TEKST: MARIT DEHLI
FOTO: PER OLAV ALVESTAD, NRK
— Jesus er et slags forbilde for meg. Jeg tror man skal gjøre som han sier fordi man vet det er rett, ikke fordi man er redd for straff, sier Are Sende Osen.
Hva skjer når en ateist utsetter seg for religiøs smitte? Are Sende Osen har hatt på seg både turban og kippa. Men fører alle veier til frelse?
Han har buktet seg i sverddans i sikhenes tempel og stirret forbløffet på kristne ungdommers tilbedelse under «Jesus loves electro».
I NRK-serien På tro og Are følger vi Osen på vandring til femdagers opphold hos troende familier. Buddhister, muslimer, sikher, mormoner, jøder og kristne stilte velvillig opp for humoristen, kjent fra duoen Are og Odin. Han fikk spise sammen med familiene, pusse tennene, diskutere, danse, faste og bli med i gudshusene. Målet var å finne ut hvordan det var å være i deres sko.
— Ble du smittet?
— Jeg tenkte det kunne hende at nå ville jeg finne svaret, sier Osen og forsikrer at han ikke har endret ståsted.
— Samtidig utelukker jeg ikke at det er noe mer som jeg ikke forstår. Det kan være andre dimensjoner.
Å KJENNE GUD
Men hvilken tro er den rette? «Fint, bare det er bra for deg», sier mange. Men er alt like riktig, eller feil?
Han er smittet for lengst, Jostein Nielsen, leder for Frelsesarmeens ressurssenter og rektor ved medarbeiderskolen. Sterke erfaringer med Gud er dypt plantet i ham. Med kristendom hovedfag i bagasjen har majoren gravd dypere i kildene. Han mener tro handler om å kjenne, være nær Gud.
— Jeg tror ikke det går an å intellektualisere seg inn i Guds rike eller følge logikken. Det vil alltid være et trossprang. Man kan aldri forstå fullt ut. Det er derfor jeg tror Jesus blir så truende for folk. At Gud faktisk er høyt opphøyd og dypt nedbøyd på samme tid, er umulig å forstå for den menneskelige logikk.
Jeg tror at mange religioner ikke er langt borte fra Gud. Det gjelder å gripe det siste; at man blir kjent med Gud og kjent med hva Jesus har gjort. Det unike med Jesus, er at han er den eneste som gjør det mulig for oss å bli kjent med Gud. Det har han gjort gjennom livet han levde mens han var på jorden, og ved selv å stake ut veien. En vei som betydde død og soning for min synd. På grunn av det han gjorde kan jeg med frimodighet bli kjent med Gud både som opphøyd majestet og nærværende Far.
— «Jeg er veien, sannheten og livet», sier Jesus. Er det ikke arrogant og udemokratisk å hevde at det bare er en vei til frelse?
— Jo, i en postmodernistisk tid virker det udemokratisk. Da finnes det ingen sannheter, da flyter alt. Å stå for noe som er sant, koster. På slutten av 90-tallet, under vekkelsen i det nyreligiøse miljøet i Trondheim, var det en som sa: «Det er mange veier til Jesus, men bare en vei til Gud. Og den går gjennom Jesus». Da ser du egentlig ikke ned på andre religioner, men ser at de kan ha åpenbaringsaspekter fram til Jesus.
— Men når du tror andre har aspekter av sannhet, vil det si at du sitter på selve sannheten?
— Min åpenbaring av sannhet vil også være fragmentert. Jeg tror det er i Jesus at hele sannheten er samlet. I alle religioner har man en lengsel etter å kjenne Gud. I Johannesevangeliet sier Jesus: «Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far. Dette er det evige liv, at dere kjenner Far.» Kunnskapen og kjennskapen er knyttet opp mot Gud, Far, sier Jostein Nielsen.
Hvem er denne Faren? I veiledning har majoren møtt kristne som sliter med gudsbildet, som er redd en straffende, hevngjerrig Gud.
— Men hvis det virkelig er sant at det er Gud som åpenbarer seg i Jesus, så kommer Gud med nåde og sannhet. Jesus er ikke opptatt av å vise at mennesker tar feil. Er det feil hvis de ikke har sett hele sannheten?
Hele livet mitt er en serie med dype, åndelige erfaringer. Det betyr ikke at det jeg stod for før, var feil, men det leder meg videre på min vei til Gud. Kanskje er det elementer av åpenbaring jeg ikke har sett ennå?
Den ydmykheten ønsker jeg å ha med meg videre.
GLADKRISTNE?
Are Sende Osen har problemer med å se de store forskjellene mellom religionene, men han har stor respekt for menneskene han fikk leve tett innpå.
— Har de troende noe du ikke har?
