Tilrettelagt av: Randi Bjelland
Foto: Nina Skramstad Nesheim
Uniformen er kanskje hjemmetaget og korpstokalet i dårlig stand. Likefullt har Frelsesarmeens arbeid framgang Moldova, Ukraina og Romania.
Arbeidet blir ledet av de norske majorene Magna og Jostein Nielsen.
- Tre land er egentlig altfor mye a forholde seg til i en division, men slik er inndelingen av Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa territoriet for øyeblikket, sier Magna. Divisjonen har 33 korps, som også driver utstrakt sosial virksomhet. 18 av korpsene er i Moldova, 13 i Ukraina og to i Romania. I Moldova driver Frelsesarmeen også en medisinsk klinikk. Den har en mobil enhet som drar ut til landsbyer over hele Moldova hver uke. Med ansvar for en slik stor division blir det mye reising for ekteparet Nielsen.
Vårt arbeid går ut på å holde kontakt med alle enhetene i divisjonen. Hver uke besøker vi korps i divisjonen, taler på møtene, samtaler med offiserene, soldatene og underbefalene ved korpsene. Vi ser hvordan de har det i sine lokaliteter, og er med på noen av de aktivitetene som foregår ved korpsene. Offiserene inviteres også til samlinger, enten i Ukraina eller i Moldova, for å være sammen både åndelig og medmenneskelig. Vi er av og til med mobilklinikken ut til landsbyer. Da er det alltid sang og andakt før man tar imot pasienter.
Tar det man har
Korpsenes sosiale arbeid er stort.
- Slagordet «Heart to God and hand to man» passer veldig godt her, sier Magna, og forteller at mange av korpsene driver suppekjøkken. Noen driver arbeid blant gatebarn, de fleste har utdeling av klær og mat, og noen driver fengselsarbeid.
«League of Mercy» er også en aktiv gruppe i divisjonen. Den fungerer som besøk- og frivillighetstjeneste som drives fra korpsene. Arbeidet har en sterk åndelig profil. Korpsene holder til i leide lokaler, ofte skoler eller barnehager, eller vanlige leiligheter. Noen har relativt bra rom, men andre har svært liten plass. Det blir kaldt og fuktig og lokalitetene har stort behov for reparasjon.
Men liten plass er ikke alltid til hinder for et aktivt korpsarbeid.
- Møtelokalet i Dubosari i Transdnistria er mindre enn resepsjonen i Templet i Oslo, men her samles det 70-80 mennesker til møte hver søndag. Her er det også lovsangsgrupper og hjemforbundskor og tamburingrupper. Dramagrupper øver til søndagsmøtene, og søndagsskolebarna synger før de går til sine samlinger, sier Magna.
Hun forteller om soldater som er stolte over uniformen sin, selv om mangel på ressurser gjør at den kan være svært så «hjemmesnekra». «Man tager hva man haver» heter det jo, og en blå dress kan kanskje bli en fin uniform selv om jakke-slaget går til midjen og buksene har silkestriper i sidene. Foldeskjørt eller blondebluse er greit når man ikke har noe annet.
Gleder og sorger
Arbeidet byr på både medgang og motgang, men det er også mye å glede seg over.
- Det varmer å høre om ungdommer som kommer sammen søndag morgen klokken sju for å be før møtene fordi de rigger utstyr når resten av korpset har bønn. Eller når korpset har 40 dager bønn og faste før påske. Det varmer å få innsette 13 underoffiserer i et møte, å innvie 5 soldater, eller å oppleve at territoriet kan anta 24 kadetter for Offiserskolen 2005, sier Magna. Hun og
Jostein gleder seg også over korpset Mayak i Kiev Ukraina. Korpset, som nylig feiret tiårsjubileum, startet som et arbeid blant hjemløse. Nye korps starter hjemforbund for kvinnene, men 85 prosent av kvinnene i dette korpset hadde ikke noe hjem. Derfor startet de et kvinneforbund, og et av de faste bønneemnene var at Gud måtte gi dem et hjem.
Divisjonslederne er glade for at mange har funnet sitt åndelige hjem i Majak-korpset, og at mange også etter hvert har fått sine egne hjem.
- Hva er de største utfordringene?
- For oss er det selvfølgelig språkmessige utfordringer. For første gang har vi engelsk som arbeidsspråk. I tillegg forsøker vi å lære russisk og forholde oss til at flere av korpsene i divisjonen bruker rumensk, og i Ukraina er det jo ukrainsk.
- Vi ser det også som en stor utfordring å jobbe med offisiell registrering av Frelsesarmeen i Romania slik at vi kan fortsette å utvide arbeidet.
Det er i det hele tatt en utfordring å kunne drive arbeidet med de økonomiske midlene vi har til rådighet, og å utvikle mulighetene i de landene vi arbeider i slik at vi kan bli mer og mer uavhengig av økonomisk støtte fra andre land.
Fattigdommen er det grunnleggende problemet for mange andre svært synlige problem som hiv/aids, trafficking, gatebarn og tuberkulose. Vi ønsker å bygge opp menneskers selvrespekt og prøver å finne måter å hjelpe på slik at de kan hjelpe seg selv.
Når det gjelder Frelsesarmeens evne og muligheter til å gjøre noe med de behov vi møter i de landene vi tjenestegjør nå, er det stadig store og spennende utfordringer både på dct sosiale og åndelige området. Vi er totalt avhengige av Guds hjelp. Vår bønn er at Han må gi oss visdom til å gjøre de rette valgene slik at vi kan lede offiserene på en god måte i Frelsesarmeens tjeneste, avslutter Magna Nielsen.
