Glimt fra arbeidet i Bergen

Thomas (5 1/2) og Liv (5) har det kjempegøy i
«Solgården» barnehage i Skottegaten i Bergen. 

I dette nummeret av Krigsropet gir vi et bilde av Frelsesarmeens mangesidige virksomhet i Bergen. Kaptein Jostein Nielsen har møtt noen representanter både for brukerne av tilbudene og heltidsarbeiderne. 

To barn - En barnehage

Det er forfriskende å treffe barna i Skottegaten. Der ligger nemlig Frelses-armeens barnehage. Med tanke på den geografiske plasse-ring, burde den kanskje søke om å få bytte navn med en barnehage ved navn «Regnbuen» som ligger i Oslo, for i Bergen heter den «Solgården». Barnehagen har to avdelinger med plass til 28 barn fra 1/2 år til skolealder. Jeg tar en prat med Thomas (5 1/2) og Liv (5): 

— Hva er det kjekkeste dere gjør i barnehagen? 
Thomas: — Å leke med papirfly. 
Liv: — Vi lærer mange ting. 
— Hva lærer dere da? 
Liv: — Vi lærer å ikke gjøre ting som er gale og sånn. 

— Er dere ute når det regner også? 
Thomas: — Ja, vi bare tar på oss regntøy. 
Liv: — Og så lager vi sørpekake. 
Thomas: — Og da må de spyle oss med slange når vi skal inn. 

Thomas kan videre fortelle at han kan fiske rett ut av vinduet hjemme, og en gang fikk han en stor fisk. Og i sommer hadde det vært nesten som julaften, for grandpa og grandma hadde vært på besøk fra Amerika. 
Mens Liv gleder seg til neste karneval i barnehagen, for hun var vært i dyreparken i Kristiansand, og nå har hun komplett sjørøverutstyr, og så har hun skattkiste og smykkeskrin hjemme og går med gullring i barnehagen. 

Ja, barn er barn, og Frelsesarmeens barnehage er et fint tilbud.

Publisert i Krigsropet #39 1994 - PDF

---------------
To husmødre - to institusjoner 

Majorene Ingrid Johnsen og Karin Havik er
husmødre på henholdsvis hybelhjemmet i
Bjørnsonsgaten og hospitset i Bakkegaten.

Majorene Karin Havik og Ingrid Johnsen kommer fra to Frelsesarme-institusjoner i Bergen. Ansvarsområdet som husmor er relativt likt for de to institusjonene og består i innkjøp, meny, hygiene osv., men det er tydelig at både Karin og Ingrid også er engasjerte i beboernes ve og vel: 

Karin: — Det er en lav dørterskel på hospitset i Bakkegaten. Karene har et hjerte av gull, men de klarer ikke å ta vare på seg selv. Vi har mange fastboende hos oss, men også tilfeldige overnattinger, og alt medregnet har vi plass til ca. 60. 

Ingrid: — På hybelhjemmet i Bjørnsonsgaten er nok terskelen litt høyere, for vi har forbud mot bruk av rusmidler under oppholdet. Vi tar imot både kvinner og menn og har plass til 33 beboere. 

— Dere møter mange triste skjebner, finnes det noen lyspunkter?

Karin: — Det største er jo å få be med mennesker til frelse, og det har jeg opplevd flere ganger mens jeg har vært på hospitset. Jeg har fått sitte ved dødsleiet til noen av karene, og da har det vært godt å kunne be for og med dem. Mange av dem har en tro på Gud og ber til ham. Jeg har ikke sett dem inn i himmelen, men det har vært godt å overlate dem til Gud og hans frelse.

Ingrid: — Ja, også her har vi sett flere bli frelst, og det er godt. En annen gledelig ting er når de flytter herfra og etablerer seg i vanlige leiligheter og klarer seg godt både i jobb og samfunn. Å arbeide her betyr på en måte å leve ut kristendommen i praksis, og det går ikke en dag uten at jeg ber om at jeg må gjøre det som er rett. Om vi alle ba den bønnen, ville sikkert verden bli bedre. I mellomtiden vil det være behov å fylle og sår å lege. Derfor vil Frelsesarmeens kvinner og menn fortsette sitt arbeid på institusjoner eller i korps.

Publisert i Krigsropet #39 1994 - PDF
-----------------
To soldater—to korps 

En representant fra hvert av Bergens to korps hører med i en presentasjon som denne. Tove Jellestad Sæhle (Bergen II) og Kolbjørn Ørsnes (Bergen I) svarer på spørsmålene mine: 

— Hvorfor ble Frelsesarmeen din menighet? 

Tove: — Mine foreldre sendte oss på søndagsskole i kirken, men da søsteren min begynte å gå på Frelsesarmeen, ble jeg med. Jeg var ca. 10 år da jeg begynte i speideren. Det var et godt miljø i korpset, og jeg følte meg alltid vel-kommen. På en måte ble det helt naturlig å fortsette å gå der. 

Kolbjørn: — Jeg er født inn i og vokst opp i Frelsesarmeen. 

— Hva vil du si er styrken ved korpset ditt?

Tove: — Bergen II har et godt åndelig fellesskap, det tror jeg er viktig. 

Kolbjørn: — Bergen I har gode lokaliteter og et ungt, nytt underbefal som våger å satse! 

— Hvilke ønsker har du for korpset ditt? 

Tove & Kolbjørn: — At vi må bli flere møtebesøkende, tilhø-rige og soldater. At vi får flere barn med i aktivitetene. 

— Hvorfor skulle mennesker velge Frelsesarmeen som sin menighet? 

Tove: — Hvorfor ikke? 

Kolbjørn: — Fordi vi har et bredt tilbud til hele familien, musikkgrupper for unge og eldre, junior- og speideraktiviteter osv. 

To frelsessoldater som er glade i sine korps; kan du forstå det? Ta en tur innom et Frelsesarmé-lokale der du bor. Kanskje du en dag vil føle som dem? 

Publisert i Krigsropet #39 1994 - PDF
----------------
To arbeidsvillige hender - flere muligheter 


Av flere årsaker kan et menneske bli stående uten arbeid. Hvis det dreier seg om medisinske årsaker, kan Fretex være en mulighet som fører tilbake til det ordinære arbeidsmarkedet. 

Fretex Bergen har, i tillegg til hovedbygget på Unneland med sitt utsalg, fire butikker i Bergen og omegn. Fretex har i dag 50 attføringsarbeidsplasser (fase 2 og 3). I fase 1, som er en avklaringsfase, er det ingen begrensninger. 

Dine brukte møbler og ditt brukte tøy hjelper Frelsesarmeen å hjelpe mennesker til en meningsfylt tilværelse.

Publisert i Krigsropet #39 1994 - PDF ----------------

To julegryter en slumstasjon

Den minste enheten i Frelsesarmeen i Bergen, er slumstasjonen. Her kan mennesker få mat og klær og annen hjelp gjennom hele året, men hver jul er det «høysesong», og da er julegrytene på plass. Bergenserne er flinke til å støtte dette arbeidet, og mange er glade for at det fremdeles finnes en slumsøster.

Publisert i Krigsropet #39 1994 * - PDF
------------------------------
* NB store deler av dette Krigsropet er viet Frelsesarmeen i Bergen.