— Ja, det har de. Før de skulle spise mat, hadde alle et øyeblikk til ettertanke. Det synes jeg var fint. I familien min kaster man seg over maten som ville dyr, mens her stopper de opp og tenker over hvor heldige de er. Mitt livssyn er ikke lystig, for jeg tror ikke på noe liv etter døden. Jeg tror bevisstheten sitter i hjernen og forsvinner når kroppen dør. Det tror ikke de.
Han la merke til at pinsevenn-familien hadde mye glede.
— De ville ikke bli betegnet som gladkristne, noe de syntes var nedverdigende, for de sa at de ikke var glade hele tida. Men de var veldig glade. Når jeg legger ungene mine, blir jeg ofte trist, for jeg tenker at vi kanskje bare har 40 år igjen sammen. Den sorgen har ikke de.
— Hva tror du gleden er basert på?
— De vet at det er en kjempesnill superbestefar som elsker dem og vil dem vel. Og så har de overgitt seg til Jesus, og bonusen er evig liv, sier Are Sende Osen og er redd evigheten kan bli en ensformig affære. Da er det enklere å forholde seg til den historiske Jesus.
— Han er et slags forbilde for meg. Jeg tror man skal gjøre som han sier fordi man vet det er rett, ikke fordi man er redd for straff. Det dobbelte kjærlighetsbudet er ganske fint; «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem». Det er en verdi jeg vil leve etter. Men å kaste fra meg garnet og bli med, er for mye for meg.
VEIÅPNERE
Kan andre religioner føre fram mot Jesus? Ja, mente Gunpei Yamamoro, en av de første frelsesoffiserene i Japan. Som unggutt var han opptatt av etikken i buddhismens og konfutsianismen.
— Men han klarte ikke å leve opp til den etiske livsstilen. Da han ble presentert for evangeliet, oppdaget han at alt dette kunne oppfylles i Jesus. Han kunne få legge av sin avmakt i Jesus. Også fordi han så at den kristne etikken var nesten identisk med buddhismen og konfutsianismen, forteller Jostein Nielsen.
— «Konfutse ble min læremester til Jesus,» sier Gunpei og mener at disse religionene åpnet veien for evangeliet i Japan, nettopp ved å hevde en standard som mennesket ikke helt klarer å leve opp til. Så kommer Jesus med sin fullkomne frelse. Standarden er der, men vi får lov til å leve i nåden.
Majoren trekker fram William Booth som sa at vi skal være forsiktige med å omtale andres tro negativt, men vise den respekt, nettopp fordi det er et åpenbaringsaspekt i deres religion.
— Men ingen annen religion gir betingelsesløs frelse. Alle andre religioner legger så mange krav på etterfølgeren, mener Jostein Nielsen.
ERFARE KRAFTEN
— Hvorfor kan ikke mange veier føre fram, som hinduene sier?
— Nei, alle veier fører ikke til frelse, men de kan føre til Jesus. Jeg tror jeg kan lære veldig mye av andre menneskers erfaring i deres gudsrelasjon. Derfor opplever jeg et gudsnærvær både i ortodokse, katolske, reformerte og ytterliggående karismatiske miljøer. Bibelen snakker om at mennesker skal bli misunnelige på troen, at Guds godhet driver til omvendelse.
Jostein Nielsen har kjent på smitteeffekten. Han husker da han selv var 16 og observerte en annen tenårings begeistring for Jesus.
— Da ble jeg veldig nysgjerrig og lurte på hva i all verden som fikk den unge gutten til å sprudle. Han forsto at det dreide seg om å få et forhold til Den Hellige Ånd. Og Jostein ble senere berørt av Andens kraft.
— Jeg opplevde at jeg fikk et mer personlig forhold til Den Hellige Ånd, og ble fylt av en fantastisk glede og et gudsnærvær.
— Mange er på jakt etter religiøs erfaring. Hvordan kan vi møte den?
— Det er veldig synd hvis vi ikke kan si at også kristenlivet er et liv i erfaring. Det handler om tro og erfaring. Levd liv. Gode gjerninger frelser ikke oss, men de kan kanskje frelse de som står utenfor, sier Jostein Nielsen.
— Hva ville du smittet Osen med?
— Det som kan smitte ham, er hengivne mennesker, kristenlivet deres. Det greske ordet for frelse betyr å bli gjort hel. Et menneske utenfor Gud vil oppleve seg ufullstendig innen det kommer tilbake til sitt rette element, som er Gud. Mens Guds motstander nedbryter og ødelegger, er Gud den som gjenoppretter. Det er viktig for meg å vise hva min tro har gjort for meg. Hele min vandring med Gud gjør meg til et helt menneske, men den er bare mulig på grunn av det Jesus gjorde for meg.
FOTO: PER OLAV ALVESTAD, NRK
— Jesus er et slags forbilde for meg. Jeg tror man skal gjøre som han sier fordi man vet det er rett, ikke fordi man er redd for straff, sier Are Sende Osen.
Hva skjer når en ateist utsetter seg for religiøs smitte? Are Sende Osen har hatt på seg både turban og kippa. Men fører alle veier til frelse?
Han har buktet seg i sverddans i sikhenes tempel og stirret forbløffet på kristne ungdommers tilbedelse under «Jesus loves electro».
I NRK-serien På tro og Are følger vi Osen på vandring til femdagers opphold hos troende familier. Buddhister, muslimer, sikher, mormoner, jøder og kristne stilte velvillig opp for humoristen, kjent fra duoen Are og Odin. Han fikk spise sammen med familiene, pusse tennene, diskutere, danse, faste og bli med i gudshusene. Målet var å finne ut hvordan det var å være i deres sko.
— Ble du smittet?
— Jeg tenkte det kunne hende at nå ville jeg finne svaret, sier Osen og forsikrer at han ikke har endret ståsted.
— Samtidig utelukker jeg ikke at det er noe mer som jeg ikke forstår. Det kan være andre dimensjoner.
Å KJENNE GUD
Men hvilken tro er den rette? «Fint, bare det er bra for deg», sier mange. Men er alt like riktig, eller feil?
Han er smittet for lengst, Jostein Nielsen, leder for Frelsesarmeens ressurssenter og rektor ved medarbeiderskolen. Sterke erfaringer med Gud er dypt plantet i ham. Med kristendom hovedfag i bagasjen har majoren gravd dypere i kildene. Han mener tro handler om å kjenne, være nær Gud.
— Jeg tror ikke det går an å intellektualisere seg inn i Guds rike eller følge logikken. Det vil alltid være et trossprang. Man kan aldri forstå fullt ut. Det er derfor jeg tror Jesus blir så truende for folk. At Gud faktisk er høyt opphøyd og dypt nedbøyd på samme tid, er umulig å forstå for den menneskelige logikk.
Jeg tror at mange religioner ikke er langt borte fra Gud. Det gjelder å gripe det siste; at man blir kjent med Gud og kjent med hva Jesus har gjort. Det unike med Jesus, er at han er den eneste som gjør det mulig for oss å bli kjent med Gud. Det har han gjort gjennom livet han levde mens han var på jorden, og ved selv å stake ut veien. En vei som betydde død og soning for min synd. På grunn av det han gjorde kan jeg med frimodighet bli kjent med Gud både som opphøyd majestet og nærværende Far.
— «Jeg er veien, sannheten og livet», sier Jesus. Er det ikke arrogant og udemokratisk å hevde at det bare er en vei til frelse?
— Jo, i en postmodernistisk tid virker det udemokratisk. Da finnes det ingen sannheter, da flyter alt. Å stå for noe som er sant, koster. På slutten av 90-tallet, under vekkelsen i det nyreligiøse miljøet i Trondheim, var det en som sa: «Det er mange veier til Jesus, men bare en vei til Gud. Og den går gjennom Jesus». Da ser du egentlig ikke ned på andre religioner, men ser at de kan ha åpenbaringsaspekter fram til Jesus.
— Men når du tror andre har aspekter av sannhet, vil det si at du sitter på selve sannheten?
— Min åpenbaring av sannhet vil også være fragmentert. Jeg tror det er i Jesus at hele sannheten er samlet. I alle religioner har man en lengsel etter å kjenne Gud. I Johannesevangeliet sier Jesus: «Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far. Dette er det evige liv, at dere kjenner Far.» Kunnskapen og kjennskapen er knyttet opp mot Gud, Far, sier Jostein Nielsen.
Hvem er denne Faren? I veiledning har majoren møtt kristne som sliter med gudsbildet, som er redd en straffende, hevngjerrig Gud.
— Men hvis det virkelig er sant at det er Gud som åpenbarer seg i Jesus, så kommer Gud med nåde og sannhet. Jesus er ikke opptatt av å vise at mennesker tar feil. Er det feil hvis de ikke har sett hele sannheten?
Hele livet mitt er en serie med dype, åndelige erfaringer. Det betyr ikke at det jeg stod for før, var feil, men det leder meg videre på min vei til Gud. Kanskje er det elementer av åpenbaring jeg ikke har sett ennå?
Den ydmykheten ønsker jeg å ha med meg videre.
GLADKRISTNE?
Are Sende Osen har problemer med å se de store forskjellene mellom religionene, men han har stor respekt for menneskene han fikk leve tett innpå.
— Har de troende noe du ikke har?
— Ja, det har de. Før de skulle spise mat, hadde alle et øyeblikk til ettertanke. Det synes jeg var fint. I familien min kaster man seg over maten som ville dyr, mens her stopper de opp og tenker over hvor heldige de er. Mitt livssyn er ikke lystig, for jeg tror ikke på noe liv etter døden. Jeg tror bevisstheten sitter i hjernen og forsvinner når kroppen dør. Det tror ikke de.
Han la merke til at pinsevenn-familien hadde mye glede.
— De ville ikke bli betegnet som gladkristne, noe de syntes var nedverdigende, for de sa at de ikke var glade hele tida. Men de var veldig glade. Når jeg legger ungene mine, blir jeg ofte trist, for jeg tenker at vi kanskje bare har 40 år igjen sammen. Den sorgen har ikke de.
— Hva tror du gleden er basert på?
— De vet at det er en kjempesnill superbestefar som elsker dem og vil dem vel. Og så har de overgitt seg til Jesus, og bonusen er evig liv, sier Are Sende Osen og er redd evigheten kan bli en ensformig affære. Da er det enklere å forholde seg til den historiske Jesus.
— Han er et slags forbilde for meg. Jeg tror man skal gjøre som han sier fordi man vet det er rett, ikke fordi man er redd for straff. Det dobbelte kjærlighetsbudet er ganske fint; «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere også gjøre mot dem». Det er en verdi jeg vil leve etter. Men å kaste fra meg garnet og bli med, er for mye for meg.
'Alle veier fører ikke til frelse, men de kan føre til Jesus' Foto: Rannveig Holden Bø |
Kan andre religioner føre fram mot Jesus? Ja, mente Gunpei Yamamoro, en av de første frelsesoffiserene i Japan. Som unggutt var han opptatt av etikken i buddhismens og konfutsianismen.
— Men han klarte ikke å leve opp til den etiske livsstilen. Da han ble presentert for evangeliet, oppdaget han at alt dette kunne oppfylles i Jesus. Han kunne få legge av sin avmakt i Jesus. Også fordi han så at den kristne etikken var nesten identisk med buddhismen og konfutsianismen, forteller Jostein Nielsen.
— «Konfutse ble min læremester til Jesus,» sier Gunpei og mener at disse religionene åpnet veien for evangeliet i Japan, nettopp ved å hevde en standard som mennesket ikke helt klarer å leve opp til. Så kommer Jesus med sin fullkomne frelse. Standarden er der, men vi får lov til å leve i nåden.
Majoren trekker fram William Booth som sa at vi skal være forsiktige med å omtale andres tro negativt, men vise den respekt, nettopp fordi det er et åpenbaringsaspekt i deres religion.
— Men ingen annen religion gir betingelsesløs frelse. Alle andre religioner legger så mange krav på etterfølgeren, mener Jostein Nielsen.
ERFARE KRAFTEN
— Hvorfor kan ikke mange veier føre fram, som hinduene sier?
— Nei, alle veier fører ikke til frelse, men de kan føre til Jesus. Jeg tror jeg kan lære veldig mye av andre menneskers erfaring i deres gudsrelasjon. Derfor opplever jeg et gudsnærvær både i ortodokse, katolske, reformerte og ytterliggående karismatiske miljøer. Bibelen snakker om at mennesker skal bli misunnelige på troen, at Guds godhet driver til omvendelse.
Jostein Nielsen har kjent på smitteeffekten. Han husker da han selv var 16 og observerte en annen tenårings begeistring for Jesus.
— Da ble jeg veldig nysgjerrig og lurte på hva i all verden som fikk den unge gutten til å sprudle. Han forsto at det dreide seg om å få et forhold til Den Hellige Ånd. Og Jostein ble senere berørt av Andens kraft.
— Jeg opplevde at jeg fikk et mer personlig forhold til Den Hellige Ånd, og ble fylt av en fantastisk glede og et gudsnærvær.
— Mange er på jakt etter religiøs erfaring. Hvordan kan vi møte den?
— Det er veldig synd hvis vi ikke kan si at også kristenlivet er et liv i erfaring. Det handler om tro og erfaring. Levd liv. Gode gjerninger frelser ikke oss, men de kan kanskje frelse de som står utenfor, sier Jostein Nielsen.
— Hva ville du smittet Osen med?
— Det som kan smitte ham, er hengivne mennesker, kristenlivet deres. Det greske ordet for frelse betyr å bli gjort hel. Et menneske utenfor Gud vil oppleve seg ufullstendig innen det kommer tilbake til sitt rette element, som er Gud. Mens Guds motstander nedbryter og ødelegger, er Gud den som gjenoppretter. Det er viktig for meg å vise hva min tro har gjort for meg. Hele min vandring med Gud gjør meg til et helt menneske, men den er bare mulig på grunn av det Jesus gjorde for meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar