Major på offensiven

Frelsesarmeen er på fremmarsj i Oslo. I frontlinjen står pastor og major Jostein Nielsen som er kjent for å være på offensiven, ikke bare i åndelig forstand. Da han som ung offiser var gifteklar, ble det ring på fingeren etter tre stevnemøter med uniform!

Han har allerede vært våken i fem og en halv time når Magazinet møter han klokken 10. Hittil har han rukket både bønn for Oslo samt flere andre avtaler, og dagen har så vidt begynt. Om en time må han være klar for stabsmøte. Det er sjelden denne majoren setter seg rolig ned med kaffekoppen, men så er det jo også sånn det skal være i armeen. Oppdraget kommer alltid først.

- Hensikten med alt vi gjør er at mennesker skal bli frelst og da må vi stå på, sier major Jostein Nielsen, som blant annet er pastor i Templet, Frelsesarmeens menighet i Oslo.

Født til uniform
Han ble født inn i Frelsesarmeen av uniformkledde foreldre, og så snart han var gammel nok var det en selvfølge at den unge soldaten skulle på offiserskole. Atten år gammel dro Nielsen alene til London for å stige i gradene.

- Det var kjempespennende. Jeg ble tatt imot som et familiemedlem, kommenterer han.

To år senere var han tilbake i hjemlandet med en hel del mer erfaring i ryggsekken, og nye striper på jakken.

Drag på damene
Da Frelsesarmeen kom til Norge på 1800-tallet, var det ikke alltid at striper og uniform trakk positiv oppmerksomhet. Offiserene måtte venne seg til kommentarer som «Se på de rare hattene» og «De er sikkert tyske musikanter». Men da Jostein Nielsen kom til Norge etter Englandsoppholdet var det stas å gå i uniform.

- Jeg har aldri hatt noe spesielt attraktivt utseende, og jeg vet ikke hvor viktig det er for jenter, men da jeg ble offiser må jeg innrømme at jentene stod litt i kø, humrer han.

Fort gift
For offiseren var det en selvfølge at den utvalgte jenta skulle være i armeen. Jeg klarte aldri å forelske meg skikkelig i en jente som ikke hadde uniform. Derfor valgte han selvfølgelig en flott uniformert kone. - Ja, det gikk fort med henne, sier majoren og ler godt.

- Jeg kom opp i Vik i Sogn og skulle tjenestegjøre der. Det var et deilig sted men litt isolert. Jeg gjorde foreldrene mine oppmerksom på at dersom jeg skulle være der måtte jeg ha en kone, så jeg bestemte meg for å gifte meg til jul.

- Men hvordan skal du få til det? lurte foreldrene. Naturlig nok siden det allerede var august og ingen kvinne i livet hans ennå.

 - Det får Herren ordne, svarte den unge offiseren. Kort tid etterpå gikk bruden opp kirkegulvet.

Degradert
- Vi var sammen et par-tre helger før vi ringforlovet oss, forteller major Nielsen, mens latteren triller. Som offiser måtte han den gang ofre tittelen for sin framtidige kone, siden hun «bare» var soldat. En offiser måtte gifte seg med en offiser, sa regelen, og løsningen ble en degradering for unge Nielsen. - Det var ikke noe problem det, smiler han, og legger til at denne regelen nylig ble opphevet, kanskje til glede for mange offiserer...

Menighetsplanting

Sammen med sin kone har major Jostein Nielsen vært trofast i Frelsesarmeen i alle år. I dag er han pastor for menigheten Templet i Oslo, i tillegg til en rekke andre verv og oppgaver. Han brenner for å se hovedstaden forandret og fester blikket lenger enn til sin egen menighet.

- Vi må utvikle en cellestruktur og bli mindre for å kunne bli større. Målet er at disse cellene skal utvikle seg til menighetsfellesskap. Det er ikke noe galt i at man konsentrerer seg om sin egen menighet, bare man ikke glemmer byen, understreker han. 

Templet kan gå foran som et godt eksempel i en utvidet cellestruktur. Menigheten satser på unge mennesker, og har grupper og lag i både breakdance, innebandy, fotball og baby-sang.

- Så blir det vårt ansvar å sørge for at dette blir noe annet enn en sosial happening.

Litt pyntelig
Hensikten med alt denne mannen gjør er å forkynne evangeliet om Jesus.

- Vi må ikke bli samfunnets kjæledegge, sier han.

- Har dere blitt mindre radikale med årene?

- Vi er fortsatt radikale, men jeg har nok forandret meg siden jeg var seksten og kunne rope ut evangeliet i en restaurant med forskremte gjester. Målet med å være radikal må være viktigere enn at radikalisme blir et mål i seg selv. Vi forkynner at Jesus befrir og kan forandre liv. Han tenker seg om.
- Men vi har nok blitt litt pene og pyntelige ja.

Visjoner

- Jeg drømmer om at Frelsesarmeen skal være det Gud har oppreist den til å være; en bevegelse som er drevet av Guds Ånd og ikke bare menneskers velvilje. En bevegelse som er kjent for å forkynne sannheten klart og tydelig. Det å gjøre godt kan ha en egenverdi, men mennesker trenger mest av alt å bli hjulpet til å leve et liv i Kristus. Det som er viktig for meg er at Guds rike, går frem.(1)  Derfor er majoren blant annet sterkt engasjert i «Bønn for Oslo».

- Det er viktig at vi står sammen. «Bønn for Oslo» er ingen institusjon, men en, visjon. Her står de kristne side ved side for å rope til Gud om en vekkelse i byen vår, sier han.

Snekker på si
Når majoren lar hatten ligge på hylla og uniformen henge i skapet drar han gjerne på seg snekkerbuksa. Forøvrig er det ikke lenger noen regel at soldater, offiserer og majorer skal bære 'uniform.

- Ja, for dette begynner vel å bli litt vel gammeldags?

- Jeg synes uniform er flott. Datteren min på atten år har nettopp funnet fram en av de eldste uniformene i skapet og er stolt av å gå med denne. Sånn jeg har skjønt det så er det litt mote med uniform-detaljer igjen, sier Nielsen. 

Men snekkerbuksa blir båret med like stor stolthet som uniformen.

 - Jeg elsker å snekre!
Jostein Nielsen kan blant annet vise til at han nylig totalrestaurerte et sveitser hus helt alene.

 - Ja, jeg må jobbe alene. Jeg er faktisk et helt annet vesen når jeg snekrer. Da konsentrerer jeg meg bare om det og lar ingen andre slippe til. Men bilen overlater han gjerne til eksperter.

 - Jeg er nok ganske praktisk av meg, men jeg hater bil. Hver gang jeg prøver å skifte noe på en bil så er det noe annet som er galt.

 Når bilen går føyken, synker majoren heller ned i en god bok. Han har lest alt av Gunnar Stålesen, Sherlock Holmes, Agatha Christie med flere.

Herrens nærvær
 - Du er vel kanskje ikke en gjennomsnitts-major!?

 - Jeg er nok redd for å virke for from kanskje.
Han ler godt igjen.
 - Men hvis jeg virkelig skal si hva som er viktig for meg så er det å få tid til å søke Herrens nærhet. Tid med Herren må prioriteres. Det er jo dette som påvirker mine relasjoner til andre mennesker.

 - Jeg tror det gjelder alle mennesker; når de kommer innfor Herren så faller ting på plass. Hvis du tar et ungt menneske og sier at de skal leve sånn og sånn så skjønner de det kanskje ikke. Men tar du det samme mennesket med inn i Herrens nærvær, så forstår de det selv. Det er umulig å være i Herrens nærvær uten å kjenne hva som er rett og galt. Jeg er av den overbevisning at hvis mennesker får oppleve Guds kjærlighet til dem, så vil de ønske å leve sammen med ham.

Tekst og foto: Eva-Charlotte Stenset
Publisert i Magazinet 31. januar 2003
-----------------------------
(1) 'Drømmen' ble sitert på 'Kirketorget' i Vårt Land 21. februar 2003