De er begge soldater. Den ene har gått i krigen for Jesus. Den andre for mulla Krekar.
av Kjell Kvamme
Jostein Nielsen og kona Magna var på vei tilbake til sin tjeneste som offiserer for Frelsesarmeen i Moldova da de ble rammet av et terrorangrep. «Brynjar Melings bror lettere skadd i Istanbul-terror», meldte nettsiden Hegnar.no 12. januar.
Meling hadde ikke hørt om angrepet før Dagbladet ringte og fortalte det.
Brødrene er tredje søskenpar i vår serie der vi ser på hva to som har vokst opp i samme familie deler og hvor de skiller lag.
Bomba i Istanbul
Jostein Nielsen og kona hadde vært hjemme i Norge på juleferie, men ble sittende fast i Istanbul da de mellomlandet på vei tilbake til Moldova. Tåka i byen Kishinev der de jobber, varte så lenge at de fikk bo på et fint hotell og tid til å se seg om i Istanbul.
– Vi var takknemlige til Herren for det. Så sa det pang.
Jostein Nielsen var ti meter fra bomben da den ble utløst nær Den blå moské. Han skjønte med én gang hva som hadde skjedd. Kona sto enda nærmere, men hadde mennesker mellom seg og selvmordsbomberen. Hun ble dekket av kroppsdeler, men var uskadd. Nielsen klarte å løpe 20 meter før han segnet om. Da han så at kona var uskadd var hans første tanke: «Hva kan du, Gud, bruke dette til?»
Ifølge tyrkiske myndigheter var selvmordsbomberen en syrer med tilknytning til IS. Elleve mennesker ble drept. Noen dager etter dette intervjuet med brødrene har Istanbul igjen blitt rammet av terror, og tingretten har avgjort at mulla Krekar kan utleveres til Italia.
Kjærlighetens kne
Kneet var knust. Jostein Nielsen skryter av hvordan kirurgen Kristian Sydnes på Diakonhjemmet klarte å lappe det sammen. En støttepinne som holder kneet sammen har løsnet, og når vi møter ham og broren, er han hjemme for å få fikset det. Han kan gå normalt og har ikke fått varige mén.
«Kjærlighetens» kne kaller han det. Jostein Nielsen er nemlig storfornøyd med at han havnet i overskriftene og ble intervjuet i store medier som CNN. Da fikk fortalt hele verden om at «Gud er kjærlighet, og kjærlighet er det eneste som kan bekjempe ondskapen». Dette ble svaret på spørsmålet han stilte seg da han lå skadet i Istanbul, og derfor sier han nå:
– Jeg ville ikke vært hendelsen foruten.
Kjendisbror
Broren Brynjar Nielsen Meling var først opptatt av at foreldrene fikk vite om det på en annen måte enn gjennom en journalist. Deretter ringte han Dagbladet og sa at vinklingen med ham ikke var så relevant eller treffende.
Lillebror var likevel først og fremst glad for at det gikk bra. For Jostein er det heller ikke plagsomt at enkelte nyhetstitler fokuserte på Brynjar framfor ham som ble rammet.
– Jeg lever lykkelig med å ha en kjendisbror.
Meling har fått spørsmål om han har blitt mer kritisk til hvilke oppdrag han tar når broren har blitt rammet av terror.
– Nei, tvert imot. Når jeg ser skadevirkningene av disse handlingene, er det viktig at vi har et system som både er rettferdig og rimelig fordi terrorfrykten har gjort at vi har vært villige til å gå på akkord med viktige prinsipp de siste årene.
Jostein er helt enig.
– Hva vil du si om Josteins tenkemåte når han spør hvordan Gud kan bruke tragedien?
– Jeg blir imponert over Josteins tilnærming til det, men jeg blir ikke overrasket. Typisk ham. Jeg ville blitt mer overrasket om han lå der og klaget over at han hadde vondt, sier advokaten.
Englevakt
Han synes Josteins tankegang er bedre enn om noen hadde takket Gud for at han ble spart framfor de som ble drept.
Jostein: – Der er vi helt på linje. Om jeg hadde dødd, hadde jeg også hatt englevakt. Jeg ser for meg bildet der engelen roper til Gud: «Nå kommer de med Jostein».
Brynjar: – Så sier Gud: «Er det bror til han advokaten?»
Kommentaren utløser latter. Vitsene, inkludert galgenhumoren er noe de har delt hjertelig hele livet, også med faren. De forteller om da han nesten kuttet av seg fotbladet med en vinkelsliper. Da sendte Brynjar en «pressemelding» til broren rett før 17. mai: «Det må meldes at Hans Johnny Nielsen i år hadde tenkt å gå under vinkelslipernes fane, men han er dessverre avskåret fra å delta».
Hjemmet de vokste opp i – med foreldre som var offiserer i Frelsesarmeen – ga rikelig rom for skråblikk og latter, understreker Brynjar Meling.
Lik – ulik
Elleve år skiller brødrene. De ligner på hverandre, men forskjellene er også synlige. Når Jostein går i Frelsesarmeens uniform og Brynjar stiller i blå blazer med turkis lommetørkle i jakkelommen til matchende turkise bukser, er ikke klesvalget bare profesjonelt. Det forteller også om ulik interesse for klær.
Mens storebror har gått i foreldrenes fotspor og deler deres tro, har lillebror fjernet seg fra den tradisjonelt evangeliske retningen.
– De tror genuint på evig liv og å ta imot frelse, mens jeg har fått en mer abstrakt tro: «Det er samme hva du tror på, bare du tviler». Da vil jeg ikke at de skal være bekymret for min fortapelse. For meg, som ikke har grepet dette så sterkt som søsknene mine, har dette vært blant tingene som har vært vanskeligst å prate om, sier Brynjar Meling.
Uforklarlig
– Brynjar har stort behov for å forklare også det uforklarlige. På et stadium i livet oppdaget jeg at jeg kunne slippe kravet om å forstå og bare hengi meg til at det finnes noe der som vi ikke kan forklare. Frelsen, for eksempel, sier Jostein Nielsen.
Som svar forteller Brynjar en historie. Da han for 23 år siden skulle bli far for første gang, var han på skitur. Plutselig fikk han en fornemmelse av at noe var galt. Han snudde, gikk hjem og fikk kona på sykehus. Barnet ble tatt ut livløst og gjenopplivet. I dag er hun en flott, frisk kvinne, ifølge faren.
Han forteller også om da barn nummer to bare tre måneder gammel ble operert for en svulst på hjernen. Den viste seg å være godartet. Mange hadde bedt, og etterpå begynte usanne historier å versere, blant annet at svulsten var borte da kirurgene åpnet opp.
– Da følte jeg meg åndelig voldtatt. De misbrukte min sønn i behovet for en tryllekunstner-jesus som ikke jeg ville identifisere meg med. Da er vi tilbake til den evangeliske, narsissistiske kristentroen. Bare man tror, holder Gud hånda over oss. Men han driter i de hundretusen som dør i sult i Afrika. Det er det ondes problem som gjør at jeg ikke klarer å gripe det helt konkrete i troen.
Jostein Nielsen vrir seg på stolen. Han er langt på vei enig med broren, men:
– Den intuisjonen du får er gudgitt, og det kan være i alle mennesker. Men hvordan kan vi få mer kontakt med dette i våre liv slik at vi kan gjøre mest mulig godt og redde flest mulig mennesker?
– Brynjar, hvordan kan det ha seg at din bror forteller om ditt behov for å forklare og like etter forteller du om noe uforklarlig?
– Eller noe tilfeldig. Jeg har ikke behov for å gjøre det til noe annet enn det det var. Men jeg baler med de samme spørsmålene som andre, og jeg kaller meg ikke ateist eller agnostiker. Jeg har jo fryktelig lyst til å tro.
Han viser til at han i fjor ble «velsignet med å bli far igjen». På sengekanten synger han for datteren om kvelden. Da veksler han på å synge åtte kristne sanger.
Mulla Krekar
Utad er de overbeviste og engasjerte mennesker. Hva tenker storebror om den overbevisningen Brynjar framstår med når han forsvarer mulla Krekar?
– Den overbevisningen handler ikke om mulla Krekars skyld eller uskyld. Brynjar er overbevist om at det finnes en rettsstat. Mye av den dritten som finnes på sosiale medier er så ødeleggende for rettsstatens prinsipper at de som ytrer seg burde vært rettsforfulgt. Får de det som de vil, er det ikke mye igjen av rettsstaten, sier Jostein.
Brynjar Melding nyter upopulariteten.
– De fleste vil si at det er ubehagelig å være upopulær?
– Nei, tvert imot. Det er en frihet i å være upopulær.
Jostein Nielsen er enig med broren i at motstand og motgang er en fordel.
– Frelsesarmeen har det best når det er motstand. Da har veksten vært størst. Per Fugelli har kritisert oss for å være samfunnets puddel, men kritikken rammer ikke. Bare det at vi eksisterer er egentlig en samfunnskritikk. Hvorfor skulle det være behov for armeens tjenester hvis landet beveget seg i riktig retning?
Prestasjonsangst
Når brødrene er sammen snakker de mye musikk – og driver med spørrekonkurranser. Dette er første gangen de møtes på ett år. Etter intervjuet skal de på brasskonsert i Templet i Oslo. De lever travle liv, reiser mye. Å flytte på seg sitter i kroppen fra oppveksten da foreldrene hvert år fikk nye ordre når det led mot sommer.
Meling avslører noe som viser at brødrene ikke er likeverdige i ett og alt. Han klarer ikke å spille piano når broren er i nærheten, for storebror er så flink. Han har alltid sett opp til ham.
Brynjar: – Jeg får prestasjonsangst.
Jostein: – Det synes jeg er fælt. Brynjar har et selvbilde som er for lite i forhold til det han er. Folk betrakter ham som trygg og robust, men jeg skulle ønske at han selv fikk se hvor verdifull han er og hvor mye han har å komme med. Han er en kjernekar, og jeg skulle gjerne brukt mye mer tid med ham, sier Jostein.
Forskjellen mellom den private og offentlige Brynjar Meling er stor, mener advokaten.
– Jeg er konfliktsky og har ikke stor tro på egne ferdigheter. Den tøffe, trygge karen som står på TV og kommer med de gode punchlinene, det er en ukjent rolle for dem som kjenner meg fra før jeg ble en offentlig person, sier Brynjar Meling.
Link: Vårt Lands nettversjon
Link: pdf av avisartikkelen
Link: Forsiden av VL 1. juli 2016
Flere bilder:
av Kjell Kvamme
Foto: Erlend Berge
Jostein Nielsen og kona Magna var på vei tilbake til sin tjeneste som offiserer for Frelsesarmeen i Moldova da de ble rammet av et terrorangrep. «Brynjar Melings bror lettere skadd i Istanbul-terror», meldte nettsiden Hegnar.no 12. januar.
Meling hadde ikke hørt om angrepet før Dagbladet ringte og fortalte det.
Brødrene er tredje søskenpar i vår serie der vi ser på hva to som har vokst opp i samme familie deler og hvor de skiller lag.
Bomba i Istanbul
Jostein Nielsen og kona hadde vært hjemme i Norge på juleferie, men ble sittende fast i Istanbul da de mellomlandet på vei tilbake til Moldova. Tåka i byen Kishinev der de jobber, varte så lenge at de fikk bo på et fint hotell og tid til å se seg om i Istanbul.
– Vi var takknemlige til Herren for det. Så sa det pang.
Jostein Nielsen var ti meter fra bomben da den ble utløst nær Den blå moské. Han skjønte med én gang hva som hadde skjedd. Kona sto enda nærmere, men hadde mennesker mellom seg og selvmordsbomberen. Hun ble dekket av kroppsdeler, men var uskadd. Nielsen klarte å løpe 20 meter før han segnet om. Da han så at kona var uskadd var hans første tanke: «Hva kan du, Gud, bruke dette til?»
Ifølge tyrkiske myndigheter var selvmordsbomberen en syrer med tilknytning til IS. Elleve mennesker ble drept. Noen dager etter dette intervjuet med brødrene har Istanbul igjen blitt rammet av terror, og tingretten har avgjort at mulla Krekar kan utleveres til Italia.
Kjærlighetens kne
Kneet var knust. Jostein Nielsen skryter av hvordan kirurgen Kristian Sydnes på Diakonhjemmet klarte å lappe det sammen. En støttepinne som holder kneet sammen har løsnet, og når vi møter ham og broren, er han hjemme for å få fikset det. Han kan gå normalt og har ikke fått varige mén.
«Kjærlighetens» kne kaller han det. Jostein Nielsen er nemlig storfornøyd med at han havnet i overskriftene og ble intervjuet i store medier som CNN. Da fikk fortalt hele verden om at «Gud er kjærlighet, og kjærlighet er det eneste som kan bekjempe ondskapen». Dette ble svaret på spørsmålet han stilte seg da han lå skadet i Istanbul, og derfor sier han nå:
– Jeg ville ikke vært hendelsen foruten.
Kjendisbror
Broren Brynjar Nielsen Meling var først opptatt av at foreldrene fikk vite om det på en annen måte enn gjennom en journalist. Deretter ringte han Dagbladet og sa at vinklingen med ham ikke var så relevant eller treffende.
Lillebror var likevel først og fremst glad for at det gikk bra. For Jostein er det heller ikke plagsomt at enkelte nyhetstitler fokuserte på Brynjar framfor ham som ble rammet.
– Jeg lever lykkelig med å ha en kjendisbror.
Meling har fått spørsmål om han har blitt mer kritisk til hvilke oppdrag han tar når broren har blitt rammet av terror.
– Nei, tvert imot. Når jeg ser skadevirkningene av disse handlingene, er det viktig at vi har et system som både er rettferdig og rimelig fordi terrorfrykten har gjort at vi har vært villige til å gå på akkord med viktige prinsipp de siste årene.
Jostein er helt enig.
– Hva vil du si om Josteins tenkemåte når han spør hvordan Gud kan bruke tragedien?
– Jeg blir imponert over Josteins tilnærming til det, men jeg blir ikke overrasket. Typisk ham. Jeg ville blitt mer overrasket om han lå der og klaget over at han hadde vondt, sier advokaten.
Englevakt
Han synes Josteins tankegang er bedre enn om noen hadde takket Gud for at han ble spart framfor de som ble drept.
Jostein: – Der er vi helt på linje. Om jeg hadde dødd, hadde jeg også hatt englevakt. Jeg ser for meg bildet der engelen roper til Gud: «Nå kommer de med Jostein».
Brynjar: – Så sier Gud: «Er det bror til han advokaten?»
Kommentaren utløser latter. Vitsene, inkludert galgenhumoren er noe de har delt hjertelig hele livet, også med faren. De forteller om da han nesten kuttet av seg fotbladet med en vinkelsliper. Da sendte Brynjar en «pressemelding» til broren rett før 17. mai: «Det må meldes at Hans Johnny Nielsen i år hadde tenkt å gå under vinkelslipernes fane, men han er dessverre avskåret fra å delta».
Hjemmet de vokste opp i – med foreldre som var offiserer i Frelsesarmeen – ga rikelig rom for skråblikk og latter, understreker Brynjar Meling.
Lik – ulik
Elleve år skiller brødrene. De ligner på hverandre, men forskjellene er også synlige. Når Jostein går i Frelsesarmeens uniform og Brynjar stiller i blå blazer med turkis lommetørkle i jakkelommen til matchende turkise bukser, er ikke klesvalget bare profesjonelt. Det forteller også om ulik interesse for klær.
Mens storebror har gått i foreldrenes fotspor og deler deres tro, har lillebror fjernet seg fra den tradisjonelt evangeliske retningen.
– De tror genuint på evig liv og å ta imot frelse, mens jeg har fått en mer abstrakt tro: «Det er samme hva du tror på, bare du tviler». Da vil jeg ikke at de skal være bekymret for min fortapelse. For meg, som ikke har grepet dette så sterkt som søsknene mine, har dette vært blant tingene som har vært vanskeligst å prate om, sier Brynjar Meling.
Uforklarlig
– Brynjar har stort behov for å forklare også det uforklarlige. På et stadium i livet oppdaget jeg at jeg kunne slippe kravet om å forstå og bare hengi meg til at det finnes noe der som vi ikke kan forklare. Frelsen, for eksempel, sier Jostein Nielsen.
BARNDOM: På sørlandsstevne i 1969. Fra venstre:
Kjartan, mor Anne Karin, Brynjar, Jostein og Torunn. Foto: Privat.
Som svar forteller Brynjar en historie. Da han for 23 år siden skulle bli far for første gang, var han på skitur. Plutselig fikk han en fornemmelse av at noe var galt. Han snudde, gikk hjem og fikk kona på sykehus. Barnet ble tatt ut livløst og gjenopplivet. I dag er hun en flott, frisk kvinne, ifølge faren.
