av formell kompetanse. Flere av disse kursene er allerede etablert gjennom et godt samarbeide mellom offisersskolen og Menighetsfakultetet og Det teologiske fakultet ved Universi-tetet i Oslo. 
Denne våren har det for eksempel vært kurs både innen diakoni, missiologi og profesjonsetikk. 

Ressurssenteret har gjennomført Bibelhelger, «Suppe, såpe, frelse»-kurs, Lederkurs i Baby- og småbarnssang (desentralisert) og formidlet en rekke enkeltforedrag av forskjellig karakter. 

Så hva holder vi egentlig på med?

• nyskapning
• gjenoppdagelse av Frelsesarmeens rike kunnskapsarv, 
• samordning av menneskelige og økonomiske ressurser for bedre utnyttelse, 
• kartlegging av behov i alle deler av organisasjonen, 
• planlegging og gjennomføring av kurs, fagdager, bibelhelger og bestilt undervisning 
• utarbeidelse av studiemateriell, 
• skriving av prosedyrer i samsvar med ny struktur og oppgaver, 
• samarbeid med offentlige etater om kvalitetssikring av utdanningstilbudene — for å nevne noe.
Om et år kan jeg fortelle enda mer — men kanskje vi møtes på et kurs før den tid! 

Undervisning er viktig - Be for oss!

Publisert i Uniform #3 2010 s 16 - PDF 

mandag 1. mars 2010

Frelsesarmeen inn i akademia

TEKST: BJØRN MAGNE ØRPETVEIT OG KJELL-RICHARD LANDAASEN 
FOTO: KJELL-RICHARD LANDAASEN 

FRELSESARMEENS RESSURSSENTER JELØY OG DET TEOLOGISKE MENIGHETSFAKULTET (MF) UNDERTEGNET EN INTENSJONSAVTALE OM VIDERE SAMARBEID.

Frelsesarmeens offisersskole og MF har i flere år samarbeidet om å utvikle kurs for kadetter og offiserer. I forbindelse med Frelsesarmeens skolesatsing på Jeløy var tiden moden for at samarbeidet ble formalisert.



 — Akademisk utdannelse har vært begrenset i Frelsesarmeens historie. Praktisk utrustning er viktig, men vi betjener et samfunn med høyere og høyere utdanning, sier major Jostein Nielsen, daglig leder for Frelsesarmeens ressurssenter Jeløy. 

Intensjonsavtalen åpner for at partene kan nyttiggjøre seg kompetanse, praktiske og faglige ressurser som den enkelte institusjon besitter. Frelsesarmeen kan tilby erfaringsbasert kunnskap og arenaer for praksis av forskjellig art, samt undervisningspersonell innen de fagtilbud som de to institusjonene utvikler i fellesskap. MF kan tilby akademisk undervisning og veiledning og gi Frelsesarmeens undervisningsprogrammer studiepoeng.

 — Mye av det Frelsesarmeens ressurssenter tilbyr er allerede poenggivende og kan gå inn i høyere utdanning, sier rektor ved MF, Vidar Haanes, som forteller at deres bidrag blant annet er å formalisere utdanningen. Nielsen mener at det er på tide å styrke de teoretiske sidene ved offisersutdanningen, selv om Frelsesarmeen allerede har en god teologi med røtter i praktisk arbeid.

 — Det er spennende at salvasjonistisk teologi blir tatt på alvor i akademisk sammenheng. Vi har nok hatt en mindreverdighetsfølelse i teologisk sammenheng, fordi hyrden har hatt svakere teologisk kompetanse enn dem det har vært naturlig å sammenligne seg med.

 — Nå får vi impulser fra et kirkesamfunn som ser verdien av at troen omsettes i gjerning, sier Haanes. 

Roar Fotland er ansatt ved MF og har de senere årene vært sentral i arbeidet med å bygge opp salvasjonistenes akademi.

 — Etter at jeg begynte her i 2001, har jeg tydelig sett en økt vektlegging på verdien av livserfaring inn mot arbeidet en skal gjøre. Det svarer til den tradisjonen Frelsesarmeen er en del av, sier han. MF blir den tredje undervisningsinstitusjonen Frelsesarmeen samarbeider med. De andre er Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo og Høgskolen i Oslo. 

Vil du lese mer om studietilbudene Frelsesarmeen samarbeider om, kan du gå inn på www.frelsesarmeen.no/medarbeiderskolen. 

Publisert i Krigsropet #10 2010 s 8 - PDF

torsdag 1. oktober 2009

Hvor dum går det an å være?

«Det har vært en tendens til å mistenkeliggjøre vitenskap og intellektuelle sysler i vekkelsesbevegelser, og jeg tror ikke Frelsesarmeen har vært et unntak»

I sin tid studerte jeg sammen med en kar som hadde gått fra en vekkelsesbevegelse til en mer etablert kirke. Tradisjonelt var det mer vanlig med lekkasje den andre veien, derfor ønsket jeg en forklaring. «Jeg ble lei forherligelsen av uvitenheten» var svaret. Det har vært en tendens til å mistenkeliggjøre vitenskap og intellektuelle sysler i vekkelsesbevegelser, og jeg tror ikke Frelsesarmeen har vært et unntak.

Troens utfordring 
Vitenskapen har utfordret, og vil fortsette å utfordre tro. Det er nok å nevne utviklingslæren og fossilet «Ida» så føler noen at skapertroen blir truet, mens noen ikke-troende ser fossilet som «spikeren i kista» for all religion.

Uten å gi slipp på troen på en Skaper har kirken for lengst gitt slipp på «syvdagers-formelen» som en «bokstavelig beskrivelse» av skapelsen. For noen kan «syvdagers-formelen» være viktig, og disse vil hevde at det vil være enkelt for en tidløs Gud å skape noe som ser ut som det er milliarder av år selv om verden ble skapt for relativt få år siden. At det er mulig for Gud er jeg 100 % enig i, selv om jeg personlig ser skapelsesberetningene som vakre fortolkninger av det som skjedde. For de fleste troende oppleves ikke lenger naturvitenskapelige funn og teorier som en trussel verken for troen generelt, troen på Bibelen eller troen på Gud som Skaper.

Frittflytende følelse? 
Om vi beveger oss fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap og psykologi ble denne disiplinen opprinnelig kalt «Sjelelære». Det sjelelige var «prestenes» domene. Da ble psykologi en «farlig vitenskap» i og med at den ikke hadde en bibelsk forankring. I dag kjenner jeg personlig ingen som vil vegre seg for å velge psykologien som en løpebane ut fra en religiøs overbevisning. Snarere er det mange troende som ser faget som et instrument til å formidle verdier.

Slik kunne vi fortsatt fra den ene vitenskapelige disiplin til den neste. De lavkirkelige bevegelsers skepsis overfor kunnskap og viten har for lengst snudd til en positiv holdning. Det er viktig å være klar over at det er en grøft på den andre siden av veien også, men nå fokuserer jeg på kunnskap.

I et kunnskapssamfunn er det viktig at troen ikke bare blir en «frittflytende følelse» som drives av enhver vind som måtte blåse gjennom kirkelandskapet — eller for den del gjennom samfunnet. Det siste har i stadig sterkere grad påvirket tanker og meninger i Frelsesarmeen
— Påvirker det også troen?

Det er ingen tvil om at det viktigste en kristen kan vise til i møte med en som ikke tror, er et forvandlet liv. Men man må også kunne forklare hva som har forårsaket forandringen. «Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» sier Paulus (Kol. 4:5-6).

Da er jeg ved kjernen av det som jeg ønsker å formidle. Vet vi hvordan vi skal svare hver enkelt? For å kunne svare trenger vi kunnskap. «Det er bare Den hellige ånd som kan åpenbare sannhet» vil noen argumentere. Det er riktig, men det er ikke hele sannheten. For Den hellige ånd åpenbarer seg ved å minne oss om det Jesus har lært oss (Joh. 14:26), og dersom jeg ikke har lært noe, har han lite å minne meg om.

Farlig uvitenhet 
Innledningsvis skrev jeg at det var en tendens i vekkelsesbevegelsene til å «forherlige uvitenheten». Det er en sannhet med store modifikasjoner. Det er riktig at det har vært en skepsis overfor «akademiske viten», men i de fleste bevegelser var det et sterkt fokus på opplæring i troen. Med sine røtter i metodismen var Frelsesarmeen ikke noe unntak. Vi var faktisk veldig dyktige på området. Gamle lærebøker fra søndagskolen («Kompaniordrer») og oppover viser hvor alvorlig vi tok denne delen av disippelgjøringen. Den norske «gjennomsnitt-salvasjonisten» anno 2009 har sikkert en høyere allmennkunnskap enn noen gang. Men om det er slik at manglende kunnskap er ensbetydende med å være «dum», er jeg redd for at vi aldri har vært dummere når det kommer til kunnskap om bibel og tro.

Utfordringen med manglende kunnskap på dette området er at vi ikke vet hva vi går glipp av, og derfor bekymrer det oss ikke. Om vi fikk spørsmålet som Jesus stilte Peter: «Elsker du meg?»— vil de fleste av oss svare som Peter: «Ja, Herre, du vet jeg elsker deg!»

Men hva innebærer det?
Jesus gir selv svaret: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.»(Markus 12:29-30)(Bibelen 1978).

Forstanden har med andre ord en plass også i Gudsrelasjonen, og dersom jeg mener jeg elsker Herren, må jeg fore min forstand med kunnskap fra mange arenaer. Kunnskap er altså både en hjerne- og en hjertesak.

Det som skjer i ditt liv og på ditt korps på dette området, kan du være med å påvirke. Sentralt har Frelsesarmeen en visjon for å legge forholdene bedre til rette for kunnskapsformidling. Det gjøres gjennom satsing på et nytt skolesenter på Jeløy. Visjonen er at senteret skal tilføre medlemmer, ansatte, unge og eldre kunnskap som holder høy faglig kvalitet og som har en tydelig forankring i bevegelsens verdigrunnlag. Drømmen er at dette skal føre til at du og jeg blir enda bedre rustet til å utføre det oppdraget som er Frelsesarmeen. Vi henger oss ofte opp i organisasjons-politikk (som vi også kan bli bedre på ved hjelp av mer kunnskap), men Frelsesarmeen er først og fremst et oppdrag, en misjon.

Utfordringer 
Det skal gjøres en del bygningsmessige endringer for å tilpasse eksisterende bygningsmasse til de behovene som er lagt inn i de foreliggende planer. Men det skal også bygges i en annen forstand: Prosessen med å forme «bygningen» som skal utføre selve oppdraget. Dersom jeg ikke tok på alvor det Den hellige ånd minner meg om akkurat nå, måtte jeg ha sagt: «Jostein, hvor dum går det an å være?» Men så dum er jeg ikke: «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves» (Sal 127:1) — Som representant for «bygningsmennene» takker jeg for din forbønn!

Publisert i "Uniform"* #4 2009

* Uniform ble publisert i perioden 2008 - 2011 og kom med totalt 15 nummer. Emil Skartveit var redaktør.


lørdag 26. april 2003

onsdag 9. desember 1998

Historien gjentar seg

GVARV: Den 12. desember er det akkurat 40 år siden Telemark Kyrkjeakademi ble danna. I den første samlingen i 1958 holdt daværende biskop Støylen en innledning rundt temaet «Kirken i kulturen - og kulturen i kirken». Lørdag vil den nye biskopen i Agder bispedømme, Olav Skjevesland, gjøre det samme.

Den nye biskopen i Agder, Olav Skjevesland, besøker
Gvarv lørdag. Telemark Kyrkjeakademi feirer
40-årsjubileum på Sagavoll Folkehøgskole.
Og det er rektor Jostein Nilsen (bildet) stolt av.
Fra den spede oppstarten i 1958 har Telemark Kyrkjeakademi utviklet seg til å bli en godt kjent institusjon i fylket. I starten var aktiviteten knyttet tett til statskirka, men i løpet av 40 år har flere menigheter og trossamfunn fått innpass.

Feiring på Gvarv
Det er på mange måter naturlig at Telemark Kyrkjeakademi feirer 40-årsjubileet på Sagavoll Folkehøgskole. Stedet hadde en sentral rolle i oppstarten av institusjonen. Rektor Jostein Nielsen er stolt over at Telemark Kyrkjeakademi har valgt å legge feiringen til Gvarv.

- Det er kjempehyggelig at jubileet skal markeres her på skolen. Sagavoll har gjennom 40 år blitt brukt av kyrkjeakademiet med jevne mellomrom, forteller han.

Biskopbesøk
Nielsen forteller at det heller ikke er dagligdags å få besøk av en biskop på Sagavoll. Han kan selv ikke huske sist de hadde så fint besøk. Han tror innledningen og den påfølgende debatten lørdag blir en interessant opplevelse.

- Elevene ved medialinja har allerede vært i Oslo for å snakke med biskop Olav Skjevesland. Målet er at de skal forberede noen spørsmål til debatten, forklarer han.

Kontroversiell
Nielsen mener at Telemark Kyrkjeakademi har rått en viktig rolle i kristenlivet i Telemark. Institusjonen er i følge Nielsen kjent for å være pådrivere i debatten.

- Telemark Kyrkjeakademi har vært flinke til å ta opp kontroversielle tema. De har også vært gode til å bruke kontroversielle personer som innledere, forteller han.


Suksess for folkebibelskolen

SAUHERAD: Tidligere i høst startet Sagavoll Folkehøgskole, sammen med Haugekommiteen i Telemark, en folkebibelskole. Fire lørdager har mellom 20 og 30 mennesker møtt opp for å lære om bibelen. Hele prosjektet er holdt i Hans Nielsen Hauges ånd.

- Vi er meget godt for-nøyd med at så mange har vist interesse for Folkebibelskolen, sier rektor Jostein Nielsen. Han forteller at bibelsamlingene har gått som plan-lagt. Hans Nielsen Hauges ånd farger virkelig tiltaket.

- Vi har latt folks trang til å lære og nysgjerrigheten styrt temaene, det har vi lyktes med, forteller han. Nielsen forteller at deltagerne på kurset har vært mellom 20 og opp til pensjonister, og at de stort sett kommer fra Sauherad. Så populært har bibelskolen vært at det har kommet ønske om at den skal fortsette også til våren.

Tekst og foto: LARS ERIK RINGEN

--------------------------------
Publisert i Telen 9. des. 1998
Reportasjen i PDF

onsdag 14. oktober 1998

Folkebibelskole i Hauges ånd

GVARV: En folkebibelskole i Hans Nielsen Hauges ånd kommer igang på Sagavoll folkehøgskole. Det er Haugekomiteen i Telemark som har tatt initiativet, og folkehøgskolen har fanget ideen. I første omgang blir det fire lørdagssamlinger. 
Folkebibelskole i Hauges ånd. Initiativtaker er Haugekomiteen i Telemark,
her representert ved Sigbjørn Ravnåsen og rektor ved Sagavoll folkehøyskole,
Jostein Nielsen, som fanget opp ideen. Bildet viser for øvrig Hauges hjem
- Alle som kjenner til historien om Hans Nielsen Hauge, forkynneren og gründeren, vil forstå sammenhengen. Hauge gikk jo nettopp ut til folket, møtte folket der de var og var en likemann. Han fikk tillit hos folket, fordi han var en av dem. Og det er på denne måten vi legger opp bibelskolen på Sagavoll. En samling for folk flest, der bibeltekster blir belyst av lærere som kan mye om de respektive emnene, men hvor det også er satt av romslig med tid til samtale og diskusjon, sier lederen i Haugekomiteen i Telemark, Sigbjørn Ravnåsen. 

- Er dette samtidig en motvekt til den diskusjonen som nå går blant prester og biskoper om homofiles plass i kirken?

- Du kan godt si det slik. Det er ikke det som er utgangspunktet, men vi flytter diskusjonen ned på grunn-planet. Vi vil se på de overordnede linjene i bibelen, sier Ravnåsen.

HVEM KOMMER?

- Men hvordan skal dere nå andre enn de som allerede er faste i menighetene, rektor Jostein Nielsen på Sagavoll folkehøgskole?

Vi tror det er mange, som ikke er hyppige kirkegjengere, som har spørsmål de ønsker svar på. Eller som de ønsker å få utdypet videre. Men vi vet jo også at det alltid er mye nytt å lære også for de som er hyppige gjester i kirken og i menighetene, sier Jostein Nielsen.

- Dere slår til lyd for romslighet?

- Det skal være romslighet, men kombinert med et konservativt evangelisk bibelsyn, slår Jostein Nielsen fast.

Tekst og foto: Henning Johansson
Publisert i TA 14. okt. 1998
Artikkelen i PDF

Bibelskole i Hauges ånd

GVARV: Folkelig forkynnelse og utdannelse var hjertesakene til predikanten Hans Nielsen Hauge på begynnelsen av 1800-tallet. Ledelsen ved Sagavoll Folkehøgskole og Haugekomiteen i Telemark mener at dette er aktuelt i dag også. I høst arrangerer de en folkebibelskole bygd på Hauges ideer.

Folkebibelskolen er et samarbeid mellom Sagavoll Folkehøgskole og Haugekomiteen i Telemark. Skolen skal holde hus i lokalene til folkehøgskolen fire lørdager i høst. Sigbjørn Ravnåsen og Jostein Nielsen fra henholdsvis Haugekomiteen og Sagavoll lover en folkelig bibelskole.

Folkebibelskole
- Hans Nielsen Hauge var selv bondesønn, og han snakket med folk på deres egne- premisser. Han sto ikke for en forkynning som gikk ovenfra og nedover. Slik skal det også være lørdags-kveldene her på Sagavoll utover høsten. forteller Ravnåsen. Det er ikke nødvendig å være kristen eller verdensmester i bibelsitater for å delta på bibel-skolen.

- Det er verdifullt å få med folk med forskjellige meninger for å få i gang diskusjoner. forteller rektoren ved Sagavoll, Jostein Nielsen. Ravnåsen og Nielsen forteller at målgruppen for Folkebibelskolen er folk flest fra Midt- og Øst-Telemark. Målet med samlingene er å gi folk bibelkunnskap samtidig som det sosiale er verdifullt.

- Vi kommer til å ha et måltid hver lørdag, med samtale rundt matbordet, sier Nielsen.

I Hauges ånd
Hans Nielsen Hauge var ikke bare en forkynner, men også en pådriver for den generelle folkeopplysning. Haugianerbevegelsen gjorde at mange lærte seg både å lese og skrive. I dag, med det moderne skolesystemet, har vel ikke folk behov for slike ting?

- Nei, men folk i dagens samfunn mangler kanskje dannelse når det gjelder verdier og religiøse spørsmål. Det er det behovet vi ønsker å dekke hos folk gjennom Folkebibelskolen, forteller Ravnåsen. Han legger til at det er lagt vekt på å la høstmøtene være i Hauges ånd.

Fakta
Hans Nielsen Hauge
(1771 - 1824)
Norsk legpredikant som etter en religiøs kallsopplevelse i 1796 begynte som omreisende predikant. Hauges kristendomssyn kan karakteriseres som pietistisk. Han la stor vekt på å tjene Gud gjennom praktisk arbeid. Ved siden av predikant var Hans Nielsen Hauge også en folkeopplysningsmann og industrigrander. Han grunnla blant annet Eiker papirmølle på Vestfossen. Etter Nielsen Hauges død var Haugianerbevegelsen levende i mange år i Norge.

------------------------------
Reportasje: LARS ERIK RINGEN
Publisert i avisa ‘Telen’ (Notodden) 14. okt. 1998

onsdag 30. september 1998

Bibelskole i Hauges ånd

Haugekomiteen i Telemark lanserte sist vinter tanken om tilrettelegging av en folkebibelskole i samarbeid med Sagavoll folkehøgskole på Gvarv.

Tanken er nå blitt virkelighet og tre lørdager i høst vil skolens lokaler være arena for en slik bibelskole. Målgruppen er voksne mennesker i alle aldre fra det midtre av Telemark, ved siden av skolenes egne studenter. Det er ikke nødvendig med noen forkunnskap for å melde seg på til bibelskolen.

Naturlig senter
For Haugekomiteen har Sagavoll vært sett på som et naturlig senter for et slikt tiltak, ikke minst på grunn av at folkehøgskolen er et kristent utdanningssenter for ungdom fra hele landet.

- En slik bibelskole er i samsvar med Hans Nielsen Hauges ånd om å formidle Guds ord til hele folket Folk trenger like mye åndelige input i dag som for 200 år siden, sier sekretær i Haugekomiteen, Sigbjørn Ravnåsen.

Bibelskolen starter opp lørdag 24. oktober. Øvrige datoer er 14. november og 5. desember. Prost Sigurd Røiseland, sokneprest Leif Raustøl, forstander Rolf Inge Johansen og rektor Jostein Nielsen er blant foreleserne.

- For helhetens skyld er det best å være med på alle tre samlingene. Men det er ingen forutsetning og det er fullt mulig bare å være med en gang, sier rektor ved Sagavoll folkehøgskole, Jostein Nielsen.


Sigbjørn Ravnåsen (t.v.) og Jostein Nielsen har vært sentrale i arbeidet
 med å få til en folkebibelskole på Sagavoll folkehøgskole i høst. 
Sped begynnelse
- Hans Nielsen Hauge var kanskje best kjent som forkynner og næringslivsgründer. Men han hadde også en strategi når det gjaldt ungdom. Han opprettet flere såkalte oppdragelsessentre der ungdom som var ferdig med skolen skulle få kristenlære, lære nevenyttig arbeid og få fellesskap. Det ble etter hvert et nettverk av slike sentre i Norge. Senterne var den spede begynnelsen til utdanningsinstitusjoner for ungdom. Haugekomiteen ønsker at aktuelle spørsmål som mennesker i dag er opptatt av, skal bli tatt opp og belyst ut fra Bibelen, sier Sigbjørn Ravnåsen til Varden.

