Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk
Viser innlegg med etiketten Kongress. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Kongress. Vis alle innlegg

søndag 24. august 2008

Gudsnærvær over ungdomskongressen

TEKST: Randi Bjelland
FOTO: Ranveig Holden Bøe

Rock, stand-up og utfordrende taler var noen av ingrediensene i menyen ungdommene fikk servert på kongressen - og mange ble berørt av det de så og hørte.

— Når vi arrangerer en ungdomskongress, er vi opptatte av at ungdommene skal være komfortable både når det gjelder uttrykksmåte, forkynnelse, lovsang og øvrig program, sier ungdomskonsulent i Frelsesarmeen, Peter Eide. Han håper at ungdomskongressen var en helg litt utenom det vanlige, der noen ble bedre kjent med Gud og andre fikk møte Jesus for første gang.

Årets tema var «Grensesprengende» — noe som gjenspeilte seg på flere plan. — Hovedtaler, major Jostein Nielsen, er utfordrende og direkte — og dermed grensesprengende i forkynnelsen. Bandet Electralyte er grensesprengende når det gjelder å lede ungdommene i lovsang. Stand-up komikeren Mackan Andersson er grensesprengende fordi vi aldri har hatt en komiker som har FA-bakgrunn med oss på kongressen.

— Hvorfor stand-up på en ungdoms-kongress?

— Jeg tror på en god helhet. I kristne settinger har vi gjerne rom for å gråte, som for eksempel i et ettermøte, men det er også viktig å gi rom for latter og glede. Det hører med til livet som kristen, sier Eide.

Ungdom i bønn

Og det var tydelig at helheten falt i smak hos mange. Det var mye oppriktige engasjement å spore, inderlig lovsang og mange unge mennesker som ble igjen til bønn og samtale lenge etter at de voksne var ferdige med sine møter. 


— Når det gjelder selve møtene må vi skrelle bort alt det unødvendige, og vi må gi folk tid til å være i lovsang og tid til å bli utfordret av Gud. Noen ganger tar dette mer tid enn vi tror. Vi bør ikke bestemme på forhånd når et møte skal være ferdig, sier Peter Eide.

Major Jostein Nielsen, hovedtaler på ungdomskongressen, beskriver en lydhør forsamling.

— Responsen var god, og ble bare bedre etter hvert som forsamlingen ble vant til meg og jeg til dem, sier Nielsen, som i talene fokuserte på 1. Korinterne 13; om tro, håp og kjærlighet. Majoren hadde en spesiell opplevelse i forkant av talene.

— Når det gjelder formidling til ungdom, har også kullissene noe å si. Jeg hadde tenkt å be de som skulle lage dem om å fokusere på sjakkspill. Det passet med temaet jeg skulle snakke om, særlig når det gjaldt tro og det å sprenge grenser. Jeg rakk imidlertid ikke å gi beskjeden, og da var det sterkt å komme inn i lokalet like før ungdomskongressen begynte og se tre svære sjakkbrett som kulis-ser, sier Jostein.

— Så jeg tror vi var på nett med Vår Herre!

Alle har ressurser

— Hva var det viktig for deg å få sagt til ungdommene?

— Det var å si noe som kan få fram de ressurser som hver enkelt har til rådighet når det gjelder det grenseløse oppdraget som Gud har gitt oss, nemlig å gjøre alle folk til disipler. Det oppdraget sprenger alle grenser, og da trenger vi tro, håp og kjærlighet som ressurs, sier Jostein. Han syntes kongressen var så fin at det var vanskelig å løsrive seg fra søndagsmøtene, spesielt det siste ungdomsmøtet. 
— Gudsnærværet hvilte tungt over forsamlingen. Det var et slikt øyeblikk man ikke ønsker skal ta slutt! • 

fredag 1. november 2002

Kongress i Riga

Lokalen var fullsatt. Där fanns människor från Riga, Bauska, Iecava, Liepaja, Daugavpils, Liepa, Drusti och Skangali 
samt 17 gäster från Klaipeda i Litauen
Vilka kommer att bli de bestående minnena av kongressen i Lettland 2002? 
Det måste sägas att det var en glädjehögtid - en jubelfest över vad Gud gör genom Frälsningsarmen i Lettland. Det var också dagar av gemenskap, när vi kom tillsammans från hela landet. Men den samlande kraften i allt det vi var med om var Guds ande: att söka och finna Honom, och att få uppleva hur Han välsignar våra liv. Majorerna Jostein och Magna Nielsen från Oslo var goda Guds tjänare i sitt sätt att undervisa oss under helgen; de satsade allt och fick oss att längta efter att få mer av Gud.

HELGEN INLEDDES med ett starkt bönemöte på fredagskvällen, då en grupp från Rigas första kår samlades för att be för kongressen. Vi kände en stark guds-närvaro medan vi bad och blev under kvällens lopp övertygade om att Gud hade mycket att ge oss under de följande dagarna. Vi blev inte besvikna. Lördagens första möte, "Tänd elden", var ett välkomstmöte med ett kort tal av Jostein Nielsen som en aptitretare inför vad som komma skulle. Lokalen var fullsatt. Där fanns människor från Riga, Bauska, Iecava, Liepaja, Daugavpils, Liepa, Drusti och Skangali samt 17 gäster från Klaipeda i Litauen. Vi prisade och lovade Gud tillsammans, och mötet angav tonen för resten av kongressen.

EFTER VÄLKOMSTMÖTET hölls två seminarier, ett om andliga gåvor som leddes av Jostein och Magna, och ett om kristet familjeliv under ledning av Edgars Mazis, baptistpastor i Agenskalna. Båda seminarierna gav praktiska och lättfattliga illustrationer och värdefull undervisning. Därefter följde en musikgudstjänst, då vi fick njuta av drama och sång från olika kårer. Temat för lördagskvällens möte var "Fånga elden", och när det blev dags att inbjuda till bot-bänken fylldes platserna snabbt. Förebedjare bad med enskilda och med familjer, och många fick möta den helige Ande. Det var en fantastisk syn, och andakten fort-satte länge i denna atmosfär av styrka, lovsång och frid. Söndag morgon fortsatte vi med att "Rena elden", och om igen gavs tillfälle till personlig förbön. Mötet var mer meditativt än tidigare och ägnades åt bibel-undervisning och åt att låta An-den tala till oss var och en.

KONGRESSEN AVSLUTADES

med ett andra möte på söndagen med temat "Sprida elden", där vi vände uppmärksamheten från oss själva till vårt uppdrag: att ge Andens kraft vidare till andra och att föra andra till Kristus. Vi fokuserade på vårt personliga "missionsfält" - dem som Gud har kallat oss till att be för och leda till Hans rike. Alla som ville ta sig an denna uppgift inbjöds att komma fram och tända ett ljus. Mot slutet av mötet, och därmed kongressen, var botbänken täckt av tända ljus - en symbol för hur många som tagit uppgiften på allvar.

ÄNNU EN KONGRESS är över, men vi är säkra på att detta bara är början på nästa steg på resan för Frälsningsarmffi här i Lett-land. Idag är alla tillbaka i sina hem, i sin vardag. Men Anden verkar fortfarande i deras liv, och förhoppningsvis lever de närmare Honom nu än de gjorde när kon-gressen började Det är stort att få uppleva Andens närvaro tillsammans!

AV HENRIK ANDERSEN, REGIONOFFICER I LETTLAND
(ÖVERSÄTTNING: LENA WICKBERG)
--------------------------------------
Publisert i "William" #23 2002 s. 3 - PDF