Publisert i Krigsropet #40 2005 s 16-18 - PDF
Hele utgaven av #40 2005 i Nasjonalbibliotekets arkiv
Foto: Nina Skramstad Nesheim
Uniformen er kanskje hjemmetaget og korpstokalet i dårlig stand. Likefullt har Frelsesarmeens arbeid framgang Moldova, Ukraina og Romania.
Arbeidet blir ledet av de norske majorene Magna og Jostein Nielsen.
- Tre land er egentlig altfor mye a forholde seg til i en division, men slik er inndelingen av Frelsesarmeens arbeid i Øst-Europa territoriet for øyeblikket, sier Magna. Divisjonen har 33 korps, som også driver utstrakt sosial virksomhet. 18 av korpsene er i Moldova, 13 i Ukraina og to i Romania. I Moldova driver Frelsesarmeen også en medisinsk klinikk. Den har en mobil enhet som drar ut til landsbyer over hele Moldova hver uke. Med ansvar for en slik stor division blir det mye reising for ekteparet Nielsen.
Vårt arbeid går ut på å holde kontakt med alle enhetene i divisjonen. Hver uke besøker vi korps i divisjonen, taler på møtene, samtaler med offiserene, soldatene og underbefalene ved korpsene. Vi ser hvordan de har det i sine lokaliteter, og er med på noen av de aktivitetene som foregår ved korpsene. Offiserene inviteres også til samlinger, enten i Ukraina eller i Moldova, for å være sammen både åndelig og medmenneskelig. Vi er av og til med mobilklinikken ut til landsbyer. Da er det alltid sang og andakt før man tar imot pasienter.
Korpsenes sosiale arbeid er stort.
- Slagordet «Heart to God and hand to man» passer veldig godt her, sier Magna, og forteller at mange av korpsene driver suppekjøkken. Noen driver arbeid blant gatebarn, de fleste har utdeling av klær og mat, og noen driver fengselsarbeid.
«League of Mercy» er også en aktiv gruppe i divisjonen. Den fungerer som besøk- og frivillighetstjeneste som drives fra korpsene. Arbeidet har en sterk åndelig profil. Korpsene holder til i leide lokaler, ofte skoler eller barnehager, eller vanlige leiligheter. Noen har relativt bra rom, men andre har svært liten plass. Det blir kaldt og fuktig og lokalitetene har stort behov for reparasjon.
Men liten plass er ikke alltid til hinder for et aktivt korpsarbeid.
- Møtelokalet i Dubosari i Transdnistria er mindre enn resepsjonen i Templet i Oslo, men her samles det 70-80 mennesker til møte hver søndag. Her er det også lovsangsgrupper og hjemforbundskor og tamburingrupper. Dramagrupper øver til søndagsmøtene, og søndagsskolebarna synger før de går til sine samlinger, sier Magna.
Hun forteller om soldater som er stolte over uniformen sin, selv om mangel på ressurser gjør at den kan være svært så «hjemmesnekra». «Man tager hva man haver» heter det jo, og en blå dress kan kanskje bli en fin uniform selv om jakke-slaget går til midjen og buksene har silkestriper i sidene. Foldeskjørt eller blondebluse er greit når man ikke har noe annet.
Gleder og sorger
Arbeidet byr på både medgang og motgang, men det er også mye å glede seg over.
- Det varmer å høre om ungdommer som kommer sammen søndag morgen klokken sju for å be før møtene fordi de rigger utstyr når resten av korpset har bønn. Eller når korpset har 40 dager bønn og faste før påske. Det varmer å få innsette 13 underoffiserer i et møte, å innvie 5 soldater, eller å oppleve at territoriet kan anta 24 kadetter for Offiserskolen 2005, sier Magna. Hun og
Divisjonslederne er glade for at mange har funnet sitt åndelige hjem i Majak-korpset, og at mange også etter hvert har fått sine egne hjem.
- Hva er de største utfordringene?
- For oss er det selvfølgelig språkmessige utfordringer. For første gang har vi engelsk som arbeidsspråk. I tillegg forsøker vi å lære russisk og forholde oss til at flere av korpsene i divisjonen bruker rumensk, og i Ukraina er det jo ukrainsk.
- Vi ser det også som en stor utfordring å jobbe med offisiell registrering av Frelsesarmeen i Romania slik at vi kan fortsette å utvide arbeidet.
Det er i det hele tatt en utfordring å kunne drive arbeidet med de økonomiske midlene vi har til rådighet, og å utvikle mulighetene i de landene vi arbeider i slik at vi kan bli mer og mer uavhengig av økonomisk støtte fra andre land.
Fattigdommen er det grunnleggende problemet for mange andre svært synlige problem som hiv/aids, trafficking, gatebarn og tuberkulose. Vi ønsker å bygge opp menneskers selvrespekt og prøver å finne måter å hjelpe på slik at de kan hjelpe seg selv.
Når det gjelder Frelsesarmeens evne og muligheter til å gjøre noe med de behov vi møter i de landene vi tjenestegjør nå, er det stadig store og spennende utfordringer både på dct sosiale og åndelige området. Vi er totalt avhengige av Guds hjelp. Vår bønn er at Han må gi oss visdom til å gjøre de rette valgene slik at vi kan lede offiserene på en god måte i Frelsesarmeens tjeneste, avslutter Magna Nielsen.
Publisert i Krigsropet #40 2005 s 16-18 - PDF
Hele utgaven av #40 2005 i Nasjonalbibliotekets arkiv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar