«Det har vært en tendens til å mistenkeliggjøre vitenskap og intellektuelle sysler i vekkelsesbevegelser, og jeg tror ikke Frelsesarmeen har vært et unntak»
I sin tid studerte jeg sammen med en kar som hadde gått fra en vekkelsesbevegelse til en mer etablert kirke. Tradisjonelt var det mer vanlig med lekkasje den andre veien, derfor ønsket jeg en forklaring. «Jeg ble lei forherligelsen av uvitenheten» var svaret. Det har vært en tendens til å mistenkeliggjøre vitenskap og intellektuelle sysler i vekkelsesbevegelser, og jeg tror ikke Frelsesarmeen har vært et unntak.
Troens utfordring
Vitenskapen har utfordret, og vil fortsette å utfordre tro. Det er nok å nevne utviklingslæren og fossilet «Ida» så føler noen at skapertroen blir truet, mens noen ikke-troende ser fossilet som «spikeren i kista» for all religion.
Uten å gi slipp på troen på en Skaper har kirken for lengst gitt slipp på «syvdagers-formelen» som en «bokstavelig beskrivelse» av skapelsen. For noen kan «syvdagers-formelen» være viktig, og disse vil hevde at det vil være enkelt for en tidløs Gud å skape noe som ser ut som det er milliarder av år selv om verden ble skapt for relativt få år siden. At det er mulig for Gud er jeg 100 % enig i, selv om jeg personlig ser skapelsesberetningene som vakre fortolkninger av det som skjedde. For de fleste troende oppleves ikke lenger naturvitenskapelige funn og teorier som en trussel verken for troen generelt, troen på Bibelen eller troen på Gud som Skaper.
Frittflytende følelse?
Om vi beveger oss fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap og psykologi ble denne disiplinen opprinnelig kalt «Sjelelære». Det sjelelige var «prestenes» domene. Da ble psykologi en «farlig vitenskap» i og med at den ikke hadde en bibelsk forankring. I dag kjenner jeg personlig ingen som vil vegre seg for å velge psykologien som en løpebane ut fra en religiøs overbevisning. Snarere er det mange troende som ser faget som et instrument til å formidle verdier.
Slik kunne vi fortsatt fra den ene vitenskapelige disiplin til den neste. De lavkirkelige bevegelsers skepsis overfor kunnskap og viten har for lengst snudd til en positiv holdning. Det er viktig å være klar over at det er en grøft på den andre siden av veien også, men nå fokuserer jeg på kunnskap.
I et kunnskapssamfunn er det viktig at troen ikke bare blir en «frittflytende følelse» som drives av enhver vind som måtte blåse gjennom kirkelandskapet — eller for den del gjennom samfunnet. Det siste har i stadig sterkere grad påvirket tanker og meninger i Frelsesarmeen
— Påvirker det også troen?
Det er ingen tvil om at det viktigste en kristen kan vise til i møte med en som ikke tror, er et forvandlet liv. Men man må også kunne forklare hva som har forårsaket forandringen. «Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» sier Paulus (Kol. 4:5-6).
Da er jeg ved kjernen av det som jeg ønsker å formidle. Vet vi hvordan vi skal svare hver enkelt? For å kunne svare trenger vi kunnskap. «Det er bare Den hellige ånd som kan åpenbare sannhet» vil noen argumentere. Det er riktig, men det er ikke hele sannheten. For Den hellige ånd åpenbarer seg ved å minne oss om det Jesus har lært oss (Joh. 14:26), og dersom jeg ikke har lært noe, har han lite å minne meg om.
Farlig uvitenhet
Innledningsvis skrev jeg at det var en tendens i vekkelsesbevegelsene til å «forherlige uvitenheten». Det er en sannhet med store modifikasjoner. Det er riktig at det har vært en skepsis overfor «akademiske viten», men i de fleste bevegelser var det et sterkt fokus på opplæring i troen. Med sine røtter i metodismen var Frelsesarmeen ikke noe unntak. Vi var faktisk veldig dyktige på området. Gamle lærebøker fra søndagskolen («Kompaniordrer») og oppover viser hvor alvorlig vi tok denne delen av disippelgjøringen. Den norske «gjennomsnitt-salvasjonisten» anno 2009 har sikkert en høyere allmennkunnskap enn noen gang. Men om det er slik at manglende kunnskap er ensbetydende med å være «dum», er jeg redd for at vi aldri har vært dummere når det kommer til kunnskap om bibel og tro.