Han forteller også om da barn nummer to bare tre måneder gammel ble operert for en svulst på hjernen. Den viste seg å være godartet. Mange hadde bedt, og etterpå begynte usanne historier å versere, blant annet at svulsten var borte da kirurgene åpnet opp.
– Da følte jeg meg åndelig voldtatt. De misbrukte min sønn i behovet for en tryllekunstner-jesus som ikke jeg ville identifisere meg med. Da er vi tilbake til den evangeliske, narsissistiske kristentroen. Bare man tror, holder Gud hånda over oss. Men han driter i de hundretusen som dør i sult i Afrika. Det er det ondes problem som gjør at jeg ikke klarer å gripe det helt konkrete i troen.
Jostein Nielsen vrir seg på stolen. Han er langt på vei enig med broren, men:
– Den intuisjonen du får er gudgitt, og det kan være i alle mennesker. Men hvordan kan vi få mer kontakt med dette i våre liv slik at vi kan gjøre mest mulig godt og redde flest mulig mennesker?
– Brynjar, hvordan kan det ha seg at din bror forteller om ditt behov for å forklare og like etter forteller du om noe uforklarlig?
– Eller noe tilfeldig. Jeg har ikke behov for å gjøre det til noe annet enn det det var. Men jeg baler med de samme spørsmålene som andre, og jeg kaller meg ikke ateist eller agnostiker. Jeg har jo fryktelig lyst til å tro.
Han viser til at han i fjor ble «velsignet med å bli far igjen». På sengekanten synger han for datteren om kvelden. Da veksler han på å synge åtte kristne sanger.
Mulla Krekar
Utad er de overbeviste og engasjerte mennesker. Hva tenker storebror om den overbevisningen Brynjar framstår med når han forsvarer mulla Krekar?
– Den overbevisningen handler ikke om mulla Krekars skyld eller uskyld. Brynjar er overbevist om at det finnes en rettsstat. Mye av den dritten som finnes på sosiale medier er så ødeleggende for rettsstatens prinsipper at de som ytrer seg burde vært rettsforfulgt. Får de det som de vil, er det ikke mye igjen av rettsstaten, sier Jostein.
MULLA KREKAR: Brynjar Meling har forsvart mulla Krekar gjennom flere rettssaker.
Denne uken bestemte tingretten at Krekar kan utleveres til Italia. Foto: Erlend Berge.
Brynjar Melding nyter upopulariteten.
– De fleste vil si at det er ubehagelig å være upopulær?
– Nei, tvert imot. Det er en frihet i å være upopulær.
Jostein Nielsen er enig med broren i at motstand og motgang er en fordel.
– Frelsesarmeen har det best når det er motstand. Da har veksten vært størst. Per Fugelli har kritisert oss for å være samfunnets puddel, men kritikken rammer ikke. Bare det at vi eksisterer er egentlig en samfunnskritikk. Hvorfor skulle det være behov for armeens tjenester hvis landet beveget seg i riktig retning?
Prestasjonsangst
Når brødrene er sammen snakker de mye musikk – og driver med spørrekonkurranser. Dette er første gangen de møtes på ett år. Etter intervjuet skal de på brasskonsert i Templet i Oslo. De lever travle liv, reiser mye. Å flytte på seg sitter i kroppen fra oppveksten da foreldrene hvert år fikk nye ordre når det led mot sommer.
Meling avslører noe som viser at brødrene ikke er likeverdige i ett og alt. Han klarer ikke å spille piano når broren er i nærheten, for storebror er så flink. Han har alltid sett opp til ham.
Brynjar: – Jeg får prestasjonsangst.
Jostein: – Det synes jeg er fælt. Brynjar har et selvbilde som er for lite i forhold til det han er. Folk betrakter ham som trygg og robust, men jeg skulle ønske at han selv fikk se hvor verdifull han er og hvor mye han har å komme med. Han er en kjernekar, og jeg skulle gjerne brukt mye mer tid med ham, sier Jostein.
Forskjellen mellom den private og offentlige Brynjar Meling er stor, mener advokaten.
– Jeg er konfliktsky og har ikke stor tro på egne ferdigheter. Den tøffe, trygge karen som står på TV og kommer med de gode punchlinene, det er en ukjent rolle for dem som kjenner meg fra før jeg ble en offentlig person, sier Brynjar Meling.
Link: Vårt Lands nettversjon
Link: pdf av avisartikkelen
Link: Forsiden av VL 1. juli 2016
Flere bilder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar