Er det noe du går glipp av…?

Illustrasjonen er ment å få folk til å trekke på smilebåndet, men den er kanskje ikke så morsom likevel? Kan vi tenke oss muligheten av at ikke alle hyrdene fikk med seg det som skjedde?

I påskesalmen «Deg være ære», er det en setning som står på egne ben: «Troens øye ser det!»
Forestill deg at det virkelig var en av hyrdene som ikke fikk med seg det som skjedde - var det fordi troens øye var lukket?

Å tro er en gave, og alle har fått et mål av tro, men mange nekter til og med å ta i bruk det mål av tro de har fått. De blir blinde for at det «skjer noe spennende i denne jobben» og dermed går de glipp av underet.

«En frelsesandakt», tenker du som har vandret med Herren noen år, og kanskje du vurderer å slutte å lese videre fordi du vet at du er trygg på din vandring.
OK - Fortsett din vandring i trygg tillit til at Han kom til jorden, ble menneske, døde og stod opp igjen for at du skulle bli frelst. Likevel er det slik at også mange kristne går glipp av underet i hverdagen nettopp fordi de blir sløve når det gjelder å bruke troens øye. «Det skjer aldri noe spennende i min menighet» - «Alt vi holder på med er trivialiteter uten resultater». Du har nok hørt det, og kanskje du til og med har hørt «hyrder» samtale om det?

Det har jeg. Jeg er også «hyrde», og jeg vet at jeg har en Far i himmelen som ønsker å få meg i tale, vise meg sin godhet og åpenbare for meg sannheter for livet mitt her på jorden. Derfor har jeg en stadig bønn: «Gud, la meg være våken for ditt under!»

La oss vende tilbake til hyrden på marken. Gikk han glipp av underet fordi han hadde klare formeninger om hva det var som skulle «gjøre jobben spennende»?

Det kan fort bli et problem når vi blir premiss-leverandører for hvordan Gud skal åpenbare seg i våre liv. Hvis noe skal få meg til å endre min livsstil, må det skje på «den» måten!

I det gamle testamentet kan vi lese beretningen om Na'aman. Han gikk nesten glipp av et under, og det på tross av at han hadde reist langt for å oppleve det. Han klarte ikke å se at det kunne skje et under ved å gå til Jordan og dukke seg syv ganger. 

Nei, hva leser vi?
Da ble Na'aman sint og drog bort. Han sa: «Jeg trodde da at han (profeten Elisja) ville komme ut til meg, stå fram og påkalle Herren sin Gud og føre hånden fram og tilbake over det syke sted, så jeg ble befridd for sykdommen »(1). Mennesker som er forutinntatte vil ofte gå glipp av Guds under. Heldigvis for Na'aman var det noen som reiste med ham som brukte «sitt tros-øye» og overtalte ham til å forsøke slik at han likevel fikk oppleve underet. 

Ved en annen anledning var det noen «hyrder» som var samlet. Plutselig ble Guds under åpenbart midt i blant dem i form av den oppstandne Jesus. De så det og trodde, men «Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.» (2) Tomas syntes det var vanskelig å tro, og i hans tilfelle viste Gud sin raushet ved å komme ham i møte på tross av at det var Tomas som la premissene, men det skjedde ikke da Tomas var alene. Jeg tror det skjedde fordi han på tross av sin manglende tro ble dratt med i fellesskapet med de andre disiplene.

Det vil alltid være noen som i perioder vil ha problemer med å bruke «troens øye» - la oss som disiplene, som Na'amans tjenere og forhåpentlig som hyrdene på marken som så og hørte engelen og den himmelske hærskare, ta med oss «tvilerne» for å tilbe Guds under. Vi vet aldri når troens øye plutselig åpnes på et menneske. På en måte kan vi si at den sterke åpenbaringen som hyrdene fikk på marken, kun var en forberedelse på det som skulle skje, men det krevde en aktiv handling fra deres side.

Det samme kan vi si om Na'a-man og Tomas, og med et utall av andre eksempler fra Guds ord. Mennesker som fikk oppleve underet handlet i tro på den åpenbaring de hadde fått. Det troens øye hadde sett måtte bli virkelig gjennom handling. For hyrdene betydde det å gå til stallen, for Na'aman mente det å dukke seg i Jordan og for Tomas handlet det om være sammen med dem som påstod at de hadde sett - for kanskje skjedde det igjen?

Vi vet ikke hvor langt det var fra marken til stallen, men av og til kan til og med kort distanse rent geografisk være som en uoverstigelig hindring når man er usikker på hva som blir utfallet på initiativet. Hyrdene var nok redde for å gå glipp av fortsettelsen på historien, derfor gikk de.
Hva gjør vi for ikke å gå glipp av noe?

• Kanskje du skulle søke sammen med andre troende i tilbedelse?
• Kanskje du skulle velsigne noen i nabolaget med å lyse Guds fred over dem?
• Kanskje det handler om å gjøre opp en sak slik at det igjen kan bli fred i en familie?
• Eller det handler om å rekke ut en hånd eller åpne et hjem for noen som virkelig trenger det?
• For du vil vel ha med deg resten av historien?

Publisert i Dagens 'JULEDAGEN'  21. des. 2002

Refleksjonen som PDF

------------------------------------
(1) 2 Kongebok 5:11
(2) Johannes 20:24