Av:
Prisstigningen i samfunnet er et faktum, men i takt med det har ikke ytelsene for de svakeste i samfunnet økt. Alenemoren «Sara» er en av dem som nå kjenner de trange økonomiske tidene på kroppen. – Er helt avhengig av hjelp!Annenhver uke deler Frelsesarmeen ut matposer fra lokalene på Dalane. Korpsleder Jostein Nielsen forteller at det deles ut mat til 40–50 husstander hver 14 dag.En av dem som får hjelp fra Frelsesarmeen er alenemoren «Sara». KV kjenner hennes identitet, men vi har respektert hennes ønske om å være anonym i denne saken.
– Det handler egentlig ikke så mye om meg, men det er mest av hensyn til barna, sier hun.
Under fattigdomsgrensa
«Sara» har to barn. Det ene barnet går i barnehagen, mens det andre barnet er elev på mellomtrinnet på barneskolen.
«Sara» er også kronisk syk. Det har ført til at hun ikke kan være i jobb, og hun er dermed avhengig av ytelser fra det offentlige. Det siste året har prisstigningen i samfunnet ført til at utgiftene har økt betraktelig. Det gjelder ikke bare for «Sara», men for oss alle.
Men for de svakeste i samfunnet er konsekvensene store. «Sara» lever i dag under fattigdomsgrensa.
Hver eneste måned setter hun seg ned og lager et budsjett. Hun har kontroll på hver eneste krone, men pengene som tikker inn på konto strekker ikke til.
– Om man legger livsoppholdssatsene til grunn, så går jeg 8000 kroner i minus hver måned, forklarer hun.
Sparer på varmen
Derfor tar alenemoren flere grep for å spare penger. Matinnkjøp planlegges godt, og «Sara» forteller at hun ofte spiser mindre selv for å spare til barna. Hun forteller også at hun tar grep for å spare på oppvarmingen.
– Strøm er dyrt, og ved er også dyrt. Det er 15 grader hjemme hos meg nå. Så når barna er på skolen og i barnehagen, så dropper jeg å fyre for å spare på veden til de kommer hjem, sier hun.
For «Sara» har hjelpen fra Frelsesarmeen vært helt avgjørende, men det var ikke lett for henne å be om hjelp.
– Jeg vil jo klare meg selv, men det går ikke. Det satt fryktelig langt inne å be om hjelp, spesielt ille var det de første gangene, forteller hun og fortsetter:
– Men jeg hadde ikke klart meg uten. Det har vært veldig viktig for oss.
Fritidsaktiviteter
Frelsesarmeen har flere tiltak for barnefamilier. Blant annet arrangerer de turer med forskjellige fritidsaktiviteter, for dem som sliter med å få endene til å møtes. Før jul arrangeres det en tur til badeparken, og tidligere har det vært arrangert tur til for eksempel trampolineparken.
– Jeg har ikke sjans til å ta med ungene på sånne ting selv, så på den måten får de også opplevelser som mange andre barn får, sier hun og fortsetter:
– Jeg har hørt fra mitt eldste barn at «du har ikke råd til noe jeg har lyst til». Det gjør ordentlig vondt å høre.
«Sara» forklarer at barnet som går på barneskolen deltar i fritidsaktiviteter, men at det da er gratistilbud. Aktiviteter som koster mye penger må vike til fordel for mest nødvendige utgiftene. Også bursdager begynner å merkes for familien. Er det bursdagsfeiring i klassen, har ikke «Saras» barn mulighet til å komme med de største gavene.
– Andre arrangerer kanskje bursdager på kinoen eller andre steder, men det har ikke jeg råd til, sier hun.
Går sammen i jula
I forkant av jula, har «Sara» søkt om støtte fra Omvendt Julenisse, til både gaver og mat. Selve julekvelden planlegger hun og barna å tilbringe sammen med annen familie, og derfor tror hun det blir en fin julekveld når de er flere til å dele på utgiftene.
– Jeg har egentlig prøvd å ikke tenke så mye på jula enda, sier «Sara».
For «Sara» er det tungt å kjenne på de økonomiske problemene, samtidig som hun sliter med en kronisk sykdom. Framtida er hun også usikker på, det er ikke spådd at levekostnadene skal ned med det første.
– Jeg må ta en måned av gangen. Det er vanskelig å se framover når alt bare går nedover. Jeg har ikke sjans til å spare penger, sier hun og fortsetter:
– Man blir liksom tråkka litt ekstra på når det er så dyrt å leve som nå, når man i utgangspunktet har det vanskelig.
Hos Frelsesarmeen tror korpsleder Jostein Nielsen at behovet for hjelp er større enn noen gang. Han tror det er mange som sliter, og som fortsatt ikke har tatt motet til seg og spurt om hjelp.
 |
KORPSLEDER: Jostein Nielsen er korpsleder for Frelsesarmeen i Kragerø. Han forteller at det er mange som ber om hjelp i trangere økonomiske tider. |
Samtidig fører de økte levekostnadene at de aller fleste har mindre å rutte med, og dermed også mindre å gi.
– Det er selvfølgelig utfordrende, men det er viktigere å gi enn noen gang, sier Nielsen.
Korpslederen forteller imidlertid om flere eksempler hvor folk strekker seg langt for å hjelpe.
– Jeg så her om dagen en som hadde gitt det samme som i fjor, 2000 kroner. Og det er til tross for at vedkommende er minstepensjonist. Det er rørende, sier han.
Frelsesarmeen er nå i gang med innsamling gjennom julegryta. Alle pengene som samles inn i Kragerø, øremerkes til sosial virksomhet lokalt i Kragerø. Nielsen forteller at mye av de innsamlete pengene tradisjonelt har blitt brukt til aktiviteter i juletida.
I fjor samlet Frelsesarmeen i Kragerø inn om lag 450.000 kroner.
125.000 ble samlet inn i forbindelse med fire konserter i Kroken, mens rundt 25.000 kroner ble samlet inn i forbindelse med Quebabeluba-konserten som ble avholdt i Kragerø kirke. I år blir det ikke noe av konsertene i Kroken, men førstkommende helg blir det Quebabeluba-konsert i kirken, hvor overskuddet går til Frelsesarmeen. Der vil også julegryta være.
– Men vi har behov for vakter, så dersom noen kan bidra, så kan de melde ifra på Facebook-siden vår, sier Nielsen.
