Eg ser at du e trøtt…

Innledende kommentar:
Dette innlegget ble skrevet da jeg fikk vite at temaet for denne utgaven av det russiske Krigsropet skulle være «vanskelige sosiale og moralske spørsmål, depresjon og sosial rettferdighet». Jeg kjente meg sliten bare ved tanken på temaet, og da dukket selvfølgelig Bjørn Eidsvågs tekst opp i hodet – og her er resultatet:

«Eg ser at du e trøtt…» 

er den første linjen i en sang jeg elsker å spille og høre på *. Jeg ser for meg en samtale mellom Jesus og en person som ikke har det bra, og den neste linjen er ikke direkte trøstende: «men eg kan ikkje gå alle skrittå for deg. Du må gå de sjøl». Hvis sangen hadde stoppet der, hadde det vært veldig trist, men den fortsetter: «men eg vil gå de med deg»!

De neste versene av sangen handler om smerte og om Jesus som gråter med dem som har det vondt. Når vi vil gi opp, sier Jesus at han ikke kan leve livet for oss, men leve med oss og til og med gjøre død til liv for oss.

Sangen bekrefter bildet av hvordan jeg ser Gud i Jesus - en Gud som er med oss ​​i våre lidelser. Selv Jesaja så dette, og mange år før Gud åpenbarte seg i Jesus, skrev han:

«I det høye og hellige bor jeg
og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned,
gi hjertet liv hos dem som er knust.» Jesaja 57:15

Jeg har sett Gud gjøre mirakler. Jeg har sett mennesker bli helbredet, og jeg har også sett mennesker som ikke har opplevd helbredelse selv om de selv, og menneskene rundt dem, har bedt om helbredelse i mange år. Da er det viktig å huske på at også blant dem som lever med smerte og lidelse, er det mange mennesker som kan vitne om at Gud er til stede og lider sammen med dem.

For 27 år siden kom en mann til et bedehus akkurat i det vi skulle til å starte møtet. Jeg la merke til at han beveget seg langsomt og med smerte. Han hadde med seg en myk camping-stol som han satt seg i. Etter møtet snakket jeg med ham. Han fortalte at han led av multippel sklerose og hadde sittet i rullestol, men at han var overbevist om at Gud ville helbrede ham. «Han har startet prosessen», sa han «og da jeg spurte ham hvor englene hans var i kveld, så jeg en bak dere!» - «Det vil skje, skal du se!». Favoritt-verset hans var:

For han skal gi englene sine befaling
om å bevare deg på alle dine veier.
Salme 91:11 

Jeg møtte denne mannen bare en gang.
I et intervju med ham flere år senere, leste jeg historien hans. Han levde da et normalt liv og drev familiegården. Han fortalte om livet sitt. Som ung ønsket han å gjøre karriere, og var ikke klar over at han også beveget seg bort fra Gud ved å gjøre det. Da sykdommen slo ham, førte den ham tilbake til grunnvollen i livet. Livet i Kristus. Jesus var med ham i lidelsen. Da han følte at han ikke kunne gå ut på jordene for å gjøre det som skulle gjøres, og ikke hadde styrke til å løfte den store steinen, sa Jesus at han ville gå med ham, og ‘stein for stein sammen med Jesus’ gjenvant han også helsen.

Veldig ofte er det i vanskelighetene, og ikke i undrene, at vi innser verdien av at Gud er med oss. Jeg har opplevd bemerkelsesverdige helbredelser i livet mitt, i familien og i mennesker jeg både kjenner og ikke kjenner. Jeg har også opplevd en lang depresjon, men jeg klarte ikke å innse det før jeg kom ut av den to år senere. Det var ikke fornektelse som hindret meg i å se depresjonen, men erfaringen av at Guds nærvær var like sterkt som på de gode dagene. Jeg er takknemlig for denne ‘tøffe’ opplevelsen på samme måte som jeg er takknemlig for å ha opplevd Guds nærvær da jeg ble skadet i en selvmordsbombing i Istanbul i 2016.

Jeg vet at Gud ser deg når du er trøtt, når du gråter, når du vil gi opp - jeg ber om at du kan ‘se’ ham også, fordi han er nær deg!

Publisert i Vestnik Spasenia #4 2019 s 8
Her kan du bla i en full versjon av bladet

-------------------------------------------
* Sissel Kyrkjebøs fantastiske tolkning