Samles om det sentrale
- Hvilket forhold har dagens elever til Hauge, rektor Jostein Nielsen?
- Et godt spørsmål. Jeg tror navnet for mange er litt diffust Mitt håp er at det blir bedre kjent med dette opplegget. For det vil være naturlig å komme inn på Hauge og det han sto for. Men det vil jo først og fremst være viktig å snakke om ordet og ordets betydning både i Jesu samtid og i dag. I våre dager opplever vi en stadig større tilnærming mellom kristne samfunn. Man samles mer og mer om det sentrale i evangeliet. Så får vi se om oppslutningen blir så bra at det gir grunnlag for å fortsette folkebibelskolen på Sagavoll, sier rektor Jostein Nielsen.

Kjell Aulie (tekst og foto)
-------------------------------
Publisert i Varden 30. september 1998

mandag 10. november 1997

Folkehøgskolen kan gjøre kopier til originaler

Fra 1. februar overtar Jostein Nielsen (41) som fast tilsatt rektor på Sagavoll. Han allerede har vært konstituert rektor i vel et år. Jostein er født inn i Frelsesarmeen, han har bodd over hele landet, er utdannet sosionom og har hovedfag i kristendom, og er en habil tuba-spiller. Hans visjon for Sagavoll er at skolen skal gi unge mennesker et solid ståsted, både åndelig, menneskelig og intellektuelt.

Jostein Nielsen skal overta som rektor på Sagavoll. 
- Jeg er født og oppvokst i Frelsesarmeen. Foreldrene mine var offiserer. De ble stadig beordret, sjelden bodde vi mer enn to år på samme plass. Da mor og far skulle gå på offiserskolen, like etter at jeg ble født, måtte jeg bo hos besteforeldrene mine. Jostein Nielsen har altså hatt adresse over store deler av landet, fra Mandal i sør til Tromsø i nord. Når vi spør hvor han kommer fra, forteller han etter noe ettertanke at han nok føler seg mest knyttet til Stavanger-området. Besteforeldrene bodde der, så det var dit familien reiste når de skulle på ferie. 

- Men jeg har ikke problem med å føle meg hjemme noen steder. Jeg slår meg fort til ro på et nytt sted.

KALLET

Når Jostein skal svare på hvorfor han selv gitt inn i Frelsesarmeen blir det igjen noen sekunders ettertanke. Han medgir at det er et godt spørsmål.

- Jeg hadde en sterk kallsbevissthet. Jeg ble klar over at Gud ville at jeg skulle bruke livet mitt i tjeneste for ham. I min virkelighet den gang var det et nokså snevert kallsbegrep, det var enten misjonær eller offiser i "armeen". Noen snakket nok om kall til læreryrket eller til å bli sykepleier - men for Jostein var det to alternativ: Misjonær eller offiser.

- Jeg ble tidlig bevist mitt kall, først gjennom en indre overbevisning og så ble det bekreftet i Guds ord. Senere er kallet blitt bekreftet mange ganger gjennom livet. Ny-rektoren ble konfirmert en søndag formiddag i Mandal kirke. Samme kveld ble han tatt opp som soldat i Frelsesarmeen. Han hadde fulgt konfirmantforberedelsen og soldatforberedelsen parallelt. Etter to år på gymnaset brøt Jostein av. Han var fylt 18 år, og var blitt gammel nok til å starte på offisersutdannelse. Han reiste til London og gikk på offiserskolen der i to år. Den første jobben fikk han som ungdomsarbeider i korpset i Bergen. Det var mye forkynnelse og annet ungdomsarbeid, han drev kor og drev med mye forskjellig "arme-arbeid" - alt fra Krigsropssalg og husbesøk til å hjelpe mennesker til å fylle ut ettersøkingsskjema.

UTDANNING

Jostein fullførte artium på kveldstid og han startet på sosialhøgskolen i Stavanger.

- Det er eneste gangen jeg har organisert hverdagen i forhold til studiet. Senere i livet har studiene blitt organisert i forhold til hverdagen. Ved siden av sosialskolestudiet hadde han jobb som vekter i Securitas, han hadde halv jobb som organist, og han hadde ansvaret for Frelsesarmearbeidet på Jørpeland - ikke alt på en gang.

Sagavoll er ikke den første folkehøgskolen det Jostein har jobb. I fem år var han lærer på Jeløya folkehøgskole i Moss. Der var han ansatt både som lærer og offiser.

- Det er til nå det stedet jeg har bodd lengst. Etter Jeløya ble det tilbake til Bergen, nå som menighets-pastor. Ved siden av arbeidet leste han kristendom, han tok grunnfag og mellomfag på Teologisk fakultet i Oslo, og hovedfag på Lærerakademiet i Bergen. Hovedfagsoppgaven var om Kirkevekst.

I 1996 ble Jostein Nielsen ansatt som sosialfag-lærer på Sagavoll. Han er gift og har tre barn.

- Jeg tror jeg er et impulsivt og utadvendt mennesker. Jeg er glad i mennesker, har en god porsjon temperament og liker å jobbe. Gudstroen min er nok det enkelte vil kalle naiv eller barnlig. Jeg tror at jeg kan se Guds finger i hverdagen.

- For meg var det ikke noe mål i seg selv å skulle være rektor på Sagavoll, men jeg ser det som et middel til å få gjort noe viktig. Jeg liker å jobbe blant unge mennesker. Her på skolen kan vi få gi hjelp så unge kan bli bevart i sin tro, eller bli bevisst sitt kall. For meg er det ikke noe problem å definere det å være rektor, lærer eller ansatt på Sagavoll innenfor kallsbegrepet, uten at jeg dermed har sagt at det ikke kan fullføres på andre måter eller andre steder. Gjennom 100 år har folkehøgskolen vært virksom i Norge. Jostein har stor tro på at skoleslaget vil spille en viktig rolle også framover.

- Det offentlige skoleverket trenger lang tid på å forandre ting, det går fortere i folkehøgskolens pedagogiske forsøkslaboratorium. Det er ikke vanskelig å se at det offentlige skoleverket har overtatt mye av det pedagogiske og det sosiale fra dette laboratoriet. Også tilbakemeldingene fra elevene våre forteller oss at vi har bruk for folkehøgskolen. Det er ikke uvanlig å høre mennesker fortelle at året på folkehøgskolen ble det beste i livet.

OM FOLKEHØGSKOLEN

- Det er vanskelig å finne detaljene som gjør folkehøgskolen til et så verdifullt skoleslag, det er totaliteten som skaper dette. Skoleverket for øvrig skaper svært strømlinjeformede studenter, elevene vi får er både konforme og uniforme. På denne bakgrunnen er det mer bruk for folkehøgskolen enn noen gang. Folkehøgskolen kan hjelpe "kopier" til å bli "originaler".

Jostein skylder ikke bare på det offentlige skoleverk nå han kommenterer hvor like dagens ungdommer er hverandre. Media gjør at alle tenker de samme tankene - PC` er og Internett trekker i samme retning.

- Jeg håper at Sagavoll kan greie å ta med seg det positive i tradisjonen uten at det skal hindre oss i å tenke nytt. Skolen har som målsetning å gi mennesker et ståsted både åndelig, menneskelig og akademisk. Denne målsetningen er god, den trenger ikke å endres. De vi må arbeide med er å finne de rette ting å gjøre for å oppfylle denne målsetningen. Sagavoll er noe helt spesielt, den er liksom folkehøgskolen i bestemt form. Siden vi er den eldste skolen av dette slaget i Norge, har vi en spesiell plass i folkehøgskolebevegelsen. Vi må ligge i forkant når det gjelder utvikling, vi skal være en skole som setter dagsorden.

Tekst og foto: Ivar Solbu

------------------------------------
Publisert i "Ungskogen" #4 1997 s 2-3 
Intervjuet i PDF

tirsdag 1. desember 1992

— Herlig å tå del i et sånt fellesskap

To ukers bibelkurs på Jeløy folkehøgskole og kurssenter 
Tekst: Jostein Nielsen

Frelsesarmeens bibelskole er et tilbud til dem som ikke har anledning til å avsette et år til å gå på skole. Likevel har intensjonen vært å gi deltakerne en så bred innføring som mulig i bibelfagene, men da er jo to uker i minste laget.
Derfor har man forsøkt å lage et opplegg over fem år. En deltaker vil få fullt utbytte av et enkelt kurs, men for dem som ønsker mer, er det mulig å bygge på med ytterligere fire kurs før det begynner å bli repetisjon av stoffet. En fordel er at man kan starte på et hvilket som helst kurs i syklusen.

Innhold 
I løpet av en fem-års periode vil man gå gjennom de store trekkene i Det gamle testamentet (historie, poesi og profeti). Hvert av evangeliene blir gjennomgått, pluss en rekke av de andre bøkene i Det nye testamentet. Av andre «bibelskolefag» kan det nevnes: konfesjonskunnskap, kirkehistorie, kirkevekst, homiletikk (tale-lære), ny-religiøsitet, sjelesorg og bibelsyn/fortolkning.

Et av kursene er i sin helhet avsatt til troslære. Neste års kurs er fra 18. til 29. oktober. Prisen er det ingenting å si på, i overkant av kr. 2000, ettersom kurssenteret holder hotellstandard både på mat og rom. Senteret er godt tilrettelagt for funksjonshemmede.

Deltakere
Hvem drar på et slikt kurs?
Mennesker av alle kategorier og bakgrunn. Alle aldersgrupper. Og alle kunnskapsnivåer når det gjelder Bibelen —fra dem som knapt har åpnet Bibelen, til dem som har lest den mange ganger.
Foreleserne er i all hovedsak hentet blant soldater og offiserer i Frelsesarmeen.

Tønsberg 
Mellom de to ukene bibelskolen varer, kommer det en helg som benyttes til å besøke et korps. Dette året reiste vi til Tønsberg. I løpet av helga var vi samlet til bibeltimer rundt temaet: «Kan jeg medvirke til at en profeti går i oppfyllelse?» Et tema som har aktualisert seg som et resultat av en voksende tro på Frelsesarmeens rolle i en innhøstningstid. I tillegg til bibeltimene var det møter ved korpset, og det var mange som fant veien til Frelsesarmeen. Guds Ånd var mektig nær, og mange opplevde en personlig fornyelse gjennom det som skjedde.

Hva deltakerne sier 
 — Det er første gangen jeg deltar på Frelsesarmeens bibelskole, men forhåpentligvis ikke den siste! Det har vært utrolig utbytterikt. Både i undervisningen og gjennom bibeltimene har jeg merket hvordan Herren arbeider i meg og rundt meg. Noen timer har vært som vekkelsesmøter!
Det er herlig å få del i et sånt fellesskap. Og det er fantastisk å få kjennskap til Bibelen. Alt er så fint tilrettelagt. Det sosiale her har vært veldig fint, og jeg har blitt kjent med mange interessante mennesker. Kanskje møtes vi igjen neste år?
Kristin Syverud, Moss 

— Vi møttes til bibelkurset med store forventninger. Noen av oss hadde vært der gjentatte ganger tidligere. Nå møtte vi flere som nylig var blitt personlig kjent med Jesus. Deres omsorg og frelsesglede ble en stor vekker for oss som har vært kristne i en årrekke. Kurskveldene var fylt av bønn og lovsang. Bønneemnene var mange, bønnene inderlige. Vi vet at Jesus alltid gjør noe med dem, selv om svarene ikke blir slik vi ønsker. Siste bibeltime omhandlet Jesu lidelse og oppstandelse. Det er en god følelse å kunne reise hjem med vissheten om at Jesus lever.
Liv Netteland, Tistedal
-------------------------------
Publisert i Krigsropet #50 1992
Reportasjen som PDF


torsdag 9. januar 1992

Vil ut av lærerrommet

■ ■ Jostein Nielsen er gift familiefar, lærer på Jeløy folkehøgskole, frelsesoffiser, hovedfagsstudent i kristendom, forfatter og musikalmaker. Gjennom det han gjør håper han å formidle de kristne verdiene.
 - Men et år er så fortvilende kort tid. Tida går så fort og det er mye som skulle vært gjort, sukker han. En av hjertesakene hans er å gjøre troen mobil, at folk må komme ut av sine «lærerrom».
 - Spørsmål om tro og evighet blir privatisert. Det er ikke rart at misforståelser og motforestillinger ødelegger for manges ønske om å tro, hevder han. 
Gjennom formidling må spørsmålet krympes ned til: Vil du motta Jesu kjærlighet?
 - Når hjernen ikke lenger forkuserer på «kirken», på dogmer eller «uniformering», er det lettere å si ja til Jesus. 
--------------------------------------
Publisert i Vårt Land 9. jan. 1992
 - klippet fra: Frelse - det naturligste av alt i Krigsropet # 49 1991.

søndag 8. januar 1989

Vi kommer tilbake!

sier deltakerne ved Frelsesarmeens to-ukers bibelkurs. 
Kurset ble holdt for 8. gang ved Jeløy kurs- og konferansesenter 

Ved Elsie Soelberg

Vi kommer igjen om det ordner seg. Dette var gjennomgangstonen hos de nær 30 deltakerne på årets bibelkurs. Hvorfor gjør de det?
Hva er det som har fått denne flokken til å sette av to uker på høsten til å dra på kurs?
Svarene peker stort sett på to ting:
Fellesskapet og tid til å gå i dybden. Det som fenger, er søskenfølelsen og et dypt, åndelig fellesskap. Det får næring spesielt gjennom bibeltimene.
En av kursdeltakerne som uttalte seg, fremhevet lærernes solide kunnskaper som en verdifull side ved kurset.

KONTINUITET 

En person har vært sentral i bibelkursene de siste seks årene, oberstlt. Henny E. Driveklepp. Hun har bodd på kursstedet hele tiden, og har vært et sosialt og åndelig samlingspunkt. Det hadde ikke latt seg gjøre å gjennomføre kursene uten at den oppgaven hun har hatt, ble ivaretatt.

Vi spør hva som er hennes hovedfunksjon, og hun svarer:
 - Samtalene. Mange kommer og sier: «Nå må vi få snakke litt med deg». Jeg tror det betyr noe at de vet de kan si hva de vil og vite at det går ikke videre. Det har vært rikt å være med å be for og med hverandre. Jeg har sett at mennesker er blitt løst og frigjort i våre forbønn-stunder, og det har skjedd på en vidunderlig god og naturlig måte.

Oberstlt. Henny E. Driveklepp og kaptein Jostein Nielsen
hadde hovedansvaret for kurset.
NY LEDER 

Bibelkursene har fått ny leder, i og med at kaptein Jostein Nielsen har begynt som lærer ved Jeløy Folkehøgskole etter den tidligere lederen, Peter Baronowsky. Jostein understreker at målet for kurset i år var tosidig: å følge opp tidligere kurs og by på nytt innhold for gamle deltakere.

Årets kurs var det fjerde i en serie som til sammen skal gi et mest mulig fullverdig to-måneders-kurs. En har gått gjennom størstedelen av Bibelen i form av oversikter pluss at en del avsnitt er gjennomgått mer i detalj.

I år besto «pensum» av oversikter over Jobs bok og Salmene, mer detaljert lesning av Lukas-evangeliet og Romerbrevet, kristen etikk med vekt på eutanasi og rasisme, konfesjonskunnskap og samtalegrupper over studieopplegget «Ismael og Isak i oss» (FAs studieavdeling).
Lærere var, i alfabetisk rekkefølge: Liv Guntvedt, Margaret Saue Marti, Jostein Nielsen, Charles Norum, Elsie Soelberg og Donald Ødegaard.
Henny E. Drive-klepp og Magna Våje Nielsen ledet samtalegrupper. Et høydepunkt for deltakerne i årets kurs, var bibelhelgen i Tistedal korps.
Noen av deltakerne på bibelkurset. Fra venstre: Aud Westegaard, Sandvika, Kaare og Dagny Dahlstrøm, Majorstua,
Ingfrid Bøe, Lier og Astrid Lilleaas, Arendal.

NYTT KURS NESTE ÅR 

Neste år er tid avsatt til bibel-kurs fra 9. til 20. oktober. Deltakerne vil få plass på enkeltrom på Jeløy kurs- og konferanse-senter — bortsett fra ektepar, som må dele rom! Kursinnholdet er ikke klart ennå, men flere har ytret ønske om en omfattende og grundig innføring i Frelsesarmeens troslære. Med troslæren som ramme, vil en også på en naturlig måte kunne ta opp bibelstudium, etikk og konfesjonskunnskap.

Kaptein Jostein Nielsen vil absolutt ha siste replikken:
 - Jeg hadde ikke klart oppgaven som kursleder om kurset ikke hadde vært såpass etablert som det er med villige lærerkrefter. Det vil jeg gjerne skal settes på trykk, sier han. 
-----------------------------------------
Publisert i Krigsropet # 1 1989
Innlegget som PDF

mandag 10. mai 1976

«Frelsesarmeen friere i Norge enn i England»

Av THOR BJARNE BORE

LONDON: Det var i Oxford street vi møtte ham første gang, i Londons forretningsgate hvor stormagasinene ligger i rekke og rad, med Selfridges, Mark and Spencer, C & A osv., hvor folk i alminnelighet og turister i særdeleshet går for å handle forbruksvarer til en rimelig pris. Midt i det hele, et Frelsesarmeens hornorkester som maktet å overdøve konserten fra kassa-apparatene, i beste engelske stil med svung og takt over musikken. En ung gutt leverte sitt vitnesbyrd, kollekten ble tatt opp.

Neste dag møtte vi gutten igjen. I den norske sjømannskirken. Jostein NIELSEN VAR NAVNET. I to år har han gått på Salvation Army Internasjonal Training College, for tiden er han eneste nordmann der. Dette er den første søndag han har fri på 1 1/2 år, og da oppsøker han norsk miljø.

- Det er fascinerende å oppleve Frelsesarmeen i dens hjemland, sier Jostein, som har dype arme-røtter. Begge hans foreldre er offiserer, og besteforeldrene var frelsessoldater. Han dro til England først og fremst med tanke på misjonstjenste, og da passet det godt å lære mer engelsk. Av de 100 elevene på hans kull er 8-10 utlendinger. Det har vært en hard og lærerik tid.

- Dagen etter at jeg hadde kommet til London, ble jeg bedt om å ta andakt og, bønn for kullet, naturligvis på engelsk. Og etter en uke ble jeg sendt på friluftsmøte for å holde andakt. Vi måtte stupe uti det, men vi lærte mye. Skolen er en internatskole. Om formiddagen er det vanlige forelesninger i ulike fag, om ettermiddagen er det selvstendige studier mens kveldene er avsatt til indre og ytre aktiviteter. En kveld pr. uke er det hellighetsmøte med 500-600 til stede, ofte drar man ut i felten med friluftsmøter og besøk på gamlehjem, herberger o.l. Mesteparten av virksomheten skjer i London-området, men Jostein har også vært med på kampanjer i Lancastershire og Newcastle, intensive evangeliseringsfelttog.

- Hele tiden har vi erfarne offiserer som veileder og hjelper oss, som samtaler med oss etter at vi
har hatt andakt på et møte f.eks., viser oss hva vi gjorde galt i vår oppførsel på plattformen, antyder hvordan vi kunne ha bygget opp talen annerledes osv. Det er mye å pirke på, men det er det vi lærer av. Og takk og lov, det har vært fremgang.

Også sosialarbeidet får stor vekt. - Under et «Manchester-crusade» fikk vi oppleve velferdssamfunnets mørke sider, det var et sjokk å møte så sterk nød. Ellers har vi også våre faste plikter på såkalte community centers, der vi har lekegrupper for barn, arbeidsgrupper for eldre og handicappede, lunchmøter osv. Frelsesarmeen er flinke til å aktivisere og drive terapi på denne måten, men først og sist er det evangeliet som er det viktigste.

- Frelsesarmeen i Norge og i England, merker du stor forskjell?
- Totalt er det ikke bedre enn hjemme. På mange måter synes jeg vi er friere i Norge, her i England synes jeg på en måte Frelsesarmeen mer er kommet inn i former som minner om en etablert kirke. Men utdannelsesmulighetene er naturligvis langt bedre her, man får med seg endel vi ikke kan få hjemme. Fellesskapet her på skolen har betydd mye for meg, og jeg har fått kontakter som kan bety mye når jeg skal ut i misjonsoppdrag.

Ellers må jeg jo si at man her i England ligger et stykke foran Norge når det gjelder musikken. Kvaliteten er mye høyere, det er mer disiplin og flere øvelser. Musikken betyr mye, på noen formiddagsminutter i julerushet i Oxford street har jeg vært med på å spille inn over 200 pund.

- Du har aldri vært i tvil om at Frelsesarmeen var stedet for deg?
- Jeg har i mange år følt armeen og misjonstjenesten som et kall. Jeg lurte en stund på om det bare var eventyrlyst, og jeg var spent på å se hva Gud virkelig ville med meg og livet mitt, hvor Han ville lede meg. Jeg fikk oppleve at Esaias 42.6 talte til meg på en helt spesiell måte, og det ble klart for meg at misjonsoppdraget var mitt. På en måte kan man være spent overfor det ukjente, det å gå ut på den måten, men jeg vet at jeg formår alt i Ham som gjør meg sterk, og gleder meg til tjenesten.

21. mai takker Jostein Nielsen for seg ved skolen i London, da er det høytidelig «commission», og foreldrene kommer over fra Norge. - Noe spesielt du ser tilbake på med glede fra disse snart to årene i England?
- De fantastiske øyeblikkene da jeg har fått se mennesker møte Gud.


Publisert i Vårt Land 10. mai 1976