Hjelper med nærmere 200 matposer i jula: – Det er en dobling fra i fjor

 
Frelsesarmeen deler i år ut matposer til nærmere 200 familier og enslige i Kragerø og Drangedal.

I tillegg til matposene som deles ut med midler fra julegryta, har Frelsesarmeen fått støtte fra Gjensidigestiftelsen, som skal brukes til å gi spesielle opplevelser til barnefamilier.

– Det er til et prosjekt som heter «sammen», og går ut på at vi ikke bare skal gi bort gaver, men gjøre noe sammen med familiene. Så til lørdag skal vi til Langesund sammen med 160 små og store på et såkalt familiejulebord, hvor det blir bading i badeparken først, før det er julemiddag på hotellet, forteller Stian Engebretsen.

Han er leder for prosjektet hos Frelsesarmeen, og legger til at de er rundt 160 personer som drar til Langesund førstkommende helg.

Dobbelt fra i fjor

En del av finansieringen til Frelsesarmeens prosjekter og bidrag er den årlige julegryta, som står på Alti Sannidal og på Torvet. Onsdag formiddag fikk ordfører Grunde Knudsen æren av å stå noen timer, på Alti-senteret.

– Jula er en tid hvor behovene gjerne blir litt ekstra, for de som trenger det. Barnefamilier er noe jeg er veldig opptatt av, og jeg er veldig glad for at Frelsesarmeen tar kontakt med politikerne i forhold til dette, forteller han til KV ved gryta i Sannidal.

Jostein Nielsen, oberst i Frelsesarmeen, forteller at de har doblet antall enheter fra i fjor, når det gjelder matposer.

– Ja i år er det rundt 200, som er en dobling fra i for. Vi er veldig glad for alle som vil stå vakt ved grytene for det er jo alltid en del logistikk rundt dette, smiler han.

Utvider

Nielsen forteller at julegryta de senere årene ikke bare har finansiert juleprosjektene, men også sosiale aktiviteter hele året i regi av Frelsesarmeen.

– Nå har vi også fått midler til å ha aktiviteter i andre ferier, som vinterferie og høstferie, hvor vi ser for oss en del forskjellige muligheter. For eksempel en tur til dyreparken, sier Engebretsen som er ansvarlig for prosjektet.

Runar Ingebretsen, som har vært en primusmotor for juleprosjektene og matposene i flere år, forteller om viktigheten av at folk går på de lokale grytene.

– Det er viktig at de går på lokale gryter, slik at pengene går til lokale her i området. Om de gir på for eksempel Brotorvet så har ikke noen betydning her. Vi vil stå på Torvet og på Alti, i tillegg til Kiwi den siste dagen.

Flere inntektskilder

Selv om årets juleprosjekter nærmer ferdigstilling for Frelsesarmeen, forteller Nielsen at de ikke er noen grunn til å la være å støtte. Det er enda mye som må samles inn før de når målet for årets innsamling.

– Vi oppfordrer alltid alle som ønsker til å støtte på en eller annen måte.

Han forteller også at de flere ulike inntektskilder.

– Vi må jo takke Høytalerfabrikken og Sanitetskvinnene som støtter oss hvert år. Og også julekonserten i Kroken kirke hvor alt overskuddet har gått til oss i 25 år. I tillegg fikk vi år overskuddet fra Quebabelubas flotte julekonsert i Kragerø kirke.

Tekst: Ola Fosso Jørgensen

Link til Artikkelen på KVs side

Hvor bor du?

русский
I den vestlige tradisjonen er jul og julesanger nesten som eneggede tvillinger. Jeg antar at det vil bli sterke diskusjoner hvis vi skulle bli enige om hvilken julesang som er den viktigste. Overalt i verden trekker julekonsertene mange mennesker. Også i hjemlandet mitt er det slik, og jeg blir ofte bedt om å dele noen juletanker som en del av programmet. 

For et par år siden, deltok jeg på en tradisjonsrik julekonsert i den lokale kirken i en liten bygd i Norge. I den siste konserten sa jeg spøkefullt at jeg alltid hadde savnet den viktigste julesangen i repertoaret som de utmerkede lokale musikerne hadde satt sammen.

Så stemte jeg i å synge noen linjer fra en norsk juletresang, som har en veldig overfladisk tekst. Den handler om å komme fra ‘klappe land’, ‘hoppeland’, ‘danseland’ og så videre.

Imidlertid gjentar den litt tåpelige sangen spørsmålet: “Hvor hører du hjemme?” igjen og igjen.
Så selv om sangen kanskje ikke er den viktigste julesangen, tror jeg den reiser det aller viktigste spørsmålet.

Da døperen Johannes pekte på Jesus og sa: «Se, det Guds lam!», fulgte to av disiplene umiddelbart etter Jesus. Da Jesus oppdaget at de fulgte etter ham, spurte han: «Hva vil dere?», og de svarte med spørsmålet: «Hvor bor du?» (Johannes 1:38)

I lang tid tenkte jeg at dette var et meningsløst spørsmål å stille. Det var imidlertid før jeg forsto hvordan Johannes hadde komponert evangeliet sitt. Spørsmålet «Hvor bor du?» er langt dypere enn bare en henvisning til en fysisk bolig. Det handler om hvor du har røttene dine. Det handler om hvor verdiene dine er. Julemysteriet handler om å komme hjem dit hvor du hører hjemme. Fordi Jesus kom, sa og fremdeles sier: «Kom og se!»

En kveld for nesten 50 år siden så Jesus at jeg fulgte ham på lang avstand, og da han sa: «Kom og se!» - Jeg kom og fant røttene mine. Fra det øyeblikket visste jeg hvor jeg hører hjemme. Jeg hadde kommet hjem. Miraklet er at jeg er hjemme i ham og at han er hjemme i meg.

Det gjør meg også til en del av julemiraklet, fordi det handler om at Gud blir menneske gjennom meg. Hver gjenfødt troende er en del av Kristi legeme i verden i dag. Det viktigste julespørsmålet er derfor:

«Hvor bor du?»
-----------------------------------------------
Publisert i det russiske Krigsropet - Вестник спасения - utgave # 1 2019 - PDF
Her kan du bla i en full versjon av bladet

«Heim» til Jule-Kroken!

Vi hadde ikke bodd lenge på Gvarv før vi var blitt totalt forelsket i folkelynnet og naturen i Telemark. Nesten hele livet har jeg bodd i tjenestebolig, og Magna ble med på «reisen» da vi giftet oss i 1978. Derfor hadde vi et sterkt ønske om å finne et oppussingsprosjekt som kunne bli hjemmet vårt. Det er nå drøye 17,5 år siden vi tok turen fra Gvarv til Kroken for første gang. Det var kjærlighet ved første blikk da vi så Brødsjø skule, vi var kommet «heim».

Mange syntes vi var gale som tok fatt på et slikt prosjekt, men vi har aldri angret på det, og gleder oss alltid til å komme «heim». Og det er jo noe helt spesielt å komme «heim til jul». Dersom du er en av dem som sier: «Så dikkan er heime nå!» når du ser oss, vil vi gjerne få si: «Tusen takk!» her i menighetsbladet. Det er så skjønt å få lov til å høre til et sted. Takk for den inkluderende rausheten!

Sist sommer beordret Frelsesarmeen oss tilbake til Chisinau for å være med å lede arbeidet i Moldova, Romania, Ukraina og Georgia. I tillegg har vi nært samarbeid med Russland, blant annet utdannes offiserene til Russland hos oss. Men dette handler ikke om Øst-Europa, men om Drangedal, om Kroken, om jul og litt om Frelsesarmeen. Planen er å komme «heim til jul» i år også, men vi rekker ikke de fantastiske «Heimelaga julekonsertene» som vi har fått lov til å være med på mange ganger. Imponerende kvalitet, godt innhold, ekte engasjement og stor giverglede med Jesus i sentrum.

Hva er det med drangedøler og Frelsesarmeen?

Først i 2014 slo drangedølene innsamlingsrekorden fra TV-aksjonen i 1995. Det var den gangen Frelsesarmeen var så heldig å få inntektene. TV-aksjonen skapte et sterkt engasjement for Haiti på Kroken skole som hvert år de siste 20 årene har hatt arrangement til støtte for arbeidet der. Siden har det kommet støtte til Frelsesarmeens arbeid både fra «Heimelaga julekonsert», Kroken misjonsforening, Sion og andre kilder. Jeg kan bare i ydmykhet takke og bukke, men jeg lurer på hva grunnen er.

Er det det rause folkelynnet, eller er det det at folket har kommet «heim»?

Jul handler egentlig om å komme heim. Ja, det er OK med julestemning, men til og med selverklærte ikke-troende, merker at julen handler om noe som er større enn oss selv. Det er et mysterium at mer enn to milliarder mennesker på jordkloden vender blikket mot et barn som ble født for 2000 år siden. Det er et mysterium at de kjenner at det er et fast punkt som gir håp i en plaget verden i 2015. Det er også et mysterium at mange av dem som ikke tror, finner trøst i at det er mange av oss som faktsik tror på håpet. Men det er ikke bare Frelsesarmeen som gjør mye godt. Heldigvis er mange både religiøse og flotte humanitære organisasjoner som gjør et fantastisk godt arbeid.

Men det er noe med «Suppe, såpe og frelse» som kobler de gode gjerningene til «håpet» om noe større. Suppe og såpe er bra det. Jesus sier at «det du har gjort mot en av disse mine minste, har du gjort imot meg». Men håpet er så mye større enn verdigheten man får gjennom et bad, rene klær og et måltid mat. Dersom alt var ferdig med det, ville det være veldig trist. Julen er Jesus, og Jesus er forbindelsen mellom himmel og jord, fordi han kom med håp. Dersom du har oppdaget det, har du kommet «heim». Så kjære drangedøler: Velkommen «heim» til jul!

Jostein «reserve-krokunge» Nielsen

Publisert i "Menighetsbladet for Drangedal, Tørdal og Kroken" #4 2015
Du finner oppslaget i PDF-format HER

Julehjelp

Av ARNOLD R. LÆRUM
—Nøden blant folk er større ved årets førjulstid enn i fjor. Selv om de fleste har så de klarer seg fra dag til dag, så har mange enslige og eldre ikke noe ekstra til å kjøpe julegaver eller julemat for. Det er slike vi i Frelsesarmeen ønsker å hjelpe gjennom våre bøsseinnsamlinger før jul, og givergleden hos folk er enorm. 

Det sier frelseskaptein Jostein Nielsen (37) til Dagen. Vi møter ham med «bøssen» på Torgallmenningen i Bergen. Nielsen har nylig overtatt som korpsleder ved Bergen første korps i Strømgaten, hvor han ble offiser i 1976. Nielsen har siden vært ved en rekke korps, både i Norge og på Island. Ved Jeløy folkehøgskole hadde han ansvaret for etterutdannelsen av offiserer i Frelsesarmeen.
 - Nå er du her ved bøssene og det ser ut som folk gir godt? 

Stor giverglede
  - Jeg synes det er helt enormt å se folks giverglede, sier en strålende fornøyd frelseskaptein. Nå har ikke jeg noe eksakt beløp for øyeblikket. Men det er nok oppgang fra i fjor. Det er gledelig, for nøden er faktisk større. Selv om folk klarer seg fra dag til dag med det aller nødvendigste, så fins ikke muligheten til å skape litt ekstra til jul. Det er ikke økonomiske slingringsmonn til det. Derfor er det greit at vi kan trå til på denne måten.

 - Er det større nød i år enn i fjor ved disse tider?
 - Jeg har et eksempel hvor en enslig mor ringte til meg og fortalte at hun hadde så og så mye per måned. Det går akkurat, sa hun, men la til at det verken var rom til å kjøpe en gave eller å handle inn litt ekstra julemat til jul. Man kan overleve, men man overlever på absolutt minimal margin.

 - Min assistent gikk på et hjemmebesøk her om dagen da de ringte og sa at det var så kaldt. Han fortalte meg at han trodde ikke slikt fantes i Norge. Da var det en dårlig isolert leilighet og dårlige fyringsmuligheter. Han bestilte ved, der og. da. En del eldre har dårlige leiligheter, de har ikke råd til å fyre den opp så de kan få god varme. De er kanskje redde for å satse på nye leiligheter.

 - For en stor del er det eldre og enslige mødre som har det tyngst i denne perioden. Det aller meste av de midlene som nå blir samlet inn, går til hjelp akkurat i denne tiden. Det overskytende går til å hjelpe folk ellers i året.

Kaptein Nielsen forteller at folk får hjelp ved at de skriver en søknad. De som er istand til å hente selv, kommer og henter sine pakker og ved, og ellers det de skulle trenge. De som får hjelp, får relative store matpakker. En god del har allerede fått sine jule-pakker. Man handler i tro på at midlene skal komme inn i juleinnsamlingen.

En barnehage med et varmt hjerte
Kapteinen forteller om en barnehage som kom med en del presanger, leker til barn. Det legges ellers mye under det store juletreet på Torgallmenningen. Fretex kommer og henter det. Alt av tøy er det Fretex som tar seg av. Mennesker som trenger klær får en rekvisisjon, så går de og henter klær gratis på Fretex. Det finnes fremdeles tøy-utdeling i Frelsesarmeen, føyer kaptein Jostein Nielsen til. Han ønsker å takke folk for en enorm giverglede, og ønsker dem Guds velsignelse.

---------------------------------

Publisert i Dagen 21. desember 1993