Utfordringen med manglende kunnskap på dette området er at vi ikke vet hva vi går glipp av, og derfor bekymrer det oss ikke. Om vi fikk spørsmålet som Jesus stilte Peter: «Elsker du meg?»— vil de fleste av oss svare som Peter: «Ja, Herre, du vet jeg elsker deg!»
Men hva innebærer det?
Jesus gir selv svaret: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.»(Markus 12:29-30)(Bibelen 1978).
Forstanden har med andre ord en plass også i Gudsrelasjonen, og dersom jeg mener jeg elsker Herren, må jeg fore min forstand med kunnskap fra mange arenaer. Kunnskap er altså både en hjerne- og en hjertesak.
Det som skjer i ditt liv og på ditt korps på dette området, kan du være med å påvirke. Sentralt har Frelsesarmeen en visjon for å legge forholdene bedre til rette for kunnskapsformidling. Det gjøres gjennom satsing på et nytt skolesenter på Jeløy. Visjonen er at senteret skal tilføre medlemmer, ansatte, unge og eldre kunnskap som holder høy faglig kvalitet og som har en tydelig forankring i bevegelsens verdigrunnlag. Drømmen er at dette skal føre til at du og jeg blir enda bedre rustet til å utføre det oppdraget som er Frelsesarmeen. Vi henger oss ofte opp i organisasjons-politikk (som vi også kan bli bedre på ved hjelp av mer kunnskap), men Frelsesarmeen er først og fremst et oppdrag, en misjon.
Utfordringer
Det skal gjøres en del bygningsmessige endringer for å tilpasse eksisterende bygningsmasse til de behovene som er lagt inn i de foreliggende planer. Men det skal også bygges i en annen forstand: Prosessen med å forme «bygningen» som skal utføre selve oppdraget. Dersom jeg ikke tok på alvor det Den hellige ånd minner meg om akkurat nå, måtte jeg ha sagt: «Jostein, hvor dum går det an å være?» Men så dum er jeg ikke: «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves» (Sal 127:1) — Som representant for «bygningsmennene» takker jeg for din forbønn!
Publisert i "Uniform"* #4 2009
* Uniform ble publisert i perioden 2008 - 2011 og kom med totalt 15 nummer. Emil Skartveit var redaktør.
I sin tid studerte jeg sammen med en kar som hadde gått fra en vekkelsesbevegelse til en mer etablert kirke. Tradisjonelt var det mer vanlig med lekkasje den andre veien, derfor ønsket jeg en forklaring. «Jeg ble lei forherligelsen av uvitenheten» var svaret. Det har vært en tendens til å mistenkeliggjøre vitenskap og intellektuelle sysler i vekkelsesbevegelser, og jeg tror ikke Frelsesarmeen har vært et unntak.
Troens utfordring
Vitenskapen har utfordret, og vil fortsette å utfordre tro. Det er nok å nevne utviklingslæren og fossilet «Ida» så føler noen at skapertroen blir truet, mens noen ikke-troende ser fossilet som «spikeren i kista» for all religion.
Uten å gi slipp på troen på en Skaper har kirken for lengst gitt slipp på «syvdagers-formelen» som en «bokstavelig beskrivelse» av skapelsen. For noen kan «syvdagers-formelen» være viktig, og disse vil hevde at det vil være enkelt for en tidløs Gud å skape noe som ser ut som det er milliarder av år selv om verden ble skapt for relativt få år siden. At det er mulig for Gud er jeg 100 % enig i, selv om jeg personlig ser skapelsesberetningene som vakre fortolkninger av det som skjedde. For de fleste troende oppleves ikke lenger naturvitenskapelige funn og teorier som en trussel verken for troen generelt, troen på Bibelen eller troen på Gud som Skaper.
Frittflytende følelse?
Om vi beveger oss fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap og psykologi ble denne disiplinen opprinnelig kalt «Sjelelære». Det sjelelige var «prestenes» domene. Da ble psykologi en «farlig vitenskap» i og med at den ikke hadde en bibelsk forankring. I dag kjenner jeg personlig ingen som vil vegre seg for å velge psykologien som en løpebane ut fra en religiøs overbevisning. Snarere er det mange troende som ser faget som et instrument til å formidle verdier.
Slik kunne vi fortsatt fra den ene vitenskapelige disiplin til den neste. De lavkirkelige bevegelsers skepsis overfor kunnskap og viten har for lengst snudd til en positiv holdning. Det er viktig å være klar over at det er en grøft på den andre siden av veien også, men nå fokuserer jeg på kunnskap.
I et kunnskapssamfunn er det viktig at troen ikke bare blir en «frittflytende følelse» som drives av enhver vind som måtte blåse gjennom kirkelandskapet — eller for den del gjennom samfunnet. Det siste har i stadig sterkere grad påvirket tanker og meninger i Frelsesarmeen
— Påvirker det også troen?
Det er ingen tvil om at det viktigste en kristen kan vise til i møte med en som ikke tror, er et forvandlet liv. Men man må også kunne forklare hva som har forårsaket forandringen. «Gå fram med visdom blant dem som står utenfor, og bruk den dyrebare tiden godt. La alt dere sier, være vennlig, og la det ha salt og kraft, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» sier Paulus (Kol. 4:5-6).
Da er jeg ved kjernen av det som jeg ønsker å formidle. Vet vi hvordan vi skal svare hver enkelt? For å kunne svare trenger vi kunnskap. «Det er bare Den hellige ånd som kan åpenbare sannhet» vil noen argumentere. Det er riktig, men det er ikke hele sannheten. For Den hellige ånd åpenbarer seg ved å minne oss om det Jesus har lært oss (Joh. 14:26), og dersom jeg ikke har lært noe, har han lite å minne meg om.
Farlig uvitenhet
Innledningsvis skrev jeg at det var en tendens i vekkelsesbevegelsene til å «forherlige uvitenheten». Det er en sannhet med store modifikasjoner. Det er riktig at det har vært en skepsis overfor «akademiske viten», men i de fleste bevegelser var det et sterkt fokus på opplæring i troen. Med sine røtter i metodismen var Frelsesarmeen ikke noe unntak. Vi var faktisk veldig dyktige på området. Gamle lærebøker fra søndagskolen («Kompaniordrer») og oppover viser hvor alvorlig vi tok denne delen av disippelgjøringen. Den norske «gjennomsnitt-salvasjonisten» anno 2009 har sikkert en høyere allmennkunnskap enn noen gang. Men om det er slik at manglende kunnskap er ensbetydende med å være «dum», er jeg redd for at vi aldri har vært dummere når det kommer til kunnskap om bibel og tro.
Utfordringen med manglende kunnskap på dette området er at vi ikke vet hva vi går glipp av, og derfor bekymrer det oss ikke. Om vi fikk spørsmålet som Jesus stilte Peter: «Elsker du meg?»— vil de fleste av oss svare som Peter: «Ja, Herre, du vet jeg elsker deg!»
Men hva innebærer det?
Jesus gir selv svaret: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft.»(Markus 12:29-30)(Bibelen 1978).
Forstanden har med andre ord en plass også i Gudsrelasjonen, og dersom jeg mener jeg elsker Herren, må jeg fore min forstand med kunnskap fra mange arenaer. Kunnskap er altså både en hjerne- og en hjertesak.
Utfordringer
Det skal gjøres en del bygningsmessige endringer for å tilpasse eksisterende bygningsmasse til de behovene som er lagt inn i de foreliggende planer. Men det skal også bygges i en annen forstand: Prosessen med å forme «bygningen» som skal utføre selve oppdraget. Dersom jeg ikke tok på alvor det Den hellige ånd minner meg om akkurat nå, måtte jeg ha sagt: «Jostein, hvor dum går det an å være?» Men så dum er jeg ikke: «Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves» (Sal 127:1) — Som representant for «bygningsmennene» takker jeg for din forbønn!
Publisert i "Uniform"* #4 2009
* Uniform ble publisert i perioden 2008 - 2011 og kom med totalt 15 nummer. Emil Skartveit var redaktør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar